Folketrygden er en hovedpilar i den norske velferdsstaten.
Det legges avgjørende vekt på å trygge
framtidens pensjoner. Folketrygdens alderspensjon skal gi et rimelig
inntektsnivå i forhold til tidligere inntekt og tilvendt
standard. Samtidig skal personer uten eller med liten tilknytning
til arbeidsmarkedet få en god grunnsikring i alderdommen.
Alle som har hatt inntekt eller annen pensjonsopptjening skal få noe
igjen i tillegg til grunnsikringen. Pensjonssystemet skal ha en
god fordelings- og likestillingsprofil, og være enkelt.
Dagens pensjonssystem står overfor
store og økende økonomiske utfordringer gjennom
svakere vekst i den yrkesaktive befolkningen, høyere gjennomsnittlige pensjoner
og stigende levealder. I tillegg stimulerer dagens pensjonssystem
for lite til arbeid og har urettferdige sider, blant annet ved en
svak og uklar sammenheng mellom inntekt og pensjon og ved at like
livsinntekter kan gi til dels meget ulik pensjon. Den sterke økningen
i pensjonsutgiftene ved en videreføring av dagens pensjonssystem
innebærer en urimelig belastning på de yrkesaktive.
Det er derfor behov for en pensjonsreform.
Regjeringen Stoltenberg I oppnevnte 30. mars
2001 en pensjonskommisjon med medlemmer fra partiene på Stortinget
og uavhengige eksperter med mandat til å utrede hovedmål
og prinsipper for en reform av det samlede pensjonssystemet.
Sluttrapport ble lagt fram 13. januar
2004, jf. NOU 2004:1 Modernisert folketrygd - Bærekraftig
pensjon for framtida. På grunnlag av Pensjonskommisjonens rapport
la Regjeringen Bondevik II fram St.meld. nr. 12 (2004-2005), Pensjonsreform
- trygghet for pensjonene, 10. desember 2004. Stortinget
fattet 26. mai 2005 vedtak nr. 354 om hovedprinsippene
for en pensjonsreform, jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005).
Stortinget ba Regjeringen om å komme
tilbake med vurderinger og forslag til endringer i pensjonssystemet på en
rekke områder. Pensjonsreformen gjennomføres i
tre trinn:
– Gjennom
Stortingets pensjonsforlik (2005) ble hovedprinsippene for et nytt
pensjonssystem vedtatt. Stortinget har videre vedtatt obligatorisk
tjenestepensjon med virkning fra 2006.
– I meldingen fremmer Regjeringen
forslag til en ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon
i folketrygden som fundament i det samlede pensjonssystemet.
– Etter Stortingets behandling
av meldingen vil Regjeringen følge opp med et konkret lovforslag for
ny alderspensjon i folketrygden. Tilpasninger i regelverket for
tjenestepensjoner vil bli fulgt opp etter at endringene i ny folketrygdlov
er vedtatt. Tilpasninger i offentlige tjenestepensjonsordninger
vil bli vurdert i samråd med partene i arbeidslivet.
Et nytt pensjonssystem skal virke langt framover
i tid. Utformingen må derfor baseres på framtidens arbeids-
og inntektsmønstre. Det forventes at antall år
i arbeidslivet øker når levealderen i befolkningen øker. Videre
legger Regjeringen til grunn og arbeider for større grad
av likhet mellom kvinners og menns arbeids- og inntektsmønster,
noe som vil føre til at kvinner opparbeider pensjonsrettigheter
mer på linje med menn.
Mange har i tillegg til folketrygden supplerende
pensjonsordninger, både tidligpensjons- og tjenestepensjonsordninger.
Etter innføringen av obligatorisk tjenestepensjon fra 2006
er alle arbeidstakere sikret tjenestepensjon i tillegg til alderspensjon
fra folketrygden.
Det er en forutsetning for å nå målene
for pensjonsreformen at en ikke vurderer folketrygdens alderspensjon
isolert, men ser på pensjonssystemet samlet. Når ny
modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden er
vedtatt, er det nødvendig å foreta tilpasninger
i supplerende ordninger slik at disse støtter opp om en
god samlet pensjonsreform.
I stortingsmeldingen foreslår Regjeringen:
– Ny modell
for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden.
– Endring av pensjonsopptjening
ved ulønnet omsorgsarbeid.
– Pensjonsopptjening for vernepliktige.
– Justering av reglene for pensjonsopptjening
for arbeidsledige.
– Tidspunkt for innføring
av levealdersjusteringen.
– Tidspunkt for innføring
av nye regler for regulering av utbetalte pensjoner.
Meldingen redegjør nærmere
for "pensjonsforliket" som ble inngått i forbindelse med
behandlingen av St.meld. nr. 12 (2004-2005), Pensjonsreform - trygghet for
pensjonene. I denne forbindelse fattet blant annet Stortinget 26. mai
2005 følgende vedtak (nr. 354), jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005):
"Stortinget viser til avtale om pensjonsreform inngått mellom
Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre (heretter kalt "avtalepartene") og ber Regjeringen om å iverksette
det videre arbeidet med en pensjonsreform i tråd med nevnte
avtale som går fram av det følgende:"Dagens
pensjonssystem står overfor store og økende økonomiske
utfordringer gjennom svakere vekst i den yrkesaktive befolkningen,
høyere gjennomsnittlige pensjonsytelser og stigende levealder.
I tillegg stimulerer dagens pensjonssystem for lite til arbeid og
har noen urettferdige sider, blant annet ved en gradvis svekkelse
av sammenhengen mellom inntekt og pensjon og at like livsinntekter
kan gi til dels meget ulik pensjon. Det er derfor behov for en pensjonsreform.
(…)""
I vedtaket blir det også presisert
nærmere om blant annet:– Modell for alderspensjon i folketrygden.
– Tjenestepensjoner herunder obligatorisk
tjenestepensjon, samordning av tjenestepensjoner for flere foretak,
tilpasning av lovgivningen for tjenestepensjoner, offentlige tjenestepensjoner
samt selvstendig næringsdrivende.
– AFP og tidligpensjon.
– Et bærekraftig pensjonssystem.
– Fondering av folketrygden.
– Uføre- og etterlattepensjoner.
Meldingen redegjør nærmere
for de økte utfordringer man står overfor med
den markerte aldring av befolkningen som ventes fra slutten av dette
tiåret når det gjelder pensjonssystemet.
Kombinasjonen av en økende andel eldre
og høyere gjennomsnittlige pensjoner vil føre
til en dramatisk økning ikke bare i pensjonsutgiftene i
folketrygden, men også økte offentlige utgifter
på andre områder.
I tillegg til de statsfinansielle problemstillingene
er det en rekke andre systemmessige utfordringer i pensjonssystemet
som er blitt tydeligere siden dagens folketrygd ble etablert i 1967.
Disse blir det også redegjort nærmere for i meldingen.
Folketrygdens alderspensjon er kjernen i det
samlede pensjonssystemet og virker i tillegg som basis for andre pensjonsordninger.
Folketrygdens alderspensjon har to hovedformål, standard-
og grunnsikring.
Regjeringens forslag til ny modell for opptjening
og uttak av alderspensjon i folketrygden er basert på at pensjonssystemet
skal:
– Være økonomisk
og sosialt bærekraftig.
– Ha god fordelings- og likestillingsprofil.
– Være enkelt og forståelig.
I Stortingets pensjonsforlik i 2005 ble det
ikke tatt stilling til valg av opptjeningsmodell for alderspensjon i
folketrygden, og heller ikke til de nærmere parametrene
knyttet til modellvalget. Vedtaket skisserer tre ulike modeller:
A, B og D. Meldingen redegjør nærmere for disse
modellene.
Regjeringen har kommet til at en framtidig alderspensjon
i folketrygden bør baseres på proporsjonal opptjening
fra første krone opp til en øvre grense. Personer
med liten eller ingen pensjonsopptjening får en grunnsikring
i alderdommen gjennom en garantipensjon. Denne avkortes mot opptjent
inntektspensjon.
Regjeringen foreslår en ny opptjeningsmodell
for alderspensjon med følgende egenskaper:
– En inntektspensjon
som innebærer at en hvert år tjener opp pensjonsrettigheter
tilsvarende 1,35 pst. av inntekten for en person som tar ut pensjon
fra 67 år gitt levealderen i 2010.
– All inntekt mellom 0 G
og 7 G (435 000 kroner) skal være pensjonsgivende.
– En garantipensjon på nivå med
dagens minstepensjon.
– Garantipensjonen avkortes med
80 pst. mot opptjent inntektspensjon.
Regjeringens forslag er i tråd med
pensjonsforlikets krav til profil, men er likevel en annerledes
utformet modell enn de tre modellene som er skissert i forliket, så vel
som Pensjonskommisjonens forslag.
I tråd med Stortingets vedtak (2005)
har Regjeringen lagt vekt på at ny modell for opptjening
av alderspensjon skal ha en god fordelingsprofil.
Modellen gir høyere kompensasjon enn
i dag for personer med lave inntekter og få opptjeningsår,
fordi alle med pensjonsopptjening får noe igjen i tillegg
til grunnsikringen.
Sammenliknet med dagens folketrygd og de alternative
opptjeningsmodellene som er vurdert, har forslaget en lavere øvre
grense for opptjening. Flere vil dermed ha årlige inntekter
utover denne grensen. På grunn av den høye pensjonsprosenten
vil personer med de høyeste inntektene likevel få høyere
pensjon enn i dagens folketrygd.
For størstedelen av befolkningen vil
modellen bestå av kun ett element - inntektspensjonen.
De fleste får en pensjon som står i direkte forhold
til arbeidsinntekten gjennom hele yrkeskarrieren, så lenge
inntekten er under 7 G. Hvis det på pensjoneringstidspunktet
viser seg at pensjonsopptjeningen ikke har vært stor nok,
vil den opptjente pensjonen bli supplert med en garantipensjon.
Den enkeltes pensjon vil i de fleste tilfeller
bestå av folketrygden kombinert med pensjon fra supplerende ordninger.
Regjeringens forslag til ny opptjeningsmodell for alderspensjon
i folketrygden vil, gjennom insentivene til arbeid, gode
fordelingsvirkninger og sin enkelhet, være et godt fundament
for supplerende pensjonsordninger. Dermed er det lagt et godt grunnlag
for en reform av det samlede pensjonssystemet.
I pensjonsforliket (2005) bes Regjeringen om å komme
tilbake med forslag til en allmenn fleksibel alderspensjon i folketrygden
fra 62 år. I henhold til forliket skal AFP videreføres,
men det åpnes for justeringer i ordningen etter forhandlinger
med partene i arbeidslivet.
