I dokumentet fremmes følgende forslag:
"I
Stortinget ber Regjeringen fremme
nødvendige forslag til endringer i vegtrafikkloven, slik
at det blir forbud mot å transportere skolebarn og ungdom
stående i skolebuss. Merkostnadene dette vil påføre
de som har ansvaret for transporten innarbeides i statsbudsjettet.
II
Stortinget ber Regjeringen fremme
nødvendige forslag slik at det stilles krav til at kommunen
ved alle skolenedleggelser utreder konsekvensene av endring i skoleskyssen
både for elever og for fylkeskommunen, i tillegg til de
kommunaløkonomiske konsekvensene.
III
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å overføre ansvaret for skoleskyss
for grunnskoleelever til kommunene."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Freddy de Ruiter, Anniken Huitfeldt, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren
og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Per Egil
Evensen og Åse M. Schmidt, fra Høyre, lederen
Ine Marie Eriksen Søreide og Gunnar Gundersen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Åsa Elvik og Ole-Anton Teigen, fra Kristelig
Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og
fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til dokumentet,
der forslagsstillerne beskriver skolebusstransporten slik den fungerer
i dag og angir en forbedring av ordningen, formulert i tre forslag.
Komiteen viser til at hvem som
har rett til skyss og hvem som har ansvar for skoleskyssen, er nedfelt
i opplæringsloven jf. § 13-4. Hovedregelen
er at fylkeskommunen er ansvarlig for organisering av skoleskyssen
og at kommunen betaler en refusjon etter persontakst for elevene
som skysses.
Opplæringsloven definerer her elevenes
rettigheter til skoleskyss, samt skoleeiers og forvaltningens ansvar for
organisering av skoleskyssordningen. Når det gjelder bestemmelser
vedrørende sikkerhet og mer trafikale forhold, så hjemles
dette i vegtrafikkloven.
Komiteen vil påpeke
at fylkeskommunen, som en betydelig kunde, har suveren rett til å definere
krav til transportselskapene når det gjelder kvalitet og
sikkerhet. Komiteen har merket seg at kun fire fylkeskommuner
har benyttet seg av muligheten til å sette krav om tilstrekkelig
antall sitteplasser.
Komiteen har merket seg bekymringen
fra elever, foreldre, lærere og andre som opplever skolebusstransporten
som utrygg. Komiteen er i likhet med forslagsstillerne
ikke tilfreds med at et stort antall elever fraktes til og fra skolen
i overfylte busser der mange av elevene er henvist til ståplasser.
Komiteenber
på denne bakgrunn Regjeringen vurdere behovet for endringer
og presiseringer i vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter,
eventuelt ny forskrift til opplæringsloven, for å sikre
elever en forsvarlig skoleskyss.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
nødvendige forslag til endringer i vegtrafikkloven, slik
at det blir forbud mot å transportere skolebarn og ungdom
stående i skolebuss. Merkostnadene dette vil påføre
de som har ansvaret for transporten, innarbeides i Revidert nasjonalbudsjett
2007."
Komiteens medlemmer fra Høyre vil bemerke
at partiet i sitt forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2006 satte
av 20 mill. kroner i økt tilskudd i Kommunal- og regionaldepartementets
budsjett til fylkeskommunene til kjøp av skolebussruter,
for å sikre alle grunnskoleelever sitteplass i skolebusser
ut 2006. Videre ba man Regjeringen legge dette inn med helårsvirkning
fra 2007 og samtidig utarbeide forskrifter som sikrer at fylkeskommunenes
kjøp av skolebusstjenester ivaretar trafikksikkerheten
til skolebarn. Det ble samtidig påpekt at det er viktig å sikre
at barn ned i seksårsalderen ikke må stå i
skolebussen.
Komiteen har ved tidligere anledninger
uttrykt bekymring for den merbelastning som skolebusstransport over
lange avstander påfører skoleelevene som følge
av skolenedleggelser.
Komiteen vil imidlertid påpeke
at i henhold til det kommunale sjølstyret er det kommunens
ansvar å organisere skoletilbudet for sine innbyggere.
Komiteen viser til at kommunen
betaler barnetakst for de elevene som har krav på skoleskyss.
Skolenedleggelser, med tilhørende økt antall skyssberettigede
elever, medfører derfor at kommunens billettkostnader til
skoleskyssen øker. Hvor stor denne økningen er,
avhenger av hvor mange ekstra skysselever nedleggelsen skaper og
hvor mye skyssavstanden øker.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, mener
at kommunene også i dag vurderer både økonomiske
og andre konsekvenser, herunder skoleskyss, i prosessen om endring av
skolestruktur.
På denne bakgrunn avviser flertallet forslaget
om å pålegge kommunene å foreta utredning
av konsekvensene for skoleskyssen ved nedlegging av skoler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til representantforslaget og vil påpeke
at det er den enkelte kommune som, ut fra nærhetsprinsippet,
best kan vurdere konsekvensene for den enkelte elev. Det er kommunene
som i dag har ansvaret for å vurdere behovet av transport
på særlig farlige skoleveier. Mange kommuner velger å gi
tilbud om skoleskyss for elever som ikke oppfyller dagens minstekrav
på 2 km for 1. trinn og 4 km fra 2. trinn og oppover, nettopp
ut fra en vurdering om at skoleveien er farlig.
Disse medlemmer viser til at
forslaget om kommunal konsekvensutredning i forbindelse med økt
skoleskyss støttes av Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS),
Barneombudet og Trygg trafikk.
Disse medlemmer vil understreke
at en konsekvensutredning i tillegg til en økonomisk utredning
vil måtte omfatte blant annet vurderinger i forhold til fysisk
helse, psykisk helse, reisetid, mobbing og trafikksikkerhet.
