Stortinget fikk 22. november 2006 overlevert Riksrevisjonens oppfølging av fire forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget (Dokument nr. 3:1 (2006-2007).
Riksrevisjonen følger opp forvaltningsrevisjoner tre år etter at sakene er behandlet av Stortinget. Dersom det ikke er synlige forbedringer etter tre år, følges saken opp igjen det påfølgende år.
Det fremgår at en av sakene, Dokument nr. 3:9 (2002-2003) om bevaringen og sikringen av samlingene ved fem statlige museer, foreslås fulgt opp videre.
Riksrevisjonen anser følgende tre saker behandlet av Stortinget i 2003 som avsluttet:
– Dokument nr. 3:4 (2002-2003) Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende miljørettet bistand.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga Innst. S. nr. 100 (2002-2003) 21. januar 2003, og Stortinget behandlet innstillingen 11. februar 2003.
Utenriksdepartementet har i ettertid iverksatt flere tiltak. Bedret opplæring av medarbeidere i bistandsforvaltningen har stått sentralt. I forbindelse med forvaltningsgjennomgangene i hovedsamarbeidsland våren 2006 ble det, som et prøveprosjekt, gjennomført en egen kartlegging av i hvilken grad hensynet til miljø er vurdert og dokumentert i tråd med føringene i Bistandshåndboka. Ettersom flere av tiltakene er iverksatt så sent som i 2006, opplyser Riksrevisjonen at rapporteringen av tiltak rettet mot miljøhensyn i bistandsarbeidet vil bli fulgt opp i arbeidet med den årlige regnskapsrevisjonen.
– Dokument nr. 3:6 (2002-2003) Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende myndighetenes arbeid med forurenset grunn og forurenset sjøbunn forårsaket av tidligere tiders virksomhet.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga innstilling i saken 25. februar 2003, jf. Innst. S. nr. 140 (2002-2003). Saken ble behandlet i Stortinget 20. mars 2003.
Miljøverndepartementet har i ettertid iverksatt flere endringer og tiltak i arbeidet med opprydding i forurensing fra tidligere tiders virksomhet. Departementet har i hovedsak nådd det nasjonale resultatmålet om at de innen utgangen av 2005 skulle ha avsluttet oppryddingen på de rundt 100 prioriterte lokalitetene med forurenset grunn og foretatt undersøkelser på de rundt 500 andre utpekte lokalitetene for å få avklart behovet for tiltak.
– Dokument nr. 3:3 (2002-2003) Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende planlegging og oppfølging av store veganlegg i Statens vegvesen.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen avga innstilling i saken 13. mai 2003, jf. Innst. S. nr. 193 (2002-2003). Saken ble behandlet i Stortinget 20. mai samme år.
Samferdselsdepartementet har i ettertid iverksatt flere tiltak og prosjekter.
Departementet opplyser at styringslinjene er blitt enklere etter omorganiseringen av Statens vegvesen fra 1. januar 2003.
Statens vegvesen har utviklet et system med tilhørende elektronisk verktøy som skal sikre erfaringsoverføring mellom ulike vegprosjekter.
Av andre tiltak som er gjennomført, nevner SD at retningslinjene for utarbeidelse av kostnadsoverslag er blitt revidert/oppdatert i samarbeid med SINTEF/NTNU.
Dokument nr. 3:9 (2002-2003) Riksrevisjonens undersøkelse
vedrørende bevaringen og sikringen av samlingene ved fem
statlige museerble oversendt Stortinget
16. september 2003. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
avga sin innstilling 18. desember 2003, jf. Innst. S. nr.
102 (2003-2004). Saken ble behandlet i Stortinget 15. januar
2004.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg
at undersøkelsen avdekket at de fem museenes samlinger i
mange tilfeller ble oppbevart under forhold som ga utilstrekkelig
beskyttelse mot nedbrytbare faktorer (klima, lys, biologisk nedbryting,
manglende renhold), og at de tiltakene som var truffet for å sikre
samlingene mot risikoen for tyveri og plutselige ødeleggelser,
til dels var utilstrekkelige.
