16.1 Kap. 1500 Fornyings- og administrasjons­departementet

16.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

I forbindelse med etablering av ny stilling som spesialutsending (forvaltningsråd) ved EU-delegasjonen i Brussel foreslås det å rammeoverføre 2 mill. kroner fra kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet post 1 Driftsutgifter til kap. 100 Administrasjon av utenrikstjenesten post 1 Driftsutgifter, jf. motsvarende forslag. Bevilgningen skal dekke 10 måneders lønn og administrative kostnader for utsendingen. Helårsvirkning er på 2,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.1.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Samandrag

Regjeringen går inn for at staten skal kjøpe klimagasskvoter for å dekke CO2-utslipp ved statsansattes tjenestereiser med fly internasjonalt. I dag eksisterer det imidlertid ikke systemer som gir god oversikt over statsansattes utenlandsreiser. Det er derfor gjort et anslag på samlet reisevirksomhet, og det er på dette grunnlag lagt opp til å bruke samlet 12 mill. kroner for å dekke antatt kjøp av kvoter for statsansattes reiser i 2007, jf. kap. 1638 Kjøp av klimakvoter post 1 Driftsutgifter.

Regjeringen ønsker å etablere et system for innsamling av data for å beregne statsansattes tjenestereiser med fly internasjonalt som gir grunnlag for kvotekjøp fra 2008. Dette kan gjøres ved å etablere en ordning hvor informasjonsgrunnlaget kan hentes ut av lønnssystemene i statlige virksomheter. Dette nødvendiggjør imidlertid en omlegging av lønnssystemene, og kostnaden for å foreta de nødvendige endringene er estimert til anslagsvis 3 mill. kroner. Det antas at de nødvendige endringene vil kunne være gjennomført innen utløpet av 2007, og at de ulike lønnssentralene etter dette kan pålegges å registrere og rapportere om statsansattes reiseaktivitet med fly til utlandet. Det legges til grunn at den nevnte løsningen ikke vil innebære økt ressursbruk knyttet til registrering av den enkelte reise, verken for den enkelte ansatte eller for den enkelte virksomhet.

På denne bakgrunn fremmes det forslag om tilleggsbevilgning på 3 mill. kroner under kap. 1500 Fornyings- og administrasjonsdepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter til omlegging av lønnssystemene i staten for å kunne etablere et system som gjør det mulig å hente informasjon om statsansattes reisevirksomhet som grunnlag for kjøp av klimagasskvoter fra 1. januar 2008.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil i samarbeid med Finansdepartementet arbeide videre med å konkretisere forutsetningene nærmere for å få på plass et slikt system, samt utarbeide en kravspesifikasjon for nødvendige og ønskede endringer i lønnssystemene.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er bekymret over at Regjeringen fortsatt ønsker å satse mer penger på forsøk med 6-timersdagen. Disse medlemmer viser til at gjentatte forskningsrapporter viser at 6-timersdagen ikke gir de forventede virkningene. Disse medlemmer vil heller bruke disse pengene på forsøk med lengre åpningstider i offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at det allerede i dag er mulig å kjøpe klimakvoter samtidig som man kjøper flybilletter. Disse medlemmer ser ikke behovet for å etablere et nytt byråkratisk system for innrapportering av flyreiser, når man kan foreta kjøp av billett og kvote samtidig.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 23 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 20 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre foreslår å redusere bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at tilgang på arbeidskraft nå er blitt en hovedutfordring for både bedrifter og offentlig sektor i Norge. Derfor trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv. Dette medlem ønsker en arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes behov for raske omstillinger med arbeidstagernes behov til forutsigbarhet og trygghet. Det bør i større grad åpnes for at arbeidstagere etter avtale med arbeidsgiver kan arbeide mer i deler av året, mot at dette kan tas ut som lengre ferie andre deler av året. Adgangen til timekontoordninger og gjennomsnittsberegning av arbeidstid bør utvides. Disse løsningene er langt mer målrettet og fremtidsrettet enn Regjeringens bruk av 20 mill. kroner til forsøk med 6 timers arbeidsdag, noe dette medlem ikke støtter.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 17 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

