Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle
tollen på utenlandske bær. Konserveringsfabrikkene
i Norge garanterer å kjøpe all norsk produksjon
av bringebær, jordbær og solbær til en
på forhånd avtalt pris. Dette er en ordning som
er enestående i hele verden. De norske bærprodusentene vet
på forhånd hva de vil få for bærene
sine, samtidig som de er garantert å få solgt
varene sine. Imidlertid er konserveringsfabrikkenes behov for bær
langt større enn det norske bærprodusenter kan
skaffe. Disse medlemmer mener derfor tollen på import
av utenlandske bær som utgjør et proveny på 7
mill. kroner er unødvendig og bør avvikles. Disse
medlemmer viser til merknad om å fjerne avgiften
under kap. 5511 post 70 Toll.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til merknad under kap. 5531 nedenfor, og
fremmer følgende forslag:
"Fra 1. juli 2006 gjøres
følgende endringer i Stortingets vedtak av 24. november
2005 om avgifter på tobakksvarer:
§ 1 bokstav a første ledd
skal lyde:
Sigarer: kr 1,90
pr. gram av pakningens nettovekt.
§ 1 bokstav b første ledd
skal lyde:
Sigaretter: kr 1,90
pr. stk.
§1 bokstav c skal lyde:
Røyketobakk, karvet skråtobakk,
råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,90 pr. gram
av pakningens nettovekt."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er svært gledelig at røykingen
er blitt redusert de senere årene. Det er imidlertid urovekkende at
stadig flere begynner med snus. Dette medlem vil
derfor foreslå å øke avgiftene på snus
fra 1. juli 2006, og regner med at dette kan gi økte
inntekter på 10 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Fra 1. juli 2006 gjøres
følgende endring i Stortingets vedtak av 24. november
2005 om avgifter på tobakksvarer:
§ 1 bokstav e første
ledd skal lyde:
Snus: kr 1,25 pr. gram av pakningens nettovekt."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
og komme tilbake til Stortinget med en tiltakspakke for å legge
til rette for økt bruk av biodrivstoff, spesielt med fokus
på tilrettelegging for bruk av E85 (85 pst. etanol - 15
pst. bensin) og fleksifuelkjøretøyer."
Disse medlemmer viser til merknad
under kap. 5536 post 76 nedenfor, og fremmer følgende forslag:
"Fra 1. juli 2006 gjøres
følgende endringer i Stortingets vedtak av 24. november
2005 om avgift på bensin:
Ny § 3 skal lyde:
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift for andel av bioetanol i bensinen.
Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritaket.
Gjeldende §§ 3-7
blir nye §§ 4-8 a
Fra 1. juli 2006 gjøres følgende
endringer i Stortingets vedtak av 24. november 2005 om
CO2-avgift på mineralske produkter:
§ 3 første ledd skal
lyde:
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd
for avgift for andel av biodiesel i mineralolje og bioetanol i bensin."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. II punkt 13.5.2
om innblanding av bioetanol.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2007 fremme sak om at innblanding av etanol
i bensin reduserer avgiftssatsen på bensinavgiften, slik
man legger opp til at det også skal gjøres for CO2-avgiften."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyreviser til Regjeringens
varsel om endringer i beskatningen og i lønnstrekkordningen
på Svalbard. Disse medlemmermener
at de foreslåtte endringer i form av inntektsfradrag og
ekstra barnetrygd ikke er tilstrekkelige. Godt virkende skatteregler
er en forutsetning for en stabil og livskraftig bosetting på Svalbard
og for tilgangen på arbeidskraft.
Disse medlemmervil
derfor gå imot Regjeringens forslag om inntektsfradrag
og vil gjeninnføre lønnstrekkordningen på 8
pst. f.o.m. 2006.
Disse medlemmerfremmerderfor følgende forslag:
"I Stortingets vedtak av 5. desember
2005 om formues- og inntektsskatt til Svalbard gjøres følgende endring
med virkning fra 1. januar 2006:
Bokstav b skal lyde:
Inntekt som blir skattlagt ved lønnstrekk
etter Svalbardskattelova § 3-2: 8 pst."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til merknad under kap. 5542 post 70 nedenfor, og fremmer følgende
forslag:
"Fra 1. juli 2006 gjøres
følgende endring i Stortingets vedtak av 24. november
2005 om grunnavgift på fyringsolje mv.:
§ 1 skal lyde:
Fra 1. juli skal det i henhold til
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales
avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,521 pr.
