1.1 Innledning

Sametinget har levert sin årsmelding til departementet om arbeidet i Sametinget i 2004. Årsmeldingen gjør rede for det politiske arbeidet i Sametinget, de oppgavene som Sametinget skal forvalte, og økonomiske og administrative utfordringer.

I stortingsmeldingen gir Regjeringen en tilbakemelding på de sakene som Sametinget har tatt opp i årsmeldingen for 2004. Den omfatter også en omtale av videreføringen av de saker som er tatt opp i meldingen.

1.2 Sametingets årsmelding 2004

1.2.1 Innledning

I meldingens kapittel 2 er Sametingets årsmelding 2004, vedtatt av Sametinget 23. februar 2005, inntatt i sin helhet. Regnskapsdelen av årsmeldingen følger som vedlegg til stortingsmeldingen. Årsmeldingen omhandler følgende hovedkapitler: Sametingets rolle i samfunnet, Oppvekstvilkår, Utdanning og forskning, Språk, Helse og sosial, Næring og kultur, Kulturminner og miljøvern, Det grenseoverskridende samarbeidet, Økonomistyring og regnskap 2004 og Merknader fra Sametingets nærings- og kulturkomité.

1.3 Regjeringens arbeid med samepolitiske spørsmål og oppfølging av Sametingets årsmelding

1.3.1 Konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget

Som urfolk har samene rett til å bli konsultert i saker som kan påvirke dem direkte. Denne retten er nedfelt i ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (1989) artikkel 6.

Konsultasjonsprosedyrer ble underskrevet av kommunal- og regionalministeren og sametingspresidenten 11. mai 2005. Sametingets plenum ga sin tilslutning til prosedyrene 1. juni. Prosedyrene ble fastsatt ved kongelig resolusjon 1. juli 2005.

Ved å etablere ordninger og prosedyrer for samhandling mellom regjeringen og Sametinget, kan gjentatte debatter om hvordan de folkerettslige bestemmelsene om konsultasjoner og deltakelse skal forstås, unngås for fremtiden. En konsultasjonsordning vil også være forpliktende for Sametinget. Tilfredsstillende konsultasjonsprosesser vil dessuten bidra til at det blir lettere å gjennomføre de aktuelle tiltakene og lovene i neste omgang. På saksområder der det er etablert egne regler som både departementet og Sametinget mener ivaretar urfolksinteressene på en minimum like god måte som konsultasjonsprosedyrene, kan staten og Sametinget velge å fravike prosedyrene. Det skal ikke gis budsjettfortrolig informasjon i forbindelse med konsultasjonene.

Statlige forvaltningsmyndigheter vil iht. ILO-konvensjon nr. 169 også kunne ha konsultasjonsplikt overfor andre berørte samiske interesser enn Sametinget.

1.3.2 Økonomistyring og kontrollordninger i og for Sametinget

Kommunal- og regionaldepartementet oppnevnte i desember 2004 en arbeidsgruppe for å se nærmere på kontrollordningene i og for Sametinget.

Gruppen la fram sin rapport 15. april 2005. Hovedkonklusjonen var at den interne kontrollen i Sametinget er tilfredsstillende, men at det er rom for forbedringer.

I Revidert statsbudsjett har Regjeringen økt bevilgningen til Sametinget med 600 000 kroner i 2005 for å styrke den interne kontrollen i Sametingets administrasjon og saksbehandlerkapasiteten for Sametingets kontrollkomité.

Sametinget ber i sitt vedtak også om at Kommunal- og regionaldepartementet i konsultasjon med Sametinget utreder om Sametinget bør skilles ut som selvstendig rettssubjekt, uavhengig av staten. Kommunal- og regionaldepartementet vil sette i gang dette arbeidet så snart som mulig. Det vil også bli vurdert hvilke endringer som bør gjøres i sameloven, i bevilgningssystemet for Sametinget og for Sametingets kontrollordninger og revisjon som følge av en slik endring i Sametingets rettstilstand. Kommunal- og regionaldepartementet vil orientere om utredningen i prinsippmeldingen om samepolitikken som legges fram i 2006.