16.2 Kap. 1508 Spesielle IT-tiltak

16.2.1 Post 22 Samordning av IT-politikken, kan overføres

Samandrag

Universell utforming innen IKT-området er viktig for at grupper med redusert funksjonsevne i større grad kan ta del i samfunns- og arbeidsliv, herunder eldre som over tid får svekket synsevne. Regjeringen vurderer i denne sammenheng innføring av krav om universell utforming av IKT, for eksempel gjennom lovfesting. Innføring av slike krav må baseres på gode indikatorer og standarder innenfor de ulike teknologiområdene. Det foreslås derfor en bevilgning på 5 mill. kroner for 2007 til arbeidet med utvikling av slike standarder og indikatorer.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.2.2 Post 50 Tilskudd til høyhastighets­kommunikasjon, kan overføres

Samandrag

For å bidra til å nå Soria Moria-erklæringens målsetting om tilbud om bredbånd til hele landet innen utgangen av 2007 foreslås det å øke bevilgningen til Høykom med 100 mill. kroner. Disse midlene skal koordineres med den del av KRDs bevilgning på kap. 551 post 60 på 155 mill. kroner som Regjeringen vil øremerke til bredbåndsformål, jf. omtale under Kommunal- og regionaldepartementet.

Konsulentselskapet Nexia har på oppdrag av Fornyings- og administrasjonsdepartementet estimert bredbåndsdekningen ved utgangen av 2007 og anslår at om lag 98 pst. av husstandene i Norge på dette tidspunkt vil ha en eller annen form for bredbåndsdekning (tilbudet til skoler, offentlige institusjoner og næringsliv vil være på om lag samme nivå). De gjenstående to prosentene utgjør om lag 40 000 husstander. Nexia vurderer at behovet for merinvesteringer for å nå tilnærmet full dekning vil være i størrelsesorden 500 mill. kroner. Beregningene forutsetter en samordnet utbygging på regions- og fylkesnivå og fornuftige valg av aksessmetoder (teknologi).

I saldert budsjett er det bevilget 121,6 mill. kroner til Høykom-ordningen, hvorav 100 mill. kroner til bredbåndsutbygging. Gjennomsnittlig statlig støtteandel for prosjekter som har mottatt støtte til utbygging av bredbånd fra Høykom har vært om lag 40 pst. Fordi de siste to prosentene er dyrere å bygge ut, mener Regjeringen at den gjennomsnittlige statlige støtteandelen til de ulike prosjektene trolig må økes noe for å få til utbygging i de siste områdene.

Det foreslås på denne bakgrunn at det bevilges ytterligere 100 mill. kroner til bredbåndsformål. For å sikre størst mulig grad av samordning legges det opp til at fylkeskommunene tar en samordnende rolle i sine områder.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Venstre støtter Regjeringens satsing på Høykom-ordningen for å sikre bredbåndsutbygging i alle deler av landet. Dette medlem stiller seg likevel noe tvilende til at det er mulig å få brukt så mye som 100 mill. kroner ekstra innenfor denne ordningen i løpet av et halvt år slik Regjeringen nå legger opp til. Denne satsingen bærer etter dette medlems syn preg av symbolpolitikk på linje med Regjeringens satsing på CO2-rensing som fra statsbudsjettet ble vedtatt i desember og til revidert budsjett ble lagt fram i mai ble redusert med 75 pst. på grunn av manglende framdrift og prosjekter å bevilge midler til kombinert med lave politiske ambisjoner på området. Dette medlem foreslår derfor en mer edruelig økning av Høykomsatsingen og foreslår derfor en mindre økning enn det Regjeringen legger opp til.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 25 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 75 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

16.3 Kap. 1522 Departementenes servicesenter

16.3.1 Post 22 Fellesutgifter for R-kvartalet

Samandrag

Fra 1. januar 2007 overtok Justisdepartementet lokaler som Departementenes servicesenter har vært leietaker av og betalt årlig leie til Statsbygg for. Justisdepartementet har inngått ny husleieavtale med Statsbygg for disse lokalene, og det foreslås i denne forbindelse å rammeoverføre 0,9 mill. kroner fra kap. 1522 Departementenes servicesenter post 22 Fellesutgifter for R-kvartalet til kap. 452 Sentral krisehåndtering post 1 Driftsutgifter, jf. motsvarende forslag.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.4 Kap. 1523 Interimsorganisasjon for nytt ­forvaltningsorgan

