Statens pensjonsfond eies av det norske folk
og kommende generasjoner av nordmenn. Det er et etisk ansvar for
en investor å sørge for at fondets eiere får god
avkastning over tid. God avkastning for fondet over tid er et viktig
bidrag til å sikre velferdsstaten. I tillegg bør
investorer også ta et medansvar for hvordan selskapene
de er investert i opptrer, hva de produserer og hvordan de behandler
omgivelsene sine. Regjeringen legger vekt på å integrere
denne typen ansvar i forvaltningen av Statens pensjonsfond fordi
det fremmer verdier som er viktige for det norske folk, og fordi
det er et viktig bidrag til en bevisstgjøring blant investorer og
selskaper i inn- og utland.
Finansdepartementet fastsatte etiske retningslinjer for
utenlandsdelen av Statens pensjonsfond 19. november 2004, basert
på utredning og forslag fra det regjeringsoppnevnte Graver-utvalget
(NOU 2003:22). Samme år etablerte Folketrygdfondets styre
etiske retningslinjer for forvaltningen av Statens pensjonsfond
- Norge. Retningslinjene for de to delene av Statens pensjonsfond
kan i stor grad sies å bygge på en felles etisk plattform.
Samtidig er virkemidlene for integreringen av etiske hensyn noe
forskjellig i lys av at fondene har ulik størrelse, ulik
investeringsstrategi og ulike investeringsunivers.
Ansvaret for utøvelse av eierrettigheter
knyttet til fondets aksjeinvesteringer ligger hos Norges Bank og Folketrygdfondet.
Det overordnede målet for eierskapsutøvelsen er å sikre
pensjonsfondets finansielle interesser. Det vil si at kapitalen
skal forvaltes på en slik måte at den over tid
gir god avkastning og skaper varige verdier for nålevende
og framtidige generasjoner. Departementet legger til grunn at det
er en sammenheng mellom en bærekraftig økonomisk
utvikling og en bærekraftig sosial og miljømessig
utvikling. Dette betyr at Statens pensjonsfond på lang
sikt vil være tjent med at selskaper respekterer grunnleggende etiske
normer. Denne grunntanken er nedfelt i FNs Global Compact og OECDs
retningslinjer for eierskapsutøvelse og flernasjonale selskaper.
Eierskapsutøvelsen for Statens pensjonsfond - Utland og
Statens pensjonsfond - Norge er i hovedsak basert på disse internasjonale
prinsippene. I tråd med dette vil Norges Bank og Folketrygdfondet
bl.a. søke å påvirke selskaper de er
investert i til å respektere grunnleggende etiske normer.
Regjeringen la 8. desember 2006 fram
St.meld. nr. 13 (2006-2007) Et aktivt og langsiktig eierskap. Meldingen
omhandler selskaper som helt eller delvis eies direkte av departementene
og redegjør bl.a. for eiernes ansvar for å bidra
til langsiktig vekst og utvikling av selskapene. Det er viktige
forskjeller i mulig innflytelse for staten som stor, langsiktig
eier av norske selskaper og staten som finansiell investor gjennom
Statens pensjonsfond, som i hovedsak er investert i utlandet. Samtidig
har en til felles at staten både som eier og investor må vektlegge
god eierstyring og selskapsledelse, så vel som miljømessige
og sosiale hensyn. Dette er nødvendig for at selskapene
skal drives godt og at det skapes varige verdier for eierne.
Statens pensjonsfond - Utland er i sin helhet
plassert i verdipapirer i utlandet. Fondets investeringsstrategi
er nedfelt i en referanseportefølje satt sammen av brede aksje-
og obligasjonsindekser. Fondet hadde ved utgangen av 2006 aksjeinvesteringer
i om lag 3 400 selskaper. Norges Banks gjennomsnittlige
eierandel i selskapene er om lag 0,4 pst.
Virkemidlene i integreringen av etiske hensyn
er tilpasset fondets investeringsstrategi, herunder at midlene er
bredt plassert i mange selskaper med lave eierandeler i hvert selskap.
De etiske retningslinjene for fondet angir eierskapsutøvelse
og utelukkelse av selskaper ved filtrering og ad hoc-uttrekk som
virkemidler for å fremme fondets etiske forpliktelser,
se nærmere omtale under punkt 4.2 i meldingen.
Statens pensjonsfond - Norge er i hovedsak investert innenlands.