liter."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å øke
barskogvernet for å sikre det biologiske mangfoldet. Frivillig
vern er en viktig strategi for å redusere konfliktnivået
i skogvernet. Disse medlemmer viser til at dagens
regelverk ikke gir alle skogeiere samme mulighet for betinget skattefritak. Disse
medlemmer mener det er uheldig dersom verneprosessen blir
stoppet på grunn av et slikt regelverk. Disse medlemmer er
skuffet over at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ikke har
fremmet forslag som kan løse situasjonen for de skogeierne
som ikke har muligheter for å reinvestere erstatningsbeløpet etter
vedtatte regler.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet
for 2007 sikre alle skogeiere i forbindelse med frivillig vern, samme
mulighet for betinget skattefritak."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil peke på den store kulturhistoriske
verdien veterankjøretøy representerer. Det er
i dag om lag 60 000 mennesker som i gjennomsnitt bruker
500 timer hver på vedlikehold av denne viktige delen av
Norges kulturarv. Disse medlemmer vil påpeke
at hvis det ikke hadde vært for denne enorme dugnadsinnsatsen
så ville mange gamle biler, motorsykler, mopeder, busser,
traktorer, brannbiler, lastebiler og andre kjøretøy
gå en rusten død i møte.
I 1986 bestemte Stortinget å frita
motorhistoriske kjøretøy for årsavgift.
Det var noe som miljøet tok som et bevis på statens
anerkjennelse for den frivillige innsatsen man gjør som
kulturbevarere. Det ble så knyttet en type trygdeavgift
(Personskadeavgiften) opp mot kjøretøyene, som
en type delfinansiering av de store kostnadene samfunnet har ved
ulykker på veiene. Den var i 2004 på 175 kroner,
og ble krevd inn via premien til forsikringsselskapene som videresendte
pengene til Finansdepartementet.
Disse medlemmer er sterkt uenig
i at Personskadeavgiften igjen er omgjort til en årsavgift.
Det er i tillegg uakseptabelt at avgiften har økt med hele
102 pst. for 2006. Disse medlemmer vil derfor komme
tilbake med nødvendige forslag i budsjettet for 2007 for igjen å gjøre årsavgiften
om til en personskadeavgift og beholde avgiften på et naturlig
lavt nivå.
Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet viser
til sine merknader i Budsjett-innst. S. II (2005-2006) om Revidert
nasjonalbudsjett for 2006 punkt 13.4.2 om avgift på utslipp
av NOx.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
en NOx-avtale på grunnlag av SO2-avtalen
til Norsk Industri og komme tilbake til Stortinget med denne avtalen
i statsbudsjettet 2007."
Komiteens medlemmer fra Høyre har registrert
at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett har signalisert at de
arbeider med ytterligere avgifter som kan svekke eksportindustribedrifter
og dermed norske arbeidsplasser. Blant annet skriver Regjeringen at
de vil innføre en avgift på utslipp av NOx fra 1. januar
2007. Disse medlemmer frykter at en slik ny avgift
vil kunne ramme konkurranseutsatt industri på en tilfeldig
måte, og uten at dette bidrar til å bringe norske
utslipp ned mot nivået vi er pålagt ifølge Gøteborg-protokollen. Disse
medlemmer vil derfor be Regjeringen om at det gjøres
en vurdering - før NOx-avgiften innføres - av
hvordan en slik avgift vil ramme eksportbedrifter og arbeidsplasser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til merknad og forslag under kap.
5526 post 70 nedenfor, og fremmer følgende forslag:
"Fra 1. juli gjøres
følgende endringer i Stortingets vedtak av 24. november
2005 om produktavgift på alkoholholdige drikkevarer:
Ny § 1 bokstav B pkt. 1 skal
lyde:
Annen alkoholholdig drikk med alkoholstyrke
over 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol: kr 3,50 pr. volumprosent
og liter.
Ny § 1 bokstav B pkt. 2 d
skal lyde:
Annen alkoholholdig drikk med alkoholstyrke
over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol: kr 15,71 pr. liter."
Komiteens medlemmer fraFremskrittspartiet viser
til de langt høyere inntektene staten nå ligger
an til å få for 2006 grunnet en høyere
oljepris enn det som var lagt til grunn i statsbudsjettet for 2006. Dessverre
resulterer dette også i høyere kostnader for norske
husstander og næringsliv. Høye strømpriser
har også vært tyngende for mange til tider. Disse
medlemmer mener høyere bensin- og dieselpriser
enn det som lå til grunn da statsbudsjettet for 2006 ble
vedtatt, og unormalt høye strømpriser burde kompenseres
for ved midlertidig reduksjon i de respektive avgifter. Disse
medlemmer viser for øvrig til forslaget fra Fremskrittspartiet
Dokument nr. 8:39 (2005-2006) og Innst. S. nr. 137 (2005-2006) om å redusere
avgifter på elektrisitet i perioder med høye strømpriser. Disse medlemmer ønsker å gi
Regjeringen den handlefrihet i forhold til reduksjon av avgifter
ved høye priser.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å redusere avgiften på bensin og autodiesel
ved pumpepriser utover den forutsetning Stortinget la til grunn
i budsjettet for vedtak om avgift på bensin og autodiesel."
