I kapittel 2 i Kredittmeldinga 2005 blir det
gitt generell informasjon om finansinstitusjonane og om utviklinga
i finansmarknaden. Vidare omtalar ein i kapitlet den finansielle
stabiliteten. Kapittel 3 handlar om hovudtrekka i regelverksutviklinga
og dei viktigaste enkeltsakene som departementet og Kredittilsynet behandla
på finansmarknadsområdet i 2005. Kapittel 4 omtalar
verksemda til Noregs Bank i 2005 (og inneheld mellom anna ei vurdering
av utøvinga av pengepolitikken). Omtalen av verksemda til
Noregs Bank er pålagd ved lov, jf. sentralbanklova § 30.
Kapittel 5 inneheld ein omtale av verksemda til Kredittilsynet i
2005. Kapittel 6 tek opp verksemda til Folketrygdfondet i 2005.
Omtalen i kapittel 4, 5 og 6 byggjer i stor grad på årsmeldingane
frå institusjonane. Kapittel 7 omtalar verksemda til Det
internasjonale valutafondet (IMF) og inneheld også ein
gjennomgang av IMF si gjennomføring av "Financial Sector
Assessment Program" (FSAP) i Noreg i 2005. Formålet med
IMF sin FSAP er å fremme robuste finansielle system i medlemslanda. Årsmeldingane
frå Noregs Bank, Kredittilsynet og Folketrygdfondet for
2005 følgjer som utrykte vedlegg til meldinga.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Marianne Aasen Agdestein, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, Reidar
Sandal, lederen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin
Sund, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein,
Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein
Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra
Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås,
fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet,
Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser
til at komiteen inviterte sentralbanksjef Svein Gjedrem til åpen
høring om utøvelsen av pengepolitikken i forbindelse
med behandlingen av Kredittmeldinga 2005. Referatet fra høringen
følger som vedlegg til denne innstillingen.
Styresmaktene sitt arbeid med finansiell stabilitet
er delt mellom Finansdepartementet, Kredittilsynet og Noregs Bank.
Finansdepartementet har eit overordna ansvar for ein velfungerande
finansmarknad og arbeider særleg med rammevilkåra.
Kredittilsynet fører tilsyn med aktørane i den
finansielle sektoren og er gitt fullmakter til å gripe
inn ved kriser, eller fare for kriser, gjennom krav og pålegg
til kvar einskild institusjon. Noregs Bank skal medverke til robuste
og effektive betalingssystem og finansmarknader og er långivar
i siste instans (LSI). Dette inneber mellom anna at sentralbanken
kan få eit særskilt ansvar for å bidra
til å hindre ei krise gjennom ekstraordinær tilførsel
av likviditet.
Både nasjonale styresmakter og internasjonale
organ er involverte i arbeidet med å sikre finansiell stabilitet, og
internasjonalt samarbeid på området er blitt utvida. Det
internasjonale valutafondet (IMF) er ein sentral aktør
i det internasjonale arbeidet, og verksemda blir omtalt i kapittel
7 i meldinga.
I Noreg har ein eit finansielt system som fungerer godt.
Ei vurdering av utsiktane til vidare finansiell stabilitet handlar
likevel ikkje berre om å vurdere kva den framtidige situasjonen
mest truleg vil bli. Det handlar òg langt på veg
om å synleggjere andre moglege utfall, sjølv om
desse ikkje fortonar seg som like trulege. Det er i et slik vurdering
naturleg å leggje vekt på hendingar som kan true
det finansielle system, fordi det særleg er slike hendingar
ein bør prøve å demme opp for.
Noreg er ein liten og open økonomi,
og blir påverka av utviklinga i finansmarknadene internasjonalt.
For å kunne vurdere den finansielle stabiliteten i den
norske finansmarknaden bør ein gjere det i lys av utviklinga
i konjunkturar og marknader. Resultata i finansinstitusjonane er
også prega av konjunkturane og utviklinga i ulike formuesprisar.
I dette underkapitlet følgjer derfor ein kort gjennomgang
av utviklinga i norsk og internasjonal økonomi.
Aktiviteten i norsk økonomi har vore
høg i 2005. Sysselsetjinga har auka, og arbeidsløysa
er redusert. Låge renter og markert auke i inntekt og formue
har ført til at etterspørselen frå hushalda
har vore den viktigaste drivkrafta bak oppgangen. Etter kvart har
også lønnsemda i næringslivet betra seg,
og fastlandsinvesteringane har teke seg opp. Kraftig vekst i oljeinvesteringane
og god utvikling i internasjonal økonomi har gitt ytterlegare
impulsar til vekst i fastlandsøkonomien og ført
til at oppgangen i norsk økonomi gradvis er blitt breiare
basert.
