Stortingets forretningsorden § 12
annet ledd nr. 10 b forutsetter at regjeringen
legger fram en årlig melding om oppfølging av
stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen (anmodningsvedtak)
og om behandlingen av private forslag som er vedtatt oversendt regjeringen
til utredning og uttalelse (utredningsvedtak). Ordningen ble innført
for at Stortinget skal kunne føre en bedre kontroll med
regjeringens oppfølging av slike vedtak, jf. Innst. S.
nr. 168 (1998-1999).
De siste årene har antallet anmodningsvedtak økt sterkt.
Går en 20-30 år tilbake i tid, lå antallet
på 0-4 i året, og så sent som på slutten
av 1980-tallet var det fremdeles beskjedent. På slutten
av 1990-tallet endret dette seg og det årlige antallet
vedtak etter århundreskiftet har vært meget stort.
I henhold til stortingsmeldingen har utviklingen
i antall anmodningsvedtak de siste seks stortingssesjonene vært
som følger: 127 vedtak i 1999-2000, 183 vedtak i 2000-2001,
141 vedtak i 2001-2002, 242 vedtak i 2002-2003, 182 vedtak i 2003-2004
og 171 vedtak i stortingssesjonen 2004-2005.
Reduksjonen av anmodningsvedtak i de siste stortingssesjonene
er i tråd med Stortingets ønske, jf. Dokument
nr. 14 (2002-2003) sidene 90-92 og Innst. S. nr. 142 (2003-2004).
Antallet vedtak ligger likevel fremdeles høyt i forhold
til nivået på 1990-tallet.
Statsministerens kontor har innhentet uttalelser
fra de respektive departementer om oppfølging og behandling
av vedtakene fra stortingssesjonen 2004-2005. Svarene er inntatt
i stortingsmeldingens kapittel 2.
I Innst. S. nr. 156 (2000-2001) ga kontroll-
og konstitusjonskomiteen uttrykk for at dersom det i den første meldingen
som fremmes etter at vedtak er gjort, opplyses at regjeringen senere
vil følge opp vedtaket, må det i den neste meldingen
gis nærmere opplysninger om dette. Slike opplysninger er
inntatt i meldingens kapittel 3.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 4 (2004-2005)
ga kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at det ikke alltid
blir gitt tilstrekkelig redegjørelse for regjeringens oppfølging
av vedtakene. Saksordfører ga i debatten utrykk for at
"… når Stortinget ber Regjeringen
komme tilbake til Stortinget med en bestemt problemstilling i en
bestemt sak, bør dette fortrinnsvis skje i en bestemt sak.
Men komiteen innser også at det fra tid til annen kan være hensiktsmessig å vurdere
de ulike problemstillinger i relasjon til andre problemstillinger,
og at det kan være en fordel å bake dette inn
i større vurderinger og i andre saker. Det komiteen har
understreket, er at hvis det er det mest hensiktsmessig, må Regjeringen
synliggjøre i dokumentet at dette er en oppfølging
og et svar på de anmodningsvedtak som Stortinget har gjort."
Regjeringen legger vekt på at Stortinget
alltid skal få en tydelig tilbakemelding om regjeringens
oppfølging av de enkelte anmodningsvedtak. Tilbakemeldingen gis
i proposisjoner eller meldinger. Det skal alltid framgå tydelig
når et dokument fra regjeringen til Stortinget inneholder
en oppfølgning av og et svar på et anmodningsvedtak
som Stortinget har gjort. Gis tilbakemeldingen i ordinære
stortingsproposisjoner eller meldinger, skal vedtaksnummer, vedtaksdato
og teksten i anmodningsvedtaket gjengis før det redegjøres for
regjeringens oppfølgning. Det bør også vises
til i hvilken sammenheng anmodningsvedtaket er kommet opp med henvisning
til hvilke stortingsdokumenter som ligger til grunn for vedtaket.
Mange av anmodningsvedtakene vil det bli gitt
tilbakemelding på i de årlige budsjettproposisjonene.
Ofte forutsetter anmodningsvedtakene økte bevilgninger
for å kunne gjennomføres. I så fall er
det naturlig å vurdere gjennomføringen av vedtakene
i budsjettet. For å bedre oversikten er det i fagproposisjonene
laget en samlet framstilling av slike anmodningsvedtak som departementet
gir tilbakemelding på i budsjettproposisjonen.
Dersom regjeringen i budsjettframlegget ikke
har funnet rom for å foreslå de nødvendige
bevilgninger til tiltaket vil dette klart framgå. Stortinget
kan ved budsjettbehandlingen derved ta standpunkt til behovet for, og
eventuelt vedta, endringer i budsjettet.
Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen
2004-2005.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra
Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti,
Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten,
og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til
stortingsmeldingen om regjeringens oppfølging av anmodnings-
og utredningsvedtak fattet av Stortinget i stortingssesjonen 2004-2005. Komiteen har
merket seg at antallet anmodningsvedtak har gått noe ned
de to siste sesjonene. En slik utvikling er i tråd med
Stortingets eget ønske som blant annet kom til uttrykk
i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 14 (2002-2003) Rapport
til Stortinget fra utvalget som har utredet Stortingets kontrollfunksjon.
Utvalget ga uttrykk for bekymring for omfanget av anmodningsvedtak
og pekte på flere uheldige sider ved for utstrakt bruk
av Stortingets instruksjonsmyndighet.
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 127 (2004-2005) hvor antall anmodningsvedtak i perioden 2003-2004 ble
korrigert fra 182 til 180. Denne korreksjonen var korrekt i forhold
til fremlagt melding. I ettertid har det kommet frem at ett av vedtakene;
vedtak nr. 586 av 30. september 2004, ikke var kommet med
i St.meld. nr. 4 (2004-2005). Vedtaket er imidlertid kommentert
i St.meld. nr. 4 (2005-2006), men da i kapittel 3 som gjelder oppfølging
av anmodningsvedtak fra tidligere sesjoner. Stortinget er ikke særskilt
gjort oppmerksom på forholdet. Komiteen konstaterer
at det har tatt mer enn ett år å få en
foreløpig tilbakemelding på vedtaket. Komiteen forutsetter
at regjeringen for fremtiden umiddelbart informerer Stortinget dersom
feil skulle oppstå.
Komiteen har merket seg at det
heller ikke i siste stortingssesjon ble fattet noen utredningsvedtak.
Etter komiteens oppfatning er
ordningen med en egen stortingsmelding om regjeringens oppfølging
av anmodnings- og utredningsvedtak en hensiktsmessig arbeidsform
på dette området. Komiteen har
merket seg at regjeringen legger vekt på at Stortinget
alltid skal få en tydelig tilbakemelding om oppfølgingen
av de enkelte anmodningsvedtak.
