Jeg viser til komiteens brev av 2. mars
2006, der det er stilt flere spørsmål i forbindelse
med behandlingen av stortingsmeldingen om kirkeøkonomien,
jf. komiteens brev 15. februar og mitt svar 28. februar
d.å. Spørsmålene er gjengitt nedenfor
med mitt svar under hvert spørsmål.
Hva vil Opplysningsvesenets fond få av
reduserte årlige inntekter ved endring av festeavgiften
og innløsningsretten i tråd med Soria Moria-erklæringen?
Av Soria Moria-erklæringen framgår
det at regjeringen vil innrømme innløsningsrett
annet hvert år til 30 ganger konsumprisregulert leie, og
at festere som ikke ønsker innløsning, skal tilbys
videre leie regulert med konsumprisindeks.
Ved en gjennomføring av det refererte
punktet i Soria Moria-erklæringen, har fondet beregnet
de økonomiske virkningene.
Til grunn for disse beregningene ligger visse
forutsetninger, noe som bl.a. innebærer at det vil hefte
en grad av usikkerhet ved beregningene. Bl.a. vil reglene om innløsning
påvirke innløsningstakten og dermed også de
framtidige inntektene fra festeavgiftene.
Med slike forbehold mener fondet at de beregninger som
er gjort, gir et reelt bilde av de økonomiske virkningene.
Den årlige reduksjonen i festeavgiftene til bolig- og fritidsformål
er av fondet beregnet til 25 - 35 mill. kroner.
Det er da lagt til grunn at dagens festeavgift
reguleres etter konsumprisindeksen ved første reguleringstidspunkt
og at regulering skjer hvert 25. år, som er det vanlige
reguleringsintervall i fondets kontrakter. Dersom de samme bestemmelser
gjøres gjeldende også for festeavgifter til næringsformål
og offentlige formål, vil reduksjonene i fondets festeavgifter
reduseres med ytterligere 25 - 35 mill. kroner pr. år.
Disse beregningene er basert bl.a. på en
oppregulering over ca. 20 år og med en maksimal oppregulering i
forhold til gjeldende tomtefestelov.
I 2005 var fondets inntekter fra festeavgiftene
på 42 mill. kroner. Gjennomsnittlig avgift pr. festetomt
lå da på i overkant av kr. 2000,-. Etter dagens
tomtefestelov og med bakgrunn i reguleringsbestemmelsene i fondets kontrakter
(markedsverdiklausul) vil disse inntektene øke kraftig
i årene framover, så fremt innløsningstakten
ikke endres. Vi kan opplyse at i 2004 ble det innløst 1000
festekontrakter og i 2005 var antallet 505.
I mitt brev 28. februar til komiteen
redegjorde jeg for at realisasjonsverdien for fondets festetomter
var 1,8 mrd. kroner, basert på tomtefestelovens regler.
De økonomiske konsekvenser for fondet ved at innløsninger skjer
til 30 ganger konsumprisregulert, er av fondet beregnet å medføre
reduserte salgsinntekter (over en viss tid) i størrelsesorden
500-630 mill. kroner for alle tomtene til bolig- og fritidsformål.
Dersom innløsningsreglene også gjøres
gjeldende for tomter til nærings- og offentlige formål,
er salgsinntektene beregnet til å redusere inntektene ytterligere
med beløp fra 470 mill. kroner til 570 mill. kroner.
For helhetens skyld, vil jeg peke på at
salg av festetomter frigjør kapital som forutsetter plassert
i finansmarkedene. Med god forvaltning og god avkastning vil det
totale overskuddet fra fondet kunne bli større ved at den
kapital som er bundet i festetomter frigjøres til finanskapital.
Det er m.a.o. ikke bare størrelsen på innløsningssummer
og festeavgifter som avgjør fondets framtidige inntekter
knyttet til den delen av kapitalen som i dag er bundet til festetomtene.
Hva er fondets driftsbudsjett for 2006?