16.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Samandrag

Et godt forvaltningspolitisk virkemiddelapparat er viktig for å sikre effektiv gjennomføring av offentlig politikk på ulike sektorer og for samfunnet som helhet. Regjeringen har utredet mulige forbedringer av dette virkemiddelapparatet, og har blant annet fått gjennomført eksterne evalueringer av Senter for statlig økonomistyring (SSØ) og Statskonsult AS. Det er også foretatt en kartlegging av de ulike departementenes behov for et internt støtteapparat i forvaltningspolitisk sammenheng, og det er undersøkt hvordan tilsvarende funksjoner er organisert i Sverige og Danmark. Regjeringen mener at det på sikt vil være mer hensiktsmessig å styrke det forvaltningspolitiske virkemiddelapparatet ved å innlemme Statskonsult AS i statsforvaltningen enn å la selskapet fortsette som et statseid aksjeselskap.

Statskonsult ble omdannet fra ordinært forvaltningsorgan til heleid statlig aksjeselskap 1. januar 2004. På grunnlag av en verdivurdering ble Statskonsult tillagt en egenkapital på 109,5 mill. kroner ved omdanningen. Dette ble, sammen med en særskilt kompensasjon for restruktureringskostnader på 25 mill. kroner fordelt over årene 2004 - 2006, vurdert som tilstrekkelig til å dekke forventet underskudd i en overgangsperiode på tre år. I tillegg har det over den samme treårige overgangsperioden blitt bevilget til sammen 38,4 mill. kroner til videreføring av oppgaver basert på en kontrakts­portefølje som var inngått før etableringen av aksjeselskapet. Utover dette ble det ved omdannelsestidspunktet lagt til grunn at selskapet fra og med 2007 skulle konkurrere på lik linje med andre konsulentselskaper om alle oppdrag og at selskapet skulle gi en avkastning til eier på linje med andre sammenlignbare konsulentselskaper.

Siden selskapet ble omdannet har bemanningen i selskapet blitt redusert fra rundt 145 ansatte til rundt 60 ansatte i dag. Til tross for denne restruktureringen viser det seg at selskapet likevel ikke har greid å snu driftsresultatet tilstrekkelig i positiv retning til å sikre videre drift som aksjeselskap. Selskapets egenkapital ble økt med 20 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 28 (2006-2007). Det er likevel ikke tvil om at selskapet måtte ha gjennomført ytterligere kostnadskutt og endringer i driften for å kunne oppnå forventet avkastning.

Regjeringen tar på denne bakgrunn sikte på at Statskonsult AS avvikles 1. juli 2007 og at en interimsorganisasjon for et nytt forvaltningsdirektorat opprettes fra samme dato. Interimsorganisasjonen skal etableres som ordinært forvaltningsorgan underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Statskonsult innlemmes i sin helhet i dette forvaltningsorganet gjennom en virksomhetsoverdragelse, med de arbeidstakerrettigheter som følger av dette. Samtidig overføres inngåtte avtaler og forpliktelser til staten.

Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere redegjørelse for forvaltningsorganets oppgaver og funksjoner i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2007-2008). Det tas imidlertid sikte på at forvaltningsorganet skal arbeide med dokumentasjon og analyse, veiledning og rådgivning, samt utføre administrative og operative oppgaver innenfor ansvarsområdene til Fornyings- og administrasjonsdepartementet i forvaltningspolitikken, herunder organisering og fornying av offentlig sektor, personalpolitikk og ledelse, kompetanseutvikling, IT- og innkjøpspolitikk. Regjeringen tar i denne sammenheng sikte på å legge relevant eksisterende virksomhet til det nye forvaltningsorganet, herunder Norge.no og E-handelssekretariatet, samt noen oppgaver fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) under Finansdepartementet er statens ekspertorgan for økonomistyring og en viktig del av det samlede forvaltningspolitiske virkemiddelapparatet. Regjeringen vil videreføre SSØs ansvar og arbeidsoppgaver, herunder å gi tilbud om kompetansetiltak, metodeutvikling, veiledning og rådgivning, i tillegg til analyse og informasjonsformidling innenfor sitt ansvarsområde slik det er regulert i økonomiregelverket. Regjeringen legger til grunn at det nye forvaltningsorganet og Senter for statlig økonomistyring ikke skal bygge opp overlappende kompetanse eller ha tilbud på de samme fagområdene. Det vil derfor være aktuelt å overføre ressurser fra interimsorganisasjonen til SSØ i tråd med ansvarsdelingen. Regjeringen vil komme tilbake til eventuelle budsjettmessige omdisponeringer mellom de to forvaltningsorganene i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2007.