Komiteen vil imidlertid bemerke
at det ikke alltid fremgår like tydelig av stortingsmeldingen
hvordan oppfølgingen av de enkelte vedtak er gjennomført. Komiteen vil
derfor også denne gangen minne om at opplysninger om gjennomføringen
av det enkelte vedtak skal fremgå av stortingsmeldingen.
Det skal dermed ikke være nødvendig å lete
i andre dokumenter, slik tilfellet har vært for enkelte
av vedtakene som ble fattet i stortingssesjonen 2004-2005.
Komiteen vil for øvrig
uttrykke tilfredshet med at tilbakemeldinger på anmodningsvedtak
som behandles i budsjettproposisjonene er samlet, og utkvittert
særskilt i de fleste fagproposisjonene. Dette er en klar
forbedring i forhold til tidligere, og komiteen vil
be om at samtlige departement følger dette opplegget.
Komiteen har også merket
seg at Regjeringen har fulgt opp kontroll- og konstitusjonskomiteens
anmodning om å ta inn informasjon om status for de vedtak som
Regjeringen opplyser at den vil følge opp på et senere
tidspunkt, jf. meldingens kapittel 3.
Komiteen viser videre til kontroll-
og konstitusjonskomiteens merknader i Innst. S. nr. 142 (2003-2004)
hvor det heter at
"Respekt for Stortingets vedtak er en nødvendig
forutsetning for vårt demokratiske systems legitimitet. Dersom
et vedtak av en eller annen grunn ikke lar seg realisere, skal Regjeringen
uten ugrunnet opphold komme tilbake til Stortinget."
I St.meld. nr. 4 (2005-2006) er det eksempler
på at Stortinget relativt lenge etter at vedtak er fattet,
og først gjennom behandlingen av St.meld. nr. 4 (2005-2006), blir
meddelt at vedtak ikke vil bli gjennomført. Dette er en
lite tilfredsstillende måte å utkvittere Stortingets vedtak
på og komiteen forutsetter at regjeringen
for fremtiden kommer tilbake til Stortinget umiddelbart når
det er klart at et vedtak ikke vil bli fulgt opp.
Som et ledd i komiteens behandling
av meldingen ble det i møte 8. november 2005 besluttet å be
om eventuelle uttalelser fra de ulike fagkomiteene på de anmodningsvedtak
som omtalt i meldingen.
Komiteen har merknader til oppfølgingen
av i alt 18 anmodningsvedtak. For øvrig viser komiteen til
at anmodningsvedtak som anses fulgt opp på en tilfredsstillende
måte, ikke blir kommentert i innstillingen.
"Stortinget ber Regjeringa iverksetja lov om supplerande
stønad til personar med kort butid i Noreg utan uttrekk
i rammeoverføringane til kommunane."
Arbeids- og sosialdepartementet uttaler
i brev 6. september 2005:
"Regjeringa har vurdert spørsmålet
om å gjennomføre den supplerande stønadsordninga
utan å redusere overføringane til kommunane, men
har ikkje funne tilstrekkeleg grunn til dette. Det er ikkje tvil
om at innføringa av ordninga vil spare kommunane for store
beløp til sosialhjelp alt i innføringsåret,
og det kan då ikkje vere urimeleg å ta omsyn til
dette. Kuttet i kommunerammane skal vere avgrensa til innføringsåret,
slik at dei auka utgiftene til supplerande stønad som ein
vil få i åra etterpå, ikkje vert kompenserte
ved nye kutt i overføringane. Alt i alt kjem difor kommunane
godt ut ved innføringa av den nye stønadsordninga."
Komiteen registrerer at Regjeringen
ikke finner grunnlag for å gjennomføre Stortingets
vedtak. Komiteen viser til sine innledende merknader
til denne innstillingen og vil understreke at en utkvittering av
Stortingets vedtak gjennom meddelelse i St.meld. nr. 4 (2005-2006)
slik det legges opp i dette tilfellet, begrenser fagkomiteens mulighet
for å undergi beslutningen en grundig behandling.
"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til Nasjonal
plan for forebygging, forskning og behandling av diabetes for Stortinget
i løpet av 2005."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler
i brev 22. september 2005:
"Helse- og omsorgsdepartementet vil følge
opp anmodningsvedtaket i St.prp. nr. 1 (2005-2006)."
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Helse- og omsorgsdepartementet
heter det følgende om oppfølgingen av anmodningsvedtak
nr. 57:
"Sosial- og helsedirektoratet har utredet det faglige grunnlaget
for en plan for forebygging, forskning og behandling av diabetes.
Helse- og omsorgsdepartementet legger til grunn at dette skal være
utgangspunktet for det kommende systematiske arbeidet med diabetes.
Sosial- og helsedirektoratet vil bli gitt en koordinerende rolle
i arbeidet. Arbeidet vil inkludere en samlet framstilling av hvordan
utfordringene knyttet til diabetes vil bli møtt framover.
I tillegg til omtalen nedenfor, vil ytterligere oppfølging
bli presentert for Stortinget på egnet måte."
Komiteen konstaterer at Regjeringen
ikke har fulgt opp vedtaket om å legge fram forslag til
Nasjonal plan for forebygging, forskning og behandling av diabetes
innen utgangen av 2005 slik Stortingets vedtak forutsatte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har imidlertid merket
seg at arbeidet med spørsmål i tilknytning til
tilbudet til diabetikere mv. er i gang og at stortingsflertallet
under behandlingen av budsjettet for 2006 ikke hadde innvendinger
til tilbakemeldingen og følgelig har akseptert Regjeringens
opplegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Fremskrittspartiets medlemmer i helse- og omsorgskomiteen
mener at Regjeringen ikke har fulgt opp vedtaket om å legge
frem forslag til Nasjonal plan for forebygging, forskning og behandling
av diabetes. Disse medlemmer vil påpeke
at ifølge vedtaket skulle planen vært presentert for
Stortinget i løpet av 2005, noe som ikke er skjedd. Slik disse
medlemmer ser det, ble vedtaket ikke fulgt opp i St.prp.
nr. 1 (2005-2006), men kun omtalt, og disse medlemmer anser
derfor vedtaket som ikke fulgt opp.
"Stortinget ber Regjeringen innføre en ventetidsgaranti
for behandling innen barne- og ungdomspsykiatrien, dersom dette
kan være et egnet virkemiddel for å redusere ventetiden.
Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak om ventetidsgaranti
for behandling av barn og unge som er psykisk syke, så snart
som mulig."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler
i brev 22. september 2005:
"Helse- og omsorgsdepartementet vil i St.prp. nr.
1 (2005-2006) gi en vurdering av om en ventetidsgaranti for behandling
av barn og unge er et egnet virkemiddel for å redusere
ventetiden innen barne- og ungdomspsykiatrien."