Veksten i verdsøkonomien har vore sterk
i 2005. Veksten i Kina og fleire andre asiatiske land er venta å halde
fram også i 2006, trass i den kraftige oppgangen i oljeprisane.
Det same gjeld USA, der veksten i tredje kvartal i 2005 var sterkare
enn venta, trass i omfattande øydeleggingar som følgje
av kraftige orkanar. I Europa er biletet meir samansett. I euro-området
har vekstbidraget frå utanrikshandelen vore svakt, samtidig
som oppsvinget i den innanlandske etterspørselen har late vente
på seg. Tilgjengeleg statistikk kan likevel tyde på at
veksten i euro-området gradvis vil ta seg opp i tida framover.
Også hos viktige handelspartnarar som Sverige og Storbritannia
er det venta at veksten kjem til å ta seg opp igjen i år,
etter dempinga i fjor. For handelspartnarane våre sedde
under eitt blir det lagt til grunn ein BNP-vekst på 2 prosent
i 2006.
Veksten i konsumprisane hos handelspartnarane
våre har den siste tida teke seg opp noko raskare enn venta, særleg
i USA. Auken synest i hovudsak å vere knytt til oppvarming
og transport som følgje av oljeprisauken. Førebels
ser det likevel ut til at den høge oljeprisen i liten grad
har blitt velta over i andre prisar. Den europeiske sentralbanken
har likevel varsla at han framover vil vere særleg på utkikk
etter slike smitteverknader, og det er no forventningar i marknaden
om framleis rentehevingar i euroområdet. Departementet
legg til grunn ein vekst i konsumprisane hos handelspartnarane på 1,8
prosent i år. Oljeprisen låg på nesten
390 kroner pr. fat ved utgangen av oktober i fjor. Det er vel 40
kroner lågare enn toppnoteringa i august 2005, men om lag 130
kroner pr. fat over nivået ved inngangen til 2005. Det
er lagt til grunn ein oljepris på 350 kroner pr. fat i 2006.
Det er venta at veksten i norsk økonomi
kjem til å halde fram. Det ligg an til at veksten i fastlandsøkonomien
i år vil liggje over trendveksten for tredje år
på rad. Låge renter stimulerer framleis innanlandsk
etterspørsel. Ordresituasjonen i industrien og i byggje-
og anleggsbransjen er gunstig. Samtidig vurderer industrileiarane
utsiktene framover som gode. Høg prisvekst på norske
eksportvarer har ført til god lønnsemd i fastlandsbedriftene.
Saman med høgare kapasitetsutnytting peikar dette mot vidare
oppgang i fastlandsinvesteringane.
BNP for Fastlands-Norge anslåast i
tilleggsnummeret til Nasjonalbudsjettet 2006 å auke med
3,6 prosent i 2005 og 2,5 prosent i 2006. Dempinga av vekstanslaget
må sjåast i samanheng med at det er lagt til grunn ein
gradvis oppgang i rentenivået, i tråd med forventningane
i rentemarknaden. Samtidig ventes oljeinvesteringane og bustadinvesteringane
kjem til å flate ut. Ein reknar òg med at normalisering
av elektrisitetsproduksjonen etter mykje nedbør og høg
produksjon i fjor kjem til å trekkje veksten i aktiviteten
i fastlandsøkonomien ned i 2006. Utanom elektrisitetsproduksjonen
er veksten i BNP for Fastlands-Noreg vurdert til 2,75 prosent i
2006. Dette er godt over den pårekna trendveksten i økonomien.
Oppgangen i fastlandsøkonomien fører
til ei betring i arbeidsmarknaden. I tilleggsnummeret til Nasjonalbudsjettet
2006 var sysselsetjinga anslått å auke med 22 000
i 2006, mens AKU- arbeidsløysa (Statistisk sentralbyrå si
arbeidskraftundersøking) var venta til å falle
til 4,1 prosent rekna som gjennomsnitt for året. I løpet
av dei siste månadane har arbeidsmarknaden stramma seg
til. Arbeidsløysa, målt ved AKU, fall til 4,2
prosent av arbeidsstyrken i desember i fjor (sesongjustert).