Den ordinære pensjonsalderen i dagens
folketrygd er 67 år. Et stort flertall av de yrkesaktive
slutter likevel i arbeid før de er 67 år gjennom
andre pensjons- eller trygdeordninger. Tidligpensjonering som ikke
har helserelaterte årsaker, er i dag forbeholdt de som
har tilgang til pensjonsordninger utenfor folketrygden, som for
eksempel avtalefestet pensjon (AFP) eller tjenestepensjonsordninger
med særaldersgrenser.
En ny modell for uttak av alderspensjon i folketrygden
skal gi økte valgmuligheter for den enkelte i forhold til
dagens folketrygd, både når det gjelder avgangsalder
og grad av pensjonering.
Et viktig mål er å skape et
pensjonssystem som fører til at eldre arbeidstakere står
lenger i arbeid, noe som bidrar til at finansieringsbyrden på de
yrkesaktive ikke blir for stor. Stortingsvedtaket fastslår
at grunnlaget for en allmenn fleksibel pensjonsordning skal være
at det lønner seg å arbeide for de over 62 år.
Det understrekes at muligheten til pensjon fra 62 år ikke
skal oppfattes som en generell nedsettelse av pensjonsalderen.
Det legges vekt på at det samlede pensjonssystemet utformes
slik at det gir god motivasjon til arbeid. Samtidig skal alle sikres
reelle muligheter til å trappe ned arbeidsinnsatsen og
ta ut hel eller delvis pensjon.
Regjeringens forslag til fleksibel alderspensjon
i folketrygden innebærer at:
– Det åpnes
for uttak av alderspensjon i folketrygden fra fylte 62 år.
– Den fleksible alderspensjonen
utformes slik at årlig pensjon reflekterer forventet antall år
som pensjonist.
– Det åpnes for uttak
av hel eller delvis alderspensjon så lenge pensjonen fra
fylte 67 år overstiger minstepensjonsnivået.
– Det åpnes for å kombinere
uttak av alderspensjon og arbeid uten avkorting av pensjonen.
Regjeringens forslag er utformet med sikte på at
opptjente pensjonsrettigheter skal gi om lag lik samlet alderspensjon
over perioden som pensjonist, uavhengig av når den enkelte
velger å ta ut pensjon. De som står lenger i arbeid øker
dessuten sine pensjonsrettigheter. Med en slik innretting blir det
også mulig å legge til rette for å kombinere
pensjon og arbeid uten avkorting av pensjonen.
Dersom nye alderskull av pensjonister forventes å leve
lenger, vil ordningen med levealdersjustering innebære
at en må arbeide noe lenger for å opprettholde samme
kompensasjonsnivå som tidligere alderskull. Modellen for
fleksibelt uttak av alderspensjon gir den enkelte mulighet til å velge
om en vil kompensere for levealdersjusteringen ved å arbeide
lenger eller gå av med lavere årlig pensjon.
Forslaget til ny modell for uttak av alderspensjon bidrar
til å redusere det skarpe skillet mellom arbeidsliv og
pensjonisttilværelse. Når det åpnes for å kombinere
arbeid og pensjon uten avkorting i pensjonen, legges forholdene
til rette for en gradvis overgang fra yrkesaktivitet til pensjonisttilværelsen.
Regjeringen foreslår at fleksibelt
uttak av alderspensjon i folketrygden gjennomføres fra
2010. Regjeringens forslag til ny modell for opptjening av alderspensjon
i folketrygden vil fases gradvis inn, og tidlig uttak av alderspensjon
i de første årene etter 2010 vil dermed baseres
på opptjent pensjon etter reglene i dagens folketrygd.
Det legges vekt på at personer med
svekket helse og personer som blir arbeidsledige fortsatt skal ha
tilgang til andre gode trygdeordninger.
Fordelingsprofilen i forslaget til ny opptjeningsmodell
gjenspeiler seg også i pensjonsnivåene ved fleksibelt
uttak. For personer med lik opptjeningstid ved pensjonering innebærer
det at kompensasjonsgraden vil være høyere for
personer med lave og midlere inntekter enn for personer med høyere
inntekter.
Alle vil imidlertid ikke ha samme muligheter
til å stå i arbeid ut over 62 år. Regjeringen
vil føre en politikk med sikte på å utjevne
sosiale ulikheter i helse slik at flere kan velge å stå i
arbeid, også etter 62 år. Våren 2007
vil Regjeringen legge fram en stortingsmelding med en strategi mot
sosial ulikhet i helse.
Spørsmålet om tidligpensjon
fra folketrygden for personer med spesielle behov for tidlig avgang
fra arbeidslivet og personer med lave inntekter må vurderes
nærmere i lys av samarbeidet med partene i arbeidslivet
om utformingen og omfanget av en tilpasset AFP-ordning og tilpasningene
i tjenestepensjonsordningene. Det vil ikke være aktuelt å legge
til rette for uttak av alderspensjon fra folketrygden slik at man
får varig samlet pensjon lavere enn minstepensjonsnivået.
Som en del av pensjonsforliket i 2005 vedtok
Stortinget å forbedre minstesikringen ved pensjonsopptjening for
ulønnet omsorgsarbeid i folketrygden.
Regjeringen foreslår i tråd
med Stortingets vedtak at alle får en minste pensjonsopptjening
ved ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende en årlig
inntekt på 4,5 G (280 000 kroner), altså 1/2 G
høyere enn i dag.
Ordningen med pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid
bør også ses i lys av målet om full barnehagedekning.
Regjeringen foreslår på denne bakgrunn omsorgsopptjening
for barn opp til fire år.
Regjeringen foreslår å forbedre
reglene for pensjonsopptjening for arbeidsledige, herunder personer
som arbeider ufrivillig deltid og med dagpenger, slik at arbeidsledige
får pensjonsopptjening basert på tidligere arbeidsinntekt.
Forslaget konkretiseres i det videre arbeidet med pensjonsreformen.
I henhold til Stortingets pensjonsforlik (2005)
er Regjeringen bedt om å vurdere pensjonsopptjening for studenter
i lys av ny modell for alderspensjon i folketrygden. Personer med
høyere utdanning vil ofte ha høyere samlet livsinntekt
sammenliknet med personer uten høyere utdanning, noe som
igjen vil avspeile seg i høyere pensjoner. Pensjonsopptjening
for studenter vil derfor isolert sett bidra til å svekke
fordelingsprofilen i pensjonsreformen. På denne bakgrunn
har Regjeringen kommet til at det ikke bør etableres en
ordning med pensjonsopptjening for studenter.
Regjeringen foreslår i tråd
med Stortingets pensjonsforlik at det etableres en ordning med pensjonsopptjening
for vernepliktige. Det foreslås at grunnlaget for pensjonsopptjening
for avtjent verneplikt settes til 2,5 G (155 000
kroner). Det foreslås at pensjonsopptjeningen gis i tillegg
til eventuell pensjonsopptjening basert på inntektsgivende
arbeid. Det legges opp til at ordningen gjøres gjeldende
for nye vernepliktige fra 2010.
Stortinget har vedtatt å innføre
levealdersjustering i folketrygdens alderspensjon. Det innebærer
at opparbeidede pensjonsrettigheter må fordeles over flere gjenværende
leveår etter hvert som levealderen i befolkningen ventelig
kommer til å øke i fremtiden. Den enkelte vil
kunne motvirke virkningen på årlig pensjon ved å utsette
nedtrapping av arbeidsinnsats og uttak av pensjon.
Regjeringen foreslår at ordningen med
levealdersjustering iverksettes fra 2010 med virkning for nye alderspensjonister.
Den konkrete gjennomføringen av prinsippet vil bli drøftet
i lovarbeidet i etterkant av meldingen.
Pensjonsforliket (2005) innebærer at
opptjente pensjonsrettigheter fortsatt skal reguleres med lønnsveksten
fram til pensjoneringstidspunktet, mens pensjoner under utbetaling
skal reguleres med et gjennomsnitt av pris- og lønnsveksten.
Regjeringen foreslår at endrede regler for regulering av
utbetalte pensjoner gis virkning for alle alderspensjonister fra
og med 2010.
Med Stortingets pensjonsforlik (2005), Regjeringens forslag
i meldingen og Stortingets etterfølgende behandling vil
andre fase av pensjonsreformen være gjennomført.
Dermed er det lagt et godt grunnlag for tilpasninger i supplerende
pensjonsordninger i tredje fase av reformen.
Forslaget til ny alderspensjon i folketrygden
bygger videre på hovedprinsippene for dagens folketrygd,
men innebærer en vesentlig tilpasning til nye rammebetingelser
og framtidige utsikter. Hovedmålene for alderspensjon i
folketrygden ligger fast.
Selv om Regjeringen i henhold til Stortingets
vedtak skal vurdere enkelte sider ved folketrygdens finansiering,
vil fortsatt de yrkesaktive i hovedsak finansiere alderspensjonene.
Det legges vekt på at det offentlige
fortsatt skal ha et betydelig ansvar for det samlede pensjonssystemet.
Stortinget har vedtatt innføring av
levealdersjustering og endret regulering av utbetalte pensjoner.
Endret regulering av utbetalte pensjoner vil i hovedsak slå prosentvis
likt ut for alle alderspensjonister og har dermed ingen omfordelende
effekt. Heller ikke levealdersjusteringen har noen slik omfordelende
effekt fordi alle innenfor et alderskull står overfor samme
delingstall.
Forslag til opptjeningsmodell gir i gjennomsnitt
høyere pensjoner enn dagens folketrygd, særlig
hvis en tar hensyn til at reformen motiverer den enkelte til å arbeide
mer og lenger, som vil gi høyere pensjon. Dette bildet
nyanseres når en også tar hensyn til vedtakene om
levealdersjustering og endret regulering.
Med forventet antall opptjeningsår
i framtiden vil personer med lave og midlere inntekter komme bedre ut
med Regjeringens forslag enn med dagens folketrygd.
Forslaget om fleksibelt uttak av alderspensjon
fra folketrygden og muligheten for å kombinere arbeid og pensjon
er en betydelig velferdsreform. For personer med lik opptjeningstid
ved pensjonering innebærer det at kompensasjonsgraden vil
være høyere for personer med lave og midlere inntekter
enn for personer med høyere inntekter.