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Helse- og omsorgsdepartementet
heter det følgende om oppfølgingen av anmodningsvedtak
nr. 381:
"På grunnlag av en samlet vurdering av rettslige
forhold og de tiltak som er satt i gang for bl.a. å redusere ventetiden
for barn og unge innen psykisk helsevern, anser ikke departementet
en lovfestet ventetidsgaranti som et egnet virkemiddel for å styrke
tilbudet til barn og unge. På denne bakgrunn fremmes det
derfor ikke et forslag om ventetidsgaranti for behandling av barn
og unge som er psykisk syke."
Komiteen anser begrunnelsen for å avvise
en ordning med ventetidsgaranti for behandling av barn og unge innen
psykiatrien som knapp og stiller spørsmål ved
om svaret tilfredsstiller Stortingets krav til å få fremlagt
en sak. Komiteen registrerer imidlertid at Stortinget
ikke har hatt anmerkning til dette under behandlingen St.prp. nr.
1 (2005-2006).
"Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå det samlede
heldøgnstilbudet for mennesker med psykiske lidelser innenfor
sykehusavdelingene, de distriktspsykiatriske sentrene og de psykiatriske
sykehjemmene ut fra forutsetningen om at det samlede heldøgnstilbudet skal
styrkes, og legge fram en samlet plan for den videre utbyggingen
for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2006."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler
i brev 22. september 2005:
"Helse- og omsorgsdepartementet vil følge
opp vedtaket i St.prp. nr. 1 (2005-2006)."
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Helse- og omsorgsdepartementet
heter det følgende om oppfølgingen av anmodningsvedtak
nr. 521:
"I statsbudsjettet for 2005 ble det redegjort for
det samlede antall døgnplasser per 2003, og planlagte antall
døgnplasser i 2008. På bakgrunn av Stortingets vedtak
gir departementet her en oppsummering med oppdaterte statustall
i forhold til St.prp. nr. 1 (2004-2005).
Det var 1 487
døgnplasser i DPS i 1998, og dette antallet var økt
til 2 027 i 2004, jf. foreløpige tall fra SAMDATA.
Opptrappingsplanen foreslo å øke antall døgnplasser
til totalt 2 065 i 2006. I henhold til en kartlegging foretatt
av Sosial- og helsedirektoratet i 2004, viser de regionale helseforetakenes
nåværende planer at det totalt vil være
2 215 døgnplasser i DPS i 2008.
(…)
Det vises også til at de regionale helseforetakene i eget
brev fra september 2004, er bedt om å sørge for at
det ikke foretas ytterligere reduksjon i sykehjemsplasser eller
andre døgnplasser inntil boligsituasjonen i kommunene er
gjennomgått.
(...)
Antall
døgnplasser ved sykehusene gikk ned fra 3 070
i 1998 til 2 814 i 2004, en nedgang på 256 plasser,
jf. foreløpige SAMDATA tall for 2004. En kartlegging utført
av Sosial- og helsedirektoratet i mai 2004, viser at Regionale helseforetak
har ulike planer for utbyggingen av sykehusplasser i den resterende
delen av opptrappingsperioden. Dersom planene gjennomføres
vil det være 2 836 døgnplasser i sykehus
i 2008, dvs. en nedgang på 234 plasser fra 1998, eller
7,6 pst. Forutsatt at denne reduksjonen først og fremst
skyldes at allmennpsykiatriske oppgaver og tilhørende ressurser
overføres til DPS, er dette en riktig utvikling. Sykehusene
skal utvikle mer spesialisert kompetanse innen diagnostikk, utredning
og behandlingsplanlegging, og det er behov for økt kapasitet
i sikkerhetsavdelinger. Ressursfordelingen mellom sykehusavdelingen
og DPS-ene er i dag fordelt med om lag 60 pst. ved sykehusene og
40 pst. ved DPS-ene. (…)
Når kapasiteten
ved døgnavdelingene både i sykehus og DPS vurderes,
må det ikke utelukkende legges vekt på antallet
plasser. Det avgjørende er hvordan den samlede kapasiteten
av døgnplasser, dagplasser, poliklinikk og ambulerende
team utnyttes og samarbeider med kommunene. Det vises til orienteringen
om ventetider, hvor det framgår at flere henvises og flere
får behandling av psykisk helsevern.
(…)"
Komiteen har notert at Stortinget
ikke har hatt innvendinger mot Regjeringens tilbakemelding under behandlingen
av St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til den fremlagte redegjørelse
og registrerer at viktige spørsmål som behovsdekning
og vurdering av hvorvidt kommunale planer er tilstrekkelige, ikke
er avklart.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til omtalen av bolig- og tjenestebehovet
under kap. 743 post 62. Det fremgår av omtalen at det arbeides
med analyser av behov for boliger og personalressurser, og at dette
må sees i lys av at antallet pasienter med behov for slike
tilbud endres over tid.
"Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med å utvikle
en koordinert og helhetlig pårørende- og offeromsorg
i Norge."
Justis- og politidepartementet uttaler
i brev 23. september 2005:
"Justis- og politidepartementet vil redegjøre
for oppfølgingen av vedtaket i St.prp. nr. 1 (2005-2006)."
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Justisdepartementet heter
det følgende om oppfølgingen av vedtak nr. 58:
"Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å utvikle
en helhetlig og koordinert offeromsorg. Det er nedsatt et utvalg
(Fornærmedeutvalget), som vurderer fornærmedes
rettigheter i straffeprosessen. Blant annet vurderes spørsmålet
om fornærmede generelt, og/eller bestemte grupper
fornærmede og pårørende, bør
gis partsstilling i straffeprosessen. Utvalget skal levere sin innstilling medio
januar 2006.
Videre har det vært etablert
en arbeidsgruppe som har vurdert praktiske, ikke rettslige aspekter
ved fornærmede og pårørendes møte
med aktørene i straffesakskjeden. Arbeidsgruppen ble særlig
bedt om å vurdere situasjonen ved rådgivningkontorene
for kriminalitetsofre, deres faglige og administrative tilknytningsform og
deres fremtidige rolle i arbeidet for å styrke ofrenes stilling.
Arbeidsgruppen overleverte sin rapport i august 2005. I rapporten
foreslås det blant annet å styrke kompetansen
om alminnelige offerreaksjoner hos aktørene i straffesakskjeden.
Det foreslås også å utvikle en ordning
med vitnestøtter, samt legge bedre til rette for skjerming
av vitner ved å tilby separate venterom der det anses nødvendig.
Videre har utvalget vurdert ordningen med rådgivningskontor
for kriminalitetsofre med sikte på å utvide den.