Referanseindeksen for Statens pensjonsfond - Norges aksjeinvesteringer
består av Oslo Børs’ hovedindeks og den
nordiske aksjeindeksen VINXB. Fondet hadde ved utgangen av året
eierandeler i totalt 41 selskaper notert på Oslo Børs
og 32 selskaper i Danmark, Finland og Sverige. Folketrygdfondets
gjennomsnittlige eierandel i norske selskaper er om lag 5 pst. I fjor
var gjennomsnittlig eierandel i øvrige nordiske selskaper
rundt 0,3 pst. Fra og med 2007 er gjennomsnittlig eierandel i Norden
vesentlig lavere ettersom investeringene framover vil spres på flere
selskaper.
I forvaltningen av Statens pensjonsfond - Norge
legger Folketrygdfondet vekt på positiv utvelgelse av de selskapene
midlene skal investeres i, og deretter utøvelse
av eierrettigheter i de samme selskapene. Dette må ses
i sammenheng med at investeringsuniverset er oversiktlig og består
av et relativt begrenset antall selskaper.
Grunnprinsippene for utøvelse av eierskap
er de samme for Statens pensjonsfond - Utland og Statens pensjonsfond
- Norge. Norges Bank og Folketrygdfondet har nedfelt egne prinsipper
for utøvelsen av eierrettigheter basert på disse
grunnprinsippene.
Etter de etiske retningslinjene for Statens
pensjonsfond - Utland skal selskaper utelukkes fra fondets investeringsunivers
dersom de har en produksjon eller en virksomhet som innebærer
en uakseptabelt høy risiko for at fondet medvirker til
grovt uetisk aktivitet. Finansdepartementet har utelukket 21 selskaper
fra Statens pensjonsfond - Utland etter kriteriene i de etiske retningslinjene,
på bakgrunn av tilrådinger fra Etikkrådet
for fondet.
Folketrygdfondet kan også utelukke
selskaper som ledd i sin forvaltning av Statens pensjonsfond - Norge, men
har ikke gjort det per i dag.
Det vises til pkt. 4.2 i meldingen for nærmere
omtale av eierskapsarbeidet i Norges Bank og Folketrygdfondet, samt
til nærmere omtale av de etiske retningslinjene for Statens
pensjonsfond - Utland og Statens pensjonsfond - Norge.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser
til at selskaper skal utelukkes fra Statens pensjonsfond - Utlands
investeringsunivers dersom de har en produksjon eller en virksomhet som
innebærer en uakseptabelt høy risiko for at fondet medvirker
til grovt uetisk aktivitet. Dette er et sentralt virkemiddel for å unngå at
fondet bidrar til utvikling i feil retning, og flertallet vil
gi sin tilslutning til Regjeringens arbeid på dette området.
Flertallet viser til at åpenhet
rundt forvaltningen av Statens pensjonsfond er viktig for tilliten
til at kapitalen plasseres til høyest mulig avkastning
innenfor etisk forsvarlige rammer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
understreker at det er gjennom eierskapsutøvelsen man har
størst mulighet til å påvirke selskapene.
Kombinert med trusselen om utelukkelse fra fondet dersom man ikke
får gjennomslag, er det grunn til å håpe
at dette kan bli et virkemiddel med betydelig effekt. Flertallet gir
sin tilslutning til at satsingsområder i utøvelsen
av eierrettigheter i perioden 2007-2010, er:
– god selskapsstyring
med hovedvekt på retten til å nominere og velge
styremedlemmer, retten til å bruke sin stemmerett, retten
til å handle med sine aksjer og retten til åpen
og rettidig informasjon,
– barns rettigheter og helse,
herunder kampen mot barnearbeid, med hovedvekt på verdikjeden
til multinasjonale selskaper,
– selskapers myndighetskontakt
("lobbying") relatert til langsiktige miljøproblemer, herunder
klimaforandringer.
Det kan i noen sammenhenger være slik
at full offentlighet rundt utøvelsen av eierrettighetene
kan redusere muligheten til å få gjennomslag i
saker som er reist med utgangspunkt i det etiske regelverket. Flertallet understreker
at sannsynligheten for å få gjennomslag må være
avgjørende for hvordan man håndterer slike konfliktsituasjoner,
men at ethvert avvik fra prinsippet om full offentlighet til enhver
tid, må offentliggjøres så fort som mulig
slik at det er mulig med en kritisk offentlig debatt om disse valgene.
Flertallet påpeker at
Regjeringen i den varslede evalueringen av de etiske retningslinjene
særlig må fokusere på hvordan fondet
kan bidra til å påvirke utviklingen av selskapene
i riktig retning.