Komiteen understreket at de undersøkte
museene, sammen med landets øvrige museer, representerer institusjoner
som har til hovedoppgave å forske i, samle, bevare og stille
ut gjenstander og andre vitnesbyrd om natur, kultur og kunsthistorisk
utvikling. Museene er viktige arenaer både for identitetsskaping og
nyorientering, og samlingene er verdifulle deler av vår
kulturarv. Kontroll- og konstitusjonskomiteen framhevet at dersom
museenes samlinger ikke blir bevart og sikret på en tilfredsstillende
måte, kan viktige kulturelle, kunstneriske og naturhistoriske
verdier gå tapt.
Komiteen merket seg også at Riksrevisjonen
konkluderte med at Utdannings- og forskningsdepartementet og Kultur-
og kirkedepartementet ikke hadde gode nok planer og rutiner for
hvordan bevarings- og sikringsarbeidet skulle styres, og at departementene
som overordnet myndighet i for liten grad ga føringer for
bevaring og sikring av samlingene. Dette gjaldt spesielt for museene
under Utdannings- og forskningsdepartementet. Komiteen understreket
at departementene har det overordnede ansvaret for å påse
at samlingene bevares og sikres på en forsvarlig måte,
og forutsatte at det ville bli gjennomført styringsmessige
forbedringer på alle nivåer i styringskjeden fra
departement til museum. På bakgrunn av Riksrevisjonens
påpekninger av forholdene ved universitetsmuseene, ba komiteen
Utdannings- og forskningsdepartementet om å utforme mål og
resultatindikatorer på området.
Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse
var å kartlegge hvordan museenes samlinger ble sikret og bevart,
og hvordan bevarings- og sikringsarbeidet ble styrt. Undersøkelsen
omfattet de kulturhistoriske og de naturhistoriske museene ved Universitetet
i Oslo, Bergen Museum, Nasjonalgalleriet og Arkeologisk museum i
Stavanger.
Undersøkelsen av oppbevaringsforhold
og samlingenes tilstand ble på oppdrag fra Riksrevisjonen
gjennomført av Norsk institutt for kulturminneforskning våren
2002.
Kartleggingen av oppbevaringsforhold og samlingenes
tilstand ble gjennomført ved inspeksjon av bygninger og
oppbevaringslokaler og ved visuelle vurderinger av samlingenes tilstand.
Undersøkelsen viste at oppbevaringsforhold og sikringstiltak
i mange tilfeller var lite tilfredsstillende. Undersøkelsen
viste også at både Utdannings- og forskningsdepartementet
og ledelsen ved universitetene i liten grad ga faglige føringer
for universitetsmuseenes virksomhet. Verken i departementets tildelingsbrev
eller i universitetenes virksomhetsplaner eller i disponeringsskriv
ble mål for arbeidet med bevaring og sikring av museenes
samlinger fastsatt. Riksrevisjonen stilte derfor spørsmål
ved om universitetsmuseene i tilstrekkelig grad fikk fastlagt rammer
for og krav til arbeidet med å bevare og sikre samlingene.
Ved Nasjonalgalleriet viste undersøkelsen
at Kultur- og kirkedepartementet ga klarere føringer for
sikringsarbeidet enn for bevaringsarbeidet. Riksrevisjonen stilte
også spørsmål ved om departementet hadde
lagt mindre vekt på bevaringen enn på sikringen
av samlingene i styringen av museet. Riksrevisjonen stilte i tillegg
spørsmål ved om Nasjonalgalleriets skulptursamling
burde vektlegges i større grad. Det ble videre stilt spørsmål
ved om museets rapportering ga departementet tilstrekkelig informasjon
til å kunne vurdere måloppnåelsen innen
bevaringsområdet.
Riksrevisjonen ba i brev av 14. juni
2006 Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet redegjøre
for hvilke endringer og tiltak som er iverksatt for oppbevaringsforhold
og styring av arbeidet med bevaringen og sikringen av museenes samlinger.
Kunnskapsdepartementet ble også bedt om å gjøre
rede for om omorganiseringen ved universitetsmuseene i Oslo og Bergen
har bidratt til de forbedringene departementet viste til i sitt
svar til Riksrevisjonen.
Kunnskapsdepartementet svarte i brev av 23. august 2006.
Kultur- og kirkedepartementets svar ble gitt i brev av 9. august
2006. Riksrevisjonen ba i brev av 28. august 2006 departementet
om å redegjøre for manglende punkter om Arkeologisk
museum i departementets svarbrev. Departementets tilleggsopplysninger ble
gitt i brev av 13. september 2006.