Det foreslås en bevilgning på 33,6 mill. kroner til innlemming av Statskonsult AS i staten og opprettelse av en interimsorganisasjon. Beløpet skal gå til driftsutgifter forbundet med de nåværende ansatte i Statskonsult AS, utgifter til interimsorganisasjonen, samt etablerings- og omstillingskostnader.

De endelige budsjettmessige konsekvensene av avviklingen av selskapet og overgangen fra interimsorganisasjon til direktorat vil Regjeringen komme tilbake til på egnet måte.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2006-2007) fremmet forslag om å delprivatisere Statskonsult gjennom salg av aksjer og innhenting av ekstern kapital, og at disse medlemmer gikk imot å tilføre 20 mill. statlige kroner i styrket egenkapital i Innst. S. nr. 78 (2006-2007). Disse medlemmer mener at en betydelig del av Statskonsults virksomhet omfatter oppgaver som statlige virksomheter ikke selv trenger å utføre. Dette er oppgaver som private virksomheter har bedre forutsetninger for å utføre på en hensiktsmessig måte og til lavere kostnader, enn om staten selv skal stå for tjenesteproduksjonen. Mange private kompetansemiljøer er større enn tilsvarende offentlige, og er i en kontinuerlig konkurransesituasjon som medfører forbedringer i kvalitet og kostnader. Disse medlemmer mener at en (del)privatisering vil tydeliggjøre bestillerrollen og konkurranseeksponere tjenester som er godt egnet til dette.

Disse medlemmer er kritiske til den stadig økende rollen tiltenkt Senter for Statlig Økonomistyring (SSØ). Disse medlemmer stiller seg tvilende til om SSØ er et nyttig verktøy for å oppnå mer effektiv ressursstyring og bedre regnskapsføring i statlige virksomheter, og viser til at SSØ er i direkte konkurranse med aktører i privat sektor. Disse medlemmer minner blant annet om at antall bemerkninger fra Riksrevisjonen ikke er blitt redusert i senterets levetid, noe som gir en indikasjon på senterets egnethet og effektivitet. Disse medlemmer registrerer også at SSØ har et høyt antall ansatte lokalisert over et stort geografisk område, og disse medlemmer stiller seg tvilende til om en slik geografisk spredning er hensiktsmessig og effektiv.

Disse medlemmer kan ikke se at en innlemming av Statskonsult i Senter for Statlig Økonomistyring (SSØ) vil medføre et behov for økte bevilgninger, og viser til at poenget med de fleste fusjoner i næringslivet er å hente ut synergier og kostnadsbesparelser. Disse medlemmer viser til at forvaltningsorganets opplistede tiltenkte oppgaver i St.prp. nr. 69 (2006-2007) nærmest er en smørbrødliste over hva ledende konsulentselskaper i privat sektor kan tilby, og er skeptisk til å bruke skattepenger på å bygge opp kompetansemiljøer i offentlig sektor når det allerede finnes kompetanse av høy kvalitet i privat sektor som kan benyttes. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til forslaget i Innst. S. nr. 163 (2006-2007) om et aktivt og langsiktig eierskap, hvor det foreslås å avhende Statskonsult AS. Disse medlemmer mener det er å gå i feil retning når Regjeringen gjør selskapet om til en etat. Dette er det motsatte av fornying. Disse medlemmer vil bygge ned byråkratiet og bruke midlene på kvalitet til innbyggerne i landet vårt. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å øke bevilgningen på kap. 1523 post 1 med 33,6 mill. kroner.

16.5 Kap. 4523 Interimsorganisasjon for nytt ­forvaltningsorgan

16.5.1 Post 2 Diverse inntekter

Samandrag

I forbindelse med avviklingen av Statskonsult AS og forslaget om opprettelse av nytt forvaltningsorgan foreslås det en inntektsbevilgning på 8 mill. kroner under det nye forvaltningsorganet. Dette er et anslag på inntekter fra kontrakter Statskonsult AS har inngått for virksomhetsoverdragelsen, og som betales etter virksomhetsoverdragelsen.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sine merknader til interimsorganisasjonen under kap. 1523 post 1, og påpeker at anslaget på inntekter fra kontrakter som Statskonsult AS har inngått før virksomhetsoverdragelsen, forblir uendret.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til merknadene under kap. 1523 post 1. Disse medlemmer vil dermed gå imot Regjeringens forslag om å øke inntektene med 8 mill. kroner under denne posten.