Statistisk sentralbyrå har anslått
at forslaget til ny opptjeningsmodell kan øke sysselsettingen
i 2050 med ca. 4 pst. Reglene for uttak av alderspensjon kombinert med
levealdersjusteringen anslås å øke arbeidstilbudet i
2050 med ytterligere 4 pst. slik at forslagene i sum antas å øke
arbeidstilbudet med 8 pst. i 2050.
Regjeringens forslag innebærer at utgiftene
til alderspensjon reduseres fra 224 mrd. 2006-kroner i 2050 med
videreføring av dagens system til om lag 196 mrd. kroner.
Forslaget innebærer at utgiftene til alderspensjon som
andel av BNP for Fastlands-Norge reduseres fra 15 til 12 pst. i
2050, eller med om lag 20 pst. sammenliknet med å videreføre
dagens folketrygd. Bare en mindre del av dette skyldes lavere pensjoner. Reduksjonen
ellers er noenlunde likt fordelt på færre alderspensjonister,
siden Regjeringens forslag stimulerer eldre arbeidstakere til å stå lenger
i arbeid, og økt verdiskaping. De økonomiske effektene
av Regjeringens forslag tilsvarer det Pensjonskommisjonen la til grunn
for sitt forslag.
Som følge av pensjonsreformen må det
etableres nye IKT-systemer og rutiner for håndtering av
pensjonsområdet i Arbeids- og velferdsetaten.
Regjeringen har ikke tatt stilling til overgangsregler for
ny modell for opptjening av alderspensjon i folketrygden.
Overgangsreglene skal ivareta hensynet til at
den enkeltes pensjon blir forutsigbar, samt ta hensyn til samfunnets
interesser i at gjennomføringen av det nye systemet blir
enklest mulig og ikke strekker seg altfor langt ut i tid.
Regjeringen kommer tilbake til spørsmålene
om innfasing og nærmere utforming av opptjeningsmodellen
i en lovproposisjon for ny alderspensjon i folketrygden. Den skal
etter planen fremmes i 2007.
I Stortingets pensjonsforlik (2005) heter det
at det snarest mulig skal opprettes et fripoliseregister, og Regjeringen
skal vurdere hvordan pensjonsrettigheter fra ulike ordninger kan
samles.
I Stortingets pensjonsforlik (2005) bes Regjeringen arbeide
videre med konkrete forslag om tilbakevirkende kraft for pensjonsopptjening
for ulønnet omsorgsarbeid også i dagens folketrygd.
Spørsmålet om å gi
ordningen med pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid
tilbakevirkende kraft for år før 1992 må ses
i sammenheng med Stortingets vedtak om innføringen av alleårsregel
i den nye alderspensjonen i folketrygden.
Regjeringen kommer tilbake med vurdering av
tilbakevirkende omsorgsopptjening i forbindelse med lovproposisjonen
for ny alderspensjon i folketrygden som etter planen skal fremmes
i 2007.
Regjeringen Bondevik II nedsatte 5. august
2005 et offentlig utvalg til å utrede en ny uførepensjonsordning med
frist 1. mai 2007.
Utvalget skal blant annet vurdere tildelingsreglene for
uførepensjon, foreslå hvordan uførepensjonen
skal utmåles og vurdere hvordan uførepensjonister
skal opparbeide rett til alderspensjon, herunder når uførepensjonister
skal gå over på alderspensjon. Regjeringen vil
komme tilbake til Stortinget med vurdering og forslag til hvordan
uføreordningen bør tilpasses pensjonsreformen.
I henhold til pensjonsforliket (2005) skal etterlattepensjonen
i folketrygden vurderes i sammenheng med om alderspensjonen i framtiden
vil bli samordnet mellom ektefeller/samboere/partnere
eller ikke. Regjeringen bes om å utrede dette spørsmålet
videre etter at Stortinget har tatt stilling til ny opptjeningsmodell
i folketrygdens alderspensjon. Regjeringen vil komme tilbake til
Stortinget med en vurdering og anbefaling i forhold til etterlattepensjon.
I tråd med pensjonsforliket (2005)
ble Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet slått sammen
til Statens pensjonsfond fra 1. januar 2006. Stortinget
ber Regjeringen arbeide videre med å vurdere om pensjonssystemet
bør få en mer selvstendig rolle i forhold til
de øvrige statsfinansene, samt hvordan dette kan gjøres.
Det skal også vurdere hvordan den rollen det nye pensjonsfondet
har som bufferfond for de generasjonsmessige ubalansene i folketrygden,
kan styrkes. Videre skal det vurdere en egen pensjonspremie i skattesystemet,
som synliggjør at dette er sparing til egen alderdom.
Statens pensjonsfonds rolle som bufferfond for
de generasjonsmessige ubalansene i folketrygden ble fulgt opp i
Ot.prp. nr. 2 (2005-2006). Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
med en vurdering og forslag i de øvrige spørsmålene.
Det refereres i meldingen til statsminister
Jens Stoltenbergs brev av 31. mars 2006, i forbindelse
med lønnsoppgjøret våren 2006, til Landsorganisasjonen
i Norge hvor han blant annet skrev:
"(…) Når det innføres
en fleksibel modell med mulighet for uttak av pensjon i folketrygden
fra 62 år, må regelverket i AFP tilpasses dette.
Regjeringen legger vekt på at denne tilpasningen må skje
i samarbeid og forståelse med partene i arbeidslivet, og
med respekt for de opparbeidede rettigheter som ligger i ordningen.
Samtidig må en tilpasset AFP-modell understøtte
de målene som er satt for et nytt pensjonssystem, bl.a.
slik at samlet årlig pensjon fra folketrygden og andre
ordninger øker ved å fortsette i arbeid etter
fylte 62 år.
(…) Endringer av ordningene
med særskilte skattefordeler må ses i sammenheng
med andre endringer i tidligpensjonssystemet. Jeg forutsetter at
organisasjonene i arbeidslivet vil delta i en bred prosess for tilpasning
av AFP i tråd med de prinsippene som ligger til grunn for
pensjonsforliket, og som er gjengitt ovenfor. (…)"
Forslag om å videreføre de
særskilte skattefordelene til 1. januar 2010 er
fremmet i forbindelse med statsbudsjettet 2007 (Ot.prp. nr. 1 (2006
- 2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer).
En tilpasset AFP-ordning skal ha et langsiktig
perspektiv, være troverdig og forutsigbar. Statens bidrag til
AFP-ordningen skal forankres i lov. I tillegg vil oppbygging av
Statens pensjonsfond og et bredt politisk forlik om pensjoner sikre
folketrygden og AFP-ordningen.
I det videre arbeidet med tilpasning av AFP-ordningene
bør det vurderes en organisatorisk samordning av de ulike
ordningene.
Regjeringen vil invitere partene i arbeidslivet
til en bred prosess om utformingen av en tilpasset ordning for avtalefestet
pensjon (AFP) hvor det vil bli lagt vekt på:
– AFP-ordningen
skal også i framtiden bidra til et godt tidligpensjonssystem
fra 62 år. En tilpasset ordning skal understøtte
målene for et nytt pensjonssystem, slik disse er trukket
opp i Stortingets vedtak våren 2005.
– Staten viderefører
sitt samlede økonomiske bidrag til AFP-ordningen. Dette
omfatter også verdien av skattefordeler og poengopptjening
i folketrygden.
– AFP skal fortsatt sikre at de
som ønsker det, kan gå av ved 62 år på en
verdig måte. Dette sikres ved at AFP videreføres
i form av et årlig påslag til alderspensjonen
i folketrygden. Alderspensjon fra folketrygden og AFP skal kunne
kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting i pensjonen. Det gis pensjonsopptjening
i folketrygden for eventuell arbeidsinntekt, men ikke for pensjonen.
– Overgangen til en tilpasset
AFP-ordning vurderes i lys av Regjeringens forslag til innfasing
av den nye alderspensjonen i folketrygden. Et forslag til ny AFP skal
foreligge i god tid før hovedoppgjøret i 2008.
I privat sektor gis det særskilte skattemessige
stimulanser til foretak som oppretter tjenestepensjonsordninger
som tilfredsstiller kravene i foretaks- eller innskuddspensjonsloven.
Som et ledd i pensjonsreformen (2005) er det fra 1. januar
2006 innført en plikt for foretak til å opprette
en tjenestepensjonsordning som sikrer arbeidstakere i foretaket
alderspensjon i samsvar med kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon
I henhold til Stortingets vedtak av 26. mai
2005 skal lovverket for de private tjenestepensjonsordningene tilpasses
ny folketrygd etter at det er vedtatt en ny modell for folketrygdens
alderspensjon. I tilknytning til ny modell for alderspensjon i folketrygden
reiser det seg spørsmål om i hvilken grad dette
bør få enkelte konsekvensendringer for lov om
foretakspensjon og lov om innskuddspensjon. Konsekvensene av livsløpsbasert
opptjening, levealdersjustering og nye regler for regulering av
utbetalte pensjoner i folketrygden er av de forhold som da vil bli
gått gjennom.
Det tas sikte på å gjennomføre
en samlet vurdering av behovet for endringer i lovene for tjenestepensjon
i privat sektor, herunder nærmere spørsmål
om hvordan en eventuell fleksibel pensjonsalder i disse ordningene skal
utformes, etter at de nye lovbestemmelsene for folketrygden er vedtatt.
Det vil legges til rette for et bredere system
for tjenestepensjon ved raskt å følge opp Banklovkommisjonens
lovforslag om at en pensjonskasse kan forvalte pensjonsordninger
for flere uavhengige foretak. Regjeringen vil også vurdere
bredere ordninger som kan forvaltes i samarbeid med arbeidslivets
parter.
Det heter i Stortingets vedtak at det åpnes
for kjønns- og aldersnøytrale premier i tjenestepensjoner
i privat sektor. Dette er gjennomført ved lov av 30. juni
2006 nr. 40, jf. lovvedtak basert på Ot.prp. nr. 52
(2005-2006) om lov om endringer i forsikringsloven (utlikning av
fellesordninger for premieberegninger) og Innst. O. nr. 72
(2005-2006).
Stortingets pensjonsforlik (2005) innebærer
at offentlig tjenestepensjon tilsvarende to tredeler av sluttlønn
i offentlig sektor (bruttoordninger) skal videreføres.
De offentlige tjenestepensjonsordningene i henhold til vedtaket
tilpasses den nye folketrygdmodellen, uten at dette svekker de offentlige
tjenestepensjonene, men slik at de også omfattes av levealdersjustering
og endret regulering av utbetalte pensjoner. Den endelige tilpasningen
skal skje gjennom forhandlinger mellom partene i offentlig sektor.
Pensjonsordningene til statsråder, stortingsrepresentanter
med videre skal tilpasses en ny alderspensjon i folketrygden.