Justisdepartementet vil vurdere rapportens forslag og melde tilbake
til Stortinget på egnet måte. Departementet har
også sendt på høring et forslag om enkelte
endringer i voldsoffererstatningsloven for å styrke
voldsofrenes stilling ytterligere."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, har merket seg at flertallet i justiskomiteen,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, anser
at oppfølgingen av vedtaket er tilfredsstillende og viser
til at disse uttaler at det
"å utvikle en helhetlig pårørende-
og offeromsorg er et politikkområde hvor tilbudet kontinuerlig
vil være i utvikling. Et bedre koordinert tilbud for ofre
for kriminalitet omtales som et prioritert område for den
nye regjeringen i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Tillegg nr. 1."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Fremskrittspartiets medlemmer i justiskomiteen ikke
mener at vedtaket er fulgt opp ved nedsettelse av "Fornærmedeutvalget"
som kun skal vurdere fornærmedes rettigheter. Disse
medlemmer viser til at anmodningsvedtaket ba om utvikling
av en helhetlig pårørende- og offeromsorg i Norge. Disse
medlemmer anser dermed ikke vedtaket for fulgt opp.
"Stortinget ber Regjeringen gå gjennom beredskapslovgivningen
bl.a. med tanke på klargjøring av kommandolinjer
og definering av gråsoner i akuttsituasjoner."
Justis- og politidepartementet uttaler
i brev 23. september 2005:
"Justis- og politidepartementet vil redegjøre
for oppfølgingen av vedtaket i St.prp. nr. 1 (2005-2006)."
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Justisdepartementet heter
det følgende om oppfølgingen av vedtak nr. 72:
"I St.meld. nr. 42 (2004-2005) Politiets rolle og
oppgaver, s. 98, vises det til at Regjeringen vil komme tilbake
til Stortinget med ytterligere oppfølging av Stortingets
anmodningsvedtak i lys av arbeidet som er igangsatt mellom Forsvars-
og Justisdepartementet for å få til gode, samordnede øvingsaktiviteter,
særlig relatert til terrorisme. Justisdepartementet ser
det som hensiktsmessig å avvente rapporten fra utvalget
som skal kartlegge hvilke virkemidler som kan brukes for å sikre rikets
sikkerhet i forbindelse med vital infrastruktur og hvordan nasjonale
interesser kan ivaretas overfor virksomheter som ikke er offentlige.
Utvalget har frist til januar 2006 med å fremlegge rapporten."
Komiteen registrerer at viktige
spørsmål i tilknytning til beredskapslovgiving
og kommandolinjer fortsatt er ubesvart og forutsetter at saken følges
opp på egnet måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har merket seg uttalelsen fra justiskomiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
der det fremgår at disse anser at vedtaket er delvis fulgt
opp gjennom St.meld. nr. 37 (2004-2005) Flodbølgekatastrofen
i Sør-Asia og sentral krisehåndtering og behandlingen
av denne, jf. Innst. S. nr. 265 (2004-2005).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti registrerer at saken er fulgt opp
ved ulike anledninger, og at den er under kontinuerlig oppfølging.
"Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for
en snarlig reduksjon i soningskøen slik at også gjengangerkriminelle
raskt kalles inn til effektiv soning."
Justis- og politidepartementet uttaler
i brev 23. september 2005:
"Justis- og politidepartementet vil redegjøre
for oppfølgingen av vedtaket i St.prp. nr. 1 (2005-2006)."
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Justisdepartementet heter
det følgende om oppfølgingen av vedtak nr. 266:
"Regjeringen har i hele perioden gradvis økt
fengselskapasiteten ved utvidelse av antall fengselsplasser og
andre tiltak for å redusere soningskøen. Prioriteringen
av varetekt og alvorlig kriminalitet står fast, og løsningen
ligger derfor, som Stortinget påpeker, i generelt å redusere
soningskøen. For å oppnå dette har Regjeringen
også i 2005 utvidet antall fengselsplasser vesentlig. I
2006 foreslår Regjeringen å starte byggingen av
Halden fengsel og fortsette prosjektering av nytt fengsel i Indre
Salten. Det vises til punkt 4.1.1 om kapasitetsutvidelser under
kat. 06.30. Videre vises det til omtale om narkotikaprogram med
domstolskontroll under kat. 06.30 punkt 4.1.1 og hovedinnlendingens punkt
1.2.3. Målgruppen for dette programmet vil i stor grad
være tidligere domfelte."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at justiskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, uttaler at regjeringen Bondevik ikke
har lagt frem en plan for reduksjon av soningskøene. Flertallet finner
følgelig at vedtaket ikke kan anses å være
fulgt opp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til uttalelse fra Fremskrittspartiets medlemmer i justiskomiteen
om at
"det bør utarbeides en helhetlig plan som
inkluderer alle fengsler. En langsiktig plan for bygging av fengsler,
utvidelser av kapasitet ved eksisterende fengsler og opprettelse
av flere mindre enheter som Ilseng og Slidreøya, for hurtig å få redusert
soningskøene. I denne forbindelse bør også bruk
av nedlagte militærleire komme med i en helhetsvurdering."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i St.prp.
nr. 1 (2005-2006) presenterte både en rekke gjennomførte
tiltak og planer for nye tiltak for å få ned soningskøen. Disse
medlemmer har spesielt merket seg proposisjonens konkrete
tidsfesting:
"Med etablering av nye fengsler i Halden og Indre Salten
vil kriminalomsorgen få en total ordinær kapasitet
som nærmer seg forventet behov for fengselsplasser i 2010."
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å inngå avtaler med
attførings- og rehabiliteringsinstitusjoner til gjennomføring
av tvungen omsorg, tvungent psykisk helsevern og paragraf 12-soning."
Justis- og politidepartementet uttaler
i brev 23. september 2005:
"Justis- og politidepartementet vil redegjøre
for vurderingen i St.prp. nr. 1 (2005-2006)."
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Justisdepartementet heter
det blant annet følgende om oppfølgingen av vedtak
nr. 330:
"Straffegjennomføring i institusjon innvilges
på grunnlag av en konkret og individuell vurdering av om institusjonen
kan tilby et faglig opplegg som imøtekommer den enkelte
domfeltes særlige behov, om hensynet til sikkerheten kan
ivaretas tilfredsstillende og om institusjonens regime for øvrig
er av en slik karakter at oppholdet kan godkjennes som straffegjennomføring.
Opplegg som kun representerer friere soningsforhold aksepteres ikke.