Flertallet vil i denne sammenhengen
vise til arbeidet med å få på plass etiske
retningslinjer i selskapene staten har eierandeler i. Menneskehandel
er en av de tre største illegale handelsvarene ved siden
av narkotika og illegal våpenhandel. Å motarbeide
etterspørselen etter prostitusjon vil etter flertallets mening bidra
til arbeid mot krenking av menneskerettigheter og en mer bærekraftig
verdensøkonomi. Flertallet viser i denne
anledning til statens egne retningslinjer og næringsminsterens
arbeid med det samme tema overfor de direkteeide statlige selskapene. Flertallet mener
det er naturlig at det i forbindelse med evalueringen av de etiske
retningslinjene vurderes om Norges Bank bør arbeide for
at selskapene legger klare føringer på at det
ikke skal tilrettelegges for prostitusjon i forbindelse med bedriftens
virksomhet og at ansatte på tjenestereiser ikke skal kjøpe
seksuelle tjenester av prostituerte.
Flertallet viser for øvrig
til behandlingen av Dokument nr. 8:57 (2006-2007) om videreutvikling
av etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond - Utland, der
det fremmes forslag med målsetting om å bidra
til en styrking av det etiske perspektivet for forvaltning av Statens
pensjonsfond - Utland.
Flertallet ber Regjeringen i
forbindelse med evalueringen av de etiske retningslinjene vurdere
negativ filtrering overfor selskaper som produserer varer som er
svært skadelige for brukerne av varene og deres omgivelser,
som for eksempel tobakksprodusenter. Dette i tråd med brev
fra finansministeren av 3. mai 2007. Flertallet ber
Regjeringen i den samme anledning vurdere om "best i klassen"-investeringer kan
bidra til et mer virksomt etisk eierskap som et tillegg til den
aktive eierskapsutøvelsen. Flertallet støtter,
slik finansministeren også gjør det i brev av
3. mai 2007, intensjonen om å styrke åpenhet og
dialog med frivillige organisasjoner omkring utøvelsen
av det aktive eierskapet, men er enig med finansministeren i at
det ikke er hensiktsmessig å fastsette fra Stortingets side
en fast måte å gjennomføre dette på. Flertallet oppfatter
finansministeren dit hen at hun ønsker å arbeide
videre for kontinuerlig å styrke arbeidet med åpenhet
og dialog omkring det aktive eierskapet, med frivillige organisasjoner,
fordi dette gir viktige innspill til hvordan strategien kan utvikles
og forbedres. Flertallet viser for øvrig
til finansministerens kommentarer til de øvrige forslagene
fremmet i Dokument nr. 8:57 (2006-2007) i brev av 3. mai 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
med bekymring på de signaler som Regjeringen gir ved å stadig åpne
for nye etiske krav til Statens pensjonsfond - Utlands investeringer,
og disse medlemmer frykter at Regjeringen har ambisjoner om å etablere
helt nye rammebetingelser for investeringer på verdens
børser, og at den gjennom størrelsen på Statens
pensjonsfond - Utland vil påtvinge også andre markedsaktører
svært strenge etiske retningslinjer. Disse medlemmer antar
at målet er å skape et investeringsunivers hvor
internasjonalt anerkjente og aksepterte investeringsreguleringer
overprøves, og blir erstattet med rigid politisk styring
av markedskreftene.
Disse medlemmer deler ikke Regjeringens visjoner
når det gjelder praktiseringen av de etiske retningslinjene.
Kapitalisme og det frie marked er utvilsomt det redskap som etter
2. verdenskrig har fått flest mennesker ut av fattigdommen.
Kina, Indonesia, Malaysia, Japan, Sør-Korea, Vietnam, Brasil,
Argentina og Tyrkia er gode eksempler på dette. Disse medlemmer ønsker
ikke å erstatte det frie markedet med kontroll, styring
og enda flere rigide etiske bestemmelser.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at i henhold til de etiske retningslinjene for
Statens pensjonsfond - Utland er eierskapsutøvelsen delegert
til Norges Bank. I henhold til disse retningslinjene, som ble fremmet
av regjeringen Bondevik II med støtte av et bredt politisk
flertall, skal eierskapsutøvelsen baseres på FNs
Global Compact og på OECDs retningslinjer for eierskapsutøvelse
i multinasjonale selskaper. Dette medlem viser
til at i tråd med denne ansvarsfordelingen, er det Norges
Bank selv som har utpekt de tre satsingsområdene for eierskapsutøvelse
som er referert til i St.meld. nr. 24 (2006-2007).