Nasjonalgalleriet gikk 1. juli 2003
inn i det nye Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Ifølge Kultur-
og kirkedepartementet vil dette få positive konsekvenser
ikke bare for Nasjonalgalleriets samlinger, men også for
samlingene til de øvrige museene som inngår i
Nasjonalmuseet. Departementet har påpekt at gjennomføring
av Nasjonalmuseets byggeprosjekter vil medføre en betydelig
forbedring av bevaringsforholdene for samlingene. Blant annet vil
ferdigstillelse av et nytt eksternt magasin og nye utstillingslokaler gjøre
bevaringssituasjonen både for utstilte og magasinerte kunstverk
langt bedre enn i dag.
Departementet har opplyst at kompetanseforholdene ved
Nasjonalgalleriet er forbedret gjennom økt bemanning, og
at kompetansen har økt når det gjelder håndtering,
bevaring og frakt av gjenstander. Departementet har imidlertid påpekt
at museet fortsatt mangler kompetanse innen skulpturkonservering.
Departementet har opplyst at det i påvente
av nybygg er iverksatt enkelte tiltak for å bedre klimaforholdene
i Nasjonalgalleriet. Det er blant annet innkjøpt flere
luftfuktere for å øke luftfuktigheten i utstillingssalene.
Det ble også påbegynt et pilotprosjekt i samarbeid
med Statsbygg sommeren 2006 for å dempe varmen i utstillingssalene.
Det er også opplyst at for å bedre plassmangelen
ved Nasjonalgalleriet er fjernmagasinene utvidet med 1 500
kvadratmeter.
Ifølge departementet har Riksrevisjonens
konklusjon for Nasjonalgalleriets vedkommende fortsatt delvis gyldighet
for Nasjonalgalleriets samlinger i Nasjonalmuseet. Sikringsforholdene
er mer tilfredsstillende enn bevaringsforholdene. Gjennom planlagte
byggeprosjekter skal det imidlertid legges til rette for å skape svært
gode sikrings- og bevaringsforhold for hele institusjonen.
Når det gjelder Arkeologisk museum
har departementet påpekt at det fra siste halvdel av 1990-tallet
har pågått et prosjekt for å bedre konserverings-
og oppbevaringsforholdene ved museet. Departementet har opplyst
at Arkeologisk museum også har gjennomført noen
tiltak med hensyn til brannsikring. Det er dessuten nedsatt en egen
sikringskomité som jevnlig vurderer sikkerheten ved museet.
Ifølge departementet har sikring og bevaring av samlingene
høy prioritet ved Arkeologisk museum.
Departementet har opplyst at alle kunstverkene
i Nasjonalgalleriet i dag er innført i kunstverkdatabasen Imago.
Det er også opplyst at Arkeologisk museum fikk styrket
sin driftsbevilgning med 1 mill. kroner i 2006 for å styrke
arbeidet med gjenstandssikring og elektronisk kildesikring.
Ifølge departementet er det utarbeidet
en strategiplan for Nasjonalmuseet og de ulike avdelingene for perioden
2005-2008, mens en plan for perioden 2007-2009 er under arbeid.
Sikringsarbeidet inngår som et eget punkt i planene.
Departementet har dessuten påpekt at årsrapporten for
Nasjonalgalleriet (Nasjonalmuseet) ikke omtaler systematisk oppnådde
resultater innen bevaringsområdet.
Departementet har de siste fire årene
tildelt totalt 72 mill. kroner i øremerkede tilskudd til
universitetsmuseene. Utover øremerkede midler fra departementet, har
universitetene tilført betydelige beløp fra egne
rammer til sikrings- og bevaringsarbeidet. Universitetet i Oslo
har inngått en langtidsleieavtale for å etablere
et nytt eksternt magasinbygg for samlingene ved Kulturhistorisk
museum og Naturhistorisk museum. De øvrige museene melder
også at de har brukt ekstra midler til oppgradering av
magasiner og til flytting til nye, og at oppbevaringsforholdene
i vesentlig grad er bedret. Museene har bevisst prioritert tiltak
knyttet til sikring og bevaring framfor konservering.
Departementet har bidratt finansielt til digitalisering av
universitetsmuseenes samlinger. Dette er delvis muliggjort gjennom
Museumsprosjektet som er et omfattende tiltak for digitalisering
av universitetsmuseenes samlinger.