"Stortinget gir Regjeringen fullmakt
til å redusere forbruksavgiften på elektrisk kraft
i situasjoner der el-prisen til husstander er unormalt høy."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at det i høringer
med komiteen har fremkommet opplysninger om at enkelte produksjonsbedrifter
sliter med sterk krone, høye lønnskostnader og
stigende energipriser. For å unngå ytterligere
belastninger på eksportindustrien, er det viktig at bedriftene
ikke pålegges særnorske avgifter. I tråd
med EUs regelverk for energiavgifter og statsstøtte er
Stortingets vedtak om avgifter til en viss grad tilpasset situasjonen
for konkurranseutsatt vareproduksjon, blant annet gjelder dette
utformingen av el-avgiften. Imidlertid har det fremkommet i høringen
med komiteen at enkelte produksjonsbedrifter i tillegg til de nevnte
faktorer sliter med særnorske avgifter som svekker eksportbedrifter
og arbeidsplasser. Dette er til dels avgifter som andre norske produksjonsbedrifter
er fritatt for.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake med en vurdering av hvilke særnorske avgifter som
i dag er pålagt eksportindustrien og hvordan avgiftene
kan tilpasses for å unngå at enkelte produksjonsbedrifter
rammes ekstra hardt av særnorske eller spesielt høye
avgifter."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. S. nr. 240 (2004-2005) hvor medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet og Kystpartiet hadde følgende merknad:
"Komiteens medlemmer Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at det i denne perioden er innført
avgift på HFK-gass som innebærer en betydelig
kostnadsøkning på produkter som er avhengig av
slik gass og kan føre til utflagging av norske produksjonsarbeidsplasser.
Disse medlemmer mener en bedre løsning er å åpne
for at bedrifter som er avhengig av HFK- eller PFK-gass i sin produksjon,
gis anledning til å forhandle seg inn i avtalen mellom
Miljøverndepartementet og Prosessindustriens Landsforening
og derved få klimagassutslippene regulert på samme
måte som øvrig vareproduksjon. Bedrifter som forhandler seg
inn i den forpliktende avtalen på like vilkår
som bedriftene innenfor avtalen, fritas for HFK-gass.
På denne
bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:
"Fra
1. juli 2005 gjøres følgende endringer
i Stortingets vedtak av 25. november 2004 om avgift på hydrofluorkarboner
(HFK) og perfluorkarboner (PFK) for budsjetterminen 2005:
§ 3
ny bokstav i skal lyde:
i. Omfattes av en avtale
godkjent av departementet om utslippsreduserende tiltak. Slik avtale
skal kun omfatte produkttypen HFK.""
Disse medlemmer viser til at
det i høringen fremkom opplysninger om at særnorske
avgifter svekker konkurranseevnen til enkelte eksportbedrifter i
en situasjon som allerede er krevende for fastlandsindustrien. HFK-avgiften
er pålagt norske produksjonsbedrifter, mens konkurrerende
virksomhet i EU ikke har tilsvarende avgift. I Norge vil utslippene
av HFK-gasser fra disse bedriftene kunne dekkes inn gjennom at bedriftene
forhandler seg inn i avtalen mellom Miljøverndepartementet
og Prosessindustriens Landsforening (nåværende
Norsk Industri). På sikt vil dette føre til utflagging
av norske bedrifter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet 2007 vurdere å fjerne eller redusere
HFK-avgiften for varer som omfattes av en avtale godkjent av departementet
om utslippsreduserende tiltak."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norge har en svært høy samlet avgift på mineralolje
gjennom både avgift på CO2 og grunnavgift
på fyringsolje. For å unngå at denne
høye avgiften får konsekvenser for enkelte eksportbedrifter er
det laget en ordning for bedrifter innenfor sildemel, fiskemel og
treforedling med halv CO2-avgift og fritak for
grunnavgift på fyringsolje. Ordningen er godkjent av ESA
for en tiårsperiode. Enkelte bedrifter i andre bransjer
med høyt forbruk av mineralolje har ikke i dag mulighet
til å komme inn under ordningen med redusert avgift.