16.6 Kap. 1541 Pensjoner av statskassen

16.6.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Samandrag

Med utgangspunkt i regnskapstallene for 2006 er anslaget for utbetalinger på posten i 2007 økt med 2,5 mill. kroner.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen økes med 2,5 mill. kroner til 23,4 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.7 Kap. 1542 Tilskudd til Statens ­Pensjonskasse

16.7.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning og post 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning

Anslaget på netto utbetalinger på de to postene samlet er oppjustert med 94 mill. kroner til 7 661,0 mill. kroner. Anslagsøkningen fordeler seg med 93 mill. kroner på post 1 og 1 mill. kroner på post 70.

Anslagsendringene knytter seg i hovedsak til følgende forhold:

Beregnede premieinntekter i 2007 er nå korrigert for at fakturert premie for 6. termin 2006 først innbetales i 2007. Dette medfører en oppjustering av premieinntektene i 2007, da premienivået i 2006 generelt var høyere enn i 2007, samt at fakturert beløp i 6. termin 2006 var spesielt høyt. Samlet sett er anslaget på premieinntekter fra arbeidsgiverne økt med 100 mill. kroner i forhold til hva som var lagt til grunn ved budsjetteringstidspunktet for St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Det er knyttet betydelig usikkerhet til uttaket av AFP-pensjoner fremover, men Statens Pensjonskasses analyser av bl.a. alderssammensetningen i medlemsmassen og forventede AFP-uttaksnivåer fremover tyder på en slik vekst. Anslaget for AFP-utbetalinger er derfor oppjustert med om lag 200 mill. kroner i forhold til saldert budsjett.

Anslaget for utbetalte ordinære pensjoner er samlet sett ikke endret. Det ligger imidlertid inne i anslaget en forutsetning om at utbetalinger over kapitlet som følge av den såkalte statsarbeidersaken kan anslås å bli 75 mill. kroner i 2007. Statsarbeiderordningen ble etablert i 1951 og opphørte 31. desember 1973. Ordningen omfattet bl.a. Horten Verft, Kongsberg Våpenfabrikk, Raufoss Ammunisjon, NSB, Statkraft, Vegvesenet, Forsvaret og Statens Kantiner. Det var i ordningen ingen krav til sentral registrering av opptjent medlemstid. Det var det enkelte medlem selv som i henhold til loven hadde et eget ansvar for å fremme krav om pensjon. For de fleste var medlemstiden dokumentert ved hjelp av arbeidsbøker. Det har i den senere tid blitt kjent at mange tidligere statsarbeidere ikke har fått utbetalt pensjon de etter regelverket har krav på. Statens Pensjonskasse har lagt til grunn at forlenget foreldelsesfrist (utover tre år) skal kunne gis i inntil 10 år for en del av disse tilfellene, slik at etterbetalingen da samlet sett kan gis for 13 år tilbake. Fornyings- og administrasjonsdepartementet anslår at utbetalingene som følge av den opprydning som nå foregår i forhold til statsarbeiderne vil kunne beløpe seg til 150 mill. kroner samlet sett.

Andre, mindre endringer i budsjettforutsetningene, medfører en reduksjon av bevilgningsanslaget med om lag 6 mill. kroner.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på post 1 økes med 93 mill. kroner til 7 577 mill. kroner, og at bevilgningen på post 70 økes med 1 mill. kroner til 84 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.7.2 Post 22 (Ny) Sluttoppgjør Posten Norge, overslagsbevilgning

Samandrag

Posten Norge AS meldte seg ut av sin pensjonsordning i Statens Pensjonskasse (SPK) med virkning fra 1. januar 2006. Det ble på denne bakgrunn foretatt et foreløpig sluttoppgjør i 2006 som innebar utbetalinger til Posten Norge AS på 1 150 mill. kroner. I St.prp. nr. 28 (2006-2007) ble det lagt til grunn at endelig sluttbevilgning i forbindelse med sluttoppgjøret skulle legges frem i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2007.

Det legges nå til grunn at resterende sluttoppgjør vil innebære at det må utbetales anslagsvis 280 mill. kroner til Posten Norge. Dette kommer i tillegg til de 1 150 mill. kroner som ble utbetalt til Posten Norge i 2006, slik at samlet sluttoppgjør da vil beløpe seg til om lag 1 430 mill. kroner.

