Følgende forslag fremmes i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
en nasjonal strategi for utvikling av vindkraftproduksjon basert
på havmøller."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Tore Nordtun, Torny Pedersen, Karin Yrvin og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, mener at energiproduksjon ved hjelp av havvindmøller kan bidra til å øke produksjonen av miljøvennlig energi, og på sikt fortrenge mer forurensende energi.
Komiteen har registrert at flere norske aktører planlegger etablering av pilotprosjekter med tanke på framtidig fullskala havbasert vindkraftproduksjon. De to norske konseptene Hywind, som Hydro står bak, og SWAY som Statkraft, Lyse Energi, Shell Technology Norway og Inocean står bak, synes særlig aktuelle.
Komiteen har registrert at havmøller er en del av Olje- og energidepartementets arbeid med strategien for forskning og teknologiutvikling i energisektoren - Energi21. Komiteen har merket seg at Forskningsrådet gjennomfører en foresight-studie på offshore vindkraft, og at Enova har satt i gang et arbeid med å se på potensialet for havenergi som offshore vindkraft, bølgekraft og tidekraft. Komiteen viser til brev fra Olje- og energidepartementet 5. juni 2007, som er vedlagt.
Komiteen vil understreke at norske miljøer, på grunn av sin erfaring med offshore petroleumsvirksomhet, har spesielle forutsetninger for å utvikle og modne denne teknologien. Komiteen mener derfor at forslaget om å utarbeide en nasjonal strategi for utvikling av vindkraftproduksjon basert på havmøller er meget relevant.
Komiteen imøteser en nasjonal strategi for satsing på offshore vindkraft.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til brev fra Olje- og energidepartementet 5. juni 2007, hvor man slutter seg til forslagsstillernes vurdering av at det er et stort potensial og store industrielle muligheter for Norge innenfor utvikling av vindmøller til havs. Det går også frem av brevet at det arbeides med havmølleproblematikken både i ulike industrielle miljø og i forvaltningen.
Disse medlemmer mener det er behov for en snarlig samordning av disse aktivitetene gjennom en utarbeidelse av en nasjonal strategi for utvikling av vindkraftproduksjon basert på havmøller.
Disse medlemmer mener det er viktig å forsterke og koordinere bedre den aktiviteten som foregår på dette området, og at en nasjonal strategi kan bidra til dette. Strategien bør identifisere mål og se på hvilke virkemidler myndighetene bør bruke for å stimulere til utviklingen av denne typen kraftproduksjon. Som et ledd i en slik offensiv satsing mener disse medlemmer det bør vurderes å etablere et senter for forskningsdrevet innovasjon innenfor vindkraft basert på havmøller, samt å opprette en ordning for investeringsstøtte til demonstrasjonsanlegg basert på havmøller. Det bør også vurderes å pålegge alle offshorelisenser å utrede løsninger for fornybar kraftproduksjon til havs som klimatiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for utvikling av vindkraftproduksjon basert på havmøller."
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for utvikling av vindkraftproduksjon basert på havmøller.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:67 (2006-2007) - representantforslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Kvassheim, Vera Lysklætt, Leif Helge Kongshaug og Anne Margrethe Larsen om satsing på vindkraftproduksjon basert på havmøller - vedlegges protokollen.
Jeg viser til Energi- og miljøkomiteens
oversendelse av Dokument nr. 8:67 (2006-2007) av 26.04.07, forslag fra
stortingsrepresentantene Gunnar Kvassheim, Vera Lysklætt,
Leif Helge Kongshaug og Anne Margrethe Larsen om satsing på vindkraftproduksjon
basert på havmøller. Forslaget lyder som følger:
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
en nasjonal strategi for utvikling av vindkraftproduksjon basert
på havmøller"
Det Internasjonale Energibyrået anslår
i sitt referansescenario at verdens energietterspørsel
vil dobles frem mot 2030. Ifølge IEA vil fossilt brensel
dekke om lag 80 prosent av det globale energibehovet i 2030. Resultatet
er at de globale CO2-utslippene vil kunne øke
med hele 14 milliarder tonn frå nivået i 2004.
Dette tilsier at vi må finne løsninger som tar
hensyn til både den forventede veksten i energietterspørselen
og klimaproblematikken.
Havbasert vindkraft er en av mange mulige løsninger,
og norske miljøer bør, på grunn av sin
erfaring med offshore petroleumsvirksomhet, ha spesielle forutsetninger
for å utvikle og modne denne løsningen.
Forslaget representantene stiller er derfor
meget relevant og faktum er at det allerede nå er betydelig
aktivitet og interesse for utbygging av havbasert vindkraftproduksjon
i Norge. Flytende vindkraftanlegg har for Norge både et
interessant energiperspektiv og et spennende næringsperspektiv
som bør vurderes nærmere.