Før Stortinget tar stilling til fondering
av Statens Pensjonskasse, må det i henhold til vedtaket
gjøres en grundig vurdering av blant annet utviklingen
av Statens Pensjonskasse som virksomhet, konkurransen om tjenestepensjonene
til fristilte offentlige virksomheter, mobiliteten i arbeidsmarkedet
og mulighetene for kostnadskontroll i offentlig sektor.
Det vil være et siktemål at
utformingen av offentlige tjenestepensjonsordninger skal bidra til å underbygge de
overordnede målene for pensjonsreformen.
Regjeringen vil følge opp Stortingets
vedtak om offentlige tjenestepensjoner etter at Stortinget har behandlet
forslaget til ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon
i folketrygden.
Stortingsvedtaket om pensjonsreform legger opp
til at særaldersgrensene i offentlig og privat sektor skal vurderes.
Særaldersgrenser som system bygger på en forutsetning
om at grupper av arbeidstakere, sett under ett, ikke kan fortsette
i arbeid ut over en gitt alder. En del av dem som fratrer sin stilling
ved oppnådd særaldersgrense, fortsetter å arbeide
i omtrent samme omfang som tidligere i andre stillinger. Dette tyder
på at arbeidstakere som er omfattet av lavere aldersgrenser,
fortsatt besitter en arbeidsevne som kan benyttes til annet arbeid.
Et prosjekt for å kartlegge grunnlaget
for særaldersgrenser for ulike yrkesgrupper både
i privat og offentlig sektor er igangsatt og vil danne grunnlag
for det videre arbeid med særaldersgrenser. Omfanget av
særaldersgrenser er størst i offentlig sektor.
I tilknytning til arbeidet med særaldersgrensene vil en
også vurdere nærmere hvordan beregningen av tjenestepensjon
kan løsrives fra aldersgrensen og hvordan reglene for beregning
av tjenestepensjon før 67 år kan endres. Disse
spørsmålene vil bli tatt opp i forbindelse med
tilpasningen av offentlige tjenestepensjoner.
Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering
og forslag vedrørende særaldersgrensene.
De økonomiske konsekvensene vil avhenge
av hva slags overgangsregler som legges til grunn. Det er foreløpig
ikke tatt stilling til overgangsregler når det gjelder
ny opptjeningsmodell, og beregningene må derfor baseres
på ett sett med forutsetninger. Beregningene vil være
usikre, blant annet når det gjelder anslag for hvordan
et reformert pensjonssystem vil påvirke arbeidsstyrken
og antall alderspensjonister.
Stortingets vedtak (2005) om levealdersjustering
i folketrygdens alderspensjon innebærer at samlet pensjon
må fordeles over flere gjenværende leveår
når levealderen i befolkningen øker. Den enkelte
vil kunne motvirke virkningen på årlig pensjon
ved å utsette nedtrapping av arbeidsinnsats og uttak av
pensjon.
Regjeringen foreslår at levealdersjusteringen
innføres fra 2010 med virkning for nye alderspensjonister som
går av med pensjon både etter dagens opptjeningsregler
og de nye opptjeningsreglene. Den konkrete gjennomføringen
av prinsippet for levealdersjustering vil bli drøftet i
lovarbeidet i etterkant av stortingsmeldingen.
Stortingets pensjonsforlik (2005) innebærer
at opptjente pensjonsrettigheter skal reguleres med lønnsveksten
fram til pensjoneringstidspunktet, mens pensjoner under utbetaling
reguleres med et gjennomsnitt av pris- og lønnsveksten.
Regjeringen foreslår at endrede reguleringsregler gis virkning
for alle alderspensjonister fra og med 2010.
Det tas i meldingen ikke stilling til hvordan
den nye opptjeningsmodellen i folketrygden skal fases inn. Regjeringen
vil i forbindelse med lovforslaget for ny alderspensjon i folketrygden,
som en tar sikte på å legge fram i 2007, komme
tilbake med et konkret forslag til overgangsregler.
De økonomiske effektene av Regjeringens
forslag til ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden
tilsvarer det som Pensjonskommisjonen la til grunn for sitt forslag.
Utgiftene til alderspensjon målt i
fast grunnbeløp er i 2050 som følge av reformen
anslått å reduseres fra 224 mrd. kroner til 196
mrd. kroner. I tillegg er reformen anslått å ha
positive effekter på arbeidstilbudet. Andelen av pensjonsgivende
inntekt som er nødvendig for å finansiere pensjonene
i 2050, er anslått å reduseres fra 21,8 pst. med
dagens system til 17,6 pst. med Regjeringens forslag, det vil si
en nedgang på 19 pst.
Alderspensjonsutgiftene, målt som andel
av verdiskapingen i Fastlands-Norge vil, med Regjeringens forslag
reduseres med om lag 20 pst. i 2050 sammenliknet med å videreføre
dagens system. Det vil si fra 15 pst. til 12 pst. Utgiftene til
alderspensjon kan likevel bli fordoblet sammenliknet med dagens
nivå på ca. 6 pst.
Innføring av levealdersjustering og
endret regulering av utbetalte pensjoner vil bidra til å begrense
veksten i utgiftene til folketrygdens alderspensjon etter 2010. Samtidig
vil bedre insentiver til å stå i arbeid gi en større
arbeidsstyrke sammenlignet med om dagens system videreføres.
Dette vil igjen gi økte skatteinntekter til finansiering
av andre offentlige formål. Over tid vil de innsparingene
som ligger i levealdersjustering og endret regulering gradvis bli
noe motvirket av at opptjeningsmodellen i Regjeringens forslag isolert
sett er anslått å gi noe høyere utgifter.
Med en nøytral ordning for fleksibelt
uttak i folketrygden, vil den enkelte få høyere årlig
pensjon ved å vente med å ta ut pensjon. Levealdersjusteringen
innebærer isolert sett at nye årskull må utsette
pensjoneringen noe for å oppnå samme kompensasjonsgrad
som i dag.
Opptjeningsmodellen er isolert sett anslått å gi
noe høyere utgifter enn om dagens system videreføres. Særlig
vil de som har mange opptjeningsår komme bedre ut enn i
dag.
Nye regler for regulering av utbetalt pensjon
vil gi noe svakere vekst i kjøpekraften for pensjonister
enn dagens regler. Alderspensjonistene vil likevel være
sikret økt kjøpekraft i hele perioden som pensjonist
så lenge reallønningene fortsetter å vokse.
Innføringen av et nytt pensjonssystem
vil kreve omfattende tilpasninger i IKT-systemene i Arbeids- og velferdsetaten.
I forbindelse med komiteens behandling av meldingen ble det 20. november 2006 avholdt høring. Følgende deltok på høringen:
-
– Akademikerne
-
– Unio
-
– Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO)/ Vernepliktsrådet (VPR)
-
– Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
-
– Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)
-
– Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)
-
– Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH)
-
– Norges Bondelag
-
– Studentenes Landsforbund (SL) og Norsk studentunion (NSU)
-
– Attac Norge
-
– Kommunal Landspensjonskasse (KLP Forsikring)
-
– Skattebetalerforeningen
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen, Nina Mjøberg og Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø, og fra Venstre, André N. Skjelstad, viser til at Regjeringen 20. oktober 2006 la frem St.meld. nr. 5 (2006-2007) om opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Stortinget 26. mai 2005, i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreformen - trygghet for pensjonene, vedtok hovedprinsipper for nytt pensjonssystem, jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005). I St.meld. nr. 5 (2006-2007) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden la Regjeringen fram forslag til ny modell for alderspensjon i folketrygden. I meldingen heter det at Regjeringen vil legge stor vekt på at forslagene er gjenstand for reelle forhandlinger mellom partiene på Stortinget, og at Regjeringens mål er at dette skal danne grunnlag for et bredt politisk forlik om framtidens pensjonssystem.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse partier har stått sammen i forhandlingene om St.meld. nr. 5 (2006-2007).
Disse medlemmer viser videre til sine krav i forhandlingene som har vært følgende, jf. pressemelding fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre av 31. januar 2007:
-
"1. Pensjonsopptjening skal gis for inntekter opp til 8 G, eventuelt at det i kombinasjon med opptjening av pensjonspoeng for studier gis tilsvarende effekt for utdanningsgruppene.
-
2. Ulønnet omsorgsarbeid for barn under 6 år skal gi pensjonsopptjening tilsvarende 4,5 G i inntil 6 år per barn.
-
3. Med virkning fra 2007 skal det gjeninnføres en ordning med privat pensjonssparing med skattefordel, som på lik linje med de tidligere private ordningene, eller bedre, stimulerer til pensjonssparing. Oppspart pensjonskapital i slike individuelle ordninger skal, i likhet med oppspart kapital i obligatoriske tjenestepensjonsordninger, ikke tas med i beregningsgrunnlag for formuesskatt. Personer som hadde individuelle pensjonsavtaler (IPA) og/eller individuell eller kollektiv livrente må få anledning til å videreføre disse iht. regelverket som gjaldt første halvår 2006. Dette følges opp i Revidert nasjonalbudsjett 2007.
-
4. Pensjonsopptjening for alle som har avtjent førstegangstjeneste."
Disse medlemmer mener at et pensjonssystem i tråd med disse krav ville gitt en bedre pensjonsopptjening for utdanningsgruppene.
Disse medlemmer viser til at St.meld. nr. 12 (2004-2005) la til grunn at fremtidens pensjonssystem skal bestå av tre pilarer: (1) Folketrygden, (2) obligatorisk tjenestepensjon og (3) skattestimulerte private pensjonsspareordninger. I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2007 ble det foreslått en avvikling av skattefradragene for de private pensjonsspareordningene. Dette innebar i praksis en avvikling av disse.
Disse medlemmer mener at samfunnet bør legge til rette for å motivere til at befolkningen sparer til pensjonsalderen både gjennom obligatoriske tjenestepensjonsordninger og individuelle pensjonsspareordninger. I Innst. O. nr. 10 (2006-2007) var regjeringspartiene, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre enige om at dersom det lyktes å komme frem til et nytt pensjonsforlik våren 2007, skulle det igjen etableres privat, individuell pensjonssparing med skattemessig fradrag.
Disse medlemmer har krevd at en gjeninnføring av skattestimulert privat pensjonssparing, minst skulle være på linje med de tidligere ordningene IPA og individuell og kollektiv livrente.
Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene gjennom avtalen om reform av folketrygden, forplikter seg til å innføre en skattestimulert individuell pensjonssparing med virkning fra 2008 med årlig sparebeløp på inntil 15 000 kroner. Disse medlemmer mener at skattestimulerte sparebeløp bør settes til 40 000 kroner, og viser til at pensjonsavtalen av 21. mars 2007 stiller disse partier fritt til å fremme forslag i tråd med dette i fremtiden. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står også fritt til å foreslå en videreføring av individuell og kollektiv livrente.
Disse medlemmer vil presisere at det har vært viktig å komme frem til et bredt forlik, som skaper ansvarlige og forutsigbare rammer om fremtidens pensjonssystem. Selv om forliket skiller seg fra de primære målsetninger som disse medlemmer har hatt i forhold til utdanningsgruppenes pensjonsopptjening, er det positivt at det har vært mulig for partene å komme frem til felles enighet om fremtidens pensjonssystem, som sikrer stabilitet og forutsigbarhet om fremtidens pensjoner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til slik avtale inngått mellom disse partier 21. mars 2007:
-
"1. Det gis pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende 4,5 G i inntil seks år pr. barn.
-
2. Årlig inntekt opp til 7,1 G skal være pensjonsgivende.
-
3. Det gis pensjonsopptjening for alle som avtjener førstegangstjeneste på minst seks måneder.
-
4. Rammen som følger av endringene de tre ovenfor nevnte punktene medfører er den endelige rammen for ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden. Rammen skal også gjelde ved den senere konkretiseringen av regelverket.
-
5. Regjeringen vil komme tilbake til en nærmere vurdering av å gi omsorgsopptjening tilbakevirkende kraft for de som blir omfattet av de nye opptjeningsreglene i folketrygden, jf. St.meld. nr. 5 (2006-2007).
-
6. Dagens ordninger for omsorgsarbeid ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede videreføres i den nye folketrygden.
-
7. Regjeringspartiene vil innføre en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing med virkning fra 2008, jf. notat av 9. mars 2007, med årlig sparebeløp inntil 15 000 kroner. Nærmere redegjørelse for arbeidet med å innføre ordningen vil bli lagt fram i Revidert nasjonalbudsjett for 2007. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står for sin del fritt til å foreslå et høyere sparebeløp og til å foreslå en videreføring av ordninger med individuell og kollektiv livrente, jf. protokolltilførsel fra disse partier.
-
8. Ut over det som framgår av de sju ovenfor nevnte punktene, slutter avtalepartnerne seg til innholdet i St.meld. nr. 5 (2006-2007)."
Flertallet er tilfreds med at det lyktes å inngå nytt forlik i Stortinget om den framtidige folketrygden. Dette sikrer forutsigbarhet og bærekraft for pensjonssystemet i lang tid framover. Flertallet legger dette forliket til grunn når den nye modellen for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden skal utformes.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget viser til avtale inngått 21. mars 2007 mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og ber Regjeringen legge følgende til grunn i sitt videre arbeid med modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden:
-
1. Det gis pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende 4,5 G i inntil seks år pr. barn.
-
2. Årlig inntekt opp til 7,1 G skal være pensjonsgivende.
-
3. Det gis pensjonsopptjening for alle som avtjener førstegangstjeneste på minst seks måneder.
-
4. Rammen som følger av endringene de tre ovenfor nevnte punktene medfører, er den endelige rammen for ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden. Rammen skal også gjelde ved den senere konkretiseringen av regelverket.
-
5. Regjeringen vil komme tilbake til en nærmere vurdering av å gi omsorgsopptjening tilbakevirkende kraft for de som blir omfattet av de nye opptjeningsreglene i folketrygden, jf. St.meld. nr. 5 (2006-2007).
-
6. Dagens ordninger for omsorgsarbeid ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede videreføres i den nye folketrygden.
-
7. Regjeringspartiene vil innføre en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing med virkning fra 2008, jf. notat av 9. mars 2007, med årlig sparebeløp inntil 15 000 kroner. Nærmere redegjørelse for arbeidet med å innføre ordningen vil bli lagt fram i Revidert nasjonalbudsjett for 2007. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står for sin del fritt til å foreslå et høyere sparebeløp og til å foreslå en videreføring av ordninger med individuell og kollektiv livrente, jf. protokolltilførsel fra disse partier.
-
8. Ut over det som framgår av de sju ovenfor nevnte punktene, slutter avtalepartnerne seg til innholdet i St.meld. nr. 5 (2006-2007)."
Flertallet vil presisere at dagens ordning for pensjonsopptjening for omsorgsarbeid ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede skal videreføres i den nye folketrygden med årlig opptjening tilsvarende 4,5 G.
Flertallet viser videre til at regjeringspartiene som en del av det nye pensjonsforliket har forpliktet seg til å innføre en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing med årlig sparebeløp på inntil 15 000 kroner med virkning fra 2008, jf. pkt. 7 i avtale inngått 21. mars 2007. Flertallet vil understreke at det ved utformingen av den nye ordningen skal legges til grunn at skattereglene skal være de samme som for den tidligere IPA-ordningen. Videre skal alle kunne benytte seg av ordningen, uavhengig av arbeidsforhold. Flertallet vil også presisere at ordningen skal åpne for et mangfold av tilbydere. Ordningen innføres fra 2008, og vil fra 2010 bli tilpasset den nye folketrygdloven. Nærmere redegjørelse for arbeidet med å innføre den nye ordningen vil bli lagt fram i Revidert nasjonalbudsjett 2007. Det skal være dialog mellom avtalepartene om utformingen av ordningen.
Flertallet viser til brev fra Finansdepartementet av 26. mars 2007 hvor det opplyses at den beregnede provenyvirkningen av en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing med årlig sparebeløp på inntil 15 000 kroner er beregnet til 500 mill. kroner.
Flertallet har merket seg at Fremskrittspartiet nå går bort fra den opptjeningsmodellen for alderspensjon i folketrygden som partiet tidligere har gått inn for, og i stedet vil opprettholde dagens opptjeningsmodell med enkelte justeringer. Dette innebærer blant annet at dagens opptjeningsgrense på 40 år opprettholdes, slik at for eksempel arbeidstakere med lang og sammenhengende yrkeskarriere som starter å arbeide når de er 18 år, ikke får uttelling for arbeid etter at de er 58 år gamle. Fremskrittspartiets forslag innebærer også at "minstepensjonsfella", hvor en kan sitte igjen med minstepensjon selv etter et langt liv i arbeid, ikke avvikles, men faktisk forsterkes.
Flertallet har videre merket seg at Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag om fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år med økende årlig pensjon ved senere uttak, og levealdersjustering (med unntak for minstepensjonister).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at folketrygden som ble innført i 1967 var en svært
viktig velferdspolitisk reform. Siden 1967 har det norske samfunn
gjennomgått demografiske endringer, og endringer knyttet
til yrkesdeltagelse for kvinner, en kraftig økning i høyere
utdannelse, og en glidende overgang fra å være
et industri- og jordbrukssamfunn til å bli mer og mer et
kunnskapssamfunn. I tillegg til dette kommer den eventyrlige utviklingen knyttet
til olje- og gassvirksomheten.
Disse medlemmer viser til at
denne utviklingen har skapt utfordringer og muligheter ingen tenkte
på da folketrygden ble innført i 1967.
Disse medlemmer viser til at
det aldri har vært vedtatt at olje- og gassinntektene først
og fremst skal benyttes til passive, finansielle investeringer for å sikre pensjonsforpliktelser.
Selvsagt skaper olje- og gassinntektene finansielle muligheter for å sikre
den generelle velferden og for å hjelpe til med å sikre
et bærekraftig pensjonssystem. Disse medlemmer mener
den fremste utfordringen knyttet til å sikre finansieringen av
pensjonssystemet i fremtiden hviler på samfunnets evne
til å skape fortsatt økonomisk vekst.
Disse medlemmer mener derfor
at olje- og gassinntektene ikke må sees på som
en type særinntekter som utelukkende skal "saltes ned"
i passive plasseringer i utlandet. Disse medlemmermener videre at olje- og gassinntektene
gir Norge økonomiske muligheter som selvsagt i nødvendig
utstrekning må benyttes til å øke realinvesteringene
i Norge. Disse medlemmer viser her til Fremskrittspartiets
mange forslag om å øke satsingen på forskjellige
infrastrukturtiltak, satsing på ulike statlige og halvstatlige
fond til hjelp for næringslivet, samt konkrete realinvesteringer på statlig
hånd. Disse medlemmer viser også til
at vesentlige skatte- og avgiftslettelser motiverer til økte vekstskapende
private realinvesteringer.
Disse medlemmer mener derfor
at et "bærekraftig" pensjonssystem slett ikke utelukkende
er et spørsmål om pensjonssystemet i seg selv,
men desto mer et spørsmål om å enes om
en politikk som tilrettelegger for høyere økonomisk
vekst.
Disse medlemmer slår
fast at den modell som flertallet nå går inn for,
er begrunnet med behovet for å spare det offentlige for
pensjonsutgifter. Etter disse medlemmers oppfatning
er det mange andre utfordringer for norsk økonomi i tiden
fremover enn pensjonsutbetalinger isolert sett, og viser til sine
merknader i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr.
8 (2004-2005) Perspektivmeldingen 2004 - utfordringer og valgmuligheter
for norsk økonomi, jf. Innst. S. nr. 139 (2004-2005).
Disse medlemmer konstaterer at
den inngåtte avtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
om framtidas pensjonssystem, lar flere sentrale problemstillinger
stå fortsatt uløste, i tillegg til at omleggingen
til nytt alderspensjonssystem i folketrygden vil innebære
et langt mer komplisert system enn i dagens allerede kompliserte
folketrygd. I forhold til det inngåtte pensjonsforlik er
det mange som vil tape på omleggingen, og det fremstår
for disse medlemmer som uklart hvilke konsekvenser
pensjonsforliket får for disse grupper.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr.
12 (2004-2005) Pensjonsreformen - trygghet for pensjonene, jf. Innst.
S. nr. 195 (2004-2005), avviste modernisert folketrygd som prinsipp.
Disse medlemmer vil opprettholde
dagens system, med enkelte justeringer, og vil omtale dette nærmere
i sine særmerknader knyttet til det enkelte kapittel.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i forbindelse med Stortingets behandling av pensjonsreformen
våren 2005, jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005), gikk inn
for å avvise Modernisert Folketrygd som prinsipp, og at
man heller ville bidra til mindre endringer/justeringer
i dagens system.
Disse medlemmer legger dermed
dette synet til grunn i behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006-2007) Opptjening
og uttak av alderspensjon i folketrygden.