Disse medlemmer vil derfor foreslå at
ordningen med halv CO2-avgift og fritak
for grunnavgift på fyringsolje utvides til å omfatte
andre bedrifter med stort behov for mineralolje. Ordningen bør
omfatte alle bedrifter hvor energikostnadene utgjør mer
enn tre prosent av produksjonsverdien eller hvor avgiften utgjør mer
en 0,5 pst. av bruttoproduktet (omsetning fratrukket innkjøpte
varer og tjenester). Begrensningsreglene er i tråd med
EUs energiavgiftsdirektiv, og derigjennom i tråd med statsstøttereglene
i EØS.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet 2007 vurdere å utvide ordningen med
halv CO2-avgift og fritak for grunnavgift
på fyringsolje til å omfatte andre bedrifter med
stort behov for mineralolje."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at avgiften til Energifondet er femdoblet siden innføringen
i år 2000. For bedrifter som betaler denne avgiften er
den i ferd med å bli en betydelig kostnad. Til sammenligning
er el-avgiften for industribedriften satt til 0,45 øre/kWh
for å unngå at konkurranseevnen til eksportbedriftene
svekkes. Alle bedrifter som tar ut elektrisk kraft i distribusjonsnettet
må betale avgiften, og den er blitt en svært stor
kostnad for enkelte produksjonsbedrifter. For eksempel betaler aluminiumsverket
i Høyanger om lag åtte mill. kroner i Enova-avgift
pr. år etter at Søderberganlegget ble stengt 1. mars
2006.
Disse medlemmer viser til behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett i 2004 hvor finanskomiteens medlem
fra Senterpartiet hadde følgende merknad:
"Dette medlem støtter Regjeringens forslag
om å øke påslaget på nettariffen
fra 0,8 til 1,0 øre/kWh. Dette medlem viser imidlertid
til at Høyanger aluminiumsverk vil bli påført
en årlig merkostnad på 5,5 mill. kroner som følge
av denne endringa. Høyanger er det eneste aluminiumsverket
som har tilknytning til nettet på et spenningsnivå under
22 kV. Ingen andre aluminiumsverk vil få økt avgift.
Dette
medlem forutsetter at det blir gjort unntak for Høyanger
aluminiumsverk, slik at heller ikke dette aluminiumsverket får økning
i påslaget på nettariffen, og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å unnta
Høyanger aluminiumsverk fra økningen av påslaget
på nettariffen fra 0,8 til 1,0 øre/kWh,
siden dette er det eneste aluminiumsverket som vil bli rammet av
denne avgiftsøkningen.""
I forbindelse med en avtale mellom de daværende regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet ble det fremmet følgende merknad i Innst.
S. nr. 250 (2003-04):
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre vil be Regjeringen vurdere ulike muligheter
for å differensiere påslaget på nettariffen
for å hensynta kraftkrevende industri som tar ut kraft
i distribusjonsnettet."
Disse medlemmer viser til at
det nå er gått to år siden et flertall
i Stortinget ba om at det ble vurdert muligheter for å differensiere
påslaget på nettariffen, og det er fortsatt ikke
kommet noe forslag. Hensikten med påslaget i nettariffen
var at alle forbrukere som tar ut elektrisk kraft i distribusjonsnettet
skal betale en liten andel til Energifondet. At noen enkeltbedrifter
har betalt og vil betale millioner av kroner, er i strid med tanken
bak Enova-avgiften. Disse bedriftens uforholdsmessig store andel
av Enovas inntekter bør reduseres. Disse medlemmer ber
derfor om at det etableres et tak for hva en enkelt produksjonsbedrift
skal betale til Energifondet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
ulike muligheter for å differensiere påslaget
på nettariffen for å hensynta kraftkrevende industri
som tar ut kraft i distribusjonsnettet."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at registrerte næringsdrivende med avgiftspliktig omsetning
inntil 1 mill. kroner, avgift ikke medregnet, kan etter søknad
til fylkesskattekontoret levere årsoppgave istedenfor tomånedlige
terminoppgave, jf. merverdiavgiftsloven § 31 a
og forskrift 29. juni 2001 nr. 800 (nr. 122) om levering
av årsterminoppgave for registreringsplikt.
Disse medlemmer viser til at
dette er en unødvendig byråkratisk ordning og
foreslår derfor at alle registrerte næringsdrivende
med en omsetning inntil 1 mill. kroner automatisk leverer årsoppgave
uten søknad.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen senest
i statsbudsjettet for 2007 foreslå endringer i merverdiavgiftslovens § 31
som medfører at selvstendig næringsdrivende eller
selskaper som har en omsetning under 1 mill. kroner i året
skal levere årsoppgaver i stedet for tomånedlige
terminoppgaver for innbetaling av merverdiavgift."