Fleire bransjar melder om aukande mangel på kvalifisert
arbeidskraft. God tilgang på ledige stillingar tyder framleis
på nedgang i arbeidsløysa framover.
Veksten i konsumprisane har auka noko gjennom fjoråret.
I september i 2005 var konsumprisindeksen (KPI) 2,6 prosent høgare
enn på same tid i året før. Justert for
avgiftsendringar og utanom energivarer (KPI-JAE) auka prisane med
1,0 prosent i same periode. Blant anna moderat lønnsvekst
og låg importprisvekst blir venta å føre
til at inflasjonen blir relativt låg på årsbasis
i år. Veksten i KPI er anslått til 1,75 prosent
i 2006, mens veksten i KPI-JAE er talfesta til 1,5 prosent.
Årslønnsveksten gjekk ned
til 3,25 prosent i 2005 etter ein vekst på 3,5 prosent året
før. Sjølv om veksten i aktiviteten i fastlandsøkonomien
no er sterk, blir delar av næringslivet prega av at den
kostnadsmessige konkurranseevna er svak. Dette, saman med låg
prisvekst og auka tilbod av arbeidskraft frå dei nye EU-landa, kan
ha ført til at lønnsoppgjeret i 2005 blei gjennomført med
moderate sentrale tillegg. Årslønnsveksten er anslått
til 3,5 prosent i år. Innføringa av obligatorisk tenestepensjon
inneber at dei samla lønnskostnadene i 2006 vil vekse noko
sterkare, bortimot med 3,75 prosent. Til samanlikning er lønnskostnadsveksten
hos handelspartnarane våre anslått til om lag
3 prosent i 2006.
Konjunkturbetringa frå sommaren 2003
har betra bankane sine resultat dei siste åra, og for bankane samla
var resultatet i 2005 det beste sidan 2000. Låge tap på utlån
og gunstig kostnadsutvikling har medverka til den positive utviklinga.
Presset på netto renteinntekter held fram, noko som kan
skape utfordringar for innteninga i bank på noko lengre
sikt. Bankane hadde framleis høg utlåning til
hushalda, samstundes som veksten i utlån til næringsliv
auka betydeleg i 2005.
Resultata til livsforsikringsselskapa var betre
i 2005 enn i 2004, som følgje av betring i finansinntektene. Selskapa
hadde framleis låg aksjedel i 2005, sjølv med ein
auke i løpet av året. Nær to tredelar
av aksjane var utanlandske, og den sterke oppgangen på Oslo
Børs fekk derfor ein meir avgrensa effekt på resultata
i 2005. I tillegg har lågt rentenivå gitt låg
avkastning på rentepapira. Resultata i skadeforsikringsselskapa
viste sterk betring i 2005, både som følgje av
auke i finansinntektene og betring i den forsikringstekniske verksemda.
Finansinstitusjonane har jamt over hatt gode
resultat i 2005. Nivået på den ansvarlege kapitalen
i finansinstitusjonane auka i 2005. Auken i ansvarleg kapital har medverka
til at institusjonane er betre rusta til å bere risiko.
Resultata i finansinstitusjonane er prega av
konjunkturane og utviklinga i ulike formuesprisar. Høgkonjunkturen
som norsk økonomi har vore i sidan første halvår
i 2003, heldt fram gjennom 2005. Det var i 2005 ein klart sterkare
oppgang på Oslo Børs enn i dei internasjonale aksjemarknadene.
Mens Oslo Børs steig med 40,5 prosent, var stigninga i
Morgan Stanleys verdsindeks 13,7 prosent. Det er i hovudsak dei
høge prisane på olje som har ført til
den sterke utviklinga på Oslo Børs.
Trass i noko oppgang i lange norske renter frå hausten
var rentenivået framleis lågt ved utgangen av
2005. I september var dei lange rentene nede i 3,4 prosent, men
steig fram til utgangen av desember til 3,6 prosent. Noregs Bank,
som hadde halde styringsrenta uendra sidan våren 2004,
heva styringsrenta to gonger med 0,25 prosentpoeng, siste gong 3.
november til 2,25 prosent.
12-månaders vekst i innanlandsk kreditt
til publikum (K2) var 13,3 prosent ved utgangen av 2005, den høgaste
vekstraten sidan mai 2001. Kredittveksten til hushalda har vore
svært høg i fleire år, og 12-månaders-veksten
var 13,4 prosent ved utgangen av desember. I tråd med auka
investeringstakt i økonomien har kredittveksten til føretaka
auka, og siste år var han 14,7 prosent. Oppgangen i bustadmarknaden
heldt fram i 2005, og prisane på bustader steig med 8,8
prosent siste 12 månader fram til januar 2006.