Disse medlemmer viser til gjeldende
regler for gifte/samboende pensjonister. Når to
som er gift med hverandre begge mottar pensjon fra folketrygden, utgjør
full grunnpensjon 85 pst. av grunnbeløpet for hver. Begge
vil få grunnpensjon beregnet etter egen trygdetid. De samme
reglene gjelder for partnere av samme kjønn, samt samboere
som har vært gift med hverandre tidligere eller har/har
hatt felles barn. Også samboere som har levd sammen i 12
av de siste 18 månedene, får grunnpensjon etter
ovennevnte regler.
Disse medlemmer viser til den
nedtrappingen av avkortingen for gifte/samboende pensjonister
som Fremskrittspartiet fikk fremforhandlet med regjeringspartiene
i Stortinget høsten 2002 i forbindelse med behandlingen
av statsbudsjettet for 2003, fra 25 pst. avkorting i 2002 til 15
pst. avkorting i 2005.
Disse medlemmer går
inn for å endre ovennevnte regler ved å fjerne
avkortingsreglene for gifte/samboende pensjonister slik
at alle får 100 pst. grunnpensjon uavhengig av sivilstand.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
de nødvendige lovendringsforslag for å nå målet
om 100 pst. grunnpensjon til gifte/samboende pensjonister
innen år 2010."
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet uttrykte støtte til en videreføring
av en garantipensjon som avtrappes mot opptjening av inntektspensjon,
jf. Stortingets behandling av St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreformen
- trygghet for pensjonene, jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005).
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at avtrappingen av inntektspensjon mot garantipensjon
skjer gradvis, slik at personer med lave inntekter får
pensjon utover garantinivået. Dette innebærer
en forbedring i forhold til "krone for krone"-avtrappingen i dagens
folketrygd, i den forstand at endringene gjør at avtrappingen
"stjeler" mindre av opptjeningen.
Disse medlemmer viser videre
til at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av pensjonsreformen
ikke tok stilling til nivået på garantipensjonen,
men uttrykte at den burde være noe høyere enn dagens
minstepensjon.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet går inn for å øke
garantipensjonen til 2 G. Dette gjøres ved at
særtillegget i dagens folketrygd økes fra 74 pst. (lav
sats gjelder pensjonister som er gift med pensjonist med rett til
tilleggspensjon) til 100 pst. av 1 G, og fra 79,33 pst.
(høy sats gjelder enslige pensjonister) til 100 pst. av
1 G.
Disse medlemmer vil vise til
at en slik modell vil sikre at fremtidens minstepensjonister vil
kunne oppnå en verdig livssituasjon ved at de ikke trenger å leve
under den vedtatte fattigdomsgrensen.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å øke
særtillegget i dagens folketrygd fra 74 pst. (lav sats)
til 100 pst. av 1 G, og fra 79,33 pst. (høy sats)
til 100 pst. av 1 G, slik at alle minstepensjonister oppnår
en garantipensjon tilsvarende 2 G."
Disse medlemmermener
at dagens besteårsregel har en sterk sosial profil og er
langt mer livsfase-vennlig enn alleårsregelen.
Disse medlemmer viser til at
man i dag har flere hundre tusen personer som over kortere eller
lengre tid arbeider deltid, og at besteårsregelen tar hensyn
til dette.
Disse medlemmer konstaterer at
med de nye reglene som flertallet går inn for, vil det
allerede etter ett år på deltid gi varig redusert
pensjon.
Disse medlemmer viser til at
innføring av en alleårsregel til erstatning for
den nåværende besteårsregelen i og for
seg, isolert sett, medfører en klarere sammenheng mellom
arbeidsinnsatsen hele livet og den pensjonsytelsen man vil motta.
Disse medlemmer viser videre
til at det nye alderspensjonssystemet fjerner mesteparten av denne sammenhengen.
Pensjonsforliket innebærer at det slås flere "hull"
i alleårsregelen, blant annet ved at omsorgsarbeid skal
gi pensjonsopptjening, at vernepliktige gis pensjonsopptjening,
og at arbeidsledige skal sikres pensjonsopptjening.
Disse medlemmer mener at det
er helt riktig og nødvendig å lage alle disse
"hullene" i alleårsreglen. Samtidig blir imidlertid mye
av poenget med alleårsregelen borte. Dessverre tar den
ikke hensyn til alle, herunder studenter, personer med omsorg for
syke eller funksjonshemmede barn eller foreldre, samt funksjonshemmede
og kronisk syke med varierende arbeidsmulighet.
Disse medlemmer mener derfor
det vil være bedre, og enklere, å beholde besteårsregelen
fremfor å innføre en hullete alleårsregel
som i seg selv inviterer til å lage enda flere "hull" etter
hvert som mer eller mindre dokumenterbare behov for endringer dukker opp
på den politiske agenda i de kommende år.
Disse medlemmer registrerer at
man i Norge i dag har ca. 641 000 som jobber i deltid.
Mange av disse vil tape store pensjonsutbetalinger i det nye alderspensjonssystemet.
Disse medlemmer viser til at årsaken
til dette er at besteårsregelen forsvinner. I dagens ordning
regnes pensjonen ut fra de 20 beste årene av yrkeslivet,
men det nye alderspensjonssystemet legger til grunn at alle årene
i yrkeslivet skal telle. Dermed vil personer som kombinerer fulltidsarbeid
og deltidsarbeid komme dårligere ut når besteårsregelen
faller bort.
Disse medlemmer viser videre
til at en person som jobber i 20 år heltid og deretter
20 år i en 50 pst. stilling, vil kunne tape ca. 42 000
kroner i året i pensjon med den nye ordningen. Tallene
er regnet ut av sjefsøkonom Erik Orskaug i Unio,
hovedorganisasjonen for universitets- og høgskoleutdannede,
og presentert i Nettavisen den 13. november 2006.
Disse medlemmer viser også til
at Erik Orskaug uttaler følgende til Nettavisen i samme
artikkel:
"Vi kan håpe på at flere ønsker å jobbe
fulltid i fremtiden, men store grupper i arbeidslivet vil i mange år framover
ha løsere tilknytning til arbeidsmarkedet enn de som jobber
fulltid i alle år. Disse vil tape stort på det nye
forslaget til folketrygd."
Disse medlemmer har også merket
seg hva pensjonsrådgiver Harald Engelstad skriver i en
kronikk i Dagbladet den 30. januar 2007:
"Tross tusen sider utredninger er det ikke ført
seriøs belegg for at vi ikke vil greie våre fremtidige
pensjonskostnader. Det skremmes med store tall og antakelser om
fremtiden, men som vi ikke har sett spor av fram til i dag. Politikerne
burde bli mer skremt av at Ola og Kari på lengre sikt ikke
kommer til å finne seg i at Staten blir rikere og rikere,
men tilbyr dårligere og dårligere pensjoner."
Disse medlemmer mener at innføring
av fleksibilitet, i betydningen nær sagt "full frihet"
for den enkelte til å velge pensjonsalder mellom 62 og
70 år (i den alternative modellen: fritt fra 62 år
uten øvre grense), prinsipielt er positivt. Dette var også en
holdning partiet uttrykte under behandlingen av pensjonsreformen.
Disse medlemmervil
imidlertid understreke den enkeltes eget ansvar/finansieringsansvar
for å få dette til. Prisen for å gå av
tidligere, er å få lavere årlig pensjon.
Disse medlemmervil
også understreke at tilslutningen til full fleksibilitet
med hensyn til avgangsalder betinger at arbeidsinntekt pensjonister
har, ikke skal føre til avkorting av pensjonsutbetalingene.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen med basis
i dagens pensjonssystem innføre fleksibel pensjonsalder
fra 62 år."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
de nødvendige forslag, slik at all avkorting av pensjon
for de over 62 år som kombinerer arbeid og pensjon blir
fjernet."
Disse medlemmer peker på viktigheten
av at man har gode ordninger for privat pensjonssparing. Dette vil
stimulere til at folk i større grad sparer og tar ansvar
for egen alderdom, slik disse medlemmer ser det.
Disse medlemmer viser til at
det norske pensjonssystemet har hatt tre pilarer: folketrygden,
tjenestepensjoner og individuell pensjonssparing.
Disse medlemmer viser videre
til at det i forbindelse med statsbudsjettet for 2007, ble foreslått å avvikle
skattefavoriseringen av individuelle pensjonsavtaler etter skatteloven
(IPA) og livrenter.
Disse medlemmerer
kjent med pensjonsforlikets punkt 7, hvor det heter:
"Regjeringspartiene vil innføre en ny ordning
med skattestimulert individuell pensjonssparing med virkning fra
2008, med årlig beløp inntil kr 15.000,-. Nærmere
redegjørelse for arbeidet med å innføre
ordningen vil bli lagt fram i Revidert Nasjonalbudsjett for 2007. Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre står for sin del fritt
til å foreslå et høyere sparebeløp
og til å foreslå en videreføring av ordninger
med individuell og kollektiv livrente. (…)"
Disse medlemmer viser til at
det ifølge Storebrand er ca. 630 000 IPA-avtaler
og 200 000 livrenteavtaler i Norge. Samlet er det ca. 60
mrd. kroner til forvaltning innen IPA og ca. 40 mrd. kroner til
forvaltning på livrenter.
Disse medlemmer vil videre understreke
at Storebrands analyse av egne kunder viser at ca. 45 pst. av de
som sparer i livrenter, er kvinner. Kvinneandelen i IPA er i overkant
av 30 pst. Nesten halvparten av de som har livrenter eller IPA har
nettoinntekt under 250 000 kroner, og over 80 pst. har
nettoinntekt under 500 000 kroner.
Disse medlemmer er derfor av
den oppfatning at flertallet av de som har benyttet seg av dette
spareproduktet, er folk med vanlige inntekter som ønsker å spare
til en bedre tilværelse som pensjonist.
Disse medlemmer vil understreke
at den tidligere IPA-grensen på 40 000 kroner
har stått uforandret siden 1998. G-beløpet er
i perioden 1. mai 1997 til 1. mai 2006 økt
fra 42 000 kroner til 62 892 kroner.
Disse medlemmer konstaterer at
rammen for sparing i IPA for nevnte periode har falt fra nesten
1 G til 64 pst. av 1 G.
Disse medlemmer mener at denne
utviklingen har ført til at skattefordelene for IPA-produktet
har blitt langt dårligere enn hva som var tilfellet da
ordningen ble etablert.
Disse medlemmer mener derfor
det er skuffende at Regjeringen nå velger å innføre
en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing, som er
langt dårligere enn den tidligere ordningen.
