Jeg viser til brev av 08.02.06 fra Transport-
og kommunikasjonskomiteen.
Jeg viser til mitt svar på spørsmål
5 der jeg sier at driftsansvaret for Bybanen omfatter i tillegg
til infrastruktur, materiell og tilskudd til drift, også et
høyfrekvent matebussopplegg som forutsettes å gi
trafikantene gode overgangsmuligheter mellom buss og bane.
I mitt svar på spørsmål
3 er det redegjort for Bergen kommunes nye forslag til matebussopplegg
som ikke skal øke driftstilskuddet til kollektivtrafikken
i Bergen ut over dagens nivå. Jeg konkluderer i dette svaret
med at Bergen kommune også har ansvaret for et høyfrekvent
matebussopplegg.
I pkt. 4.2 i proposisjonen er det vist til det
omfattende arbeidet som er gjort med å vurdere bybaneprosjektet. Her
fremgår det bl.a. at Bergen kommune og Statens vegvesen
har ulike vurderinger av driftskostnadene. Vegdirektoratet har i
sine kommentarer til den eksterne kvalitetssikringen av driftskostnader
for bybane i Bergen, konkludert med at det er overveiende sannsynlig at
driftskostnadene for bybanen i Bergen er stipulert for lavt.
Transportøkonomisk institutt (TØI)
har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet foretatt en uavhengig vurdering av driftskostnadene
ved bybane i Bergen. TØI konkluderte med at et realistisk
anslag på merkostnader ved en bane til Nesttun er på om
lag 20 mill. kr mer per år enn det Bergen kommune har stipulert.
Bergen kommune har likevel utvetydig påtatt
seg driftsansvaret for bybanen.
Av Bergen bystyres vedtak av 07.02.05 pkt. 3
fremholder bystyret "at den foretatte kvalitetssikring av driftskostnadene
for bybanen viser at dette tiltak i seg selv ikke representerer
noen risiko for at tilskuddet til kollektivtrafikken i Bergen må økes."
Kvalitetssikringen av driftskostnadene for bybanen omfatter
ikke matebussystemet, men i brev av 30.03.05 fra Bergen kommune
til Samferdselsdepartementet, framgår det at "Finansiering
av tilskudd til driften av bybanen i Bergen vil ikke være
en isolert oppgave, eller kostnad, men inngå i totalkostnaden
for driften av det fremtidige totale kollektivtilbud."
Dette er lagt til grunn i proposisjonen, og
jeg anser det i tillegg muntlig avklart i møte med Bergen
kommune at driftsansvaret inkluderer et høyfrekvent matebussystem
som må finansieres innenfor den til enhver tid gjeldende
rammeoverføring som foretas fra staten til kommunal sektor.
Normalt vil omtalen av enkeltprosjekter i en
bompengepakke bli noe kortfattet. Sammenlignet med de andre store
prosjektene i Bergensprogrammet er bybaneprosjektet gitt en fyldig
omtale.
I lys av spørsmålene fra komiteen
vurderer jeg det slik at enkelte problemstillinger rundt bybaneprosjektet
kunne ha vært utdypet noe mer. Blant annet synes spørsmålet
omkring sammenhengen mellom et høyfrekvent matebussopplegg
og drift av bybane å være for lite omtalt. Det
er imidlertid viktig å understreke at Bybanen skiller seg
fra et ordinært vegprosjekt på riksvegnettet fordi
det er lokale myndigheter som er ansvarlig for bybaneprosjektet,
og ikke staten. Det legges til grunn i proposisjonen at Bergen kommune
utvetydig har påtatt seg driftsansvaret for bybanen og
tilhørende matebussystem. Det er Bergen kommune som har
ansvaret for utredning av dette. Et endelig opplegg for drift av
matebussystem forligger ennå ikke. Det er også slik
at det er Bergen kommune, som skal være byggherre, som
har gjennomført kvalitetssikringen av bybaneprosjektet,
jf. mitt brev av 18.01.06 til Fremskrittspartiets stortingsgruppe.