Konjunkturbetringa frå sommaren 2003
har betra bankane sine resultat dei siste åra, og for bankane samla
var resultatet i 2005 det beste sidan 2000. Låge tap på utlån
og gunstig kostnadsutvikling har medverka til den positive utviklinga.
Presset på netto renteinntekter held fram, noko som kan
skape utfordringar for innteninga i bank på noko lengre
sikt. Auken i bustadprisane har medverka til at hushalda har hatt
store lånopptak i seks år på rad. Veksten
auka i 2005, og det er venta at han kjem til å halde seg
relativt høgt også i tida framover. Den vridinga
av utlånssamansetjinga dette har medført, inneber
at hushalda sin del av det samla utlånet til bankane har
auka. Slike utlån blir rekna for å gi lågare
kredittrisiko enn utlån til næringslivet, særleg
fordi dei er sikra med tilfredsstillande pant i bustad. Eit anna
moment er at mange hushald som for ei tid sidan lånte til
ny bustad, har fått auka verdien på denne bustaden
i mellomtida. Dette har gitt desse hushalda ein positiv formuesverknad,
og det har òg auka verdien av pantet til banken. I den
høge gjeldsbelastninga til hushalda ligg det likevel ein
fare for at mange hushald kan få problem om rentene stig
mykje.
Resultata til livsforsikringsselskapa i 2005
var betre enn i 2004, som følgje av betring i finansinntektene. Finansdepartementet
har fleire gonger dei siste åra understreka sterkt at det
er svært viktig at risikoen på plasseringane (selskapa
sine aktiva) er tilpassa den soliditetssituasjonen kvart einskilt
livsforsikringsselskap (og pensjonskassene) har, og at dette først
og fremst er selskapa sitt eige ansvar. Selskapa hadde ein aksjedel
på ca. 20 prosent i 2005. Nær to tredelar av aksjane
var utanlandske, slik at den sterke oppgangen på Oslo Børs
fekk ein meir avgrensa effekt på resultata i 2005. I denne
diversifiseringa mellom Oslo Børs og andre børser
ligg det likevel ei trygging ved at selskapa ikkje blir like utsette
for hendingar som pregar ein aksjemarknad meir enn ein annan. Hovuddelen
av livsforsikringsselskapa sin kapital er plassert i renteberande
papir. I 2005 har det låge rentenivået gitt låg avkastning
på rentepapira. Departementet har tidlegare i Kredittmeldinga
peika på at det generelle fallet i rentenivået
dei seinare åra har skapt utfordringar for livsforsikringsselskapa.
Risikoen for at avkastninga for desse renteberande fordringane no
skal falle ytterlegare, og bli liggjande lågare enn i 2005
på varig basis, synest heller liten. Eit anna moment som
avgrensar den vidare utviklinga av renterisikoen i selskapa på sikt,
er at det gjennomsnittlege nivået på avkastningsgarantien er
på veg nedover, som følgje av dei reduksjonane
som er gjorde i grunnlagsrenta dei seinare åra.
Resultata i skadeforsikringsselskapa viste sterk betring
i 2005, både som følgje av auke i finansinntektene
og betring i den forsikringstekniske verksemda, og desse institusjonane
verkar meir solide enn tidlegare.
Jamvel om det er trekk ved den økonomiske
utviklinga som kan gi opphav til auka risiko, og då kanskje særleg
den høge og aukande gjeldsbelastninga i hushalda, blir
utsiktene til finansiell stabilitet rekna som tilfredsstillande.
Komiteen tar omtalen av finansiell
stabilitet til orientering.
I kapittel 3 i meldinga gis ei oversikt over
dei viktigaste endringane i regelverket på finansmarknadsområdet
for 2005, samt ei oversikt over sentrale forvaltningssaker for same år.
Komiteen tar omtalen av regelverksutvikling
og forvaltningssaker på finansområdet til orientering.
Årsmeldinga 2005 for Noregs Bank blei
behandla og godkjend i hovudstyremøtet 1. mars
2006. Etter § 30 i "lov av 24. mai 1985
nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet" (sentralbanklova) skal årsmelding
og årsrekneskap sendast til departementet, som så skal
leggje dei fram for Kongen og gjere dei kjende for Stortinget. Etter § 15b
i instruks skal Riksrevisjonen "rapportere til Stortinget mulige
bemerkninger til statsrådens myndighetsutøvelse
overfor Norges Bank". Årsmeldinga følgjer denne
meldinga som utrykt vedlegg.
