Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen,
fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre,
Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig
Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Erling
Sande, og fra Venstre, Trine Skei Grande, er av den oppfatning
at film er et av vår tids viktigste kulturuttrykk, nettopp
fordi den har i seg mange andre kunstuttrykk som musikk, levende
bilde, og ikke minst litteratur, og formidler det ut til både
det norske og det utenlandske publikum.
Film handler også om identitet, tilhørighet
og fellesskap. Film når mennesker i alle aldre, er uavhengig
av kjønn og gir oss gode opplevelser til underholdning
og ettertanke. Film kan som kunstform berike oss på mange
ulike måter.
Komiteen er svært glad
for at Regjeringen ønsker å videreføre
den norske filmsuksessen og at man viderefører den offensive
filmpolitikken som har vært drevet de siste årene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er svært fornøyd med at St.meld. nr. 22 (2006-2007)
Veiviseren tar helhetlige grep som omfatter og identifiserer hele
verdikjeden på filmfeltet, og hvor de ulike sentrale og
regionale ordningene/institusjonene er tenkt inn i en samordnet, komplementær
modell. Dette representerer etter flertallets mening
både en organisatorisk nytenkning og en styrking av filmmiljøene
over hele landet, i tråd med Regjeringens uttalte mål
for feltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener et viktig hensyn i filmpolitikken
fremover må være å sikre fortsatt kvalitetsheving
innenfor norsk filmproduksjon, noe som krever reelt mangfold og
en gjennomgående mer åpen tilnærming
enn det som avspeiles i den fremlagte meldingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at Fremskrittspartiets mål er en gradvis avvikling
av støtteordningen til produksjon av spillefilmer og kortfilmer,
samtidig som det kan produseres og vises norsk film for folk flest.
For å oppnå dette langsiktige målet mener disse
medlemmer man må søke å kommersialisere
bransjen og få flere private investorer. Disse medlemmer håper
det i fremtiden skal være mulig å tjene penger
på film. Disse medlemmer mener derfor at
filmproduksjon først og fremst må sees på og
behandles som en kulturnæring.
Komiteen har merket seg at norsk
mediepolitikk blir stadig mer integrert i det regionale og globale
samarbeidet som skjer gjennom EØS-avtalen, Europarådet, FNs
opphavsrettsorganisasjon WIPO og UNESCO. Rammebetingelsene for norsk
mediepolitikk er også knyttet til WTO-avtalen, blant annet
gjennom forhandlinger om generalavtalen om handel om tjenester.
Komiteen mener i likhet med Regjeringen
at det er avgjørende at handlefriheten i kulturpolitikken,
og dermed muligheten for å bygge opp under vårt
eget språk og kulturuttrykk ikke begrenses av internasjonale
handelsavtaler. Det er likevel verd å merke seg at alle
planer om å innføre nye offentlige støttetiltak
skal forhåndsmeldes til ESA for godkjenning. Det samme gjelder
endringer i eksisterende ordninger. ESA har godkjent de norske tilskuddsordningene
frem til august 2008. Nye støttetiltak og endringer kan
ikke settes i verk før de er godkjent. ESA har lagt til
grunn at norske filmer er såkalt vanskelige filmer. Det
betyr at forhåndsstøtten kan være inntil
75 pst. av produksjonskostnadene til en langfilm.
Komiteen vil understreke at det
internasjonale samarbeidet er svært viktig og at dette
bidrar til å skape et nettverk som medfører at
utenlandske produksjoner kommer til Norge og at norsk film selges
utenfor Nordens grenser.
Komiteen har merket seg at det
har vært en vekst i filmbransjen i de senere år.
Denne veksten viser seg i antall produserte filmer, økt
markedsandel på kino, antall besøkende på kino,
og kanskje aller viktigst ved at kvaliteten på norsk film
har hatt et betydelig løft de siste 10 årene. Komiteen er
fornøyd med at veksten er i tråd med målene
for omleggingen av filmpolitikken, og de forslag som ble vedtatt
i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2000-2001), jf. Budsjett-innst.
S. nr. 2 (2000-2001).
Komiteen har merket seg at sektoren
"produksjon" - som omfatter alle uavhengige foretak som arbeider
med film-, video,- reklame- og TV-produksjon - har hatt en økning
på 20 pst. de fire siste årene, en vekst som vesentlig
har skjedd innen små selskaper. Komiteen er
enig i at dette representerer en etableringsvilje i bransjen, og
at det er positivt at produksjonsselskapene nå produserer
for flere visningsvinduer, dvs. kino, TV, reklame, Internett etc.
Det er etter komiteens mening viktig at produksjonssektoren har
en blanding av store, robuste og dermed mindre sårbare
selskaper, og små selskaper som kan være pådrivere
for kreativitet og innovasjon. Det er også viktig å ha
god geografisk spredning på selskapene som støtte
for den regionale filmsatsingen.
Komiteen viser til at innenfor
distribusjon er det få nyetableringer, og det er vanskelig
for nykommere å komme inn på markedet. 80 pst.
av distribusjonen er fordelt på 5-6 selskaper. Komiteen har
merket seg at det er en økende interesse fra de store norske
mediehusene til å investere i distribusjon.
Komiteen understreker at en god
utvikling innen norsk film forutsetter et geografisk spredt nettverk
av kinoer. Dette er etter komiteens mening viktige
kulturelle og sosiale møtesteder for befolkningen, ikke minst
for barn og unge. Komiteen har merket seg at meldingen
konkluderer med at norske kinoer ikke kan leve av billettinntektene
alene. Ifølge FILM&KINO bør inntektene
fra kioskdrift og reklame utgjøre om lag 25-30 pst. av
de totale inntektene for at kinoene skal ha en sunn økonomi.
Videre vil komiteen peke på at
det er viktig at så mange kinoer som mulig fortsatt er
i drift, da dette er en viktig møteplass for lokalbefolkningen
og et tilbud som svært mange, spesielt barn og unge, har
stor glede av.