De
ulike behov for behandlings-/rehabiliteringstiltak og tiltak
for å ivareta sikkerheten tilsier at valg av institusjon
bør treffes på grunnlag av en konkret vurdering i
hvert enkelt tilfelle. Enkeltavtaler med institusjoner kan således
nyttes i spesielle tilfelle, etter grundig faglig vurdering og til
den enkeltes beste ved dom til tvungen omsorg, tvunget psykiske
helsevern, eller gjennomføring av forvaring/fengselsstraff
i institusjon (§ 12). I slike tilfeller kan attførings-
og rehabiliteringsinstitusjoner med spesialkompetanse være
et viktig supplement til statlige institusjoner.
På sentralt
nivå arbeider regjeringen for å videreutvikle
det samlede behandlings- og rehabiliteringstilbudet for de aktuelle
målgruppene, og det er en løpende dialog og samarbeid
på tvers av departementene. Et rundskriv om samarbeid mellom
helsetjenesten, sosialtjenesten og kriminalomsorgen overfor innsatte
og domfelte rusmiddelmisbrukere er blant annet under utarbeidelse
(jf. også punkt 4.1.1 under kat. 06.30).
I
regjeringens tverrdepartementale handlingsplan mot rusmiddelproblemer
2006-2008 er det et klart mål at flere innsatte rusmiddelmisbrukere
overføres til behandlings- eller omsorgsinstitusjon etter
straffegjennomføringsloven § 12 (jf.
også punkt 4.1.1 under kat. 06.30).
Kriminalomsorgens
utdanningssenter gjennomfører videre en evaluering av straffegjennomføring
etter § 12. Dette er den første omfattende
evalueringen som er gjort rundt denne ordningen. Evalueringen er
planlagt sluttført i løpet av 2005. Kriminalomsorgen
vil etter dette foreta en helhetlig vurdering av gjennomføringen,
der også bruken av institusjoner vil inngå som en
del av vurderingen."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til redegjørelsen i St.prp.
nr. 1 (2005-2006) og konstaterer at Stortingets flertall ikke har
hatt innvendinger mot Regjeringens utkvittering av vedtaket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets medlemmer i justiskomiteen anser vedtaket
for delvis fulgt opp, men at de er skuffet over
"den passive holdningen Regjeringen har vist i forhold
til dette spørsmålet. Disse medlemmer ville forventet
en noe grundigere gjenomgang av hvilke institusjoner som er aktuelle
og hvilke tiltak som eventuelt må igangsettes, for at det
skal bli enklere å inngå slike avtaler med forskjellige
attførings- og rehabiliteringsinstitusjoner. Disse medlemmer
vil påpeke at det finnes verdifull kompetanse innen både
offentlige og private institusjoner når det gjelder de
problemstillinger man vil møte ved gjennomføringen
av slike reaksjoner etter § 12."
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake på egnet måte
etter behandlingen av stortingsmeldingen om Makt- og demokratiutredningen
med vurdering av en eventuell inkorporering av FNs kvinnekonvensjon
i menneskerettsloven."
Justis- og politidepartementet uttaler
i brev 26. september 2005:
"(...)
Slik Regjeringen ser det, har
ikke Regjeringens og Stortingets behandling av Makt- og demokratimeldingen
gjort at spørsmålet om inkorporering av kvinnediskrimineringskonvensjonen
er kommet i et annet lys enn da inkorporering i likestillingsloven
ble vedtatt. Regjeringen anser det derfor ikke på det nåværende tidspunkt
som aktuelt å fremme forslag om at konvensjonen skal inkorporeres
gjennom menneskerettsloven i stedet for gjennom likestillingsloven.
Fravær
av forrangsbestemmelse betyr ikke at konvensjonen skal vike for
annen norsk lovgivning. Hvilken regel som skal gå foran
i en eventuell motstridssituasjon, må vurderes konkret."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til formuleringen i anmodningsvedtaket som forutsetter at
Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på "egnet måte". Flertallet kan
ikke se at en redegjørelse i St.meld. nr. 4 (2005-2006)
om oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak, er et
egnet dokument for fremleggelse av en vurdering av spørsmålet om
inkorporering av FNs kvinnekonvensjon i menneskerettsloven.
Flertallet viser for øvrig
til uttalelse fra justiskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, som uttaler følgende:
"Flertallet har merket seg at Bondevik-regjeringen ikke
har ønsket å inkorporere FNs kvinnekonvensjon
i menneskerettsloven. Flertallet viser til at regjeringen velger å utkvittere
denne saken gjennom behandlingen av St.meld. nr. 4 (2004-2005) ved
brev til Statsministerens kontor."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen har
kommet tilbake til Stortinget med en vurdering av en eventuell inkorporering
av FNs kvinnekonvensjon i menneskerettsloven, slik Stortinget ba
om.
"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av
konsekvensene ved innføring av kontraheringsplikt."
Justis- og politidepartementet uttaler
i brev 25. august 2005:
"Regjeringen vil komme tilbake til konsekvensene av å innføre
kontraheringsplikt i forsikringsforhold i lys av høringsinstansenes
svar på Justis- og politidepartementets høringsbrev
31. mai 2005 med forslag om at forsikringsselskaper ikke
uten saklig grunn skal kunne nekte en person forsikring på vanlige
vilkår."
Komiteen anser departementets
svar som at saken er under arbeid og at Regjeringen vil komme tilbake
til vedtaket på egnet måte.
"Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en ordning
med politiråd kan innføres i Norge."
Justis- og politidepartementet uttaler
i brev 23. september 2005:
"Justis- og politidepartementet vil redegjøre
for vurderingen i St.prp. nr. 1 (2005-2006)."
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Justisdepartementet heter
det følgende om oppfølgingen av vedtak nr. 525:
"Regjeringen ønsker et mer forpliktende
samarbeid mellom politiet og andre myndigheter på kommunalt nivå.
Et slikt samarbeid bør være basert på en
felles forståelse om hva som til enhver tid er de lokale
utfordringene. Det vises her til St.meld. nr. 42 (2004-2005) Politiets
rolle og oppgaver som ble lagt frem for Stortinget sommeren 2005.
I meldingen har regjeringen blant annet pekt på at det
er viktig for politiet å ha et godt samarbeid med kommunen
og kommunale aktører som for eksempel skjenkerettsutvalg,
bygningsråd, vegetater og barnevernsvakten. Politidirektoratet
vil i samarbeid med KS og representanter fra fylkesmennene i løpet
av høsten utarbeide en veileder. Veilederen skal omhandle
politiets samarbeid og samhandling med kommunene og andre lokale
og regionale offentlige samarbeidspartnere. Samtlige politidistrikter
skal ta i bruk veilederen."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til redegjørelsen
i budsjettproposisjonen og anser at vedtaket er delvis fulgt opp. Flertallet viser
til at flertallet i justiskomiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, uttaler følgende:
"Flertallet har merket seg at regjeringen har utarbeidet
en veileder for samarbeid mellom politiet og lokale myndigheter.