Det følgjer av sentralbanklova § 2
fjerde ledd annet punktum at Riksrevisjonen fører kontroll
med statsrådens myndighetsutøvelse etter lov 7. mai
2004 nr. 21 om Riksrevisjonen og instruks. Etter § 12
i denne instruksen skal statsråden "snarest mulig etter
at Norges Banks årsregnskap og årsberetning er
mottatt i departementet oversende til Riksrevisjonen:
a) bankens årsregnskap,
fastsatt av representantskapet, med revisjonens beretning
b) hovedstyrets årsberetning
c) representantskapets uttalelse om hovedstyrets
protokoller og eventuelt om andre forhold vedrørende banken,
og
d) statsrådens beretning vedrørende
departementets og regjeringens myndighetsutøvelse i saker
som gjelder Norges Bank."
Departementet sender dokumenta som er nemnde
i instruksen § 12 a-c, til Riksrevisjonen når
departementet har motteke dei frå Noregs Bank. Riksrevisjonen
får også gjenpart av den korrespondansen som skjer
mellom departementet og Noregs Bank i saker om instruksjon og saker
der ein let vere å instruere. Norges Bank ble ikke instruert
med hjemmel i sentralbankloven § 2 tredje ledd
i år 2005.
Det er i pkt. 4.1 i meldinga gjort greie for
leiing og administrasjon samt verksemda til Norges Bank i 2005.
Komiteen tar dette til orientering.
Etter sentralbanklova § 1
skal Noregs Bank vere eit utøvande og rådgivande
organ i penge-, kreditt- og valutapolitikken. Banken skal gi ut
setlar og mynt og fremje eit effektivt betalingssystem. Vidare skal
banken overvake penge-, kreditt- og valutamarknadene.
I St.meld. nr. 29 (2000-2001) Retningslinjer
for den økonomiske politikken, som blei lagd fram 29. mars 2001,
trekte ein opp dei noverande retningslinjene for pengepolitikken.
Retningslinjene blei fastsette i forskrift ved kronprinsregentens
resolusjon av 29. mars 2001 med heimel i sentralbanklova § 2
tredje ledd og § 4 andre ledd, jf. boks 4.3 i
meldingen.
I tråd med forskrifta skal pengepolitikken
sikte mot stabilitet i den nasjonale og internasjonale verdien av den
norske krona. Noregs Banks operative gjennomføring av pengepolitikken
skal i samsvar med dette rettast inn mot låg og stabil
inflasjon, definert som ein årsvekst i konsumprisane som
over tid er nær 2,5 prosent. Av forskrifta følgjer
det at pengepolitikken skal medverke til å stabilisere
utviklinga i produksjon og sysselsetjing og samtidig også medverke
til stabile forventningar om valutakursutviklinga. I St.meld. nr.
29 (2000-2001) står det vidare at ein ventar at konsumprisveksten
som ein hovudregel vil liggje innanfor eit intervall på +/-
eitt prosentpoeng rundt målet for prisstigninga. Noregs
Banks rentesetjing skal vere framoverretta i tid og ta
tilbørleg omsyn til uvisse som er knytt til makroøkonomiske
prognosar og vurderingar. Rentesetjinga skal ta omsyn til at det
kan ta tid før endringar i politikken får effekt,
og ho bør sjå bort frå forstyrringar
av mellombels karakter som ein meiner ikkje påverkar den
underliggjande pris- og kostnadsveksten.
Den langsiktige oppgåva til pengepolitikken
er å medverke til å gi økonomien eit
nominelt ankerfeste. Låg og stabil inflasjon er ein viktig
føresetnad for at økonomien over tid fungerer
på ein måte som medverkar til vekst og velstand.
Forskrifta etablerer eit fleksibelt inflasjonsmål for pengepolitikken.
På kort og mellomlang sikt må ein i skjønnsutøvinga
av penge-politikken avvege omsynet til låg og stabil inflasjon mot
omsynet til stabilitet i produksjon og sysselsetjing.