Regjeringen ønsker å fremme utviklingen av samisk språk ved at språket får en naturlig plass på så mange samfunnsområder som mulig. Regjeringen ønsker derfor å støtte opp om Sametingets målsetting om at mest mulig av saksbehandlingen skal foregå på samisk.

1.3.3 Sametingets valgordning

Sameloven § 2-4 ble endret 15. april 2005. Den innebærer at det fra sametingsvalget i 2005 velges fire nye utjevningsmandater til Sametinget i tillegg til tingets 39 ordinære mandater. Sametingets valgnemnd skal fordele utjevningsmandatene til de fire valgkretsene som har oppnådd flest godkjente stemmer ved valget.

Sametingets krav om at utjevningsmandatene skal tildeles det underrepresenterte kjønn er ikke imøtekommet. Det er i forskrift til sametingsvalg fastsatt at Sametinget kan stille krav til forslagsstillere av valglister om minst 40 pst. kjønnsfordeling på lister som stiller til valg. Sametinget fastsatte slik forskrift 15. desember 2004.

Departementet deler Sametingets oppfatning om at det er behov for en større helhetlig utredning om Sametingets valgordning og at utredningen bør ta sikte på å avklare et eventuelt behov for endret valgkretsinndeling og endret antall representanter fra de ulike valgkretsene. Utredningen skal kunne danne grunnlag for eventuelle nye endringer i valgordningen før valget i 2009.

1.3.4 Finnmarksloven

Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) ble sanksjonert i statsråd 17. juni 2005.

Det vil bli nedsatt en kommisjon for kartlegging av eksisterende kollektive og individuelle bruks- og eierrettigheter til grunnen i Finnmark og en særdomstol for behandling av tvister (loven § 5 jf. kapittel 5).

En arbeidsgruppe med deltakelse fra flere departementer er etablert for å koordinere praktiske spørsmål knyttet til etableringen av Finnmarkseiendommen. Sametinget, Finnmark fylkesting, Statskog SF, Statens naturoppsyn og de ansatte i Statskog SF i Finnmark vil også bli trukket inn i dette arbeidet.

Finnmarkseiendommen vil i utgangspunktet ha samme stilling vis-à-vis statlige myndigheter som andre private grunneiere. Enkelte bestemmelser legger imidlertid særlige oppgaver overfor Finnmarkseiendommen til Kongen eller departementet.

Sametinget skal gi retningslinjer for vurdering av betydningen for samisk kultur mv. av endret bruk av utmark i Finnmark, jf. § 4.

Den nærmere reguleringen av fisket i Tana og Neiden skal reguleres gjennom forskrift (§ 28).

I forbindelse med behandlingen av finnmarksloven fattet Stortinget vedtak om at det skal foretas en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark, herunder minimumskvote for båter under ti meter. Fiskeridepartementet har innledet arbeider med oppfølging av Stortingets vedtak.

Ved endringer i bergverksloven er det bl.a. åpnet for at det ved forskrift fastsettes at det for gruver på Finnmarkseiendommens grunn skal betales høyere avgift til grunneieren enn for gruver andre steder (bergverksloven § 42).

Før Finnmarkseiendommen kan overta grunnarealene fra Statskog SF, må Finnmarkseiendommen være etablert og ha hatt anledning til å forberede seg på å forvalte grunnarealene på forsvarlig vis. Etter samråd med Sametinget og fylkestinget legges det til grunn at finnmarkslovens regler om Finnmarkseiendommen, med overtakelse av Statskogs grunnarealer i Finnmark, kan tre i kraft i løpet av annet kvartal 2006.

Det tas sikte på at reglene om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark settes i kraft fra 1. januar 2007.

1.3.5 Samiske barn og unge

1.3.5.1 Barnehager

Sametinget tildeles midler til tilskudd til samiske barnehager, til morsmålsopplæring og til informasjons-, utviklings- og veiledningsarbeid i samiske barnehager og barnehager med samiske barn.

Regjeringen viser til bestemmelser i ny lov om barnehager som ble vedtatt 14. juni 2005 og som inneholder bestemmelser om barnehagens og kommunens ansvar for å ta hensyn til og sikre og utvikle samiske barns språk og kultur.

