Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Erna Solberg og Finn Martin Vallersnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen, har merket seg at meldingen gjør rede for norsk eksportkontrollregelverk og praksis, samarbeidet med andre etater og det internasjonale ikkesprednings- og eksportkontrollsamarbeidet der Norge deltar, i tillegg til innsyn i den faktiske eksporten av forsvarsmateriell i 2006.

Komiteen merker seg at den samlede verdi av eksporten i 2006 var om lag 3,5 mrd. kroner, en økning på om lag 20 pst. sammenlignet med 2005. Komiteen er innforstått med at dette varierer noe fra år til år, avhengig av når enkeltleveranser finner sted. Verdien av eksporten representerer reelle salg og er basert på eksportørenes egne rapporter. Departementet kontrollerer rapportene mot innvilgede tillatelser og lisenser.

Komiteen er kjent med at produksjon og eksport av forsvarsmateriell utgjør en betydelig verdiskaping i Norge, og bidrar sterkt til teknologiutvikling som også kan brukes sivilt.

Komiteen har merket seg at Regjeringen legger vekt på at det skal være størst mulig innsyn og åpenhet rundt eksport av norsk forsvarsmateriell. Siden den første meldingen ble lagt frem i 1996, har det gradvis blitt større åpenhet rundt dette. Den forrige stortingsmeldingen som Stortinget behandlet om dette, inneholdt for første gang informasjon om forsvarsmyndighetenes utførsel av eget materiell og om utførsel av håndvåpen fra Norge.

Komiteen vil uttrykke tilfredshet rundt den åpenhet som man har utviklet rundt disse spørsmål, og som medfører omfattende rapportering fra bedriftenes side.

Komiteen viser til at sivile organisasjoner har etterlyst tilstrekkelig informasjon om hvem som er sluttbrukeren av norsk forsvarsmateriell, hvor mye og hva som eksporteres, og begrunnelser for lisensavslag. Komiteen viser til at Sverige praktiserer ytterligere åpenhet ved at det er krav til de svenske produsentene av forsvarsmateriell om årlig å rapportere eksport av militært utstyr og flerbruksvarer til militære konsumenter. Komiteen legger til grunn at Regjeringen vil vurdere hvordan rapporteringen kan bli mer omfattende enn det den er i dag.

Komiteen merker seg også at Regjeringen er opptatt av å videreføre arbeidet med å sikre gode rutiner og system for å sikre korrekt og komplett informasjon for nettopp å fremme graden av åpenhet rundt eksporten av norsk forsvarsmateriell.

Komiteen er kjent med at man fra norsk side praktiserer en streng håndheving av eksportkontrollregelverket, der det stilles krav til tilfredsstillende dokumentasjon før utførselstillatelse innvilges. Sluttbruker­-erklæring der mottaker erklærer at man er endelig bruker av materiellet, der man opplyser om installasjon og bruk, og der man forsikrer at videresalg ikke skal finne sted uten samtykke fra norske myndigheter, er eksempler på slik dokumentasjon.

Komiteen er kjent med at eksport av våpen og annet militært materiell til Nato-land eller andre nærstående land, bygger på et etablert samarbeid der Norge deltar med spisskompetanse og teknologi på enkelte områder. Ved eksport av slikt materiell mellom Nato-land kreves ikke reeksportklausul eller sluttbrukererklæring, noe som har vært mangeårig praksis og baseres på tillit mellom partene i forsvarsalliansen.

Komiteen vil vise til at Regjeringen fortløpende vurderer tiltak som sikrer at norske våpen eller annet forsvarsmateriell ikke kommer på avveie. Komiteen vil aktivt støtte dette arbeidet.

Komiteen er også kjent med at man fra norsk side praktiserer en streng håndheving av eksportkontrollregelverket. Komiteen er enig i at det er viktig å opprettholde en streng kontroll med våpeneksport og teknologi som kan brukes til fremstilling av våpen, herunder hvilke land dette eksporteres til, ikke minst på bakgrunn av den ustabile situasjonen mange steder i verden.

I tillegg vil komiteen understreke at multilateral eksportkontroll er blitt stadig viktigere for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen, samt oppbygging av konvensjonell militær kapasitet som kan true stabiliteten og sikkerheten i mange områder.

Komiteen vil også understreke at i kampen mot terrorisme er det avgjørende å hindre at våpen og teknologi havner i hendene på grupper eller personer som har sivile liv som mål for å fremme sin sak. Det er derfor viktig at man styrker samarbeidet for å hindre terrorister i å få tilgang til utgangsstoffer for biologiske og kjemiske våpen eller produksjons- og spredningsutstyr. En restriktiv politikk angående salg av våpen og teknologi er derfor avgjørende, i tillegg til at vi er tilsluttet internasjonale kontrollorganer.

Komiteen har merket seg at økt internasjonal innsats fører til økte forventninger til at de enkelte land er i stand til å gjennomføre og etterleve en effektiv eksportkontroll. Komiteen er kjent med at Utenriksdepartementet samarbeider med en rekke andre etater for å sikre en effektiv og forsvarlig eksportkontroll. Departementet har opprettet et samarbeid mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Tollvesenet og Forsvaret for å planlegge og koordinere aktivitetene i den enkelte instans for å sikre en optimal eksportkontroll i alle ledd.

Komiteen viser til at eksportkontrollregimet er et viktig instrument for å sikre arbeidet med ikke-spredning og nedrustning, samt å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og ukontrollert flyt av andre våpen.

Komiteen er kjent med at Norge har påtatt seg et særlig internasjonalt ansvar for å styrke arbeidet med ikke-spredning og nedrustningsspørsmål gjennom deltakelse i den såkalte 7-landsgruppen.

Komiteen er videre kjent med at Norge tar aktiv del i det omfattende internasjonale samarbeidet som er opprettet på eksportkontroll og ikkespredningsområdet, og at dette bidrar til å hindre ulovlig våpenhandel og spredning av masseødeleggelsesvåpen. Man har også fra norsk side arbeidet aktivt for kjernefysisk nedrustning gjennom deltakelse i IAEAs styre 2005-2007.

Komiteen støtter en aktiv oppfølging av FNs instrument for merking og sporing av håndvåpen, der siktemålet er bindende internasjonale regler som skal gjøre det mulig å spore våpen, våpenkomponenter og ammunisjon. Dette kan virke dempende på illegal omsetning og bruk av håndvåpen.

Komiteen har denne gangen ikke mottatt noen innspill i saken, men er likevel kjent med tidligere kritiske innspill med hensyn til dagens praksis for våpeneksport, ønsket om å innføre en obligatorisk slutt­brukererklæring for alle kjøpere, samt ønsket om å innføre et eksportkontrollråd etter svensk modell, der man involverer parlamentarikere direkte i godkjenning av eksportlisenser.

Komiteen viser til at spørsmålet om parlamentarisk kontroll av eksport av forsvarsmateriell må behandles i samspill mellom storting og regjering.

Komiteen viser til Innst. S. nr. 27 (2006-2007) og ber om at Regjeringen vurderer ulike sider ved økt eksportkontroll og drøfter det med Stortingets organer på egnet måte.

Komiteen mener det i vurderingene av søknad om eksportlisens må stilles krav til situasjonen på menneskerettighetsområdet i mottakerlandene, og at det må vurderes å nedfelle internasjonal humanitærrett og menneskerettigheter som vilkår i regelverket på eksportkontrollområdet.

Komiteen ber Regjeringen arbeide videre med dette og imøteser at det blir tatt opp med Stortinget på egnet måte.