Forskrifta for pengepolitikken av 29. mars
2001 har gjort det naturleg at departementet si årlege
vurdering av utøvinga av pengepolitikken i kredittmeldingane
er blitt utvida og vidareutvikla. Ei slik utvida evaluering blei
varsla i samband med Ot.prp. nr. 81 (2002-2003) om endringar i sentralbanklova,
og Stortinget slutta seg til dette. Ei utvida evaluering blei første
gong gjennomført i Kredittmeldinga 2002, som blei lagd
fram i oktober 2003. Med utgangspunkt i forskrifta er det naturleg å vurdere
pengepolitikken både ut frå omsynet til å stabilisere
prisutviklinga, ut frå omsynet til å stabilisere utviklinga
i produksjon og sysselsetjing, og ut frå omsynet til stabile
forventningar om valutakursutviklinga.
I pkt. 4.2.3 i meldinga gir Noregs Bank sine
vurderingar av utøvinga av pengepolitikken i 2005.
Pkt. 4.2.4 gir ei oversikt over vurderingar
frå andre instansar, mellom anna Norges Bank Watch og OECD. I
pkt. 4.2.4 gir departementet sine vurderingar.
Komiteen viser til at komiteen
22. mai 2006 hadde høring med sentralbanksjef
Svein Gjedrem om utøvelsen av pengepolitikken. Referat
fra høringen følger som vedlegg til denne innstillingen. Komiteen tar omtalen
til orientering.
Komiteen vil understreke at de
ulike deler av den økonomiske politikken henger sammen,
og at innretningen av finanspolitikken (budsjettpolitikken) også har
stor betydning for pengepolitikken.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
sentralbanksjefen i den åpne høringen
om kredittmeldingen blant annet uttalte følgende:
"[Om] man holder seg til handlingsregelen,
men bare bruker noe mer, 20-30 milliarder kr mer - [vil
man] ha en umiddelbar virkning i form av et høyere
rentenivå og en sterkere kronekurs, et høyere
norsk kostnadsnivå. Det høyere rentenivået
vil vare til det konkurranseutsatte næringslivet er bygd
så mye ned at det er blitt rom for den økte etterspørselen
som en slik merbruk ville innebære. Og deretter må vi
anta at rentenivået igjen tilpasser seg et internasjonalt
rentenivå, mens kostnadsnivået forblir høyt
så lenge man har en slik merbruk."
Flertallet legger til grunn handlingsregelen
for budsjettpolitikken.
Komiteens flertall,
alle unntatt Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, vil understreke at en mer ekspansiv finanspolitikk prinsipielt kan
ha samme effekt som om myndighetene, gjennom andre politiske tiltak,
stimulerer til økt privat forbruk eller private investeringer. Flertallet vil
understreke at det er den samlede økonomiske aktiviteten
i offentlig og privat sektor som avgjør om vi har realressurser
som er tilstrekkelig til å unngå skadelig press
i økonomien.
Flertallet vil føre
en finanspolitikk som bidrar til stabil økonomisk utvikling
både på kort og lang sikt hvor fellesskapets interesser
prioriteres sterkere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at innenfor samme budsjettramme
vil skattelettelser generelt virke mindre ekspansivt på økonomien
enn økt forbruk i offentlig sektor. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Stoltenberg II deler dette synet. På spørsmål
nr. 81 vedrørende St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2005),
av 11. november 2005, svarer finansminister Kristin Halvorsen
på vegne av Regjeringen:
"Skattelettelser vil generelt sett virke mindre ekspansiv
på økonomien enn økt forbruk i offentlig
sektor. Grunnen til dette er at en del av skattelettelsen vil bli spart,
og således ikke vil bidra til økt etterspørsel
på kort sikt. Importinnholdet er i tillegg høyere
i privat sektors etterspørsel etter varer og tjenester
enn for offentlig forbruk, og dette bidrar også til at
etterspørselsimpulsene mot norsk økonomi blir
større ved økt offentlig forbruk."
Disse medlemmer viser til at
effekten av at en regjering, innenfor en gitt budsjettramme, fører
en skattefinansiert mer ekspansiv finanspolitikk, kan være et
høyere rentenivå. En høyere rente fører
normalt til en høyere kronekurs, noe som svekker konkurranseevnen til
norske bedrifter og arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen også ser denne
faren, og at Regjeringen skriver i svaret på spørsmål
nr. 81 fra Høyre:
"I perioder med lav ledighet og liten ledig kapasitet
i økonomien kan imidlertid en mer ekspansiv finanspolitikk
bidra til at pris- og lønnsveksten blir sterkere enn det
som er forenlig med en balansert utvikling i økonomien."
Disse medlemmer viser også til
at lavere skatter på arbeid normalt virker positivt på arbeidstilbudet. Når
flere personer ønsker å øke sin arbeidsinnsats, bidrar
det til å øke vekstevnen i økonomien.