Komiteen er av den oppfatningen
at det bl.a. for å holde på markedsandeler er
viktig at det i Norge er kanaler med norskprodusert innhold. Komiteen vil understreke
norsk films betydning for at barn og unge skal kunne få filmopplevelser
hvor de kjenner seg igjen, og - ikke minst - der norsk er fortellerspråket.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at kringkastingsloven beskytter barn
mot reklame i norske tv- og radiostasjoner som har sine sendinger
fra Norge. Disse medlemmer mener det bør
være reklamefrie soner spesielt for de yngste barna. Disse
medlemmer vil understreke at kino er et sterkere medium
enn fjernsyn. Det faktum at barn og unge daglig utsettes for et
stadig økende kommersielt press, tilsier at det bør
være noen reklamefrie soner.
Disse medlemmer mener at et reklameforbud
på barneforestillinger vil redusere det kommersielle presset
på barn og familier. Disse medlemmer fremmet
derfor forslag om å innføre et forbud mot visning av
reklame i forbindelse med filmer for barn under 7 år og
nedover i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 72 (2005-2006).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
henviser til disse partienes behandling av Ot.prp. nr. 72 (2005-2006).
Komiteen er enig i de målsettinger
som Regjeringen skisserer på filmfeltet, både
som overordnet visjon og i form av mer konkrete resultatmål
for filmpolitikken fram mot 2014. I filmmeldingen er dette skissert
i fire hovedpunkter:
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ser St.meld. nr. 22 (2006-2007) som en viktig oppfølger
av den omlegging av filmpolitikken som kom i 2001. Hovedprinsippene
om en oppgavefordeling mellom staten og bransjen føres videre
og klargjøres ytterligere i den framlagte meldingen. Meldingens
ulike forslag for å oppnå dette er etter flertallets mening
gode og relevante. På den måten ivaretas den overordnede
kulturpolitikken av regjering og storting, mens det kunstneriske
innholdet i filmproduksjonen defineres ut fra et filmfaglig skjønn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at ved omleggingen av filmpolitikken i 2001 var hovedprinsippet
at staten ikke skulle ta på seg oppgaver som bransjen selv
kan løse. Dette er et viktig prinsipp som fortsatt bør
gjelde for det statlige engasjementet i filmpolitikken. Disse
medlemmer støtter Regjeringens vurderinger om at
staten har en forpliktelse til å styre begrensede midler
mot de best kvalifiserte prosjektene, men at det også er
viktig å opprettholde ordninger hvor staten ikke tildeler
midler på bakgrunn av kunstnerisk skjønn. Disse
medlemmer er av den klare oppfatning at staten ikke på noen
måte må gå aktivt inn i den enkelte produksjon,
da dette fort kan bli politisk styring av innhold, noe som ingen
er tjent med.
Komiteen viser til at samordning
med tanke på effektivisering også ved denne korsvei
har vært utgangspunktet for gjennomgangen av filmpolitikken. Komiteen mener
det er riktig kontinuerlig å ha oppmerksomhet i forhold
til fornuftig bruk av offentlige midler og hele tiden etterspørre
hvordan virkemiddelapparatet best kan være tilgjengelig,
fleksibelt og effektivt overfor brukerne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, har merket seg at både filmmeldingen
og høringsuttalelsene understreker viktigheten av at sammenslåingen
ikke må bidra til å samle makt på få hender. Flertallet er
enig i dette. Liknende problemstillinger ble også omhandlet
i rapporten "Rekruttering til filmproduksjon" som på initiativ
fra blant andre Norsk Filmfond ble utarbeidet av AC Nielsen i august
2006. Rapporten konkluderte med at filmbransjen ikke er åpen
og inkluderende nok for nye talenter, og at maktforholdene innen
bransjen kan synes uklare. Både filmmeldingen og flere
høringsinstanser foreslår i den forbindelse ulike
tiltak for det nye filminstituttet som vil kunne bøte på dette
og som flertallet sier seg enig i:
– klare
grenseflater mellom de ulike enhetene i instituttet, slik at de
kan operere ut fra definerte virkeområder
– sterkere politisk styring med
fordelingen av midler til de ulike enhetene
– et bredt sammensatt styre som
bør ha regional representasjon
– bransjeråd med bred
representasjon
– sterke filmregioner.
Det er flertallets mening at
man på denne måten balanserer godt mellom behovet
for å drive en god filmpolitikk på et overordnet
plan, hvor regjering og storting må ha et klart ansvar,
og nødvendigheten av strukturer som både ivaretar
en rasjonell, samordnet drift og filmfeltets autonomi på det
kunstneriske plan.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil imidlertid peke på at
kvaliteten i norsk film, kunstnerisk som markedsmessig, vil være
avhengig av en dynamisk bransje med evne til indre vekst og fornyelse
på alle plan. Dette fordrer i sin tur et reelt
mangfold, ikke bare blant bransjens egne aktører, men også innenfor
virkemiddelapparatet og dets beslutningstagere. Mindre reelt mangfold
som følge av maktkonsentrasjon og effektivisering er et
særlig viktig perspektiv når brukerne arbeider
i et lite miljø og innenfor et lite marked. Disse
medlemmer mener den fremlagte meldingen ikke i tilstrekkelig
grad ivaretar dette.
Komiteen slutter seg til at det
i Norge bør være en helhetlig filmpolitikk og
en samordning av virkemiddelapparatet. Frem til nå har
oppgavene innen filmområdet vært fordelt innen
fire virksomheter: Norsk filminstitutt har hatt ansvaret for bevaring
og formidling. Norsk filmutvikling har hatt ansvaret for opplæring
og utvikling av talent og kompetanse. Norsk filmfond har alle tilskuddsordningene
til filmproduksjon, billettstøtte og produsentstøtte.
Staten eier i tillegg 77,6 pst. av aksjene i Filmparken AS som eier
og driver infrastruktur for filmproduksjon.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag om at det opprettes en ny virksomhet som har et helhetlig
ansvar og som tar opp i seg oppgavene til Norsk filmfond, Norsk
filminstitutt og Norsk filmutvikling. Komiteen er
enig i at dette vil gi en helhetlig filmpolitikk, der alle oppgavene
på filmområdet sees i sammenheng. Dette vil kunne
være ressursbesparende i tillegg til at man med dette kan
rendyrke oppgavene slik at man ikke får en overlapping.
