Spørsmål til St.prp. nr. 67 (2006-2007) - kommuneproposisjonen 2008

Jeg viser til brev 22.5 fra Høyres stortingsgruppe, mottatt i departementet 1.6.

Spørsmål:

Noen av storbyene blant annet Oslo og Stavanger har en markant nedgang i inntektene fra selskapsskatten. Hva er begrunnelsen for dette?

Svar:

Fordelingen av selskapsskatt til kommunene i 2008 er basert på data for selskapsskatt for skatteåret 2005. Fra skatteåret 2005 er det gjort en endring i beregningsprogrammet som Skattedirektoratet benytter til å fordele selskapsskatt mellom kommunene. Endringen er knyttet til skatt som norske selskaper har betalt i utlandet. Denne endringen er en viktig forklaring på nedgangen i selskapsskatt for bl.a. Oslo og Stavanger. Det vises til vedlagt kopi av brev 30.5.07 fra Finansdepartementet til Stavanger kommune for nærmere detaljer.

Spørsmål:

I proposisjonen foreslås det at satsen på 3,5 % videreføres ved tilbakeføring av selskapsskatt. Det bes om en utregning der satsen settes på 4,25 % og at oppsettet følger tabell 1.8.

Svar:

Vedlagt er tabell for hva selskapsskatten ville vært i 2008 hvis satsen for den kommunale selskapsskatten ble satt til 4,25 prosent, ikke 3,5 prosent som nå ligger til grunn for tabell 1.8 i St.prp. nr. 67.

Tabellen er imidlertid ikke en oversikt over hvilke merinntekter den enkelte kommune vil få ved en økning i satsen på selskapsskatten frå 3,5 til 4,25 prosent i 2008. En økning i selskapsskatten for 2008 vil måtte finansieres ved enten lavere vekst i rammetilskuddet, eller lavere vekst i alminnelige skatteinntekter, og fordelingseffekten av dette trekket må tas med for å se effekten av økt selskapsskatt. Videre inngår selskapsskatten for den enkelte kommune i grunnlaget for inntektsutjevning mellom kommunene. Dette må det tas hensyn til før man kan beregne samlet mer- eller mindreinntekt for en kommune ved økt selskapsskatt. Endelig fordelingseffekt av økt selskapsskatt på kommunenivå vil ikke kunne beregnes før i februar 2009 når samlet skatteinngang for 2008 er kjent.

Spørsmål:

Er Statsråden kjent med om det for tiden er prosjekter i kommunen for å slå sammen kommuner?

Svar:

I år er det ingen kommuner som har søkt om økonomisk støtte fra departementet til sammenslutnings­prosjekter. Det var flere kommuner som fikk støtte i forbindelse med kommunestrukturprosjektet som departementet hadde sammen med KS, men de fleste prosjektene ble avsluttet med å vedta status quo, etter at det var gjennomført folkehøringer. Departementet er kjent med at Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner fortsatt jobber med mulig kommunesammenslutning i forlengelse av kommunestrukturprosjektet. Bortsett fra dette er vi ikke informert om andre sammenslutningsprosjekter.

Spørsmål:

Det er nedsatt et utvalg som skal gjennomgå inntektssystemet til kommunen. Blant annet skal utvalget vurdere behovet for en egen kompensasjon for kommuner med sterk befolkningsnedgang. Statsråden foreslår en slik kompensasjonsordning i St.prp. nr. 67 før utvalget er ferdig med sitt arbeid. Hvorfor avventer ikke statsråden utvalgets konklusjon?

Svar:

Kompensasjonsordningen foreslått i St.prp. nr. 67 (2006-2007) er en engangsbevilgning for 2008. Dette er et grep som blir tatt i påvente av konklusjonene til det tverrpolitiske utvalget som skal gjennomgå inntektssystemet til kommunene. Etter planen skal utvalgets rapport presenteres i september 2007, og nytt inntektssystem for kommunesektoren vil bli presentert i kommuneproposisjonen for 2009.

Spørsmål:

Det er satt i gang prosjekter i syv enkeltkommuner og fire kommunenettverk for å få flere kvinner med i lokalpolitikken. Nominasjonsprosessen er nå avsluttet. Har disse kommunene fått en større andel kvinner som kandidater i forhold til kommuner som ikke er med?

Svar:

Kommunene som ble utvalgt til å delta i prosjektet "Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken" fikk beskjed om dette i brev datert 29. mars 2007. Listeforslag skal innleveres innen 31. mars og godkjennes innen 1. juni. Mange av utstillingsvinduprosjektene kommer først i gang høsten 2007. Prosjektperioden vil vare til etter kommunevalget i 2011 slik at det er først da vi kan måle om tiltakene kommunene vil sette iverk har hatt en effekt på andelen kvinnelige kommunestyrerepresentanter. Et uavhengig forskningsmiljø vil evaluere effekten av alle de tiltakene kommunene setter iverk.

Spørsmål:

Kommunesektoren vil mangle arbeidskraft i fremtiden. Konkurransen om den kompetente arbeidskraften merkes allerede i flere kommuner. Det må settes inn kraftanstrengelser på flere områder for å dekke behovet i fremtiden. Når det gjelder arbeidsinnvandring har ikke regjeringen fremsatt et konkret forslag til tiltak. Hva vil Statsråden gjøre for å sikre at vi allerede fra neste år får tiltak i gang som øker arbeidsinnvandringen?

Svar:

Spørsmålet er forelagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet som har gitt følgende svar:

"Regjeringens mål er full sysselsetting. Regjeringens politikk er innrettet mot dette. Det gode arbeidsmarkedet er gunstig for å hjelpe de mange som har problemer med å få fotfeste på arbeidsmarkedet. Det gjelder mange yrkeshemmede og funksjonshemmede. Yrkesdeltakelsen for mange innvandrergrupper er vesentlig lavere enn gjennomsnittet. Det er dessuten en betydelig andel av de deltidssysselsatte som oppgir at de ønsker mer arbeid. Ved god tilrettelegging vil mange seniorer kunne holdes lengre i arbeid før overgang til pensjon. I tillegg til dette har en et regelverk som innebærer gode muligheter for arbeidsgivere å hente inn arbeidskraft fra utlandet. Vi er en del av EØS-arbeidsmarkedet med betydelig høyere ledighet enn i Norge. Vi har også en årlig kvote for faglært arbeidskraft på 5000 tillatelser for tredjelandsborgere, som ennå ikke har vært fullt nyttet. Samlet har dette bidratt til rekordhøy innvandring i 2006. Regjeringen vil fremme en melding som skal drøfte prinsipper for arbeidsinnvandring. Parallelt vil en vurdere endringer i regelverket med sikte på forenklinger som kan lette tilgangen på arbeidskraft."