"Spørsmål vedrørende St.prp.nr. 52 (2005-2006)

Jeg viser til brev fra energi- og miljøkomiteen av 4. mai i år vedrørende St.prp.nr. 52 (2005-2006). Brevet gjelder spørsmål knyttet til enkelte bestemmelser i europaparlaments- og rådsforordning (1228/2003/EF) om vilkår for tilgang til nett for overføring av elektrisk kraft over landegrensene. Rådsforordning 1228/2003 er en del av den såkalte energimarkedspakken som ble vedtatt i EØS-komiteen 2. desember 2005.

Jeg vil innledningsvis vise til at forordningen regulerer enkelte forhold knyttet til landenes systemansvarlige selskapers virksomhet. Reglene vil legge til rette for en mer effektiv og sikker kraftutveksling mellom landene, og bidrar blant annet til en styrket forsyningssikkerhet i Norge og Norden. Den vil også gi visse føringer på kostnadene for bruk av landenes sentralnett.

Spørsmålene i komiteens brev knytter seg til konsekvensene av en kompensasjonsordning for nettkostnader knyttet til krafthandelen over grensene (transitt) som skal inngås mellom de systemansvarlige selskapene innenfor EØS-området, og til betydningen av håndtering av flaskehalser i overføringsnettet ("overbelasting").

Kompensasjonsordningen

Det har i noen år eksistert frivillige kompensasjonsordninger for transitt. Statnett er med i en europeisk kompensasjonsordning basert på samarbeid mellom de systemansvarlige gjennom European Transmission System Operators (ETSO). For 2005 betalte Statnett om lag 140 mill. kr og kostnaden dekkes gjennom inntektsrammen til sentralnettet. Til sammenligning er inntektsrammen for sentralnettet ca 2,9 mrd kr. Dagens ordning anses ikke å tilfredsstille bestemmelsene i forordningen og må endres.

Med utgangspunkt i reglene i forordningen, arbeides det nå med å etablere en ny kompensasjonsordning. Dette er en omfattende prosess som berører mange land med til dels ulike interesser. ERGEG (European Regulators Group for Electricity and Gas), jf. vedlegg 6 i St.prp.nr. 52 (2005-2006), har fått i oppdrag fra Kommisjonen å utarbeide forslag til bindende retningslinjer for en kompensasjonsordning. NVE deltar i dette arbeidet. Arbeidet i ERGEG skjer i nært samarbeid med ETSO hvor Statnett deltar fra norsk side. Det er i siste instans Kommisjonen som vedtar ordningen assistert av en egen komité. Komiteen består av medlemslandene. Olje- og energidepartementet deltar som observatør i denne komiteen. Endelige beregninger av hvordan kompensasjonsordningen slår ut for det enkelte land er ikke mulig å foreta før en ser et endelig forslag fra Kommisjonen og et påfølgende forhandlingsresultat gjennom den prosedyre som er etablert.

I denne forbindelse vil jeg likevel gjøre oppmerksom på erklæringen i vedlegget til EØS-komiteens beslutning som lyder:

"Avtalepartene erklærer at i henhold til EØS-avtalens struktur med to pilarer (artikkel 93 nr. 2) må nye fellesskapsrettsakter innlemmes i avtalen gjennom en beslutning i EØS-komiteen.

Retningslinjene i henhold til forordningen om vilkår for adgang til nett for overføring av elektrisk kraft over landegrensene er juridisk bindende for alle medlemsstater. Nye retningslinjer eller endringer av eksisterende retningslinjer må derfor oppfattes som nye fellesskapsrettsakter som krever beslutning i EØS-komiteen, i henhold til EØS-avtalens artikkel 98."

Nye bindende retningslinjer for en kompensasjonsordning som vedtas av Kommisjonen må derfor godkjennes av Norge og de andre EFTA-statene i EØS-komiteen før den blir rettslig bindende for EFTA-landene. En slik presisering var nødvendig av hensyn til å understreke topilarstrukturen i EØS-avtalen.

Flere forhold vil påvirke kompensasjonsbetalingene, for eksempel kostnadene i kraftnettet i hvert land. Videre vil sluttresultatene for det enkelte land kunne variere fra år til år pga. endringer i kraftflyten mellom landene. Det er derfor vanskelig å vite eksakt hvilke økonomiske konsekvenser ordningen vil medføre for Norge. Statnett forventes å bli nettobetaler til ordningen.

Det er brukerne av sentralnettet som belastes kostnadene ved kompensasjonsordningen. Statnett fastsetter sentralnettstariffen innenfor de lover og forskrifter som gjelder.

Jeg kan derfor ikke utelukke ekstrakostnader for sluttbrukere som følge av disse reglene. Dette arbeidet følges nøye fra norsk side for å bidra til en rimelig ordning. Det er viktig å se slike kostnader i sammenheng med de fordeler det er for norske produsenter og forbrukere å inngå i et større sammenhengende nett- og markedsområde i Norden og Europa for øvrig.

Regler for flaskehalshåndtering i overføringsnettet ("overbelastning")

Artikkel 6 i forordningen omfatter prinsipper for håndtering av flaskehalser i nettet. Det heter i bestemmelsen at flaskehalser skal håndteres med løsninger som ikke innebærer forskjellsbehandling, som er markedsbaserte og som gir effektive økonomiske signaler til de berørte markedsdeltakerne og systemansvarlige selskaper.

Håndtering av flaskehalser er i Norge regulert gjennom forskrift for systemansvaret. Det er godt samsvar mellom de grunnleggende prinsipper for håndtering av flaskehalser i nettet i norsk regelverk og i forordningen. Bestemmelsene i forordningen vil som sådan ikke medføre behov for endringer i norsk praksis. Forordningen legger opp til at det skal utarbeides mer detaljerte retningslinjer for flaskehalshåndteringen. Et utkast er nå under behandling i EU, blant annet innenfor den ovennevnte komiteen som er etablert innenfor forordningen. Retningslinjene kan inneholde bestemmelser som medfører behov for endringer i praksis på noen områder. I utkastet til retningslinjer vil enkelte bestemmelser føre til justering av norsk praksis. Dette gjelder bl.a. regler om informasjon fra systemansvarlig om forventet forbruk, som går lenger enn det Statnett praktiserer i dag. Det kan derfor ikke utelukkes at forordningen med tilhørende retningslinjer kan utløse behov for endringer i norsk praksis.

Når det gjelder investeringer, er hovedregelen at det skal være åpen nettadgang. Betaling for nettadgang som betales av produsenter og forbrukere skal være uavhengig av avtaler om kjøp og salg av kraft, bortsett fra i de tilfeller der det er flaskehalser i nettet. Overføringsforbindelser vil inngå som en del av det ordinære og regulerte overføringssystemet, og vil bli finansiert av de ordinære overføringstariffer og/eller inntekter fra håndtering av flaskehalser i nettet. Dette er i samsvar med de prinsipper og regler som gjelder i Norge og i det nordiske kraftmarkedet, og vil være hovedregelen for nye overføringsforbindelser. Blant annet er kabelen mellom Norge og Nederland som er under bygging organisert etter disse prinsipper. Regelverket i forordningen innebærer at det i EU innføres prinsipper og regler som i hovedsak følger norsk praksis. Dette må antas å gjøre det enklere å komme fram til avtaler om nye overføringsforbindelser mellom landene, og vil bidra til å redusere terskelen for investeringer i samfunnsøkonomiske overføringsforbindelser."