Det demper presset i økonomien, noe som legger til rette
for et lavere rentenivå og derved normalt en svakere krone
og styrket konkurransesituasjon for norske arbeidsplasser og bedrifter
i konkurranseutsatt sektor. Disse medlemmer viser
til at finansminister Kristin Halvorsen på vegne av Regjeringen
i svar av spørsmål nr. 12 fra Høyre vedrørende
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2005) skriver:
"Det finnes erfaringer for at en økning
i skatte- og avgiftsnivået isolert sett kan bidra til å dempe
den underliggende veksten i arbeidstilbudet, og dermed øke
presset mot privat næringsvirksomhet."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at skattelettelser
fra sentrum-Høyre-regjeringen bidro til å stimulere
den økonomiske veksten, samtidig som renten kunne holdes
lav. Dette la et godt grunnlag for en videre utbygging av velferdssamfunnet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
uenig med flertallet i at sentralbanksjefens uttalelse så entydig
kan tas til inntekt for at dagens handlingsregel skal legges til
grunn for finanspolitikken. Disse medlemmer viser
bl.a. til at sentralbanksjefen svarte følgende på spørsmål
fra representanten Ulf Leirstein om hvorvidt det har noen betydning hvordan man eventuelt bruker noen milliarder
mer, f.eks. at man prøver å skille mellom noe
som er mer driftsrelatert kontra det mer investeringsmessige på budsjettsiden:
"Nå er det i generelle svar på spørsmål
om dette naturlig å ta utgangspunkt i den bruken man har,
og i generell kunnskap om at det som ser ut til å ligge
høyest på prioriteringslisten i budsjettpolitikken,
er å bruke penger på områder hvor også virkningen
på sysselsettingen er ganske sterk. Utbygging av infrastruktur
krever mye arbeidskraft og ressurser, og utbygging av helsevesen
og kommunale tjenester krever ressurser. Skattelettelser til brede
lag av befolkningen må man anta slår ut i høyere
privat forbruk. Så det er et naturlig utgangspunkt. Det
er mulig man kan tenke seg en helt finurlig bruk av pengene som
ikke har så sterke utslag, men da vil det nok måtte
gå på bekostning av det som i utgangspunktet er
de mest prioriterte oppgavene, ville jeg tro. Ellers vil jo hvordan
man bruker offentlige midler, ha betydning for vekstevnen i økonomien
på lengre sikt. Det er noe annet enn den mer umiddelbare virkning
på etterspørselen. Men infrastruktur dersom man
bygger veier der det kjører biler, og skattelettelser hvis
det fremmer økt arbeidstilbud - ikke alle skattelettelser
gjør det - kan jo ha betydning for produksjonsevnen i økonomien
over lang tid, hvis det kombineres med en god stabiliseringspolitikk."
Disse medlemmer viser til at
sentralbanksjefen i dette svaret ikke er like klar som flertallets
merknad forsøker å gi inntrykk av.
Disse medlemmer viser til at
stadig flere fagøkonomer er uenig i stortingsflertallets
ensidige fokus på handlingsregelen. Disse medlemmer viser også til
at flere stortingsrepresentanter for regjeringspartiene og andre
lokale og regionale folkevalgte representanter fra de samme partiene
tar avstand fra at handlingsregelen er det eneste fornuftige.
Disse medlemmer konstaterer også at
man siden handlingsregelen ble innført i 2001, har lagt
seg til en ny tolkning av den, nemlig at forsvarlig bruk av oljepenger
i norsk økonomi er den regjeringen til enhver tid finner
tilstrekkelig. Siden 2001 har det vært brukt over 100 mrd.
kroner mer enn handlingsregelen skulle tilsi.
Disse medlemmer mener det er
forsvarlig å bruke mer penger enn handlingsregelen tilsier.
Debatten om bruk av midler fra petroleumsvirksomheten burde heller
være en debatt om hva man ønsker å bruke på drift
og hva man ønsker å benytte til konkrete investeringer.
Når man diskuterer investeringer, er det forsvarlig å vurdere
investeringer i realkapital, fremfor kun å konsentrere
seg om investeringer i utenlandske selskaper, gjennom aksjer og
obligasjoner. Dagens bruk av handlingsregelen tar ikke hensyn til
hvordan pengene blir brukt, kun ensidig fokus på hvor mye
man bruker.