Komiteen har merket seg at det
fra noen hold er en viss skepsis for en slik stor institusjon, hvor
maktkonsentrasjon og byråkrati fort kan bli et problem. Komiteen tror
likevel at så lenge man sikrer demokratiske beslutningsprosesser
der brukermedvirkning og brukerråd får komme til
orde, vil man kunne ha en bedre utnyttelse av både ressurser
og kompetanse ved en sammenslåing av de eksisterende virksomhetene.
Komiteen vil også påpeke
at det er svært viktig at bransjen og det nye instituttet
holder kontakten med hverandre gjennom kontaktutvalg, slik at alle
kan være med på de ulike prosessene som filmpolitikken
nå skal igjennom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre slutter seg ikke til at det skal
være en sterkere politisk styring av tilskuddsmidlene til
norsk film. Disse medlemmer slutter seg heller ikke
til at den årlige fordelingen av midler mellom de ulike
tilskuddsordningene som den nye virksomheten disponerer, skal fastsettes
av Kultur- og kirkedepartementet. Disse medlemmer er
av den oppfatning av at dette vil svekke det frie kulturliv. Dette
kan bli en tvangstrøye for utviklingen av norsk film ved
at man gjennom politisk styring også kan styre både
hva som skal prioriteres og hvem som skal få tildelt tilskudd.
I ytterste konsekvens kan det også resultere i at det er
politisk kontroll av hva som produseres av norsk film. Dette vil
være en svært uheldig konsekvens for norsk film.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter
samordningen av Norsk filminstitutt, Norsk filmfond og Norsk filmutvikling
i en ny felles enhet. Disse medlemmer vil imidlertid
vektlegge den maktkonsentrasjon dette innebærer, og vil
søke å kompensere dette gjennom andre grep eksempelvis
ved styrking av de regionale miljøene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Regjeringen legger opp til
fortsatt statlig engasjement i Norsk Filmstudio AS og Filmparken
AS. Disse medlemmer har merket seg at dette er ut
fra en vurdering av at deler av virksomheten ikke kan drives kommersielt. Disse medlemmer har
også merket seg at selskapene totalt sett har forutsetninger
for kommersiell drift og at departementet ikke forventer at det
skal gis statlige tilskudd til selskapet. Disse medlemmer vil
påpeke det problematiske ved å blande kommersielle
og ikke- kommersielle oppgaver. Dette gjelder virksomheten selv
som under kommersielle krav pålegges å drive ulønnsom
virksomhet. Videre reiser også denne sammenblandingen problemer
av konkurransemessig art i forhold til andre private selskaper som
arbeider innenfor samme tjenesteområder. Eksempelvis kan
dette dreie seg om underprising av tjenester som har kommersielt
potensial ut fra motivasjoner koblet til den ikke-kommersielle virksomheten. Disse
medlemmer mener derfor det statlige ansvaret for de delene som
ikke kan drives kommersielt, bør tydeliggjøres
og skilles fra den øvrige virksomheten. Disse medlemmer mener
meldingen her ikke har kommet frem til tilfredsstillende modeller.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
foreslår å legge arkivering og restaureringsansvaret
for film til Nasjonalbiblioteket, mens formidling og forskningsoppgavene
i det nye instituttet styrkes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, er enig med Regjeringen i forslaget om å overføre innsamlings-
og bevaringsfunksjonene for den norske filmarven fra Norsk filminstitutt
til Nasjonalbiblioteket. Regjeringens forslag er begrunnet ut fra
behovet for en klargjøring av ansvarsdelingen mellom de
to virksomhetene og at Nasjonalbibliotekets kompetanse innen digitalisering,
restaurering og bevaring tilsier at institusjonen får det
totale ansvaret for all innsamling og bevaring av allment tilgjengelige
dokumenter, også film og videogram. Flertallet slutter
seg til denne vurderingen og legger til grunn at endringen vil bidra
til ett sterkt kompetansemiljø på dette området
i Norge. Flertallet er fornøyd med at beslutningen
om rekkefølge for utvalgte filmer som skal restaureres,
vil bli tatt i nært samarbeid med det nye filminstituttet.
I Verneplanen for levende bilder i Norge fra 2001 redegjøres
det for tekniske og lagringsmessige utfordringer knyttet til langtidsbevaring av
filmarven. Flertallet legger til grunn at de kriterier og
prioriteringer som skisseres i denne planen, vil være et
nyttig utgangspunkt for det vernearbeidet Nasjonalbiblioteket nå får
et ansvar for.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at under høringen
som ble avholdt på Stortinget i forbindelse med meldingen,
ble det uttrykt skepsis i forhold til om Nasjonalbiblioteket har
den kompetansen og den teknologien som kreves for å bevare
og arkivere film.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en egen sak om nasjonal plan for forvaltning
av filmmateriell."
Disse medlemmer mener det i et
langsiktig perspektiv er riktig å ha et lagringssted for
film i Norge. Disse medlemmer mener det er naturlig
at dette ligger til Nasjonalbiblioteket. Disse medlemmer mener
også det er riktig å skille funksjonene og ansvaret
for lagring på den ene siden, og bruk og formidling på den
andre.
Disse medlemmer er kritiske til å flytte
ansvaret for arkiv, bevaring og restaurering mv. av den norske filmarven
fra Norsk filminstitutt (NFI) til Nasjonalbiblioteket (NB). Disse
medlemmer kan ikke se at konsekvensene av en eventuell flytting
av disse funksjonene er godt nok utredet i meldingen, og frykter
at forholdet og ansvarsfordelingen mellom NB og NFI kan bli mer
uklar som en følge av dette, samt at formidlingsfunksjonen
ved det nye filminstituttet svekkes. Disse medlemmer vil
understreke at formidling som er en av oppgavene til det nye filminstituttet,
i stor grad forutsetter et filmarkiv ved instituttet samt filmarkivfaglig
kompetanse.
Disse medlemmer vil understreke
at NFI pr. i dag har bygget seg opp filmarkivfaglig og restaureringsfaglig
kompetanse og har et utstrakt kontaktnett i forhold til analog og
digital restaurering. Det er ikke uten videre gitt at NB kan overta
en slik funksjon over natten. Disse medlemmer mener
det er viktig at bestillerfunksjon knyttet til restaurering og digitalisering
ligger ved det nye filminstituttet.