Inntektene fra fondets eiendommer er for 2006
budsjettert med 231 mill. kroner, hvorav salg av eiendom utgjør
105 mill. kroner. Driftsresultatet for eiendommene, inklusive eiendomssalg,
er budsjettert til 100 mill. kroner. Driftsesultatet, eksklusive
salg av eiendom, er budsjettert negativt med 5 mill. kroner.
Netto finansinntekter for fondet, som er renteinntekter
av finansplasseringer, aksjeutbytte, gevinst ved salg av verdipapirer,
annen finanskostnad m.m., er budsjettert med 70 mill. kroner for
2006.
Årsresultatet for fondet i 2006 er
budsjettert til 170 mill. kroner, inklusive salg av eiendommer med
105 mill. kroner som er lovbestemt avsetning til kapitalfondet som
bundet egenkapital. I det budsjetterte årsresultatet inngår
også andre bundne avsetninger.
I meldingen er det understreket behov for forsøks-
og utviklingsarbeid som kan bidra til en mer funksjonsdyktig kirkeforvaltning
i de minste kommunene.
Hvilke erfaringer i forhold til innsparing har
man gjort på de steder der dette allerede er gjennomført?
Det er Kirkerådet og KA som har rådgivnings-
og oppfølgingsansvar overfor de kirkelige forsøks-
og utviklingsprosjektene som er igangsatt. Som nevnt i stortingsmeldingen,
jf. side 26, er det ikke ennå foretatt noen bred evaluering
av forsøks- og utviklingsprosjektene. Det er ellers en
mindre andel av disse som i dag retter seg mot kirkeforvaltningen
i de minste kommunene, og ingen er avsluttet pr. 1. mars 2006. Kirkerådet og
KA har imidlertid opplyst at erfaringene fra utviklingsprosjektene
i de minste kommunene så langt tilsier at muligheten for
kostnadsbesparelser (i form av økt kostnadseffektivitet
eller økt kvalitet til samme kostnad), i første
rekke knytter seg til samarbeid og felles oppgaveløsninger
mellom flere fellesråd. Ved slike samarbeidsløsninger
vil det kunne oppnås kostnadsbesparelser på det
administrative området (innen økonomiforvaltningen,
IT m.m.). Dessuten vil det ved slike samarbeidsløsninger
ligge bedre til rette for å sikre kirkeforvaltningen den
nødvendige faglige kompetanse til samme eller lavere kostnad
(innen kirkebygg- og kirkegårdsforvaltningen, kirkemusikk
m.m.).
I statsrådens svarbrev 28.02.06 vedrørende
spørsmål 2 i brev fra komiteen 15.02.06 går
det frem at undersøkelsen utført av KA ikke gir
noe svar på hvor stor del av den samlede veksten i de kommunale
overføringene til kirken som kan henføres til økningen
i kommunenes frie inntekter i 2006. Samtidig sies det at det hefter
stor usikkerhet ved slike spørreundersøkelser
om veksten i de kommunale overføringene til kirken ved
inngangen til et budsjettår.
Ifølge KAs undersøkelse (jf.
oppslag i Vårt Land) har imidlertid halvparten av de fellesråd
som har svart (106 av 210), meddelt at kommunenes bevilgning til
kirken ikke er blitt høyere som følge av økningen
i kommunenes frie midler. Langt færre (63) har svart at
bevilgningen er blitt høyere. Mens en del (41) har svart
"vet ikke".
Hva er departementets vurdering av de konkrete
tallene? Hvis man eventuelt mener tallene er for usikre, hva bygger
man i tilfelle det på?
I den omtalte spørreundersøkelsen
var det ca. 50 pst. av fellesrådene som svarte. Ca. 20
pst. av de fellesrådene som inngikk i undersøkelsen,
kunne ikke svare på spørsmålet om kirken
er tildelt mer i 2006 som følge av at kommunenes frie midler økte
i 2006. Ca. en tredjedel svarte positivt, mens ca. halvparten svarte negativt, dvs.
at kirken ikke har fått økte overføringer
som følge av økningen i kommunenes frie midler.