Flertallet ser dette som en delvis oppfølging av et viktig
arbeid som må sees i sammenheng med behandlingen av St.meld.
nr. 42 (2004-2005)."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at justiskomiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet uttaler
at det må
"(…) være en klarere rollefordeling
mellom kommune/fylkespolitiker og politiet om hva som bør/skal gjøres/avklares.
Det vil da være en bedre mulighet for politikerne i kommune/fylke å prioritere/påvirke
og samarbeide med politiet om hvilke oppgaver som prioriteres og
settes i fokus lokalt. For å få til ett slikt
samarbeid mener disse medlemmer at politirådet skal innføres
i alle kommuner."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen har
fulgt opp Stortingets vedtak om vurdering av politiråd,
blant annet ved at det er utarbeidet en veileder for hvordan slike
råd kan fungere.
"Stortinget ber Regjeringen videreføre tilskuddet
til Human Rights Service som en fast ordning."
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler
i brev 21. september 2005:
"Human Rights Service har i 2005 mottatt 2 mill. kroner
over kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere,
post 71 Kunnskapsutvikling. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet
om å videreføre tilskuddet i St.prp. nr. 1 (2005-2006)."
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Kommunal- og
regionaldepartementet heter det følgende om oppfølgingen av
vedtak nr. 176:
"Regjeringen mener at det ikke bør tildeles
driftsmidler til Human Rights Service. Human Rights Service bør
konkurrere om midler til kunnskapsutvikling på lik linje
med andre."
Komiteenviser
til at anmodningsvedtaket forutsetter at tilskuddet til Human Rights
Service videreføres som en fast ordning. Komiteen har
merket seg at regjeringen Bondevik ikke videreførte tilskuddet
i tråd med vedtaket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, registrerer imidlertid
at stortingsflertallet, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, ikke
hadde merknader til oppfølgingen av vedtaket under behandlingen
av St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets medlemmer i kommunal- og forvaltningskomiteen
uttaler følgende:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke
se at regjeringen har fulgt opp anmodningsvedtak nr. 176 der Stortinget
ba regjeringen om å videreføre tilskuddet til
Human Rights Service som en fast ordning. Disse medlemmer mener
at manglende oppfølging av anmodningsvedtak med budsjettvirkninger
for kommende budsjett svekker Stortingets troverdighet, og derved
også demokratiet. Det burde i utgangspunktet ikke være
nødvendig for Stortinget å bruke tid og ressurser
på å undersøke hvorvidt vedtak faktisk
følges opp."
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å fremlegge
for Stortinget forslag til obligatorisk registrering av innsamlinger
av en viss størrelse i innsamlingskontrollen, krav til
hvor stor del av det innsamlede beløp som skal gå til
formålet med innsamlingen, samt andre forhold som berører
regelverket for innsamlinger."
Kultur- og kirkedepartementet uttaler
i brev 26. august 2005:
"Regjeringen mener en obligatorisk registreringsordning
for innsamlinger av en viss størrelse ikke vil være et
hensiktsmessig virkemiddel for å sikre forsvarlig gjennomføring
av innsamlinger. Arrangører av større innsamlinger
til gode formål vil ha en egeninteresse i å opptre
etisk og sørge for en rimelig andel av inntektene til innsamlingsformålet
for å unngå uheldig publisitet om innsamlingen
og derved inntektssvikt. Enkeltpersoner har anledning til å reservere
seg mot telefoninnsamlinger og direktesendt markedsføring.
Ved personlige henvendelser bør giveren selv vurdere innsamlerens
og formålets seriøsitet. Stiftelsen Innsamlingskontrollen
er en frivillig registreringsordning for innsamlingsaksjoner som
forplikter innsamleren til å følge visse etiske
og budsjettmessige retningslinjer. Regjeringen mener slike frivillige
ordninger for registrering er tilstrekkelige så lenge faktisk
misbruk av innsamlingsmidler og truende oppførsel i forbindelse
med innsamlinger allerede rammes av løsgjengerloven og straffeloven
og kan forfølges av politiet. Regjeringen finner derfor
ikke grunn til å fremme forslag om en obligatorisk registreringsordning
for innsamlinger av en viss størrelse, krav til hvor stor
del av det innsamlede beløp som skal gå til formålet
med innsamlingen, eller endre andre forhold som berører
regelverket for innsamlinger."
Komiteen konstaterer at Regjeringen
har valgt å ikke følge opp Stortingets vedtak. Komiteen viser
til at vedtaket ble fattet den 2. desember 2004, mens tilbakemelding
til Stortinget om at man ikke ville gjennomføre vedtaket
først ble gitt i St.meld. nr. 4 (2005-2006) datert 7. oktober
2005. Komiteen viser til sine merknader i innledningen
til denne innstillingen og understreker betydningen av at Stortinget
informeres uten ugrunnet opphold når vedtak ikke vil bli
satt ut i livet.
"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å innføre
regelverk som sikrer forbrukerne ytterligere datomerking på matemballasjen,
og orientere Stortinget om utfallet av utredningen på egnet
måte."
Landbruks- og matdepartementet uttaler
i brev 26. august 2005:
"Departementa har bestilt og nylig mottatt en utredning
fra Mattilsynet om mulighetene for å innføre ytterligere
datomerking for mat. Mattilsynet anbefaler å innføre
merking av pakkedato og innfrysningsdato. Mattilsynet konkluderer
imidlertid ikke i forhold til om slik merking skal være
obligatorisk eller utformes som retningslinjer eller bransjestandarder.
Departementa vil arbeide videre med spørsmålet
om innføring av datomerking av matvarer med utgangspunkt
i vurderingene til Mattilsynet, og vil orientere Stortinget om resultatet av
dette når vurderingene er sluttført."
Komiteen har merket seg Landbruks-
og matdepartementets redegjørelse og imøteser
en orientering til Stortinget så snart resultatet av vurderingene
foreligger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets medlemmer i næringskomiteen
blant annet uttaler følgende:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Landbruks- og matdepartementet i brev til komiteen 26. august
uttaler"Departementet har bestilt og nylig mottatt en utredning
fra Mattilsynet om mulighetene for å innføre ytterligere
datomerking for mat."
Disse medlemmer kan
ikke se at Regjeringen har orientert Stortinget om utfallet av utredningen
på egnet måte."
"Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg, også med
uavhengige representanter, for å gjennomgå størrelse
på og antall vaktområder for veterinærer,
samt en tilpasning av bemanning av områdene etter behov. Utvalgets
arbeid bør være avsluttet innen oktober 2005 og
må ta utgangspunkt i de økonomiske rammene for den
vedtatte avtalen."