Videre viser disse medlemmer til
komiteens åpne høring 14. mai 2007, hvor
det også ble uttrykt bekymring for at mottaksfunksjonen
for pliktavlevering av levende bilder foreslås flyttet
fra NFI til NB, blant annet med hensyn til potensielt tap av synergieffekt
mellom NFI og Filmfondet, og NFI og bransjen. Videre ble det anført
at NFI i dag er mottaker av donasjoner og deponeringer av samlinger
som ikke er pliktavlevert, og at meldingen ikke tar opp
dette forholdet. Det er et poeng at man mangler en nasjonal plan
for forvaltning av slike samlinger. Disse medlemmer forutsetter
at departementet kommer tilbake med en klargjøring av omtalte
forhold ved et senere tidspunkt.
Komiteen slutter seg til at det
skal være en opprydding i ansvarsfordelingen mellom statlige
virksomheter og FILM&KINO.
Digitalisering av norske kinoer vil være
en svært viktig oppgave i årene som kommer, og komiteen er
tilfreds med at filmmeldingen tar til orde for at dette skal skje
gjennom bruk av midlene fra avgiften til Norsk kino- og filmfond.
Det har vært stor økning i inntektene til fondet,
og komiteen merker seg at departementet vil gå inn
i dialog med FILM&KINO etter at digitaliseringen er gjennomført
for å vurdere om deler av fondet kan brukes til andre formål
innen filmfeltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg til at norsk kulturpolitikk er å gi befolkningen et
bredt kulturtilbud der de bor, og at digitaliseringen ikke må svekke
kinotilbudet rundt om i landet. Disse medlemmer har
merket seg at filmdistributørene vil oppnå innsparinger
ved at kinoene digitaliseres, mens kinoene får utgiftene. Disse medlemmer er
derfor av den oppfatning at distributørene bør
kunne gå inn med midler slik at flest mulig av de 50 største
kinoene (som står for omtrent 90 pst. av distributørenes
omsetning) blir digitalisert.
Komiteen vil understreke hvor
viktig det er at barn og unge skal være en prioritert og
integrert del av den samlede filmpolitikk. Det er viktig at tiltak
rettet mot barn og unge blir samlet og koordinert.
Komiteen er av den oppfatning
at det er fra barn og unge man rekrutterer nye talenter, og at alle
kulturaktiviteter som angår barn og unge blir gjennomgått
og samlet i en handlingsplan.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er fornøyd med at filmmeldingen så klart definerer
barn og unge som målgruppe for en ny filmpolitikk. FILM&KINO
er tiltenkt et overordnet ansvar for dette, blant annet på grunn
av sitt store nettverk av visningsarenaer over hele landet. Flertallet legger
til grunn at FILM&KINO vil samarbeide med aktuelle innholdsprodusenter
knyttet til visninger for barn og unge, og at institusjoner som arbeider
med kompetanseheving blir trukket med i arbeidet.
Komiteen viser til
at i filmmeldingen er f.eks de regionale filmsentrene tillagt en
viktig rolle med tiltak for barn og unge, og komiteen vil
også peke på at det finnes filmverksteder og veksthus
som retter sitt arbeid spesielt mot barn og unge, som f.eks. Mediefabrikken
i Akershus og ungdomshuset Tvibit i Tromsø. Det nye filminstituttet
vil også etter komiteens mening kunne ha
en sentral oppgave i forhold til arbeidet mot barn og unge.
Komiteen mener at filmens plass
i Den kulturelle skolesekken bør styrkes. Det er viktig
at en slik styrking ivaretar hensynet til bredde i forhold til formidlingsformer,
sjangrer og kunstneriske uttrykk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at nasjonale oppgaver rettet mot barn og unge innenfor dagens
filmpolitikk i overveiende grad forvaltes av to institusjoner, og
at departementet i meldingen tar til orde for at FILM&KINO får
hovedansvaret for tiltak rettet mot barn og unge. Disse medlemmer mener
at FILM&KINO bør ha en viktig rolle i denne forbindelse,
men vil samtidig påpeke at det nye filminstituttet som
har et svært tett forhold til produksjonsmiljøene,
kanskje i større grad bør ha hovedansvaret for
tiltak rettet mot barn og unge. Disse medlemmer mener
dette er viktige momenter å ta med seg når den
nye handlingsplanen for satsingen på barn og unge skal
utarbeides. Disse medlemmer vil understreke at det
er av avgjørende betydning å se på filmtiltakene
rettet mot barn og unge i en sammenheng.
Komiteen vil understreke hvor
viktig det er at bygdekinoene opprettholdes. Dette er en viktig
sosial og kulturell arena utover landet som vi bør sørge
for blir videreført. Komiteen har merket
seg at bygdekinoene blir driftet gjennom tilskudd fra FILM&KINO.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser det som viktig at departementet ønsker å opprette
et uavhengig festivalstøtteutvalg som skal finansieres
via FILM&KINO. Det er også positivt at departementet
vil innlede drøftinger med FILM&KINO om rammene
for og sammensetningen av utvalget. Flertallet legger
til grunn at festivalenes store betydning som visningsarenaer blir
ivaretatt gjennom de rammene som gis. Det må også avklares hvordan
festivalene i Haugesund og Grimstad skal passes inn i den foreslåtte
modellen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen foreslår å opprette
et uavhengig festival støtteutvalg som tildeler tilskudd
til filmfestivaler. Disse medlemmer kan ikke se at
dette er hensiktsmessig fordi et slikt festivalstøtteutvalg
neppe blir uavhengig, all den tid det er tilskudd fra staten som
skal fordeles. Disse medlemmer mener det heller bør
utarbeides objektive kriterier å fordele tilskudd etter.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg
at oppgavene til Norsk filmkommisjon blir foreslått lagt
under det nye filminstituttet. Norsk filmkommisjon har som oppgave å trekke
utenlandske filmproduksjoner til Norge, og gjennom dette styrke
norsk filmproduksjon, bidra til aktivitet og næringsutvikling
på andre samfunnsområder og - gjennom å benytte
norsk location - også promotere norsk natur og kultur i
reiselivssammenheng.