Barne- og familiedepartementet har jevnlige møter med Sametinget på administrativt plan for å drøfte felles tiltak og utfordringer. I den forbindelse er det også opprettet konstruktive samarbeidsrutiner med Samisk høgskole med hensyn til tiltak for å bedre rekruttering til utdanningen og stabilitet av førskolelærere med samiskspråklig kompetanse i barnehagene.

1.3.5.2 Barnevern

Barne- og familiedepartementet gir fortsatt tilskudd til Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge i form av driftstilskudd. Departementet ga i 2003 midler til Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge til å utforme fire temahefter om barnevern i samisk kontekst til bruk i undervisningsopplegg for studenter i grunn- og videreutdanningene og for ansatte i barneverntjenesten. Heftene vil foreligge høsten 2005.

Det er gjennomført opplæring i familierådslag i finnmarkskommunene. Prosjektet videreføres i 2005.

1.3.6 Samisk grunnopplæring, høyere utdanning og forskning

1.3.6.1 Samisk grunnopplæring

Samiske elever har en individuell rett til opplæring i samisk uansett hvor de bor i landet. Retten gjelder de tre samiske språkene, nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Utdannings- og forskningsdepartementet er opptatt av å bevisstgjøre skoleeiere om denne retten, samtidig som fylkesmennene blir bevisstgjort i forhold til tilsyn og klagebehandling. For at samiske elever skal ha rett til opplæring på samisk, må de utgjøre en gruppe på minst ti elever. Sametinget har henvendt seg til Utdannings- og forskningsdepartementet med ønske om at retten til opplæring på samisk også skal bli en individuell rettighet. Spørsmålet er til vurdering i departementet.

Nye læreplaner i forbindelse med Kunnskapsløftet utvikles og fastsettes for samisk grunnopplæring i tråd med bestemmelsene i opplæringsloven kapittel 6. Arbeidet omfatter grunnskolen og gjennomgående fag i hele grunnopplæringen. Ny fag- og timefordeling blir utarbeidet for samisk grunnopplæring i løpet av høsten 2005. Departementet setter pris på det gode samarbeidet med Sametinget om disse oppgavene.

Samiske forvaltningskommuner og andre kommuner med stor andel samiske elever har fått sin andel av midlene til kompetanseutvikling i forbindelse med innføring av kunnskapsløftet. Det er viktig at skoleeiere legger gode planer for bruk av disse midlene, og samarbeider med fagmiljøer om etter- og videreutdanning for lærere, skoleledere og annet relevant personale.

Departementet viser til at i løpet av 2006 vil en søke å komme fram til enighet om hvordan videre drift av Samisk videregående skole i Karasjok og Samisk videregående skole og reindriftskolen i Kautokeino best kan organiseres. Disse skolene har en sentral plass i grunnopplæringen for samiske elever fra hele landet, og behandling av saken vil bli gjenstand for konsultasjon med Sametinget i tråd med ny konsultasjonsavtale.

1.3.6.2 NSI/Samisk høgskole

Ved behandlingen av St.meld. nr. 34 (2001-2002) om samisk høyere utdanning og forskning, sluttet Stortinget seg til Regjeringens planer for at Samisk høgskole skal kunne videreutvikles til å få status som vitenskapelig høyskole. Samorganiseringen av Nordisk Samisk Institutt (NSI) og Samisk høgskole vil ventelig gi positive effekter på en slik utvikling. Gjennom et tettere samarbeid mellom de to institusjonene ligger det til rette for at høyskolen kan få et bredere grunnlag for sine forskningsaktiviteter.

1.3.6.3 Nytt vitenskapsbygg

Det har lenge vært et ønske om etablering av et eget vitenskapsbygg i Kautokeino med samlokalisering av flere sentrale samiske institusjoner. Regjeringen mener at en slik samlokalisering vil være svært positiv i forhold til overføringen av NSI til Samisk høgskole, men kanskje aller mest vil det være viktig at det på denne måten kan bli etablert et samlet kompetansesenter for den samiske befolkningen ved at samiskspråklige oppgaver og samisk vitenskapelig virksomhet blir samlet i et større miljø.