Det framgår av materialet til undersøkelsen
at fellesrådene har ulike referanser eller begrunnelser
for sine svar. Noen viser til utsagn fra kommunen, andre til de faktiske
endringene i de kommunale bevilgningene fra 2005 til 2006 m.m. Svarene
er basert på et ikke ubetydelig innslag av skjønnsmessige
vurderinger. Det er da naturlig å være varsom
med å trekke sikre konklusjoner ut fra undersøkelsen.
KA gjennomførte ellers en liknende
spørreundersøkelse ved inngangen til 2003. På bakgrunn
av undersøkelsen den gang anslo KA at veksten i de kommunale overføringene fra
2002 til 2003 ville vært på rundt 2 pst. Da de
endelige regnskapstallene forelå for 2003, var den faktiske
veksten 3,6 % når det korrigeres for at kommunene
i 2003 ble avlastet for utgiftene til prestenes reise- og boligtelefonutgifter,
jf. stortingsmeldingen side 13. Det er naturlig at det hefter usikkerhet
om slike spørreundersøkelser i starten av et budsjettår,
gir et korrekt bilde av veksten og resultatet i de kommunale overføringene
til kirken fra det ene året til det neste. Bl.a. vil budsjettendringer
(bl.a. justert for lønns- og prisvekst) i løpet
av året bidra til dette.
I forbindelse med Stortingets behandling av
trosopplæringsreformen, jf. Innst. S. nr. 200 (2002-2003),
ble det uttrykt at en så behov for utvikling av faglige
sentra rundt i landet knyttet opp mot eksisterende fag-/utdanningsmiljøer
ulike steder i landet.
Hva er gjort for å realisere slike
faglige sentra, og hvor langt er man eventuelt kommet i arbeidet
med dette?
I regi av prosjektledelsen for reformen er det
de første to årene gjennomført en rekke
kurs og konferanser for nær alle tilsatte i Den norske
kirke. En stor del av disse er gjennomført på regionalt
nivå i samarbeid med lokale/regionale faginstitusjoner.
Overfor prosjektmenighetene er det arrangert regionale erfaringskonferanser,
også disse i samarbeid med regionale/lokale faginstitusjoner.
I flere bispedømmer er det etablert et nært samarbeid
med utdanningsinstitusjoner med sikte på regional kompetanseoppbygging.
Eksempler på dette er Vestnorsk kompetansesenter
for trosopplæring, som er kommet i stand i samarbeid
mellom Norsk Lærerakademi og Bjørgvin bispedømme,og Kirkelig utdanningssenteri nord.
Et nasjonalt kompetansenettverk for trosopplæring
er under oppbygging. Nettverket involverer flere faginstitusjoner
og fagpersoner, med årlige nettverksmøter og fagkonferanser.
Den første fagkonferansen avholdes 22. og 23. mars
i år. Innenfor nettverket vil det bli etablert tidsavgrensede
nettverksgrupper, sammensatt av fagfolk fra det lokale utviklingsarbeidet
og fagfolk fra utdannings/kompetanseinstitusjoner.
Overfor prosjektmenighetene er det igangsatt
en mentortjeneste. Mentorene, som følger det enkelte forsøksprosjekt
ut fra et faglig-kritisk perspektiv, er rekruttert bl.a. fra regionale
utdanningssentra.
I 2005 og 2006 har prosjektledelsen for reformen utlyst
midler for nasjonale og regionale utviklingsprosjekter (prosjekter
med varierende innhold og innretning som skal virke støttende
for de lokale forsøksprosjektene). I søknadsrunden
for 2005 ble flere kompetansemiljøer tildelt slike utviklingsmidler.
Bl.a. ble Nord-Norges diakonistiftelse tildelt
midler for å betjene de nord-norske forsøksmenighetene
med kompetanse vedrørende trosopplæring for barn
og unge med psykisk utviklingshemming. Tildelingen for 2006 er ikke
ferdig.