Landbruks- og matdepartementet uttaler
i brev 26. august 2005:
"Landbruks- og matdepartementet har nedsatt et utvalg
som skal gjennomgå organisering av klinisk veterinærvakt
i tråd med stortingsvedtaket. I tillegg til Den norske
veterinærforening, Mattilsynet og Landbruks- og matdepartementet
som saken direkte angår, deltar KS, Norges Bondelag og
Norsk bonde- og småbrukarlag i utvalget. Utvalget har også ett
frittstående medlem. Utvalget arbeider ut fra en målsetting
om å levere sine forslag i oktober/november 2005.
Stortinget vil bli nærmere orientert om utvalgets forslag
og oppfølging av dette på egnet måte."
Komiteen har merket seg Landbruks-
og matdepartementets redegjørelse og forutsetter at vedtaket
vil bli fulgt opp på egnet måte. Komiteen viser
for øvrig til brev fra landbruks- og matministeren datert
10. mars 2006, som er vedlagt denne innstillingen.
"Stortinget ber Regjeringen om at det i samarbeid med
organisasjonene innenfor primærnæringene utarbeides
en strategi for å redusere konfliktnivået i naturforvaltningen."
Miljøverndepartementet uttaler
i brev 26. august 2005:
"Spørsmålet ble behandlet i St.meld.
nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets
miljøtilstand, kapittel 3.3.1. jf. Innst. S. nr. 228
(2004-2005). Det er flere konfliktdempende tiltak som allerede er
i gang, bl.a. arbeidet med saksbehandlingsreglene for vernesaker
etter naturvernloven for bl.a. å sikre samiske interesser
bedre medvirkningsmuligheter. Regjeringen har også satt
i gang arbeidet med frivillig vern innenfor barskogarbeidet.
Regjeringens
forslag om å styrke arbeidet med å lage forvaltningsplaner
for de mest brukte nasjonalparkene samt større verneområder,
er også et viktig tiltak for å redusere konfliktnivået.
Regjeringen viser til at konfliktnivået også henger
sammen med kompensasjons- og erstatningsordningene. Erstatningene
for rovviltskader er allerede lovfestet."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til Regjeringens redegjørelse og konstaterer at det ikke
er utarbeidet noen strategi i samarbeid med organisasjonene for å redusere
konfliktnivået i naturforvaltningen slik Stortinget har
forutsatt.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til behandling av St.meld.
nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold - sektoransvar og samordning
i energi- og miljøkomiteen, hvor komiteen valgte å legge
et hovedfokus på skogvern og samarbeid med skognæringen.
Resultatet av denne innsatsen er i ferd med å vise seg,
og disse medlemmer mener derfor det er svært
viktig at dette arbeidet videreføres, i nær dialog
mellom partene. Disse medlemmer viser videre til
regjeringen Bondevik IIs tiltaksplan for skogvern hvor det ble tatt initiativ
til et krafttak gjennom et samarbeid mellom skogeierne og myndighetene
for å nå målet om å stanse tapet
av biologisk mangfold innen 2010.
Disse medlemmer viser til behandlingen
av St.meld. nr. 25 (2002-2003) om Regjeringens miljøpolitikk
og Rikets miljøtilstand, jf. Innst. S. nr. 46 (2003-2004),
i energi- og miljøkomiteen der en enstemmig komité skrev
følgende:
"Komiteen har merket seg at Regjeringen vil legge opp
til en aktiv medvirkning fra skogeiernes organisasjoner i arbeidet
med å finne frem til områder som kan være
aktuelle for vern ("frivillig vern").
Komiteen har
merket seg at skogeiernes organisasjoner har fremholdt "frivillig
vern" som hovedstrategi i barskogvernet."
Disse medlemmer viser videre
til at et flertall i komiteen skrev følgende:
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til Regjeringens vektlegging av frivillig
vern som en viktig strategi, samt bruk av offentlig eide skoger
for å øke vernearealet og anvendelse av fleksible
makeskifteordninger, for å redusere konfliktnivået
ved økt skogvern.
Flertallet har merket seg
at skogeiernes organisasjoner nylig har gitt innspill om at hvis
myndighetene ønsker å øke skogvernet
og konkretiserer dette, kan skogeierne tilby skogområder
som kan bidra til å dekke identifiserte mangler ved skogvernet."
Disse medlemmer mener at frivillig
vern er en viktig strategi for å redusere konfliktnivået
i skogvernet, og ber Regjeringen om å videreføre
det viktige arbeidet regjeringen Bondevik II gjorde på dette
området.
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for å etablere
et kiropraktorstudium i Norge."
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler
i brev 22. august 2005:
"Helse- og omsorgsdepartementet gav i februar 2005 Sosial-
og helsedirektoratet i oppdrag å utrede spørsmålet
om eventuell etablering av kiropraktorutdanning i Norge. Direktoratet
ble bedt om å utrede spørsmålet i lys
av blant annet framtidig behov for og etterspørsel etter
kiropraktortjenester, dels som primærhelsetjenester, dels
i spesialisthelsetjenesten. Videre skal det se på behov
for samarbeid mellom behandlere med utdanning innenfor manuelle
terapiformer, allmennleger og aktuelle spesialistmiljøer
i spesialisthelsetjenesten. Utdanningskapasiteten innenfor videreutdanning
i manuell terapi og aktuelle legespesialiteter skal også belyses,
samt at fagområdets behov for forskning og fagutvikling,
særlig av tverrfaglig karakter, skal utredes. Mandatet
legger til grunn at dersom direktoratet foreslår oppretting
av kiropraktorutdanning i Norge, bes det om forslag til hvordan
slik utdanning bør organiseres, forutsetningsvis i et tverrfaglig
miljø. Utredningen med aktuelle forslag skal forelegges
Helse- og omsorgsdepartementet innen 10. desember 2005."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, har merket seg redegjørelsen
for oppfølging av vedtaket og registrerer at arbeidet med å etablere
et kiropraktorstudium i Norge er igangsatt. Flertallet forutsetter
at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets medlemmer i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
uttaler følgende om oppfølging av vedtaket:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til
at det fra Stortingets side ble forutsatt at det skulle legges til
rette for etableringen av et kiropraktorstudium i Norge. Dette må anses
som en instruksjon av regjeringens arbeid med dette spørsmålet.
Disse medlemmer mener formuleringen i forslaget er valgt
fordi en faktisk mente å få opprettet slikt studium
i Norge innen en rimelig tidsperiode, og ikke i den hensikt å kun
undersøke om det er mulig. Disse medlemmer mener departementet
bør følge opp Stortingets vedtak uten videre opphold
i det tidsspillen som saken alt er blitt gjenstand for, vil bidra
til forsinkelse av opprettelsen av et slikt studium i Norge."