Nytt vitenskapsbygg i Kautokeino er høyt prioritert av Utdannings- og forskningsdepartementet. Dette gis nærmere omtale i dokumentene til statsbudsjettet.

1.3.6.4 Forskning

Utdannings- og forskningsdepartementet understreker i forskningsmeldingen, St.meld. nr. 20 (2004-2005), betydningen av å se samisk forskning i sammenheng med annen forskning. Dette innebærer at midler til samisk forskning, som øvrige forskningsmidler, fortsatt vil bli kanalisert dels direkte til universiteter og høyskoler, og dels gjennom Norges forskningsråd. I tillegg vil Regjeringen be Forskningsrådet ta initiativ til en felles nordisk utredning som skal vurdere opprettelse av et felles samisk forskningsutvalg for Norge, Sverige og Finland. Forskningsutvalget skal legge strategier for samisk forskning og bidra til bedre ressursutnyttelse gjennom koordinering av forskningsaktivitetene i de nordiske landene. Behovet for å opprette et eget samisk etikkutvalg foreslås vurdert i denne sammenheng.

Regjeringen vil bidra til økt bruk av samisk som originalspråk i forskning og formidling, og til økt dokumentasjon av tradisjonelle kunnskaper, særlig knyttet til samisk språk. Det skal også bidras til at primær- og grunnlagsdata om samiske forhold blir organisert og tilrettelagt for samisk forskning.

Urfolksnettverket, et samarbeidstiltak mellom Universitetet i Tromsø, Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt, vil bli videreført i henhold til forslag om tiltak i St.meld. nr. 34 (2001-2002). Forskningsmeldingen viser også til at lulesamisk og sørsamisk, som ledd i oppfølgingen av samme melding, er styrket gjennom tildelinger til henholdsvis Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trøndelag.

1.3.7 Kultur

1.3.7.1 Samarbeid Kultur- og kirkedepartementet og Sametinget

Kultur- og kirkedepartementet og Sametinget har etablert kontaktmøter på administrativt nivå to ganger i året for å sikre en god dialog.

Sametinget forvalter en rammebevilgning til kulturformål, og det er opp til Sametinget å prioritere innenfor denne rammen.

1.3.7.2 Samisk kultur

Departementet viser til St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. Forvaltningsansvaret for samisk arkiv ble etter ønske fra Sametinget overført til riksarkivaren fra 1. januar 2005.

1.3.7.3 Samisk språk

Kultur- og kirkedepartementet har i tråd med vedtak i Sametinget foreslått en lovendring som vil føre til at Tysfjord kommune blir innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Departementet foreslo at det ikke lenger skal fastslås direkte i loven hvilke kommuner som utgjør forvaltningsområdet for samisk språk, men at Kongen i stedet gis myndighet til å avgjøre hvilke kommuner som skal komme inn under forvaltningsområdet. Stortinget har fattet et lovvedtak om endringer i sameloven § 3-1. Det er i forskrift fastsatt at Tysfjord kommune vil bli innlemmet i språkområdet fra 1. januar 2006.

Kultur- og kirkedepartementet har innledet samtaler med Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet om en evaluering av språkbestemmelsene i sameloven.

1.3.7.4 Lov om stadnamn

Stortinget vedtok 14. april 2005 endringer i lov om stadnamn. For samiske stedsnavn er en viktig endring at det skal reises samtidig navnesak for parallellnavn på norsk, samisk og kvensk. I tillegg er også hensynet til samiske og kvenske stedsnavn særskilt nevnt i lovens formålsparagraf.

1.3.7.5 Samiske medier

Sametinget viser til at "den økonomiske situasjonen for de samiske publikasjonene er utilfredsstillende og har vært det over flere år", og legger til grunn at det er behov for å "styrke utgivelsene av disse slik at de kan utgis regelmessig med ønsket kvalitet og med økt antall utgivelser pr. år".

På bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 33 (2001-2002) har Kultur- og kirkedepartementet lagt til grunn at budsjettøkningen for 2005 bør forbeholdes de samiskspråklige avisene i ordningen, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005). I tillegg har departementet gått inn for å åpne for tilskudd til innstikk e.l. på lulesamisk i aviser som utgangspunktet faller utenfor forskriftens definisjon av samisk avis. Begge forslag krever forskriftsendring. Departementet vil om kort tid sende et forskriftsutkast på høring.