Disse medlemmer vil derfor fremme
forslaget i dokumentet om at kommunene pålegges å konsekvensutrede
virkningene av økt skoleskyss.
Komiteen viser til forslaget
om å overføre ansvaret for skoleskyssen til kommunene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
sentrale høringsinstanser ikke støtter denne delen
av forslaget.
Flertallet viser til den omtalte
rapporten fra Nordlandsforskning, som i prosjektet "Skolenedlegging
og skoleskyss" har undersøkt hvilke konsekvenser skolenedleggelser
har for kostnadene til skyssdrift i et utvalg kommuner.
Konklusjonen er at sammenhengen mellom skolenedleggelser
og kostnader til skoleskyss langt fra er entydige: 47 pst. av tilfellene
ga økte skysskostnader for fylkeskommunen, 42 pst. ga ingen
endring, mens det i 7 pst. av tilfellene ga reduserte kostnader.
Inntektene økte mer enn kostnadene i 52 pst. av tilfellene, mens
de er lavere i 23 pst.
Flertallet vil påpeke
at økte kostnader for kommunene samtidig utgjør økte
billettinntekter for transportselskapene. Hvorvidt selskapene selv
får beholde disse, avhenger av hvilken kontrakt selskapet
har med den aktuelle fylkeskommune. Det vises i rapporten fra Nordlandsforskning
for eksempler til at økningen i billettinntektene dekker
kostnadsøkningen, og i enkelte tilfeller vel så det.
Endringer i skolestruktur som utløser økt skyssbehov
har enkelte steder ført til bedre kapasitetsutnyttelse
på allerede eksisterende ruter. Det finnes også eksempler
på at endringer i skolestrukturen gir mulighet for å redusere
ruter og samordne rutetilbudet slik at det ble bedre materiellutnyttelse.
Komiteen mener Regjeringen
bør gjennomgå kostnadsfordelingen mellom kommunene
og fylkeskommunene med hensyn til skoleskyss.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, vil påpeke
at en fordel med dagens modell er at fylkeskommunen har tilstrekkelig
kompetanse og tyngde i forhandlinger med transportselskapene, i
ruteplanlegging generelt og i forhold til koordinering av et mer
omfattende ruteopplegg. Kommunene vil i de fleste tilfeller være
for små enheter i slike sammenhenger.
Flertallet vil på denne
bakgrunn avvise forslaget om å overføre ansvaret
for skoleskyssen fra fylkeskommunene til kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det behøves
en bredere vurdering av forholdene knyttet til skoleskyss og skolenedleggelser
enn det som nå foreligger. Dette er viktig for å unngå situasjoner
der sparte kroner til skoledrift blir til brukte kroner til skoleskyss. Disse
medlemmer har også merket seg den tidsbruk til
skoleskyss mange elever påføres.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen bredt
gjennomgå påførte skoleskysskostnader
som følge av skolenedleggelser."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre ser at forhandlingsstyrke og tilstrekkelig kompetanse
er viktig, men vil bemerke at større enkeltkommuner eller
regionale samarbeidsløsninger mellom mindre kommuner kan
oppnå det samme. Så lenge fylkeskommunens framtid
som politisk nivå er under utredning, ser ikke disse
medlemmer noen grunn til å gjøre endringer
i denne ordningen nå.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag som åpner for at kommuner, eller kommuner i samarbeid, kan
overta ansvaret for skoleskyss av grunnskoleelever."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norge er et unikt land med en spesiell topografi. Skolenedleggelser/sentralisering
av skoletilbud med påfølgende behov for skoleskyss
vil derfor slå ulikt ut i de ulike kommunene i landet.
Disse medlemmer viser til representantforslaget og
vil fremholde viktigheten av at nærhetsprinsippet legges
til grunn i forhold til ansvaret for skoleskyssen. Etter disse
medlemmers oppfatning vil kommunene, i samråd med
foreldre/foresatte, være langt bedre egnet til å vurdere
hva som er best for den enkelte elev enn fylkeskommunen. Overføring
av ansvaret til eventuelle regioner vil forverre situasjonen ytterligere.
Når det gjelder selve innkjøpet av skoleskysstjenester,
kan dette organiseres på ulike måter for å oppnå de ønskede stordriftsfordeler.
Innkjøpet kan for eksempel koordineres gjennom et interkommunalt
samarbeid, eller kjøpes gjennom et innkjøpskontor. Disse
medlemmer vil derfor fremme forslaget i dokumentet om at ansvaret
for skoleskyss legges til kommunene.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen bredt gjennomgå påførte skoleskysskostnader som følge av skolenedleggelser.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Venstre:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag til endringer i vegtrafikkloven, slik at det blir forbud mot å transportere skolebarn og ungdom stående i skolebuss. Merkostnadene dette vil påføre de som har ansvaret for transporten, innarbeides i Revidert nasjonalbudsjett 2007.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag slik at det stilles krav til at kommunen ved alle skolenedleggelser utreder konsekvensene av endring i skoleskyssen både for elever og for fylkeskommunen, i tillegg til de kommunaløkonomiske konsekvensene.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å overføre ansvaret for skoleskyss for grunnskoleelever til kommunene.
Forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som åpner for at kommuner, eller kommuner i samarbeid, kan overta ansvaret for skoleskyss av grunnskoleelever.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:84 (2005-2006) - forslag fra stortingsrepresentantene Jon Jæger Gåsvatn, Anders Anundsen, Åse M. Schmidt, Per Sandberg og Bård Hoksrud om å sørge for sikker og forsvarlig skolebusstransport - vedlegges protokollen.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 19. oktober 2006
Ine Marie Eriksen Søreide
leder |
Inger S. Enger
ordfører |