Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, ser positivt på den måten Riksrevisjonen har presentert sine aktiviteter på i 2005 - med faglige innspill strukturert på en slik måte at helheten kommer frem klart og balansert.

Komiteen ser viktigheten av at Riksrevisjonen fokuserer på de endringsprosesser som finner sted i forvaltningen, med blant annet spesielt henblikk på etableringen av den nye arbeids- og velferdsforvaltningen som ble vedtatt av Stortinget våren 2005. At også Riksrevisjonen følger opp den digitale utviklingen og legger vekt på at offentlige virksomheter organiserer og gjennomfører omstillings- og rasjonaliseringspotensialet som ligger i disse elektroniske prosessene, er særdeles viktig, slik komiteen vurderer saken.

Komiteen registrerer med stor interesse prosjektet med nye standarder for statlig regnskapsføring og ser frem til orienteringen som vil bli fremmet i Gul Bok 2007. Endringer i økonomiregelverket, bevilgnings­reglementet og bruk av periodiseringsprinsippet i statens regnskapsføring vil, slik komiteen vurderer situasjonen, være med på å bidra positivt til at statens budsjett- og regnskapsstandarder vil komme mer på linje med samfunnets og internasjonale regnskapsstandarder forøvrig.

Komiteen viser til Riksrevisjonens aktiviteter innenfor regnskapsrevisjon og selskapskontroll som fremkom i Dokument nr. 1 (2005-2006) og som viste en helhet med balansert målrettethet og effektivitet.

Imidlertid vil komiteen uttale viktigheten av at Riksrevisjonens mange anmerkninger til regnskapene må følges opp ved senere revisjon, slik at de påpekte uregelmessigheter og svakheter blir rettet opp ved første mulige anledning. Komiteen sitter igjen med det inntrykk at en rekke departementer og andre reviderte statlige virksomheter ikke tar Riksrevisjonens anmerkninger alvorlig nok.

Slik komiteen vurderer det, er selskapskontroll og forvaltningsrevisjon særdeles viktige instrumenter for å følge med på om de respektive statsråder har utøvd sine oppgaver som forvaltere av statens interesser i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Komiteen er særdeles fokusert på at innkrevde skatter, avgifter og øvrige inntekter som inngår i budsjettet, brukes effektivt, fordi landets samlede økonomiske ressurser i utgangspunktet er begrenset.

Komiteen viser også til Riksrevisjonens mange forvaltningsrevisjonsrapporter i 2005 som hver i sær bidrar positivt til årvåkenhet og skjerpelse innenfor de enkelte reviderte områder. Komiteen forutsetter at Riksrevisjonen viderefører nivået på sine aktiviteter på dette området.

Riksrevisjonens rolle i arbeidet mot misligheter som også inkluderer korrupsjon, blir av komiteen betraktet som særdeles viktig - ikke bare avdekking, men også forebygging. Komiteen ser viktigheten av en skjerpet revisjon og kontroll innenfor dette området.

Komiteen ber i denne forbindelse Riksrevisjonen om å føre en skjerpet kontroll med kjøp og salg av tjenester med sikte på å avdekke mulig korrupsjon både i det offentlige og hos private kunder og leverandører, ettersom mange private selskaper kjøper og selger varer og tjenester til og fra offentlige virksomheter for milliardbeløp. Komiteen ser i dagens samfunn behovet for at det offentlige i sine viktigste og største kontrakter med private aktører i avtaleteksten bygger inn Riksrevisjonens adgang til innsyn, samt adgang til å kunne stille konkrete spørsmål i spesielle saker via de respektive private selskapers valgte revisor. En slik mulighet kan være et nyttig redskap til å forebygge og eventuelt avdekke misligheter og misbruk av offentlige ressurser.

Komiteen er av den oppfatning at Riksrevisjonen bør følge opp og intensivere sin revisjon i forbindelse med statens betydelige internasjonale plasseringer av milliardinntektene fra oljeproduksjonen i Statens pensjonsfond - Utland og at disse er i henhold til de vedtak og retningslinjer Stortinget har lagt til grunn.

Komiteen ser videre positivt på Riksrevisjonens internasjonale aktiviteter – dog på en slik måte at disse ikke går ut over de primære nasjonale arbeidsområder. Så fremt personellsituasjonen tillater dette, vil denne type aktiviteter bidra positivt til Riksrevisjonens faglige utvikling og generelle kunnskapsnivå.

Med bakgrunn i Norges økende internasjonale aktiviteter, mener komiteen at Riksrevisjonens kontroll innenfor dette spesielle området er svært viktig, og hvor det primært må fokuseres på at bruken av bistandsmidler blir anvendt etter forutsetningene og at avtaler hos mottaker blir fulgt opp. Komiteen mener også at et samarbeid med andre lands riksrevisjoner innenfor dette feltet kan være med på å kvalitetssikre resultatene.