1.3.7.6 Samisk idrett

Kultur- og kirkedepartementet har i 2004 vært i dialog med Sametinget om struktur og innhold i en søknad med tanke på et eventuelt tilskudd fra spillemidlene til samisk idrett.

1.3.7.7 Samiske bokbusser

Sametinget tar i sin melding opp behovet for finansiering av nye samiske bokbusser. Regjeringen har i etterkant av dette foreslått i Revidert statsbudsjett å gi Sametinget en tilleggsbevilgning på 2 mill. kroner over Kultur- og kirkedepartementets budsjett til finansiering av en ny, sørsamisk bokbuss.

1.3.8 Helse- og sosialtjenester til samene

Som ledd i det pågående arbeid med å utvikle likeverdige tjenester for den samiske befolkningen, er det enighet om å fortsette samarbeidet mellom Sametinget og helsemyndighetene.

Fylkesmannen i Finnmark har i samarbeid med berørte kommuner igangsatt et arbeid for å bedre legedekning og rekruttering til primærhelsetjenesten. Tiltakene omfatter blant annet en fadderordning for medisinske turnuskandidater.

Helse- og omsorgsdepartementet videreførte i 2004 planen om opptrapping av psykisk helsevern i Karasjok og i Lakselv til nasjonale kompetansebaser for tjenester til den samiske befolkningen. Investeringer til bygging av familieavdeling og akuttplasser for ungdom har vært prioriterte tiltak.

Helse- og omsorgsdepartementet har i 2004 og 2005 avsatt midler til forsøks- og utviklingsarbeid med utgangspunkt i NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge og Mangfold og likeverd - Regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge 2002-2005.

Departementet forutsetter et tett samarbeid mellom Sametinget og Sosial- og helsedirektoratet i gjennomføring av tiltak i handlingsplanen. Departementet vil innlede en dialog med Sametinget og andre aktuelle parter for å komme fram til en egnet oppfølging av handlingsplanen, som i 2005 går inn i sitt siste år.

1.3.9 Miljøpolitikk og kulturminner

1.3.9.1 Rovdyrpolitikk og -forvaltning

De siste årene har norsk rovviltpolitikk, herunder reindriftsmessige konsekvenser, blitt grundig utredet. Stortinget behandlet rovviltmeldingen våren 2004, jf. Innst. S. nr. 174 (2003-2004), og fra 1. april 2005 er viktige deler av ny rovviltpolitikk gjennomført i tråd med Stortingets føringer. Formålet er å sikre en bærekraftig forvaltning av rovvilt, samtidig som hensynet til bufe- og tamreinnæringen og andre samfunnsinteresser ivaretas.

Sametinget er direkte representert i alle de fire rovviltnemndene som har samisk tamreindrift innenfor sin region, og har således fått en reell deltagelse og innflytelse i rovviltforvaltningen i alle regioner med samisk tamreindrift. Sametinget oppnevner selv sine medlemmer og varamedlemmer til rovviltnemndene blant representanter eller vararepresentanter på Sametinget.

1.3.9.2 Kulturminnevern

Det er nedsatt en arbeidsgruppe, ledet av Miljøverndepartementet og med deltagelse fra Sametinget og Riksantikvaren, som skal utrede den fremtidige organisering og myndighetsfordeling. Arbeidsgruppen skal sluttføre arbeidet innen 2005.

1.3.9.3 Bygningsvern

Departementet vil ta initiativ til at det blir utarbeidet en plan for den videre oppfølgingen av Sametingets prosjekt om samisk bygningsarv.

1.3.9.4 Arealvern

Det er i utgangspunktet kommunene som er ansvarlig for planlegging og arealforvaltning innen sitt område. Departementet er klar over at det gis mange dispensasjoner i kommunene, og at dette oppleves som et problem for reindriften. Departementet vil derfor vurdere om det bør gis bedre informasjon til kommunene om bruken av plan- og bygningsloven og dispensasjoner.