Disse medlemmer mener at en slik
ordning ikke vil stimulere til økt personlig sparing til
egen alderdom.
For at skattefordelene skal være gode
nok til å veie opp for ulempene, mener disse medlemmer at
det er behov for å innføre en ny og mer moderne
spareordning, som i langt større grad stimulerer til økt
sparing og tar høyde for å veie opp ulempen ved
at man binder sparepengene til pensjonsalderen.
Disse medlemmer viser til representantforslag fra
Robert Eriksson (FrP) og Ulf Leirstein (FrP) om å innføre
en ny modell for individuell pensjonssparing med skattefradrag (IPS),
samt gjeninnføre tidligere regler knyttet til livrente,
jf. Dokument nr. 8:52 (2006-2007).
Disse medlemmer mener at en ny
løsning for individuell pensjonssparing med skattefradrag,
bør ivareta følgende hensyn slik det skisseres
i representantforslaget, jf. Dokument nr. 8:52 (2006-2007):
"– Det skal
fortsatt være skattestimuli ved individuell langsiktig
sparing.
– Ordningen må ivareta
de som ikke har obligatorisk tjenestepensjon (OTP) eller annen tjenestepensjon.
– Det er ønskelig at
sparingen også kan foregå som påbygging
til tjenestepensjonsordningene. Ordningen bør kunne benyttes
til frivillig tilleggssparing til innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger, som
for eksempel OTP. Ordningen bør videre være tilpasset
de som har offentlige tjenestepensjonsordninger eller ytelsespensjon.
– Overgangen fra dagens ordning
(IPA) til ny ordning bør være så smidig
som mulig. Det gjør det enkelt for kundene å videreføre
dagens ordninger.
– Det er ønskelig med
skattesymmetri, slik at man får samme skatt på utbetalingen
som man har skattelette på innbetalingen."
Disse medlemmer mener videre
at en ny modell for individuell pensjonssparing med skattefradrag,
bør inneholde følgende egenskaper:
– At alle
kan bruke en andel av folketrygdens grunnbeløp (G) til
pensjonssparing.
– Det settes en ramme på 1 G.
Den tidligere IPA-grense på 40 000 kroner har
stått uforandret siden 1998. G-beløpet er i perioden
1. mai 1997 til 1. mai 2006 økt fra 42 000
kroner til 62 892 kroner. Rammen for sparing i IPA har
altså falt fra nesten 1 G til 64 pst. av 1 G.
– Det er viktig at det skattefrie
beløpet er knyttet til G, slik at det justeres regelmessig.
– Det skattefrie beløpet
bør ikke være knyttet til andel av lønn.
Innenfor rammen bør folk kunne velge hvor mye de vil bruke
til pensjonssparing.
Disse medlemmer viser til at
de ovennevnte egenskaper er i varetatt i det fremsatte representantforslaget,
jf. Dokument nr. 8:52 (2006-2007) om å innføre en
ny modell for individuell pensjonssparing med skattefradrag (IPS),
samt gjeninnføre tidligere regler knyttet til livrente.
Disse medlemmer viser til at
det i dag gis pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid
for barn under 7 år og ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede.
Det gis 3 pensjonspoeng årlig, noe som tilsvarer en inntekt
på 4 G (251 568 kroner).
Disse medlemmer konstaterer at
det i pensjonsforliket er blitt enighet om at det skal gis pensjonsopptjening
for ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende 4,5 G (283 014
kroner) i inntil 6 år pr. barn. Dette er en utvidelse i
forhold til Regjeringens opprinnelige forslag som var at man skulle
få pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid
i inntil 4 år pr. barn.
Disse medlemmer mener at pensjonsopptjening ved
ulønnet omsorgsarbeid vil medvirke til at flere velger å være
hjemme med omsorgsarbeid lengre enn nå. Med basis i partiets
familiepolitiske ståsted er dette positivt.
Disse medlemmer legger til grunn
at "omsorgsarbeid" kan defineres som omsorg for egne barn opptil skolepliktig
alder, samt omsorg for egne barn og andre familiemedlemmer der hvor
denne "egenomsorgen" erstatter en omsorg som ellers ville ha gitt
rett til offentlig finansiering.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet uttrykte støtte for en utvidelse av
pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid i forbindelse
med behandlingen av pensjonsreformen våren 2005.
Disse medlemmer viser til at
omsorgspoeng, med bakgrunn i dagens system, er ingen ytelse eller lønn
som du får utbetalt fra folketrygden, men en ordning som
kan bidra til at du får høyere pensjon når
du blir pensjonist.
Disse medlemmer legger til grunn
gjeldende regler, men går inn for å øke
omsorgspoengene fra 3,00 til 3,50 for hvert år. Noe som
tilsvarer en inntekt på 4,5 G (283 014
kroner).
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øke
pensjonsopptjeningen for ulønnet omsorgsarbeid fra 3,00
omsorgspoeng til 3,50 omsorgspoeng for hvert år."
Disse medlemmer er kjent med
Stortingets vedtak om at det skal innføres levealdersjustering
av pensjonsnivået (delingstall). Det innebærer
at pensjonsrettighetene må fordeles over flere gjenværende
leveår etter hvert som levealderen i befolkningen øker.
For en gitt pensjonsalder innebærer delingstallet at den årlige pensjonen
blir lavere hvis nye kull av pensjonister forventes å leve
lengre.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet anbefalte innføring av levealdersjustering
av pensjonsnivået (delingstall) i forbindelse med behandlingen
av St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreformen - trygghet for pensjonene,
jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005).
Disse medlemmer legger vekt på at
hver enkelt gis informasjon om konsekvensene av delingstallet for egen
pensjon i god tid før pensjonering.
Disse medlemmer har merket seg
at pensjonsforliket ikke legger opp til å spare minstepensjonistene for
konsekvensene ved innføring av delingstall. Dette innebærer
at dersom pensjonstiden øker med 23 pst., skal også minstepensjonen
kuttes med 20 pst.
Disse medlemmer vil peke på at
Regjeringens forslag til nytt alderspensjonssystem vil føre
til at minstepensjonen blir mye lavere, særlig som andel
av gjennomsnittlig inntekt i samfunnet, og viser til uttalelser fra
professor i trygdemedisin ved Universitetet i Oslo, Bjørgulf
Claussen til E24 av den 25. oktober 2006: "Dette vil i
stor grad føre til økt fattigdom". Han uttaler videre:
"Regjeringen har lovt å redusere fattigdommen. Da kan den
ikke holde minstepensjonene så små."
Disse medlemmer registrerer at
i det inngåtte pensjonsforliket om nytt alderspensjonssystem,
vil nesten alle minstepensjonister være fattige, etter enhver
definisjon. Minstepensjonen er i dag ca. 113 000 kroner
i året. Et kutt som skissert, ville gitt en pensjon på ca.
91 000 kroner i dag.
Disse medlemmer vil i sitt forslag
til pensjonssystem foreslå et system som skjermer minstepensjonistene
fra de negative konsekvensene levealdersjusteringen medfører.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem egen sak for Stortinget om innføring av levealdersjustering
med utgangspunkt i dagens folketrygdmodell, inkludert forslag til
skjerming av minstepensjonistene."
Disse medlemmer viser imidlertid
til at løpende utbetalte alderspensjoner foreslås
regulert årlig med en faktor som tilsvarer gjennomsnittet
av pris- og lønnsvekst.
Disse medlemmer registrerer videre
at flertallet foreslår å innføre de nye
reglene for regulering av utbetalte pensjoner for alle alderspensjonister
fra og med 2010. Dette betyr at alle alderspensjonister vil få redusert
sin kjøpekraft for hvert år de er pensjonist i
forhold til de yrkesaktive.
Disse medlemmer viser til at
en slik regulering av pensjonsutbetalingene etablerer et veldig
klart brudd på den holdning disse medlemmer har
til spørsmålet om regulering av pensjonsutbetalinger.
Disse medlemmer fastholder at
"pensjonistoppgjøret" skal være et "lønnsoppgjør".
Den mellomløsningen det nye alderspensjonssystemet vil
innebære, er en type indeksering som fratar pensjonistene
deltagelse i den alminnelige velstandsutviklingen.
Disse medlemmer viser til inngått
avtale mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre av den 21. mars 2007,
hvor bl.a. disse partier ikke går inn for å innføre
pensjonsopptjening for studenter.
Disse medlemmer konstaterer at
flere studenter vil oppleve en vesentlig nedgang i pensjonen nå som besteårsregelen
faller bort. De langtidsutdannede studerer lenge og får
dermed færre yrkesaktive år.
Disse medlemmer mener dette rimer
dårlig med nasjonens behov om å satse på kunnskap,
at nettopp de som skal oppmuntres til å skaffe seg kunnskapen,
er de samme som nå straffes i det nye pensjonssystemet.
Disse medlemmer viser videre
til uttalelser fra velferdsansvarlig i Studentenes Landsforbund
(STL), Petter Furan, i Studvest av den 4. oktober 2006,
hvor han uttaler:
"(…) ved å kutte ut besteårsregelen,
tar Regjeringen økonomiske midler direkte fra oss. Jeg
mener at Stortinget og Norge må se verdien av høyere
utdanning."
Disse medlemmer vil understreke
at Fremskrittspartiet går inn for å beholde besteårsregelen,
og ivaretar på den måten pensjonsopptjening for
de med lange studier.
Disse medlemmer viser videre
til at det inngåtte forlik av 21. mars 2007 innfører
pensjonsopptjening for vernepliktige, og at grunnlaget fastsettes
til 2,5 G (157 230 kroner).
Disse medlemmer viser til at
det har vært et krav fra de vernepliktige om å få opptjent
pensjonspoeng ved avtjening av førstegangstjenesten. Bakgrunnen
for kravet skyldes at dette er en pålagt samfunnstjeneste
og at den fjerner muligheten fra å være i lønnet arbeid
i den perioden man avtjener verneplikten.
Disse medlemmer støtter
dette synet og ønsker derfor å gjøre
endringer i dagens pensjonssystem ved å innføre
pensjonsopptjening for avtjent verneplikt, og at opptjeningen settes
til 3,50 pensjonspoeng, noe som tilsvarer en inntekt på 4,5 G
(283 014 kroner).
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
pensjonsopptjening for avtjent verneplikt, og at opptjeningen settes
til 3,50 pensjonspoeng."
Disse medlemmer viser til at
Stortinget flere ganger har fattet vedtak om endringer i samordningsloven
og praktisering av denne, slik at de fleste enker med rett til pensjon
fra både folketrygden og Statens Pensjonskasse nå får
sin rettmessige ytelse etter loven.