Evalueringen av trosopplæringsreformen
er etter konkurranse tildelt en faggruppe som representerer en bredt
sammensatt forskningsgruppe. Denne omfatter samfunnsvitenskapelige,
pedagogiske og teologiske fagpersoner og miljøer.
Som det framgår, er lokale og regionale
fagmiljøer bredt involvert i reformarbeidet. Prosjektledelsen
for reformen har understreket at den vil fortsette å utvikle den
nære kontakten med nasjonale og regionale fagmiljøer,
ikke minst ved å legge til rette for god flyt av kompetanse
i det nasjonale kompetansenettverket og god samhandling mellom lokale
prosjekter og fagmiljøer.
Tjenesteordning for prost ble gjort gjeldende
fra 1. juli 2004, mens implementeringen av tjenesteordningene
for menighetsprest ikke er gjennomført. Det vises i denne
forbindelse til at departementet i St.prp. nr. 1 skriver: "Den pågående
omstilling er blant de mest betydningsfulle som er gjennomført
overfor prestetjenesten i nyere tid." Ved større omorganiseringer
i staten blir det alltid stilt omstillingsmidler til disposisjon.
Vil den nevnte omstillingen i praksis kunne
gjennomføres uten at det blir stilt tilsvarende omstillingsmidler
til disposisjon?
Hvilken plan har departementet for en opptrapping av
antallet menighetspreststillinger?
De motiver, mål og forutsetninger som
ligger til grunn for omstillingsarbeidet innen prestetjenesten,
er omtalt i stortingsmeldingen og jeg viser til omtalen der.
Omstillingsarbeid vil i mange tilfeller kunne
ha som forutsetning at den aktuelle virksomheten tilføres økte ressurser.
I andre tilfeller kan det være et vilkår at omstillingen
gjennomføres innenfor rammen av eksisterende budsjetter.
Når det spesielt gjelder prestetjenesten, har det fra tjenestemannsorganisasjonene
vært framholdt at de nye tjenesteordningene tilsier at
den enkelte prest bør gis høyere lønn,
at behovet for nye prestestillinger forsterkes m.m. Biskopene har
tilsvarende framholdt at det vil være til gunst for implementeringen
av de nye tjenesteordningene at bevilgningene til prestetjenesten økes.
Det er et faktum at forventninger om økte ressurser ofte
kommer opp i forbindelse med omstillingsarbeidet.
Departementet har lagt til grunn at den nye
tjenesteordningen for menighetsprestene skal kunne gjennomføres
innenfor de til enhver tid gjeldende budsjettrammer. Denne generelle
forutsetningen ble nøye overveiet da tjenesteordningene
ble iverksatt fra 1. juli 2004. Jeg vil ikke dermed avvise
at det er ønskelig eller at det kan være behov
for økte ressurser til prestetjenesten i tilknytning til
denne saken. Jeg viser her til mitt brev 28. februar, der
jeg i mitt svar under spørsmål 3 framholdt følgende: "Ikke minst i lys av den omstilling og omorganisering
av prestetjenesten som nå er iverksatt, vil styrking av
prestetjenesten bli vurdert i sammenheng med de årlige
budsjettene". Den økte ressurstilførselen
til prosteembetene med 10 mill. kroner de senere år, er
ellers begrunnet i den omstilling som prestetjenesten nå er
inne i.
Når det gjelder spørsmålet
om departementet har en plan for opptrapping av antallet menighetspreststillinger,
viser jeg til mitt brev 28. februar. Som det der framgår
av mitt svar, jf. spørsmål 8, vurderes nye prestestillinger
i en budsjettsammenheng, med bakgrunn bl.a. i samlende prioriteringer
fra Kirkemøtet/Kirkerådet. Departementet
har på denne bakgrunn ikke sett det som hensiktsmessig å utarbeide
en konkret plan for nye menighetspreststillinger.