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en egen sak vedrørende organisering og finansiering
av ulike former for videregående opplæring i utlandet.
Det forutsettes at saken også omhandler studietur for 10.
trinn i grunnskolen."
Utdannings- og forskningsdepartementet uttaler
i brev 22. august 2005:
"Departementet har igangsatt et arbeid med å se
på organisering og finansiering av ulike former for videregående
opplæring i utlandet. Arbeidet vil også omhandle
studietur for 10. trinn i grunnskolen. Departementet kommer tilbake
til Stortinget i budsjettsammenheng."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til Stortingets vedtak hvor Regjeringen er bedt om å komme
tilbake til Stortinget med en egen sak og anser ikke at uttalelsene
i departementets brev av 22. august 2005 tilfredsstiller
dette kravet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti har merket seg at departementet
i august 2005 varslet at man ville komme tilbake til oppfølgingen
av vedtaket av 9. mai 2005 i budsjettsammenheng, og har
ingen innvendinger mot at departementet på det tidspunkt
arbeidet med sikte på å legge saken frem for Stortinget
så snart som mulig.
Komiteen har ellers ingen merknader,
viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
St.meld. nr. 4 (2005-2006) - om anmodnings-
og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2004-2005 - vedlegges protokollen.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har for tiden
til behandling St.meld. nr. 4 (2005-2006) Om anmodnings- og utredningsvedtak
i stortingssesjonen 2004-2005.
Av meldingen fremgår det at Landbruks-
og matdepartementet har ansvar for oppfølging av vedtak
nr. 350 som lyder som følger:
"Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg, også med
uavhengige representanter, for å gjennomgå størrelse
på og antall vaktområder for veterinærer,
samt en tilpasning av bemanning av områdene etter behov. Utvalgets
arbeid bør være avsluttet innen oktober 2005 og
må ta utgangspunkt i de økonomiske rammene for den
vedtatte avtalen."
I henhold til stortingsmeldingen har Landbruks-
og matdepartementet i brev av 26. august 2005 til Statsministerens
kontor, uttalt følgende om oppfølgingen av vedtaket:
"Landbruks- og matdepartementet har nedsatt et utvalg
som skal gjennomgå organisering av klinisk veterinærvakt
i tråd med stortingsvedtaket. I tillegg til Den norske
veterinærforening, Mattilsynet og Landbruks- og matdepartementet
som saken direkte angår, deltar KS, Norges Bondelag og
Norsk bonde- og småbrukarlag i utvalget. Utvalget har også ett
frittstående medlem. Utvalget arbeider ut fra en målsetting
om å levere sine forslag i oktober/november 2005.
Stortinget vil bli nærmere orientert om utvalgets forslag
og oppfølging av dette på egnet måte."
Av ovennevnte fremgår det at utvalget
skulle levere sine forslag høsten 2005. På dette
grunnlaget ber kontroll- og konstitusjonskomiteen om å bli
orientert om eventuell videre oppfølging av denne saken.
Komiteen skal avgi sin innstilling 14. mars
og ber derfor om et snarlig svar.
Det vises til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 9. mars 2006 vedrørende vedtak nr. 350.
Utvalget som ble nedsatt på bakgrunn
av anmodningsvedtaket, avga sin innstilling 14. desember
2005. I tillegg til Den norske veterinærforening (DNV),
Mattilsynet og Landbruks- og matdepartementet (LMD) som saken direkte
angår, deltok også KS, Norges Bondelag, Norsk
bonde- og småbrukarlag og ett frittstående medlem
i utvalget. Utvalget utredet organisering av klinisk veterinævakt
med utgangspunkt i de økonomiske rammene for den gjeldende
avtalen. Utvalget la i sin innstilling vesentlig vekt på innspill
fra arbeidsgrupper som ble nedsatt i alle Mattilsynets regioner.
Utvalget opplevde mandatets rammer som stramme, men
flertallet - alle unntatt DNVs representant - samlet seg om et forslag
som ville gi et økt ressursbehov til vaktordninger for
veterinærer på om lag 3 %. Flertallsforslaget
hadde følgende hovedelementer:
omdisponering av
midler som blir benyttet til spesialvakt for kjæledyr,
til den kliniske veterinærvakten,
beskjedne endringer i geografisk inndeling
av vaktområdene i samsvar med regionale innspill,
videreføring av et prinsipp om
tilpasning av bemanningen etter behov i form av redusert vaktbemanning
om natten. Periodene med redusert bemanning ble foreslått
begrenset til tidsrommet kl. 22 - 06, d.v.s. en
forkortet periode med redusert vaktbemanning i forhold til gjeldende
ordning,
redusert vaktbemanning om natten bør
kun praktiseres dersom "responstiden" etter kriterier definert av
utvalget ikke overstiger 100 minutter. Dette ville føre
til en økning av antall veterinærer på vakt om
natten fra 104 til om lag 135.
Utvalgets mindretall (DNVs representant) mente
det var nødvendig med en en større styrking av
klinisk veterinærvakt enn det flertallet foreslo. Mindretallet pekte
videre på at en eventuell nedleggelse av spesialvakt for
kjæledyr ville kreve en sterkere økning av vaktbemanningen
i befolkningstette områder enn det flertallet hadde foreslått.
I etterkant av utvalgsarbeidet har LMD gjennomført forhandlinger
med DNV om en ny avtale om klinisk veterinærvakt. Utvalgets
innstilling og de tilhørende regionale innspillene var
et viktig grunnlag for disse forhandlingene. Ny avtale om klinisk
veterinærvakt ble inngått 8. februar
2006. Avtalen trer i kraft l. juli 2006 og har en økonomisk
ramme som går ut over stortingets budsjettvedtak på kap.
1115 post 70. Avtalen er derfor inngått med forbehold om
nødvendige budsjettvedtak i Stortinget.
Den inngåtte avtalen har følgende
tillegg til flertallsforslaget:
Om lag ni ekstra
veterinærer på vakt om natten
Ett ekstra vaktområde i Rogaland
og Agder
Fem ekstra veterinærer på vakt
i helgene i befolkningstette områder.
Vaktordning basert på den nye avtalen
oppleves som forsvarlig av begge parter, og DNV har forpliktet seg
til å arbeide aktivt for å få sine medlemmer
til å delta i gjennomføring av avtalen.
LMD mener at en gjennom utvalgsarbeidet og den etterfølgende
avtalen med DNV både har fulgt opp det konkrete anmodningsvedtaket
fra Stortinget og etablert en klart forbedret ordning for klinisk
veterinærvakt.
LMD vil orientere nærmere om saken
og fremme forslag om tilleggsbevilgning på kap. 1115 post
70 i revidert nasjonalbudsjett.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 14. mars 2006
Lodve Solholm
leder og ordfører |