Disse medlemmer konstaterer at
det fortsatt gjenstår en gruppe etterlatte som fremdeles
taper på å ha tjent opp pensjonspoeng i folketrygden.
Disse får avkortet sin pensjon slik at ytelsen blir mindre
enn om vedkommende ikke hadde tjent opp pensjonspoeng i folketrygden. Disse
medlemmer finner dette urimelig.
Disse medlemmer viser videre
til at følgende eksempel kan belyse hva saken dreier seg
om:
For en alderspensjonist som har opptjent poengtall og poengår
i folketrygden som gir en tilleggspensjon på 40 000
kroner og som også har full opptjent tjenestepensjon fra
Statens Pensjonskasse, skal samordningsfradraget være 40 000
kroner. Dette er riktig når denne tilleggspensjonen blir
utbetalt med 40 000 kroner, noe som skjer når
den ikke er kombinert med etterlattedel fra folketrygden. Hvis denne
alderspensjonisten er enke og egenopptjent tilleggspensjon er kombinert med
etterlattedel, utbetales ikke egenopptjent del med 40 000
kroner. Hvis avdøde hadde opptjent 60 000 kroner,
utbetales tilleggspensjonen med 55 pst. av summen av det de to ektefellene
har tjent opp, dvs. 55 000 kroner. Effekten på utbetalt
beløp av egenopptjent tilleggspensjon blir bare 55 pst.
av de 40 000 kroner, dvs. 22 000 kroner, men likevel
gjøres det fradrag med 40 000 kroner. Fradragsberegningen
på dette punktet tar ikke hensyn til det som faktisk utbetales
av egenopptjent tilleggspensjon til pensjonisten. Det er her feilen
ligger. Den etterlatte taper med andre ord 18 000 kroner
på selv å ha tjent opp tilleggspensjon i folketrygden.
Disse medlemmer mener det må være
et selvfølgelig og grunnleggende prinsipp at ingen skal
få lavere pensjon på grunn av at vedkommende har
opptjent poeng i folketrygden. Slikt det faktisk skjer i dag for
en gruppe etterlatte som selv er statspensjonister, og som har krav
på både egen tilleggspensjon og etterlattepensjon
fra folketrygden. Det må, etter disse medlemmers mening,
være tegn på feil praktisering av lovverket når
det er mulig at opptjening av pensjonspoeng i folketrygden kan føre
til lavere samlet pensjon.
Disse medlemmer anser teknikken
ved anvendelse av samordningslovens regelverk for svært
komplisert, men mener allikevel at prinsippet om at ingen skal tape
på å ha opptjent poeng i folketrygden, bør være
klart, lettfattelig og det eneste rettferdige.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget vedtok den 15. juni 2002, jf. vedtak nr. 722,
med flertall bestående av Fremskrittspartiet, Høyre,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, at ingen skulle tape på å ha
opptjent pensjonspoeng i folketrygden.
Disse medlemmer konstaterer dessverre
at vedtaket ikke har blitt fulgt opp, men at saken hele tiden har
blitt skjøvet frem i tid.
Disse medlemmer viser videre
til at det i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld.
nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreformen - trygghet for pensjonene, blir
saken bare nevnt i forbindelse med en eventuell revisjon av de offentlige
pensjonsordningene.
Disse medlemmer konstaterer videre
at saken ikke er nevnt i St.meld. nr. 5 (2006-2007) om opptjening
og uttak av alderspensjon i folketrygden.
Disse medlemmer synes at disse
pensjonistene har ventet lenge nok på å få sine
opptjente rettigheter, og fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for en praktisering av samordningsloven, slik at ingen taper på å ha
opptjent pensjonspoeng i folketrygden."
Disse medlemmerviser
til at Avtalefestet pensjon gir alle i offentlig sektor og en del
i privat sektor (60 pst. av den yrkesaktive befolkning) mulighet
til å gå av med pensjon ved 62 år.
Disse medlemmer viser videre
til at utgangspunktet for AFP-ordningen var at den skulle tilgodese mennesker
i harde yrker, og som var reelt utslitt, for å gi disse
en verdig avgang fra arbeidslivet.
Disse medlemmer mener at AFP-ordningen
har utviklet seg til å bli blant annet en ordning med statsstøtte
til sluttpakker eller en form for statlig tilskudd til private ventelønnsordninger
ved nedbemanning og omstilling av bedrifter, med en overføring
av deler av slike kostnader til skattebetalerne.
Disse medlemmer mener videre
en opprettholdelse av AFP-ordningen, slik den i dag virker, er en opprettholdelse
av en skjev tilgodefordeling, som i tillegg virker i motsatt retning
av det som er de erklærte målene med "arbeidslinjen"
og en god seniorpolitikk hvor ingen skal "presses" ut mot eget ønske.
Disse medlemmer mener også at
AFP-ordningen nå fremstår som en generell ordning
som omfatter svært mange.
Disse medlemmer mener derfor
at AFP-ordningen må innskjerpes slik at den begrenses til
sitt opprinnelige formål.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
forskrifts- eller regelendringer, eller i nødvendig utstrekning
fremme forslag til lovendringer, som innskjerper AFP-ordningen til å gjelde
sitt opprinnelige formål."
Disse medlemmerviser
til at Regjeringen, på spørsmålet knyttet
til hvilke konsekvenser ny folketrygd skal få for private
tjenestepensjoner, vil komme tilbake til dette når lovbestemmelsene
for ny alderspensjon i folketrygden er vedtatt.
Disse medlemmer vil avvente disse
spørsmål inntil Regjeringen kommer tilbake til
Stortinget med egen sak om dette.
Disse medlemmer viser til at
de offentlige tjenestepensjonene fortsatt skal innebære
2/3 av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordningen).
Disse medlemmer konstaterer videre
at Regjeringen legger opp til at tjenestepensjonene skal tilpasses
den nye folketrygden uten at det svekker de offentlige tjenestepensjonene.
Imidlertid skal disse også underlegges levealdersjustering
og endret årlig regulering av utbetalte pensjoner.
Disse medlemmer viser videre
til Fremskrittspartiets merknader i forbindelse med behandlingen
av St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreformen - trygghet for pensjonene,
jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005)
Disse medlemmer viser til at
det er satt i gang et prosjekt for å kartlegge grunnlaget
for særaldersgrenser for ulike yrkesgrupper både
i privat og offentlig sektor. Prosjektet skal ta sikte på å kartlegge
og vurdere hvilke endringer som har skjedd siden innføringen
av dagens særaldersgrenser når det gjelder krav
til arbeidstakerne, helsemessig utvikling og gjennomsnittlig levealder
for ulike yrkesgrupper.
Disse medlemmer konstaterer at
resultatet av dette arbeidet vil danne grunnlaget for videre arbeid med
særaldersgrenser, og at Regjeringen vil komme tilbake med
en vurdering og forslag vedrørende særaldersgrensene.
Disse medlemmer er positive til
at spørsmålet knyttet til særaldersgrenser
gjennomgås i samarbeid med partene i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser videre
til Fremskrittspartiets merknader i forbindelse med behandlingen
av St.meld. nr. 12 (2004-2005) Pensjonsreformen - trygghet for pensjonene,
jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005).
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag
for å nå målet om 100 pst. grunnpensjon
til gifte/samboende pensjonister innen år 2010.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen om å øke
særtillegget i dagens folketrygd fra 74 pst. (lav sats)
til 100 pst. av 1 G, og fra 79,33 pst. (høy sats)
til 100 pst. av 1 G, slik at alle minstepensjonister oppnår
en garantipensjon tilsvarende 2 G.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen med basis i dagens
pensjonssystem innføre fleksibel pensjonsalder fra 62 år.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag,
slik at all avkorting av pensjon for de over 62 år som
kombinerer arbeid og pensjon blir fjernet.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen øke pensjonsopptjeningen
for ulønnet omsorgsarbeid fra 3,00 omsorgspoeng til 3,50
omsorgspoeng for hvert år.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak
for Stortinget om innføring av levealdersjustering med utgangspunkt
i dagens folketrygdmodell, inkludert forslag til skjerming av minstepensjonistene.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen innføre
pensjonsopptjening for avtjent verneplikt, og at opptjeningen settes
til 3,50 pensjonspoeng.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen sørge for
en praktisering av samordningsloven, slik at ingen taper på å ha
opptjent pensjonspoeng i folketrygden.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen innføre
forskrifts- eller regelendringer, eller i nødvendig utstrekning
fremme forslag til lovendringer, som innskjerper AFP-ordningen til å gjelde
sitt opprinnelige formål.
Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterparitet og Venstre.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I
St.meld. nr. 5 (2006-2007) - om opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden - vedlegges protokollen.
II
Stortinget viser til avtale inngått 21. mars 2007 mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og ber Regjeringen legge følgende til grunn i sitt videre arbeid med modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden:
-
1. Det gis pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid tilsvarende 4,5 G i inntil seks år pr. barn.
-
2. Årlig inntekt opp til 7,1 G skal være pensjonsgivende.
-
3. Det gis pensjonsopptjening for alle som avtjener førstegangstjeneste på minst seks måneder.
-
4. Rammen som følger av endringene de tre ovenfor nevnte punktene medfører, er den endelige rammen for ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden. Rammen skal også gjelde ved den senere konkretiseringen av regelverket.
-
5. Regjeringen vil komme tilbake til en nærmere vurdering av å gi omsorgsopptjening tilbakevirkende kraft for de som blir omfattet av de nye opptjeningsreglene i folketrygden, jf. St.meld. nr. 5 (2006-2007).
-
6. Dagens ordninger for omsorgsarbeid ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede videreføres i den nye folketrygden.
-
7. Regjeringspartiene vil innføre en ny ordning med skattestimulert individuell pensjonssparing med virkning fra 2008, jf. notat av 9. mars 2007, med årlig sparebeløp inntil 15 000 kroner. Nærmere redegjørelse for arbeidet med å innføre ordningen vil bli lagt fram i Revidert nasjonalbudsjett for 2007. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre står for sin del fritt til å foreslå et høyere sparebeløp og til å foreslå en videreføring av ordninger med individuell og kollektiv livrente, jf. protokolltilførsel fra disse partier.
-
8. Ut over det som framgår av de sju ovenfor nevnte punktene, slutter avtalepartnerne seg til innholdet i St.meld. nr. 5 (2006-2007).
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 17. april 2007
Karin Andersen
leder |
Sverre Myrli
ordfører |