1.3.9.5 Verneplaner

Arbeidet med å forbedre saksbehandlingsreglene for på en bedre måte å sikre at samiske interesser blir ivaretatt i planprosessen i forbindelse med vern etter naturvernloven, vil bli videreført i 2005.

1.3.9.6 Barmarkskjøring

Motorferdselregelverket er for tiden gjenstand for et forsøksprosjekt i åtte kommuner, deriblant Kautokeino kommune. Forsøket er planlagt sluttført og evaluert i løpet av 2005.

1.3.10 Forsvarspolitikk

Sammenbindingen av Mauken og Blåtind skytefelt ble vedtatt av Stortinget i 1997 og er nå i ferd med å bli realisert. Utvidelsen vil gi redusert mulighet for å drive reindrift i området, og det pågår forhandlinger mellom Forsvarsdepartementet og berørte reindriftsutøvere om hva som er en rimelig økonomisk erstatning for det tap av beiteland som tiltaket innebærer.

Det foreligger ingen planer for videre utvidelse av Halkávarre skytefelt.

1.3.11 Mineralloven

Sametingets synspunkter om minerallovgivningen, rettighetene til mineralressursene og mineralaktivitet i samiske ressursområder vil bli gjennomgått og vurdert av departementet i den videre oppfølgingen av arbeidet med et nytt minerallovverk, der dette er naturlig.

1.3.12 Fiskeripolitikk

St.meld. nr. 19 (2004-2005) Marin næringsutvikling - Den blå åker, Kapittel 12, som ble behandlet i Stortinget 27. mai 2005, tar særskilt opp fiske i et samepolitisk perspektiv.

Det vises også til Stortingets vedtak i forbindelse med vedtakelsen av finnmarksloven.

Fiskeri- og kystdepartementet har delvis imøtekommet Sametingets krav vedrørende deltakelse i kongekrabbefisket, bl.a. har departementet åpnet for deltakelse i kongekrabbefisket for båter under 7 meter i gruppe I og 6 meter i gruppe II.

1.3.13 Reindrift, arealvern og landbruk i samiske områder

1.3.13.1 Reindrift

Reindriften står overfor mange utfordringer. Den er utsatt for press fra mange hold, og har i tillegg et reintallsproblem i sentrale områder i Finnmark. Utfordringene i reindriften må søkes løst i et samarbeid mellom næring og myndigheter, og med Sametinget som en viktig premissleverandør.

Det er i dag ikke vanskelig å få omsatt de produkter fra reindriften som tilbys i markedet. Myndighetene legger vekt på å gi rammebetingelser som blant annet stimulerer til et best mulig samarbeid mellom de ulike private aktører. Primæransvaret når det gjelder utformingen av tiltak og den konkrete oppfølgingen ligger hos leddene i verdikjeden.

Når det gjelder reintallstilpasningen i Vest-Finnmark, er dette et arbeid som har hatt høy prioritet. Det har imidlertid vist seg at reintallet ikke er kommet ned på et tilfredsstillende nivå. På den bakgrunn fremmet Regjeringen 27. mai 2005 en proposisjon om visse endringer i reindriftsloven (Ot.prp. nr. 99 (2004-2005)) med sikte på å få et mer hensiktsmessig hjemmelsgrunnlag for lovbasert reintallstilpasning.

Sametinget reiser spørsmål om reintallstilpasningen kan skje innenfor gjeldende lovgivning og de internasjonale forpliktelser som Norge er bundet av. Ulike former for lovbasert oppfølging må skje med grunnlag i den lovgivning som til enhver tid er gjeldende. Samtidig må de folkerettslige forpliktelser overholdes. Dette krever en særlig årvåkenhet i forhold til slike prosesser som vi her har med å gjøre. For øvrig pågår det et arbeid med en mer omfattende revisjon av reindriftsloven.

1.3.13.2 Arealvern for reindriften

Arealsituasjonen for reindriftsnæringen er blant de områder som må ha et særlig høyt oppmerksomhetsnivå framover. Reindriften er utsatt for et sterkt press fra mange hold. Det er en stor utfordring å sikre det arealgrunnlag som er nødvendig for å opprettholde en livskraftig reindrift i de samiske reinbeiteområdene.