Dette medlemstøtter
prinsippet om at eierskapsutøvelsen som et redskap for å sikre
fondets langsiktige finansielle interesser skal delegeres til Norges
Bank, innenfor overordnede retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet. Dette
medlem mener at dette ikke er i konflikt med å ha
et høyt etisk ambisjonsnivå for forvaltningen,
noe også Norges Banks eget valg av satsingsområder
innenfor eierskapsutøvelsen har vist.
Dette medlem mener at det bør
være både i Finansdepartementets og Norges Banks
egen interesse å sikre en god, toveis dialog med frivillige
organisasjoner som er engasjert i utviklings-, miljø- og
menneskerettighetsspørsmål om alle sider ved de
etiske retningslinjene. Nettopp siden det ikke er hensiktsmessig
at Norges Bank informerer åpent om enhver kontakt med selskapene
i sin portefølje, vil dette medlem understreke
betydningen av at det etableres kanaler hvor frivillige organisasjoner
kan få direkte kontakt med de ansvarlige for eierskapsutøvelsen,
sikres et innblikk i metodegrunnlag og bakgrunn for prioriteringer
i eierskapsutøvelsen, og komme med innspill til forvaltningsorganisasjonen.
Dette er ikke i strid med at ansvaret for eierskapsutøvelsen
samtidig er overlatt til Norges Bank.
Dette medlem viser til at fondets
referanseindeks for aksjer består av samtlige utviklede
markeder i FTSE-indeksen og de største framvoksende aksjemarkeder
i samme indeks, etter beslutning av Finansdepartementet. En konsekvens
av dette er for eksempel at det chilenske aksjemarkedet ikke inngår
i referanseindeksen, selv om det er mer enn dobbelt så stort
som aksjemarkedet i New Zealand, som inngår i referanseindeksen.
Det vises videre til at Finansdepartementet som svar på brev
fra Kristelig Folkeparti opplyser at departementet vil komme tilbake
til Stortinget med en ny vurdering av hvilke framvoksende markeder
som bør inngå i fondets referanseindeks, og at
det i den sammenheng nevnes 4 konkrete markeder. Dette medlemviser til at det etter Regjeringens forslag
i St.meld. nr. 24 (2006-2007) ikke lenger er Finansdepartementet, men
Norges Bank selv som skal godkjenne hvilke aksje - og obligasjonsmarkeder
fondet skal investeres i. I utgangspunktet bør det værenaturlig
at avkastningen på disse investeringene måles
mot en referanseindeks hvor de samme markeder som Norges Bank har
godkjent inngår, så framt disse markedene er representert
i FTSE-indeksen som Finansdepartementet har valgt som leverandør
for fondets referanseindeks. På bakgrunn av at departementet
også i St.meld. nr. 24 (2006-2007) argumenterer for fordelene
ved en bredest mulig referanseindeks, mener derfor dette
medlem at samtlige framvoksende aksjemarkeder som inngår
i FTSE-indeksen bør inngå i den nye evalueringen
som departementet varsler i sitt svarbrev.
Dette medlem viser til forslagene
fremmet i Dokument nr. 8:57 (2006-2007), og til Finansdepartementets
vurdering av dette. Dette medlem mener at det ikke
er i strid med ansvarsfordelingen mellom Finansdepartementet og
Norges Bank at departementet ber den ansvarlige forvalter for Statens
pensjonsfond - Utland utrede nærmere reelle muligheter
for eventuelle mindre investeringer i mikrokredittfond og fond for investeringer
i fornybar energi. Dette medlem presiserer at en
utredning ikke samtidig skal oppfattes som et pålegg om å investere,
som ville være i strid med den vedtatte ansvarsfordelingen.
Dette medlem viser for øvrig
til begrunnelsene gitt i Dokument nr. 8:57 (2006-2007), og vil fremme følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utelukke
investeringer i tobakksprodusenter fra referanseindeksen
og investeringsuniverset til Statens pensjonsfond - Utland."
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
om "best i klassen"-investeringer i børsnoterte aksjer
kan legges som en føring for mindre deler av forvaltningskapitalen."
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
om investeringer i mikrokredittfond og venturefond, med
tilleggskrav om bærekraftig utvikling, kan være
aktuelle investeringsalternativer i forbindelse med en utvidelse
av Statens pensjonsfond - Utlands investeringsmuligheter til ikke-børsnoterte
aktivaklasser."