Flertallet legger til grunn at
både Norsk filmkommisjon og det nye filminstituttet har
utstrakt kontakt med utenlandske filmmiljøer. Samordning
av disse oppgavene vil etter flertallets mening kunne
føre til positive synergieffekter i form av forenkling
og effektivisering av arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstrehar merket seg at Regjeringen ønsker
at det nye instituttet skal overta de oppgavene som den norske
filmkommisjonen har. Filmkommisjonen er en stiftelse som skal stimulere
til næringsutvikling og legge til rette for å trekke
utenlandske filmproduksjoner til Norge. Kommisjonen ble opprettet
i 2002 og har sitt sete i Bergen.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at kommisjonen har en uavhengig stilling og fremmer
i tråd med dette følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å sørge
for at Norsk filmkommisjon fortsatt blir en selvstendig enhet med sitt
hovedsete i Bergen."
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøydmedat tilskuddsordningene
for utvikling, produksjon og lansering i inn- og utland samordnes
i det nye filminstituttet, og at man med omorganiseringen sørger
for klare grenseflater mellom enhetene som foretar vurderingene. Flertallet er
enig i filmmeldingens forslag om at det bør skilles forvaltningsmessig
mellom tilskuddsordninger til kompetanseheving/utvikling,
kunstnerisk baserte tilskudd og tilskudd til markedsføring/lansering.
Meldingen tar til orde for en pakkefinansiering av produksjon som
vil gi produsentene større repertoaransvar, noe som etter flertallets mening
er positivt. Flertallet legger til grunn at ordningen
også vil komme produksjonsmiljøene i regionene
til gode. Dette er etter flertallets mening viktig
både i forhold til å kunne få fram et
større repertoar av historier fortalt på film,
få god balanse mellom nye talenter og etablerte filmskapere,
og for å få inn ny kapital/risikokapital
i norsk filmproduksjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietstøtter Regjeringens målsetting
om at tilskuddsordningene skal bidra til å nå målene
på filmområdet. Men man bør kunne stille
seg spørsmålet om hvorfor man ikke i Norge i likhet
med Danmark og Sverige inngår 4-årskontrakter
med bransjen, for å sikre forutsigbare rammebetingelser. Disse
medlemmer synes det kan virke noe vanskelig å forstå hvilken
vei "Veiviseren" går når det gjelder markedsvurdering
og/eller konsulentvurdering. Disse medlemmer finner
grunn til å spørre hvorfor man ikke finner et
objektivt vurderingskriterium ved tildeling av offentlige tilskudd
som er greit å forholde seg til for alle.
Disse medlemmer har merket seg
at dagens tilskuddsordninger gjør det mulig å produsere
filmer i ulike sjangere. Disse medlemmer er glad
for at det er ulike sjangere, men mener likevel at man ikke bare må ha
fokus på nye talenter, men også sørge
for at de etablerte i bransjen ikke blir tatt som en selvfølge
og "glemt" i fordelingen av ulike tilskudd. Disse medlemmer vil
hevde at det ikke er nok fokus på ekstern finansiering
av filmproduksjon. Det kan synes som om Regjeringen er fornøyd
med den tilskuddsordningen som staten i dag bidrar med, uten å tenke
nytt og se andre måter å finansiere på.
Disse medlemmer synes dette er
en noe defensiv holdning, at noen norske filmer nærmest
utelukkende blir finansiert gjennom ulike tilskuddsordninger. Disse
medlemmer mener at filmproduksjon i utgangspunktet har sterke
muligheter til å være mer selvfinansierende enn
det den er i dag, og ønsker at offentlige ordninger skal
bidra til å øke andelen privat finansiering.
Disse medlemmer avventer handlingsplanen
for kultur og næring, og forventer at man der har et større fokus
på, og muligheter til, å stimulere til ekstern finansiering.
Disse medlemmer har merket seg
at tilskuddsordningen vil bli videreført med enkelte endringer, uten
at det går klart frem hvilke endringer det dreier seg om.
Disse medlemmer har merket seg
at man lanserer en ny tilskuddsform som kalles "pakkefinansiering av
produksjon", hvor det dreier seg om å gi et tilskudd som
sikrer et langsiktig samarbeid mellom produsent og filmselskap.
En pakke betyr at staten gir et tilskudd på 25-30 mill.
kroner for 3 filmer. Disse medlemmer støtter
dette prøveprosjektet for å sikre en forutsigbarhet
i bransjen, samt øke publikums fokus.
Disse medlemmer vil bemerke at
det finnes mange ulike tilskuddsformer og at det kan være
vanskelig å gjøre seg kjent med de ulike formene
for tilskudd. Komiteen er av den oppfatning at de
tilskuddene som gis fra det offentlige, i større grad bør
være samordnet og i større grad spisset inn mot
konkrete tiltak som vil stimulere bransjen til nytenkning. Derfor mener disse
medlemmer at ordningene for manus-, talent- og lanseringsstøtte
bør evalueres.
Komiteen er positiv til at billettstøtten
beholdes, og merker seg at innretningen på støtten
vil bli gjennomgått ved et senere tidspunkt. Komiteen understreker
i den forbindelse betydningen av at departementet gjennomgår
definisjonen av begrepene egenkapital/risikokapital med
tanke på vurdering av hva slags type kapital som ligger
til grunn for det enkelte filmprosjekts finansiering.
Komiteen merker seg at både
billettstøtteordningen og de nye insentivordningene for
utenlandske filmproduksjoner blir lagt til det nye filminstituttet. Komiteen sier
seg enig i dette, men vil understreke at det må utarbeides
klart definerte kriterier for å få støtte
fra disse to ordningene slik at det enkelt kan slås fast
hvem som er støtteberettiget. Det er etter komiteens mening
viktig at forvaltningen av disse to ordningene blir ivaretatt med
klare avgrensinger mot f.eks. konsulentvurderingene.