På bakgrunn av Riksrevisjonens undersøkelse
ba kontroll- og konstitusjonskomiteen Utdannings- og forskningsdepartementet
finne egnede måter å utforme mål og resultatindikatorer
på området. Departementet utnevnte en arbeidsgruppe
som foreslo flere mål og resultatindikatorer for bevaring
og sikring av universitetsmuseenes samlinger. Universitetsmuseene
arbeider med å tilrettelegge for at en metode utarbeidet
av ABM-utvikling (statens senter for arkiv, bibliotek og museum)
kan anvendes ved rapportering til departementet. Kunnskapsdepartementet
har i rundskriv forutsatt at en felles metodikk for rapportering
til departementet skal være på plass i løpet
av 2006.
Høsten 2004 satte departementet ned
et utvalg som skulle se på universitetsmuseenes rolle i
den nasjonale museumspolitikken. Utvalget leverte sin innstilling NOU
2006:8 Kunnskap for fellesskapet til departementet våren
2006. Utredningen har vært på høring,
og ifølge Kunnskapsdepartementets brev av 23. august 2006
tar departementet sikte på å følge opp
dette overfor Stortinget.
Riksrevisjonen har merket seg at det gjennom
de planlagte byggeprosjektene til Nasjonalmuseet tas sikte på å skape
gode sikrings- og bevaringsforhold for Nasjonalgalleriet. Riksrevisjonen
registrerer også de tiltakene som er satt i verk for å sikre
og bevare samlingene ved Arkeologisk museum. Riksrevisjonen har
i tillegg merket seg de tiltakene og virkemidlene som er gjennomført
og igangsatt av Kunnskapsdepartementet for å sikre og bevare
samlingene samt styringen av bevarings- og sikringsarbeidet.
Riksrevisjonen har imidlertid merket seg at
de påpekte svakhetene for Nasjonalgalleriets vedkommende
når det gjelder oppbevaringsforholdene, fortsatt delvis
har gyldighet. Riksrevisjonen registrerer også at Nasjonalgalleriets
kompetanse innen skulpturkonservering fortsatt er mangelfull, og
at sikringsforholdene fremdeles er mer tilfredsstillende enn bevaringsforholdene.
Det er i tillegg fortsatt mangler ved Nasjonalgalleriets
rapportering i forhold til oppnådde resultater innen bevaringsområdet.
Departementet har således ikke tilstrekkelig informasjon
til å kunne vurdere måloppnåelsen innen
bevaringsområdet. Rutiner for rapportering skal være
bedret, og museenes rapportering vil ifølge departementet
først være fullstendig ved årsrapporteringen
for 2006.
Riksrevisjonen vil følge saken.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, frå Framstegspartiet, Carl I. Hagen og leiaren Lodve Solholm, frå Høgre, Per-Kristian Foss, frå Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, frå Kristeleg Folkeparti, Ola T. Lånke, og frå Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at Dokument nr. 3:1 (2006-2007) inneheld fire forvaltningsrevisjonar som er handsama av Stortinget.
Komiteen har merka seg at Riksrevisjonen ser på tre av sakene som avslutta. Komiteen er samd i det.
Komiteen viser til Riksrevisjonen si gransking av bevaringa og sikringa av samlingane ved fem statlege museum, Dokument nr. 3:9 (2002-2003). Komiteen har merka seg at både Kultur- og kyrkjedepartementet og Kunnskapsdepartementet har sett i verk tiltak for å sikre og bevare samlingane. Vidare har komiteen merka seg dei tiltak som er gjort når det gjeld styringa av bevarings- og sikringsarbeidet ved musea.
Komiteen har merka seg at dei svakheitene som Riksrevisjonen har påpeika når det gjeld forholda for oppbevaring ved Nasjonalgalleriet, framleis gjeld. Komiteen har vidare merka seg at det er manglar ved Nasjonalgalleriet si rapportering i forhold til oppnådde resultat innan bevaringsområdet. Komiteen stør derfor Riksrevisjonen i at saka må følgjast vidare.
Komiteen har elles ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjere slikt
vedtak:
Dokument nr. 3:1 (2006-2007) - Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner behandlet av Stortinget - vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 6. februar 2007
Lodve Solholm
leiar og ordførar |