Rest-utbetalingen på 280 mill. kroner er bl.a. basert på at Posten Norge hovedsakelig får utbetalt den andel av de midler som fiktivt ble avsatt i Posten Norge sitt åpningsfond i SPK for å dekke opparbeidede AFP-forpliktelser (ifm. at Posten ble fristilt 1. desember 1996) og som er relatert til ansatte som fremdeles arbeider i Posten Norge. Denne andelen utgjør om lag 330 mill. kroner, men Regjeringen legger til grunn at det trekkes fra et beløp tilsvarende det statstilskudd selskapet vil ha krav på i pensjonsordninger utenfor SPK etter lov om statstilskudd til AFP § 6. Dette beløpet er anslått til 80 mill. kroner, slik at utbetalingen knyttet til de resterende AFP-midler i sluttoppgjøret vil utgjøre 250 mill. kroner.

Videre er det foretatt en oppdatering av sluttoppgjørsberegningen som følge av oppdatert innrapportering av lønnsdata fra virksomheten, noe som reduserer overfinansieringen i sluttoppgjøret med om lag 22 mill. kroner. I tillegg er det lagt til grunn en rentekompensasjon til Posten med om lag 52 mill. kroner knyttet til utbetalingene i sluttoppgjøret. Det tas for øvrig forbehold om en senere justering av sluttoppgjørsberegningen i 2007 som følge av at alle forsikringstekniske oppdateringer knyttet til Postens innrapportering av variable tillegg ennå ikke er fullført.

Det foreslås på denne bakgrunn en bevilgning med 280 mill. kroner på ny post 22 Sluttoppgjør posten Norge AS, med stikkordet "overslagsbevilgning" tilføyd.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.8 Kap. 1543 Arbeidsgiveravgift til ­folketrygden

16.8.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning og post 70 For andre medlemmer av SPK, ­overslagsbevilgning

Kapitlet gjelder beregnet arbeidsgiveravgift av estimert premie (både medlemsinnskudd og arbeidsgiverpremie) for ikke-premiebetalende medlemsvirksomheter i Statens Pensjonskasse. Oppdaterte anslag for estimert premie for disse virksomhetene innebærer en nedjustering av arbeidsgiveravgiftsanslaget på kapitlet. Det er i denne sammenheng ikke forutsatt noen endringer i antallet virksomheter som ikke betaler premie til SPK i budsjettperioden.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 1543 post 1 og 70, reduseres med i alt 6,0 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2007, fordelt med 5 mill. kroner på post 1, til 814 mill. kroner, og 1 mill. kroner på post 70, til 9 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.9 Kap. 1544 Boliglån for statsansatte

16.9.1 Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Samandrag

Anslaget for netto utlånsvolum er økt i forhold til saldert budsjett 2007. Økningen skyldes i hovedsak at gjennomsnittlig utbetalt beløp pr. lån er økt betydelig på grunnlag av erfaringstall. I tillegg er også gjennomsnittlig utestående beløp pr. innløste lån oppdatert. Forventet antall utbetalte lån pr. uke (108 lån) er for øvrig videreført fra saldert budsjett.

Det foreslås ut fra ovennevnte å øke bevilgningen med 1 000 mill. kroner til 2 900 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.10 Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen for statsansatte

16.10.1 Post 80 Renter

Samandrag

Kap. 5607 har en direkte sammenheng med kap. 1544 Boliglån for statsansatte. Forslaget om en økt bevilgning på kap. 1544 fører følgelig til en økning også av renteinntektene. Det er forutsatt en rente på 3,75 pst. for januar og februar, 4,0 pst. for mars og april og 4,25 pst. fra mai 2007.

Det foreslås at bevilgningen økes med 82 mill. kroner til 547 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.11 Kap. 1546 Yrkesskadeforsikring

16.11.1 Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Samandrag

Det foreslås en reduksjon av bevilgningsanslaget som følge av at faktiske utbetalinger i 2006 ble lavere enn det anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2007, samtidig som årlig forventet vekst er redusert fra 10 til 8 pst. Videre er det tatt hensyn til faktisk beregnet avgift til NAV som skal betales i 2007, som er noe lavere enn den avgiften som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2007.

Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 21,8 mill. kroner til 75 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.12 Kap. 4546 Yrkesskadeforsikring

16.12.1 Post 1 Premieinntekter

Samandrag

Oppdatert anslag er basert på siste oppdaterte premie­oversikt med de nye premiesatsene for 2007. Anslaget foreslås redusert som følge av en generell reduksjon i premiesatsene for 2007.

Det foreslås å redusere bevilgningen med 30 mill. kroner til 135 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.13 Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen

16.13.1 Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under punkt 6.14 under Justisdepartementet. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

16.13.2 Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

På grunn av faseforskyvninger i flere prosjekter, som i hovedsak skyldes en vanskelig markedssituasjon, foreslås bevilgningen redusert med 57,1 mill. kroner til 1 350,3 mill kroner i 2007.

Forslaget til bevilgningsendring har bakgrunn i endringer i bevilgningsbehovet for enkeltprosjekter, jf. tabell 3.2 i proposisjonen.

Stortinget har vedtatt en kostnadsramme for etablering av Halden fengsel på 1 063 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) og Budsjett-innst. S. nr. 5 (2005-2006). Byggemarkedet i Norge er for tiden meget stramt. Dette har i økende grad gitt seg utslag i færre anbud på prosjekter som har vært lagt ut i markedet til konkurranse, og i økt pris på oppdragene. Statsbygg har i mai innhentet anbud på flere store entrepriser for Halden fengsel. Dette gir indikasjoner på større kostnader enn forventet for prosjektet. Fornyings- og administrasjonsdepartementet vil i samarbeid med Justis- og politidepartementet foreta en bearbeidelse av materialet og kvalitetssikring av tallene, og vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningen med 14 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 43,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det bør være rom for en viss forsterking av den faseforskyvingen av statlige byggeprosjekter som Regjeringen har foreslått, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

16.14 Kap. 2445 Statsbygg

16.14.1 Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til sin merknad under kap. 281 om oppstart av odontologibygg i Bergen. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

16.14.2 Post 32 Igangsetting av kurantprosjekter

Komiteens medlem fra Venstre har merket seg at lagrings- og bygningsmessige forhold ved flere av våre universitetsmuseer er sterkt kritikkverdige. I ytterste konsekvens kan dette føre til at verdifulle samlinger blir forringet eller går tapt. Dette medlem viser i denne sammenheng bl.a. til NOU 2006:8 Kunnskap for fellesskapet: Universitetsmuseenes utfordringer.

Dette medlem vil videre vise til Dokument 15 spørsmål nr. 1028 (2006-2007) hvor det i spørsmålets begrunnelse henvises til den svært prekære lagringssituasjonen ved Naturhistorisk museum, og at samlingene ved museet er av nasjonal og internasjonal betydning. Det er et akutt behov for å sikre tilstrekkelige lagringsforhold ved museene. Dette medlem er kjent med at kunnskapsministeren har varslet at det kommer en egen stortingsmelding vedrørende universitetsmuseene, men at denne ikke kommer før i 2008. Dette medlem mener at det ikke er tid til å vente med å forbedre lagringsforholdene til etter at stortingsmeldingen etter planen skal legges frem og behandles neste år. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 10 mill. kroner i oppstartsbevilgning til å utføre nødvendig opprusting av lagringsfasiliteter, i første rekke ved universitetsmuseene i Oslo og Bergen, for sikre at verdifulle samlinger ikke går tapt. Dette medlem forutsetter videre at den varslede stortingsmeldingen vil foreslå omfattende tiltak slik at vi kan bevare universitetsmuseenes uvurderlige ressurser også for fremtiden.

Dette medlem viser også til at patologibygget ved det gamle Rikshospitalet står som nummer to på den nasjonale listen over prioriterte byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren. For sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo er det svært viktig å få fortgang i renoveringsprosessen, blant annet for å sikre den nasjonal rekrutteringen av fagfolk til livsviktige velferdsstatsyrker. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn en oppstartsbevilgning på 3 mill. kroner for at man snarest mulig kan komme i gang med nødvendig renovering og ombygging av patologibygget.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 13 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 13 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

16.14.3 Post 33 Videreføring av ordinære ­byggeprosjekter

Samandrag

På grunn av faseforskyvninger for Regjeringens representasjonsanlegg, foreslås det at bevilgningen på reduseres med 68,6 mill. kroner til 403,8 mill kroner i 2007.

Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det bør være rom for en viss forsterking av den faseforskyvingen av statlige byggeprosjekter som Regjeringen har foreslått, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

16.14.4 Post 34 Videreføring av kurantprosjekter

Komiteens medlem fra Venstre legger til grunn at det vil bli enkelte mindre forsinkelser på ett eller flere av kurantprosjektene som er under oppføring av Statsbygg og legger i sitt budsjett inn en faseforskyvning på 50 mill. kroner.

Dette medlem viser i den forbindelse til at faseforskyvninger for Regjeringens representasjonsanlegg alene har medført en kostnadsutsettelse på 68,6 mill. kroner under post 33.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 50 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 50 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

16.15 Kap. 5445 Statsbygg

16.15.1 Post 30 Salg av eiendom

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Regjeringen legger opp til å selge eiendommer innenfor Statsbyggs portefølje med 455 mill. kroner i 2007. På tross av en stadig økning i eiendomspriser har ikke Regjeringen valgt å øke anslaget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer mener at det både må være mulig å få solgt flere eiendommer og få en bedre pris i et stadig bedre marked for de objekter som allerede er lagt ut for salg.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt forslag i ordinært budsjett for 2007 hvor vi foreslo et salg av statlig eide eiendommer for 500 mill. kroner. Eiendomsmarkedet har for tiden svært høy verdsettelse og disse medlemmer mener det er fornuftig å sikre en del av siste års verdistigning.

Disse medlemmer foreslår å øke inntektene med 175 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre foreslår på denne bakgrunn å øke inntektene med 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 100 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:

16.16 Kap. 2470 Statens Pensjonskasse

16.16.1 Post 24 Driftsresultat

Samandrag

Driftsresultatkravet foreslås samlet sett økt med 9,8 mill. kroner. Resultatkravet er på den ene side økt tilsvarende en beregnet reduksjon i avskrivningene med 11,4 mill. kroner. Endringen i avskrivningene skyldes at sluttførte aktiveringer i 2006 ble lavere enn tidligere forutsatt. Motsvarende mindreinntekter budsjetteres over kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift post 30 Avskrivninger.

På den annen side er de beregnede rentene av statens kapital oppjustert med 0,2 mill. kroner. Motsvarende merinntekter budsjetteres over kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift post 80 Renter av statens faste kapital. Det er i tillegg lagt opp til en reduksjon i resultatkravet med ca. 1,4 mill. kroner for å dekke kostnader knyttet til NAV-tilpasninger i 2007 som er direkte knyttet til ny utbetalingsløsning og datautveksling med NAV.

Samlet foreslås det en reduksjon i bevilgningen med 9,8 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.17 Kap. 4547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547)

16.17.1 Post 1 Premieinntekter

Samandrag

Bevilgningsanslaget endres noe som følge av at oppdaterte premieoversikter for 2007 legges til grunn.

Det foreslås å øke bevilgningen med 4 mill. kroner til 46 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.

16.18 Andre saker

16.18.1 Klagenemda for offentlige anskaffelser

Samandrag

Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA) gjør et viktig arbeid for å bidra til at det offentlige følger innkjøpsreglene. Nemndas tjenester er etterspurt, og de mottar et stort antall klager. I en periode har saksbehandlingstiden imidlertid vært for lang. Stortinget økte derfor bevilgningen til KOFA i 2006, og saksbehandlingstiden har etter dette gått betydelig ned. I tillegg har Fornyings- og administrasjonsdepartementet nå satt et måltall for saksbehandlingstiden i KOFA. Fra høsten 2007 skal KOFA ha som mål at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden ikke overskrider 3 måneder. For saker som gjelder klager på ulovlig direkteanskaffelser med adgang til å ilegge overtredelsesgebyr, kan det imidlertid være behov for en noe lengre saksbehandlingstid.

Merknader frå komiteen

Komiteen tek omtalen til orientering.

16.18.2 Avhending av statlig eiendom til ­barnehageformål

Som del av Regjeringens mål om full barnehagedekning, foreslås en romertallsfullmakt for 2007 som muliggjør direktesalg av statlig fast eiendom til kommuner forutsatt at eiendommen skal benyttes til barnehageformål og at salget skal skje til markedspris, jf. forslag til romertallsvedtak.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak XIII.3 under kapittel 21 Tilråding frå komiteen.