Når det gjelder vindmølleparker med tilhørende infrastruktur, vises til punkt 4.14 i St.meld. nr. 11 (2004-2005) hvor disse spørsmål er viet særskilt oppmerksomhet. For øvrig har Reindriftsforvaltningen og NVE laget en rapport som skal bidra til å bedre kunnskapen om vindkraft og reindrift i Norge.

1.3.13.3 Landbruk i samiske områder

Landbruks- og matdepartementet vil vise til at gjeldende landbrukspolitikk har som mål å opprettholde den regionale fordelingen av matproduksjonen og verdiskapingen. For å nå dette målet er flere av virkemidlene sterkt geografisk differensiert og med høyeste prioritet til områder som i stor grad er sammenfallende med samiske kjerneområder. På den bakgrunn mener departementet at det er lite aktuelt å etablere noen egen samepolitisk sone.

1.3.14 Internasjonale spørsmål

1.3.14.1 Arbeidet med FNs urfolkserklæring

Arbeidet med å få vedtatt en FNs urfolkserklæring lot seg ikke avslutte innen utgangen av FNs urfolkstiår i 2004. Arbeidsgruppen som forhandler om erklæringen har fått forlenget sitt mandat med ett år, med sikte på ferdigstillelse av forhandlingene innen utgangen av 2005. Utenriksdepartementet vil bidra til at Sametinget kan delta i de gjenstående forhandlingene på linje med tidligere år.

1.3.14.2 Barentssamarbeidet

Urfolkene forblir en viktig dimensjon i Barentssamarbeidet. Med midler fra Utenriksdepartementet som blant annet blir forvaltet gjennom Barentssekretariatet, gjennomføres en rekke tiltak innrettet på å styrke samarbeidet med og mellom samer og andre urfolk i Barentsregionen, og utvikle næringsliv og etablere styrkede forutsetninger for kulturell og annen utvikling.

2005 er erklært som urfolksår i Barentssamarbeidet. Dette gir anledning til å sette forsterket søkelys på saker hvor Barentsrådets medlemmer kan bistå lokalsamfunn, regionale myndigheter og involverte samfunnsorganisasjoner i å nå de målsettinger om bærekraftig utvikling også for urfolkene som hele tiden har ligget til grunn for samarbeidet i Barentsregionen.

1.3.14.3 Europapolitisk forum

Sametinget fikk for 2003/2004 tildelt 340 000 kroner fra Utenriksdepartementet for å følge opp initiativene i Regjeringens europapolitiske plattform og utvikle egne strategier i forhold til det europeiske samarbeidet. Målet med prosjektet er å fokusere på samenes stilling i fremtidens EU.

1.3.15 Kjønnslikestilling

Barne- og familiedepartementet er fornøyd med Sametingets engasjement når det gjelder kjønnslikestilling og omtalen av arbeidet i årsmeldingen, men vil samtidig påpeke at det kan være rom for forbedringer. Departementet vil drøfte med Sametinget hvordan det kan rapporteres mer detaljert på arbeidet med kjønnslikestilling på en hensiktsmessig måte, enten i tillegg til eller som del av den årlige meldingen til Kommunal- og regionaldepartementet.

Ved opprettingen av det nye Likestillings- og diskrimineringsombudet har Sametinget ment at det bør overføres midler til det samiske miljøet, representert ved Kompetansesenteret for urfolks rettigheter, til å ivareta tilsvarende funksjoner i det samiske miljøet. Dette er et synspunkt Barne- og familiedepartementet ikke deler, ut fra intensjonene og bakgrunnsarbeidet med den nye loven om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven, Ot.prp. nr. 33 (2004-2005)) og den nye loven om Likestillings- og diskrimineringsombudet (Ot.prp. nr. 34 (2004-2005)).

På denne bakgrunn anser Barne- og familiedepartementet at grunnlaget for at det nye ombudet skal kunne ivareta også samiske interesser er lagt, og at det ikke er aktuelt å løsrive saker som angår det samiske fra ombudets øvrige funksjoner.

Samtidig vil det være nødvendig for det nye ombudet å knytte til seg ekspertise og kunnskapsmiljøer som samarbeidsparter, herunder samiske miljøer.