Komiteen er fornøyd
med at Regjeringen ønsker å sikre alle tilgang
til norske filmer. I den forbindelse er prinsippet om universell
utforming og samfunnsmessig likestilling viktig. Produksjonstilskudd
til teksting av norske filmer er etter komiteens mening
et godt redskap for å gi hørselshemmede samme
tilgang til og utbytte av norske filmer som det hørende
har. Komiteen legger til grunn at departementet vil
søke å styrke filmprodusentenes kjennskap til
støtteordningen for teksting av norske filmer. Komiteen merker
seg også argumentene for teksting knyttet til digitalisering
av kinoene med tanke på at dette vil kunne gi forenklede prosedyrer. Komiteen er
fornøyd med at filmmeldingen tar til orde for at det i
en digital fremtid bør stilles krav om at norske filmer
som får produksjonstilskudd, skal inkludere mulighet for
visning med tekst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
at de aller fleste norske filmer som slippes på DVD er
tekstet, og mener at det bør være et krav om at
også norske filmer på kino både av hensyn
til hørselshemmede og andre, er tekstet. Ordningen med
tilskudd til teksting av norske filmer på kino bør
derfor videreføres.
Komiteen slutter seg til at det
må være et mål å øke
eksporten av norsk film. Komiteen er enig i at salg
og eksport av norsk film bør være produsentenes ansvar,
men at staten kan bidra som døråpner og formidle
kontakter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at filmmeldingen
tar til orde for at det nye filminstituttet får et overordnet ansvar
for utenlandsprofileringen av norsk film, og at staten fremdeles
bør ha et ansvar for både den kulturelt og den
kommersielt motiverte eksporten. Flertallet er opptatt
av at ulike kanaler må benyttes når norsk film skal
promoteres i utlandet. Det er i den forbindelse viktig at samarbeidet
med produsentene styrkes og at de viktige internasjonale visningsarenaene
identifiseres og tas aktivt i bruk. Flertallet vil
i den forbindelse understreke produsentenes eget ansvar for utenlandslansering
og viser til at det er et mål å styrke produsentleddet. Flertallet merker
seg også forslaget om at tildeling av tilskudd til utenlandslansering
bør formaliseres og inngå i forskrift til audiovisuelle
produksjoner. Flertallet er tilfreds med at departementet
vil vurdere om det skal etableres en tilskuddsordning for utenlandske
distributører som vil importere og lansere norske
filmer, og legger til grunn at departementet vil avklare en eventuell
ordning i forhold til EØS-regelverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartieter av den oppfatning at skal staten bidra
til kulturell profilering av norske filmer i utlandet, må dette
gå gjennom de kanaler som allerede eksisterer i form av
kultur-attachéenes arbeid i de norske ambassadene. Disse
medlemmer er av den oppfatning at de allerede eksisterende
programmer gjennom UD og Innovasjon Norge også bør
benyttes til lansering av norsk film i utlandet.
Disse medlemmer støtter
ikke forslaget om at Regjeringen vurderer om det skal etableres
ordninger med tilskudd til utenlandske distributører som
vil importere og lansere norsk film. Disse medlemmer mener
at dette vil være klart konkurransevridende og i konflikt
med EØS-avtalen.
Disse medlemmer ser at det er
naturlig at det overordnende ansvaret for profilering av norsk film legges
til den nye virksomheten.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
nå tar sikte på en prøveordning med 15
pst. tilskudd til utenlandske filmproduksjoner i Norge, beregnet
ut fra produksjonskostnader påløpt i Norge.
Komiteen støtter premissene
for å få fradrag ved at man fremmer norsk kultur,
historie og/eller natur. Komiteen presiserer
at hensikten med incentivordningen må være at
man styrker norsk filmbransje.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er fornøyd med at en incentivordning nå er realisert
som forslag i den framlagte filmmeldingen. Flertallet er
tilfreds med den foreslåtte innretningen på ordningen
som vil være i form av tilskudd til utenlandske filmproduksjoner
i Norge som fyller de generelle kravene i ordningen. Det er etter flertallets mening
sannsynlig at incentivordningen vil ha positiv effekt på innsalget
av norske locations mot et internasjonalt filmproduksjonsmiljø, og
derigjennom bidra til å internasjonalisere norsk film.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret for at man bruker av tilskuddene på denne måten,
og så helst at man fulgte anmodingsvedtaket som ble fremmet
ved behandlingen av St.meld. nr. 22 (2004-2005) Kultur og næring,
jf. Innst. S. nr. 230 (2004-2005). Her ble det foreslått
en prøveordning med 15 pst. refusjon av utgifter for utenlandske
filmproduksjoner i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at den foreslåtte ordningen med tilskudd til utenlandske
produksjoner er tenkt finansiert over Kultur- og kirkedepartementets
budsjett og at den begrenses oppad til 10 mill. kroner. Disse medlemmer mener
det også vil være naturlig om midler fra andre
departementer, eksempelvis Nærings- og handelsdepartementet,
hadde kommet i betraktning for så vidt som vi snakker om
et klart næringsrettet virkemiddel. Disse medlemmer mener
også 10 mill. kroner er for lite til at man vil få noen
målbar effekt.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med forslaget
i filmmeldingen om å innføre innkjøpsordninger
for norsk kort- og langfilm tilsvarende gjeldende ordning for litteratur
og musikk. Flertallet understreker at film er et
viktig kunstnerisk uttrykk som skal være tilgjengelig for
folk flest. Dette kan oppnås ved innføring av
låneordninger ved folkebibliotekene. Flertallet ser
det som særlig viktig at en slik ordning kan gi folk bedre mulighet
til å se smal film og kvalitetsfilm som de kommersielle
aktørene i salg- og utlånsbransjen ikke ser å kunne
prioritere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
ikke Regjeringens forslag om å innføre innkjøpsordninger
for norsk kort- og langfilm etter modell fra ordningen for litteratur
og musikk. Disse medlemmer er av den oppfatning at
dette vil konkurrere både med salg og utleie av DVD og
video, og derfor vil være konkurransevridende.
Komiteen slutter seg til at det
trengs en helhetlig strategi på den regionale filmsatsingen. Komiteen har
merket seg utviklingen innenfor de regionale filmfondene og filmsentrene,
og er glad for at det er stor aktivitet ute i regionene. Det er
gledelig at Regjeringen har lagt seg på en linje hvor man
tenker seg at staten vil være med å bidra, når
de ulike fondene også selv har klart å finne annen
finansiering.
