Olje- og energidepartementet viser i meldingen til at Norge har store muligheter til å utvikle en betydelig energiproduksjon fra fornybare energikilder. Det foreslås å styrke utviklingen av miljøvennlig produksjon og mer effektiv bruk av energi, og Enova SF vil være Regjeringens viktigste redskap i den styrkede satsingen.
Regjeringen har fastsatt et samlet mål på 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering i 2016 i forhold til 2001, og det vises til St.prp. nr. 1 (2006-2007) hvor det ble foreslått opprettet et Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering - med et innskudd på 10 mrd. kroner i fondet fra 1. januar 2007. Regjeringen vil foreslå å skyte inn ytterligere 10 mrd. kroner i 2009. Avkastningen fra grunnfondet anslås å bli i størrelsesorden 440 mill. kroner fra 2008 og 880 mill. kroner fra 2010.
Avkastningen fra grunnfondet vil komme i tillegg til påslaget på nettleien som finansierer Enovas virksomhet i dag, og for 2007 forventes påslaget å gi en inntekt på om lag 710 mill. kroner. Det er i St.prp. nr. 1 (2006-2007) også foreslått en tilsagnsfullmakt på 400 mill. kroner i 2007.
Den økte rammen for Enova skal gi rom for å styrke satsingen på alle områder innen fornybar energi og energieffektivisering. Det skal etableres en egen støtteordning til infrastruktur for fjernvarme, og det vil bli en styrket satsing rettet mot husholdninger og mot mer miljøvennlige oppvarmingsmetoder.
Regjeringen foreslår å etablere
en rammestyrt støtteordning til fornybar elektrisitet der
hovedtrekkene er kjente og forutsigbare for investorene. Ordningen
skal forvaltes av Enova SF. Forutsigbarheten skal sikres ved å etablere
kriterier for hvilke typer anlegg som skal få støtte,
utbetalt støtte basert på produsert antall kilowattimer,
fastsatte støttesatser og antall år støtte
skal kunne tildeles og etablering av et langsiktig finansieringsopplegg.
Kraft produsert av de første 3 MW installert
effekt i nye vannkraftanlegg, opprustning av eksisterende vannkraft
og all øvrig ny kraftproduksjon fra fornybare energikilder
kommer inn under støtteordningen. Mer umodne typer fornybar
elektrisitet, som for eksempel tidevannskraft og bølgekraft,
vil trolig trenge mer støtte for å bli realisert.
Slike anlegg skal få tilleggsstøtte gjennom Enovas
teknologiprogram.
Støtteordningen for fornybar elektrisitet
skal utformes som et fast påslag per kWh produsert elektrisitet, og
med følgende satser for påslaget til ulike teknologier:
– 4 øre/kWh
for vannkraft,
– 8 øre/kWh
for vindkraft,
– 10 øre/kWh
for biokraft og umodne teknologier.
Det legges opp til at investorene får
tilbud om å motta støtte per produsert kWh i 15 år.
På grunn av den store usikkerheten
om prisnivået framover legges det opp til å avkorte
tilskuddet med 0,6 øre for hvert øre den gjennomsnittlige
systemprisen på Nord Pool overstiger 45 øre/kWh
i et år.
Det legges opp til å innføre
ordningen fra 1. januar 2008. Enovas nåværende
overgangsordning for vindkraft foreslås videreført
til støtteordningen er innført. I tillegg foreslås
en overgangsordning for vannkraft og biokraft mv. Overgangsordningen
for alle teknologier skal stå ved lag i påvente
av at støtteordningen blir innført, ordningen
vil i tillegg gjelde for alle biokraftverk. Støtte til
biokraftverk bygget før 1. januar 2004 skal imidlertid
gis først fra 1. januar 2009.
Overgangsordningen for vindkraft vil anslagsvis
ha en nettokostnad på om lag 300 mill. kroner. For vannkraften
anslås overgangsordningen å koste i overkant av
100 mill. kroner. Støtten til etablerte biokraftanlegg er
anslått å koste mellom 500 og 600 mill. kroner.
Til sammen vil overgangsordningen koste anslagsvis om lag 1 mrd.
kroner, som skal finansieres innenfor Enovas rammer. I tillegg kommer
prosjekter i 2006 og 2007. Det er usikkert hvor mye dette vil utgjøre.
Det legges til grunn at Enova setter av de samlede støttemidlene
til hvert støtteberettigede anlegg i det året
de skriver kontrakt med eier av anlegget.
Et anlegg kan få utbetalt støtte
først når Enova har inngått kontrakt
med eier av anlegget, og antall kontrakter avhenger av Enovas rammer.
Det tas sikte på at ordningen skal finansieres slik at
man unngår kø, og kun anlegg med rettskraftig
konsesjon eller annen endelig avklaring fra aktuelle myndigheter,
kan bli registrert hos Enova. Finansieringsbehov utover rammen skal
finansieres ved tilleggsbevilgninger. Departementet vil vurdere
ordningen løpende i lys av utviklingen i markedet for fornybar
elektrisitet.
Før støtteordningen kan settes
i verk må den notifiseres og godkjennes av ESA. ESA vil
vurdere hvorvidt vilkårene i miljøretningslinjene
er oppfylt. ESAs behandlingstid er videre vanskelig å anslå.
Det er satsene på påslaget og overgangsordningen
som vil være hovedproblemstillingen i forhold til ESA.
Tidligste tidspunkt for ikrafttredelse er 1. januar 2008.
Olje- og energidepartementet legger ikke opp til å foreta
lovendringer for å etablere støtteordningen. Det
må imidlertid etableres et regelverk for støtteberettigede anlegg,
forhåndsbestemte prosedyrer og oppfølging.
Det må blant annet etableres regler
for beregning av støtteberettiget produksjon fra vannkraftanlegg
over 3 MW. For biokraft må det etableres regler som sikrer
at det kun tildeles støtte til den delen av produksjonen som
er basert på biomasse. For alle teknologier må det etableres
prosedyrer for avregning av støtten ved utfasing som følge
av høy kraftpris. Det vil bli etablert prosedyrer for måling
av produksjon og avregning av tilskuddsbeløp. Det må etableres
kriterier for håndtering av eventuell kø.