Det teoretiske vindenergipotensialet på norsk
sokkel er meget stort. NVE har beregnet teoretisk potensialet i
sjø med dybder inntil 50 meter til 700 TWh/år.
I tillegg kommer potensialet i havområder med større
dybder.
Vind over sjø er sterkere og mer stabil
enn vind på land. Langt til havs regner man med at den
sterke vinden vil gi 30-50 % mer vindenergi per enhet enn
landbaserte vindturbiner. Vindkraft til havs vil derfor ha høyere årsproduksjon
pr installert MW enn landbasert virksomhet.
Utnyttelse av vindressurser i norske havområder
kan på lang sikt bidra til kraftforsyningen på land.
I tillegg kan offshore vindkraftproduksjon potensielt bidra til elektrifisering
av sokkelen. Havbasert vindkraft kan delvis erstatte petroleumsinstallasjonenes
kraftproduksjon basert på gassturbiner.
På lang sikt kan storskala utbygging
av flytende vindkraftanlegg ha betydelig globalt potensial. Det
kan gi store markedsmuligheter for norsk teknologi. En eventuell
utvikling av offshore vindkraft kan på sikt være
en ny mulighet for å kapitalisere norsk kompetanse på offshoreteknologi.
Flere aktører planlegger etablering
av pilotprosjekter med tanke på fremtidig fullskala havbasert
vindkraftproduksjon, enten tilknyttet elektrisitetsnettet på land eller
tilknyttet petroleumsinstallasjoner. Det er særlig de to
norske konseptene Hywind og SWAY som synes aktuelle. Den førstnevnte
står Hydro bak, mens Statkraft, Lyse Energi, Shell Technology
Norway og Inocean er aktørene bak SWAY. Begge konseptene
innebærer utnyttelse av vinden langt til havs gjennom bruk av
flytende vindturbiner. I tillegg gjennomføres det Foll-prosjekter
på systemer og utstyr som kan være aktuelle å benytte
i slike offshorekonsepter.
Marine fornybare energiprosjekter er store og
kapitalkrevende. Energiproduksjonen er dyrere til havs enn på land.
Installasjonene må tåle et røft havmiljø,
og forutsetter at det legges kostbare sjøkabler for å føre
kraften frem. De første prosjektutbyggerne vil måtte
ta stor risiko. Samtidig vil eventuell oppside komme flere aktører
til gode. Det er imidlertid potensial for å redusere kostnadsnivået
vesentlig de neste 5-10 år gjennom satsing på teknologiutvikling,
nytenking og innovasjon.
Det offentlige virkemiddelapparatet har ordninger som
ivaretar støtte til både forskning og utvikling, investeringer
og produksjon knyttet til havbasert vindkraft. Gjennom Norges forskningsråd
gis det allerede i dag FoU-støtte til prosjekter for offshore
vindkraft. Enova har mottatt søknader om investeringsstøtte
til de havbaserte vindkraftprosjektene. Fra 1. januar 2008 kommer
en ny støtteordning til ny fornybar elektrisitet. Det er
lagt opp til at umodne teknologier skal få 10 øre per
kWh produksjon i 15 år. Etter en individuell vurdering
kan umodne teknologier, som offshore vindkraft, også få tilleggsstøtte
gjennom Enovas teknologiprogram. Enova har satt i gang en nærmere
vurdering av teknologiprogrammet, for å se hvordan det
best mulig kan bidra til introduksjon av nye teknologier til energimarkedet.
Det er i tillegg satt i gang andre tiltak som
vil være relevante i forhold til en videre norsk satsing
på havbasert vindkraft:
Olje- og energidepartementet har satt i gang
et arbeid med å utarbeide en helhetlig strategi for forskning
og teknologiutvikling innenfor energisektoren. Strategien har fått
navnet Energi21 og kan sammenlignes med tilsvarende strategiarbeid
som er etablert i petroleumsnæringen (OG21). Energi21 skal
ha som overordnet mål å øke verdiskapingen
i energisektoren gjennom satsing på FoU og ny teknologi.
Den skal bidra til en koordinert og styrket forsknings- og teknologiinnsats
innenfor sektoren, der økt engasjement i energinæringen
står sentralt. Strategien skal etableres gjennom et nært
samarbeid mellom myndighetene, forskningsinstitusjoner og energinæringen
og den skal dekke temaer som er relevant for stasjonær
produksjon, transport av energi og bruk av energi.
Departementet har opprettet en strategigruppe
ledet av næringen, som består av representanter
fra energiselskaper, leverandørindustrien, forskningsmiljøene
og myndighetene. Strategigruppen skal ha som oppgave å utarbeide
forslag til en FoU-strategi for energisektoren innen utgangen av
januar 2008. Etter den tid skal det oppnevnes et permanent styre
som skal ha ansvar for å implementere og følge
opp strategien.
