Sammendrag

Norsk økonomi har vokst sterkt i snart tre år, godt hjulpet av lave renter og sterk oppgang i oljeinvesteringene. Sysselsettingen er på rask vei oppover, og arbeidsledigheten faller. Med utgangspunkt i oppdatert informasjon om den økonomiske utviklingen er anslaget for veksten i fastlandsøkonomien i inneværende år justert opp til 3 prosent i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Anslaget for arbeidsledigheten, slik den måles i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse, er redusert til 3 3/4 prosent.

Det har aldri vært flere sysselsatte i Norge enn i dag. Samtidig er det nå klare tegn til at arbeidsmarkedet igjen strammes til. Selv om tilgangen på arbeidskraft utenfra er bedre enn under konjunkturoppgangen i annen halvdel av 1990-tallet, er ledigheten nå kommet ned på et nivå som i tidligere konjunkturoppganger har gått sammen med tiltakende lønnsvekst. Samtidig har kronen styrket seg betydelig gjennom de siste to årene. Dette bidrar isolert sett til å sette lønnsomheten i deler av det konkurranseutsatte næringslivet under press. For å understøtte en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi legger Regjeringen stor vekt på at revisjonen av 2006-budsjettet holdes innenfor den rammen for bruk av oljeinntekter som ble trukket opp ved salderingen av budsjettet.

Statsbudsjettet for 2006 ble vedtatt med et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 65,9 mrd. kroner. En ny gjennomgang av budsjettet og de økonomiske utsiktene viser at det er behov for å foreta enkelte justeringer av statsbudsjettets utgifter og inntekter.

Ny informasjon om utviklingen i norsk økonomi og innbetalte skatter og avgifter tilsier at de strukturelle skatte- og avgiftsinntektene mv. fra Fastlands-Norge nå anslås 2,5 mrd. kroner høyere i 2006 enn i saldert budsjett. Utenom anslagsendringer for skatter og avgifter, foreslås inntektene økt med om lag 1,8 mrd. kroner. Av dette bidrar økte utbyttebetalinger med til sammen vel 2,0 mrd. kroner, i hovedsak som følge av høyere utbyttebetalinger fra børsnoterte selskaper (Telenor ASA, DnB NOR ASA og Norsk Hydro ASA), mens øvrige inntekter reduseres med knapt 0,3 mrd. kroner. Samlet økes dermed inntektene med 4,3 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett.

Økte anslag for skatte- og avgiftsinntekter og økte utbytteinntekter mv. bidrar til at det innenfor et uendret strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd har vært mulig både å gjennomføre nødvendige tilpasninger av bevilgningene til regelstyrte overføringsordninger og finne rom til å prioritere bevilgningsendringer til enkelte viktige områder.

Det foreslås i denne proposisjonen netto utgiftsøkninger på 3,7 mrd. kroner. Medregnet forslag om utgiftsendringer på til sammen 0,6 mrd. kroner som tidligere er fremmet for Stortinget, utgjør utgiftsendringene hittil i år 4,3 mrd. kroner. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet holdes dermed uendret på 65,9 mrd. kroner. Bevilgningsendringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, lånetransaksjoner og petroleumsvirksom-heten er da ikke medregnet.

Utgiftene i folketrygden, utenom forslag om regelverksendringer som fremmes samtidig med denne proposisjonen, anslås å bli 1,5 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Anslagsendringene i folketrygden skyldes først og fremst at utgiftene til sykepenger nå forventes å øke med 2,3 mrd. kroner fra saldert budsjett. I bevilgningsanslaget som lå til grunn for saldert budsjett, var det forutsatt at det folketrygdfinansierte sykefraværet i 2006 ville være på samme nivå som i 2005, mens det nå anslås en vekst i dette sykefraværet på 8 prosent fra 2005 til 2006. Områder i folketrygden hvor utgiftene nå anslås noe lavere enn i saldert budsjett, er attføringspenger og attføringsstønader, fødselspenger og adopsjonspenger, samt legemidler og refusjon av egenbetaling under frikortordningen.