Komiteen er fornøyd
med at filmmeldingen understreker at filmskaping og filmutvikling
i regionene må sees på som en viktig og naturlig
del av den nasjonale filmsatsingen. Kunnskapen om det audiovisuelle
feltet og evnen til å uttrykke seg gjennom billedmediet
er i vår tid blitt tilgjengelig for stadig flere mennesker,
uansett bosted. Særlig vil komiteen understreke
at barn og unge i dag i stor grad både behersker teknologien
og det kunstneriske uttrykket som audiovisuelle medier gir rom for.
Komiteen viser til at regionale
filmsentra og regionale filmfond sammen med de sentrale ordningene
vil kunne ivareta hele verdikjeden innenfor filmfeltet: kompetansebygging,
utdanning, utvikling, produksjon av kortfilm, dokumentar, langfilm
og TV-drama. Komiteen understreker at kinoer, festivaler
og cinemateker er viktige regionale visningsarenaer. Komiteen vil
peke på at det i dag finnes regionale cinemateker i tre
byer: Bergen, Trondheim og Tromsø, og legger til grunn
at disse blir vurdert likt med tanke på statlig finansiering.
Komiteen noterer seg at meldingen
foreslår at drift til regionale tiltak finansieres regionalt,
mens staten kan gi støtte til regionale fond, samt støtte
til utvikling og produksjon av kort- og dokumentarfilm, kompetansetiltak
og tiltak for barn og unge gjennom tilskudd til regionale filmsentra. Komiteen vil
i den forbindelse peke på at Nordnorsk filmsenter AS pr.
i dag er knutepunktinstitusjon med en definert prosentfordeling
mellom statlig og regionalt tilskudd. Komiteen legger
til grunn at departementet tar kontakt med de regionale eierne og
at en eventuell ny finansieringsmodell av senteret kan fases inn
over tid.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,er enig i den funksjonsfordelingen mellom
regionale sentra og regionale fond som skisseres i filmmeldingen.
Meldingen tar til orde for at de regionale sentra skal være
hovedansvarlig for kort/dokumentarfilm, kompetansebygging
og tiltak for barn og unge. Flertallet mener imidlertid
at det også må kunne tenkes mulig samarbeid og
synergier mellom de regionale sentra og andre aktører,
som for eksempel de regionale fondene.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positivt til
at den samiske filmen styrkes med blant annet opprettelse av et
eget samisk filmsenter i Kautokeino som skal ha internasjonal forankring. Dette
flertallet legger til grunn at de økonomiske sidene
ved dette på egnet måte blir lagt fram for Stortinget
ved et senere tidspunkt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,ser positivt på departementets
anbefaling om at det innføres en prøveordning
med statlige tilskudd til regionale filmfond. Flertallet er
tilfreds med Regjeringens forslag om at staten kan gå inn
med midler i de regionale filmfondene under forutsetning av at regionene
matcher de statlige midlene med minst like mye lokale/regionale
midler. Flertallet legger til grunn at de regionale
fondene vil være forankret i en overordnet regional filmpolitisk
strategi. Flertallet er enig i at de statlige midlene
til de regionale filmfondene ikke skal kunne benyttes til støtte
til langfilmer som får produksjonsmidler fra Norsk filmfond.
De statlige midlene kan for øvrig benyttes til langfilm
som ikke er støttet av Norsk filmfond, til kortfilm, dokumentarfilm
og TV-drama, og/eller samproduksjoner med utlandet.
Flertallet mener at det i den
fireårige prøveperioden ikke bør settes
betingelser for hva de matchende regionale midlene skal kunne brukes
til.
Komiteen har merket
seg svaret fra statsråden i brev av 29. mai 2007
(vedlegg), hvor det under avsnittet om regionale filmfond sies følgende:
"2. Regionale filmfond
Den regionale
filmsatsingen er en viktig del av den samlede filmpolitikken. Det
er viktig at de regionale og nasjonale ordningene utfyller hverandre
og støtter opp under hverandre for å nå de
overordnede målene på filmområdet. Statlige
midler til produksjon av langfilm bør derfor kun komme
fra en kilde. Dermed vil man unnga at staten toppfinansierer de
filmene som allerede har fått grunnfinansiering fra Norsk
Filmfond.
I St.meld.nr 22 (2006-2007) er det foreslått
at staten kan støtte de regionale filmfondene under forutsetning av
at regionene matcher de statlige midlene med minst like mye lokale/regionale
midler. Departementet legger til grunn at de statlige midlene og
de matchende lokale/regionale midlene ikke skal benyttes
til støtte til langfilmer som får produksjonstilskudd
fra Norsk filmfond. De regionale filmfondene står fritt
til å benytte øvrige lokale/regionale
midler til investeringer i langfilmer som er støttet fra
Norsk filmfond.
Formålet med det statlige
tilskuddet er å utløse flere lokale midler - ikke
spre midlene til langfilm på flere aktører. Det
er derfor satt som forutsetning at de statlige midlene og de matchende
regionale midlene ikke skal brukes til finansiering av filmer som
får produksjonstilskudd fra Norsk filmfond. Mitt inntrykk
er at de regionale fondene langt på vei deler disse prinsipielle synspunktene,
men at de mener det trengs særlige ordninger i en oppbyggingsfase."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre er av den oppfatning at det fremdeles
er uklart hvilke midler som kan brukes til investeringer i langfilmer
støttet fra Norsk filmfond. Disse medlemmer er
av den oppfatning at selv om de regionale filmfondene går
inn i langfilmer støttet av filmfondet, vil ikke dette
bidra til at man sprer midlene utover, snarere tvert imot.
Disse medlemmer viser til at
Filmmeldingen har et mål om langfilmproduksjon pr. år
på 20 filmer. Disse medlemmer tror dette
vil være vanskelig å gjennomføre uten
nettopp bidrag fra de regionale filmfondene og deres kompetanse.