Som et ledd i utarbeidelsen av Energi21-strategien, skal
det identifiseres et antall innsatsområder som skal bidra
til å strukturere og konsentrere strategien. Innsatsområdene
skal senere være gjenstand for særskilt strategiarbeid.
Havbasert vindkraft vil inngå i et slikt innsatsområde.
Forskningsrådet gjennomfører
i disse dager en foresightprosess som skal være med å danne
grunnlaget for fremtidige forskningsstrategier på utvalgte
teknologiområder. Prosessen skal gi innspill til Energi21-arbeidet.
Offshore vindkraft er ett av fire temaområder, der sentrale
fagpersoner 1) skal gi en beskrivelse av nåtilstand, der
man samler fakta for å svare på hvor vi står kunnskapsmessig
og næringsmessig nasjonalt, 2) skal beskrive fremtidsbilder
for området, og 3) lage et utviklingsscenario
der det beskrives en utviklingshistorie for offshore vindkraft;
hva var de sentrale gjennombruddene, hva var norske aktørers
rolle, hvilke beslutninger og grep ble gjort, og når, for å komme
dit, etc. Prosessen skal være ferdig til sommeren.
Enova har satt i gang en studie for å se
på fremtidig potensial knyttet til en eventuell satsing
på havenergi. Fokus er på offshore vindkraft,
bølgekraft og tidevannskraft. Arbeidet i fase
I er tredelt, der man for hver av de tre havenergiformene 1) gjør
en teknisk vurdering der det ses på teknisk potensial,
virkningsgrader, kostnadsnivå, etc., 2) ser på ressurspotensialet,
blant annet vindressursene langs kysten og til havs, og 3) gjør
en teknisk-økonomisk vurdering der man blant annet ser
på investeringsbehov og inntjening i lys av strømpriser
og støttenivåer. Basert på dette skal
det som en fase II lages et fremtidsbilde av de tre energiformene.
Studien vil også være et innspill til Energi21-arbeidet.
Målet er at fase I skal være ferdig til sommeren
og fase II i september 2007. Forum for marin fornybar energi er
trukket inn i arbeidet.
Vindkraftanlegg på land er konsesjonspliktige
etter energiloven. Energiloven gjelder i indre farvann, men ikke
på norsk sjøterritorium. NVE ga høsten
2006 Hydro konsesjon til etablering av en flytende vindturbin for
uttesting og demonstrasjonsformål utenfor Karmøy.
I mai i år har Lyse Produksjon sendt forhåndsmelding
om utbygging av flytende vindturbiner utenfor Utsira. Av meldingen
fremgår at det først planlegges en utbygging med
inntil 5 vindturbiner for uttesting og demonstrasjonsformål,
og senere en større utbygging med inntil 60 turbiner.
Departementet har satt i gang en vurdering av
de rettslige konsekvenser ved bruk av havarealer til fornybar elektrisitetsproduksjon
og hvordan en eventuell fremtidig utbygging i stor skala bør
tilrettelegges. Storskala utbygging ligger flere år frem
i tid, og avhenger av at det først foretas teknologiutvikling
og vinnes erfaring gjennom mindre utbygginger for test- og demonstrasjonsformål.
I første omgang bør myndighetenes behandling av
utbyggingssaker fokuseres om pilot- og småskalaanlegg som
er ledd i en teknologiutviklingsstrategi og hvor realisering ligger
relativt nært i tid. Jeg vil se til at slike saker gis
en effektiv behandling, og at vi parallelt med dette får
på plass det rettslige rammeverk og de behandlingsprosedyrer
som må til for å legge til rette for en fremtidig
storskala utbygging.
Representantene foreslår at det utarbeides
en nasjonal strategi for utvikling av vindkraftproduksjon basert på havmøller.
I bakgrunnsdokumentasjonen pekes det på at forholdene knyttet
til en satsing på havmøller i Norge gir grunnlag
for å etablere en slik strategi. Strategien bør
identifisere mål, og se på hvilke virkemidler myndighetene
bør bruke for å stimulere til utvikling av denne
typen kraftproduksjon.
Jeg er enig i at en satsing på vindkraft
til havs er viktig, og Regjeringen har allerede tatt viktige grep
for å gjøre nettopp dette. Særlig arbeidet
med Energi21-strategien står sentralt, og arbeidet som
gjennomføres i regi av henholdsvis Forskningsrådet
og Enova vil være viktige innspill til denne strategien.
Samtidig pågår det viktig arbeid i de to industrisatsingene
Hywind og SWAY, som nå er under etablering. Resultatene
og erfaringene fra disse to demonstrasjonsprosjektene vil være
svært viktig for den offentlige satsingen på havbasert
vindkraft i fremtiden.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 17. juni 2007
Gunnar Kvassheim
leder |
Heidi Sørensen
ordfører |