Som følge av at det ble etablert flere nye barnehageplasser i 2005 enn tidligere antatt, er måltallene for utbygging av nye barnehageplasser i 2006 justert opp. Det legges nå til grunn en kapasitetsvekst i 2005 og 2006 på til sammen 27 000 heldagsplasser, fordelt med 13 500 plasser hvert av årene. Det er 4 600 flere plasser for denne toårsperioden enn lagt til grunn i Regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2006. Samlet foreslås det på denne bakgrunn å øke bevilgningene til barnehager (drift- og investeringstilskudd og skjønnsmidler) med 0,7 mrd. kroner.

I denne proposisjonen foreslås det også bevilgningsøkninger til blant annet sykehussektoren, samferdselstiltak for å utbedre riksveier og til å planlegge og forberede nye jernbaneprosjekter, ulike miljøtiltak og økt innsats innen kriminalomsorgen for å redusere soningskøen. Regjeringen foreslår også et nytt tilskudd til utvikling og bruk av digitale læremidler i videregående opplæring slik at tilgang til og bruk av digitale læremidler økes og elevenes læremiddelutgifter reduseres. Regjeringen foreslår videre å fjerne egenandelen for fysioterapibehandling som ble innført 1. januar i år, og øke omfanget av arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Regjeringen prioriterer også tilskudd til utbedringer etter flom og uvær på Vestlandet og i Trøndelag i vinter.

Forslagene i denne proposisjonen innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 2 1/4 prosent sammenliknet med regnskap for 2005. Dette er økning på om lag 3/4 prosentpoeng sammenliknet med anslaget i Regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2006.

I proposisjonens kapittel 1 gjøres det rede for hovedinnholdet i proposisjonen. Kapittel 2 gir en omtale av Regjeringens forslag til endrede skatte- og avgiftsbestemmelser, mens det i kapittel 3 gjøres rede for forslagene til bevilgningsendringer mv. under de enkelte departementene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til orientering her, og viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar dette til orientering og viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (2005-2006) og Innst. O. nr. 65 (2005-2006). Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har flere avvikende syn på fremlegget til Regjeringen. I tillegg fremmer disse medlemmer flere forslag om ekstrabevilgninger som disse medlemmer ser som nødvendige.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen anslår en merinntekt på ca. 21 mrd. kroner mer enn forutsatt, bl.a. med bakgrunn i høyere oljepris enn beregnet. Disse medlemmer er selvsagt enig i at det er fornuftig at en betydelig del av vårt enorme overskudd spares for fremtiden, men vil understreke at en uventet merinntekt på ca. 21 mrd. kroner selvsagt også øker handlingsrommet over statsbudsjettet. Til tross for at disse medlemmer gjennom flere år har fremhevet behovet for en annen forvaltning av vår betydelige petroleumsformue, har disse medlemmer også, gjennom sine alternative statsbudsjetter, tilført petroleumsfondet enorme verdier. Etter disse medlemmers oppfatning er det ikke kun gjennom å forvalte en finansformue at Norge øker sin formue. Formuesforvaltning dreier seg også om å kunne konvertere finanskapital til realkapital.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen prioriterer enkelte tilfeldige tiltak. Felles for de foreslåtte tiltakene er at dette er meget beskjedne påplusninger. Eksempelvis innebærer ikke Regjeringens forslag innenfor samferdselssektoren en satsning, men minimale tilskudd som ikke engang retter opp vedlikeholdsetterslepet. Etter disse medlemmers syn må det en langt sterkere satsning til for at man skal påstå at man prioriterer økte investeringer på denne sektoren.

Disse medlemmer er også svært bekymret over økonomien i helseforetakene, men registrerer at Regjeringen ikke deler denne bekymring. Regjeringens foreslåtte ekstrabevilgning på 100 mill. kroner står ikke i forhold til helseforetakenes meldinger om underskudd på ca. 1,5 mrd kroner. Regjeringens politikk vil innebære langt dårligere pasientbehandling og lengre ventelister, og disse medlemmer etterlyser handlingskraft fra Regjeringens side for å rette opp problemene.

Disse medlemmerstøtter opprettelsen av flere fengselsplasser og styrkingen av kriminalomsorgen, men savner en betydelig større innsats i forhold til lukkede plasser. Disse medlemmer tar også avstand fra ordningen om fremskutt prøveløslatelse og økt bruk av samfunnstraff.

Disse medlemmer mener det er viktig at politiet får de nødvendige midler til investering i personlig verneutstyr og våpen.