Disse medlemmer ønsker
ikke at det skal være statlige begrensninger på de
regionale filmfondene, men at disse fritt og på grunnlag
av egne vurderinger kan gå inn i filmene de måtte
se som hensiktsmessige å investere i.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ikke
legge begrensninger på investeringer som gjøres
av de regionale filmfondene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
advare mot at det blir for mange regionale fond. De fond som får
offentlig støtte, må være bærekraftige
uten å komme i utilbørlig konkurranse med hverandre
eller privat kapital. Norge er et land med relativt få innbyggere,
og det er viktig at kompetansen på et så viktig
felt ikke blir for spredt. Disse medlemmer mener
det er viktig å konsentrere seg om de fondene som nå er
etablert eller er under etablering og på sikt forsøke å gjøre
disse enda sterkere. Disse medlemmer er av den oppfatning
at slike regionale fond kan sikre rekruttering og beholde ung kompetanse i
lokalmiljøene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er enige i at man bør skille
mellom regionale filmfond og regionale filmsentre. Da fondene skal
drive kommersiell virksomhet, og sentrene skal være lokalt
og regionalt forankret og driftes regionalt fra.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det
er viktig å ta hele landet i bruk i filmpolitikken. Særlig
i lys av den maktkonsentrasjonen det nye filminstituttet vil representere,
er det viktig for norsk film i sin alminnelighet at det legges til
rette for fremvekst av vitale filmmiljøer også i
andre deler av landet enn Oslo. De regionale filmfondene vil her stå sentralt. Disse
medlemmer mener det blir avgjørende at disse fondene
får arbeidsrom og gode utviklingsmuligheter. Disse
medlemmer sikter da blant annet til selvstendig prosjektutvikling
innenfor alle funksjoner og dermed et selvstendig utgangspunkt for
profilarbeid og programtenkning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener således det ikke
skal legges føringer i forhold til de regionale fondenes
arbeid i forhold til genre. Disse medlemmer er derfor
uenige i de innvendinger og føringer meldingen legger i
forhold til langfilm.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at filmmeldingen trekker opp en offensiv likestillingspolitikk
for filmfeltet. Flertallet støtter de tiltakene
som er foreslått i meldingen for å få flere
kvinner inn på alle nivåer i norsk film, og mener
det er en god ambisjon at innen 2010 skal det være minst
40 pst. kvinner i nøkkelposisjoner i norsk film. Flertallet har
notert seg at liknende mål er nedfelt i andre lands filmpolitikk,
blant annet i Sverige, hvor målsettingen er 40 pst. kjønnsfordeling
innen 2009.
Det er flertallets mening at
kulturlivet generelt bør ha god kjønnsbalanse,
slik at både kvinners og menns historier blir reflektert
og fortalt gjennom ulike kunstuttrykk. Innenfor filmmediet er det
i dag en klar overvekt av menn i viktige posisjoner, noe som spesielt bør
påkalle oppmerksomhet; ikke minst fordi det pr. i dag utdannes
mange kvinner innen film. Flertallet er derfor tilfreds
med at både stipender, mentor-ordninger, talentutviklingsmidler
og ulike deler av tilskuddsordningene nå blir innrettet
på å nå likestillingsmålene. Flertallet merker
seg også at filmmeldingen tar til orde for ytterligere
kvotering dersom målet om 40 pst. kjønnsfordeling
ikke er nådd innen 2010.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre støtter målsettingene om bedre
likestilling innenfor filmproduksjon i Norge. Disse medlemmer mener
man her må ta flere virkemidler i bruk, eksempelvis innenfor
videreutdanning, kursing osv. Disse medlemmer vil
også særlig peke på verdien av filmbransjens
egen oppmerksomhet om de ressursene kvinner representerer på alle
plan i filmproduksjonen. Disse medlemmer mener imidlertid
en på prinsipielt grunnlag bør være varsom
med å ta kvotering i bruk i forhold til kunstneriske funksjoner. Disse medlemmer mener
kvotering som virkemiddel fort får et instrumentelt preg,
og at det lett kan føre til konflikter i forhold til kunstneriske
prosesser.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen har en ambisjon om at innen 2010 skal
andelen kvinner/menn være minst 40 pst. i nøkkelposisjoner
i norsk filmproduksjon, og at særskilte virkemidler skal
tas i bruk for at dette skal oppnås. Disse medlemmer har
videre merket seg at det skal innføres ytterligere kvotering hvis
ikke målet nås innen 2010.
Disse medlemmer støtter
ikke forslaget, da det vil kunne rekrutteres mange flotte talenter
av begge kjønn innen 2010. Disse medlemmer ønsker
seg en fri og uavhengig filmbransje, og det vil ikke være tilfelle
hvis staten skal straffe dem som ikke har oppnådd 40 pst.
ved å redusere tilskuddene deres.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at ingen skal kvoteres inn verken i næringslivet eller
i offentlig støttede kulturtiltak ut fra kjønn,
religion eller rase, men at man blir valgt på bakgrunn
av kompetanse og egnethet.
Disse medlemmer mener at straffetiltak
mot pakkefinansieringen kan bidra til at man ikke oppnår den ønskede
hensikten og de mål man har satt seg.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet,merker
seg at filmmeldingen understreker NRKs forpliktelser som allmennkringkaster
overfor norsk kultur og språk. Flertallet er fornøyd
med at Regjeringen tar til orde for at NRK bør sette en
større del av sin dramaproduksjon ut til uavhengige produsenter.
Dette vil etter flertallets mening bidra til å styrke
det norske filmmiljøet generelt. Flertallet er
også tilfreds med at filmmeldingen understreker NRKs ansvar
for å vise norske kinofilmer, kortfilmer og dokumentarfilmer
på fjernsyn til en anstendig pris.
Det er etter et annet flertalls,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets mening,
riktig at Regjeringen ikke vil pålegge NRK slike forpliktelser, men
at dette understrekes som en viktig del av allmennkringkasterens
oppdrag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at NRK i dag setter ut om lag
10 pst. av sitt programbudsjett. Dette er også i tråd
med EU-regelverket på området. Disse medlemmer mener
denne andelen bør økes. Disse medlemmer mener
departementet bør drøfte dette med hovedaktørene
innenfor norsk filmproduksjon og NRK med sikte på å få til
en betydelig økning, eksempelvis på linje med
den danske.
Komiteen er enig i at det er
viktig at Norge deltar i internasjonale programmer. Dette fordi
man knytter nettverk, øker kompetansen og ikke minst samarbeider om
ulike filmproduksjoner. Dette har også økonomiske konsekvenser
for norsk filmproduksjon, da dette genererer midler fra EU og Nordisk
film- og tv-fond til samproduksjoner.
Komiteen ser seg fornøyd
med at Norge tar sikte på å tiltre Europarådets
konvensjon for samproduksjon av film.