Disse medlemmer viser til at
skattelettelser fra regjeringen Bondevik II etter påtrykk
og støtte fra Fremskrittspartiet bidro til å stimulere
den økonomiske veksten, samtidig som renten kunne holdes
lav. Dette la et godt grunnlag for en videre utbygging av velferdssamfunnet.
Tabell 4.1 og 4.2 i meldinga viser Noregs Banks balanserekneskap
ved utgangen av 2005, samanlikna med tilsvarande tal for 2004.
Komiteen tar dette til orientering.
Kredittilsynet er det sentrale offentlege organet
som fører tilsyn med at finansinstitusjonane innrettar
seg etter dei rettslege rammevilkåra som til kvar tid gjeld for
finansmarknaden. Mellom anna skal Kredittilsynet sjå til
at lover og forskrifter blir følgde.
Kredittilsynet skal, ifølgje kredittilsynslova § 8 andre
ledd, kvart år gi Finansdepartementet ei melding om verksemda.
I meldinga omtalar Kredittilsynet organisatoriske forhold, rekneskap
og generelle spørsmål knytte til tilsynsarbeidet.
Vidare blir det gitt ein nærmare omtale av arbeidet innanfor
dei ulike tilsynsområda. Årsmeldinga til Kredittilsynet
følgjer denne meldinga som utrykt vedlegg. Det vises til
meldinga for nærmere omtale.
Komiteen tar omtalen av Kredittilsynets
virksomhet til orientering.
Lov om Statens pensjonsfond trådde
i kraft 1. januar 2006. Statens pensjonsfond er etablert
som ein overbygning over det som tidlegare var Statens petroleumsfond
og Folketrygdfondet. Fondet består av Statens pensjonsfond
- Utland (tidligare Statens petroleumsfond) og Statens pensjonsfond
- Noreg. Etter loven forvaltar Folketrygdfondet Statens pensjonsfond
- Noreg på vegne av Finansdepartementet. Verksemda i dei
to fonda er ført vidare innafor den nye overbygningen. Omtala
nedanfor omhandlar verksemda i Folketrygdfondet i 2005.
Stortinget fastsette 20. juni 1997
eit nytt regelverk for administrasjon av Folketrygdfondet og for
forvalting av midlane, revisjon o.a. i medhald av § 23-11 fjerde
ledd i "lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd".
Det nye regelverket erstatta det regelverket som vart fastsett av
Stortinget 15. februar 1990 med seinare endringar, siste
gongen 21. juni 1996. Ein erstatta det gamle regelverket
av formelle grunnar, mellom anna fordi lova om folketrygda var blitt
endra. Etter reglane skal styret for fondet sende årsmelding
og rekneskap til Finansdepartementet, som på si side legg
fram melding for Stortinget. Årsmeldinga og rekneskapen
for 2005 blei sende til departementet i brev av 3. mars
2006, og følgjer som utrykt vedlegg til denne meldinga.
Det vises til meldinga for nærare omtale.
Komiteen tar omtalen av Folketrygdfondets
virksomhet til orientering.
Det internasjonale valutafondet (International
Monetary Fund, forkorta IMF) har 184 medlemsland og er ein sentral
aktør i det internasjonale økonomiske samarbeidet.
IMF er ein sjølvstyrande institusjon under FN-paraplyen.
Samarbeidet med FN skjer i første rekkje gjennom Det økonomiske
og sosiale rådet til FN (ECOSOC). IMF har eit hovudansvar
for å fremje stabiliteten i det internasjonale monetære
systemet og er eit forum for internasjonalt samarbeid om monetære
og valutapolitiske spørsmål.
Verksemda til IMF er konsentrert om tre hovudaktivitetar:
overvaking av økonomien i medlemslanda, lån ved
betalingsbalanseproblem og i krisesituasjonar, og teknisk assistanse.
Saman med Verdsbanken speler IMF ei viktig rolle i arbeidet for å lette
gjeldsbetalingane for fattige land og setje dei i stand til betre å nedkjempe
fattigdom.
Det er i kapittel 7 i meldinga gjort nærare
greie for organisering, oppgåver, ressurser, evaluering
av verksemda til IMF og særskilte forhold som gjeld Noreg.
Komiteen tar omtalen av IMFs
virksomhet til orientering.
Komiteen har ellers ingen merknader til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 13 (2005-2006) - om Kredittmeldinga 2005 - vedlegges protokollen.
Oslo, i finanskomiteen, den 7. juni 2006
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
leder og ordfører |