Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund,
Siv Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Erna
Solberg og Finn Martin Vallersnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot
Valle, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten,
fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen,
har merket seg at meldingen gjør rede for norsk eksportkontrollregelverk
og praksis, samarbeidet med andre etater og det internasjonale ikkesprednings- og
eksportkontrollsamarbeidet der Norge deltar, i tillegg til innsyn
i den faktiske eksporten av forsvarsmateriell i 2006.
Komiteen merker seg at den samlede
verdi av eksporten i 2006 var om lag 3,5 mrd. kroner, en økning på om
lag 20 pst. sammenlignet med 2005. Komiteen er innforstått
med at dette varierer noe fra år til år, avhengig
av når enkeltleveranser finner sted. Verdien av eksporten
representerer reelle salg og er basert på eksportørenes
egne rapporter. Departementet kontrollerer rapportene mot innvilgede
tillatelser og lisenser.
Komiteen er kjent med at produksjon
og eksport av forsvarsmateriell utgjør en betydelig verdiskaping
i Norge, og bidrar sterkt til teknologiutvikling som også kan
brukes sivilt.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
legger vekt på at det skal være størst
mulig innsyn og åpenhet rundt eksport av norsk forsvarsmateriell.
Siden den første meldingen ble lagt frem i 1996, har det
gradvis blitt større åpenhet rundt dette. Den
forrige stortingsmeldingen som Stortinget behandlet om dette, inneholdt
for første gang informasjon om forsvarsmyndighetenes utførsel
av eget materiell og om utførsel av håndvåpen fra
Norge.
Komiteen vil uttrykke tilfredshet
rundt den åpenhet som man har utviklet rundt disse spørsmål,
og som medfører omfattende rapportering fra bedriftenes
side.
Komiteen viser til at sivile
organisasjoner har etterlyst tilstrekkelig informasjon om hvem som
er sluttbrukeren av norsk forsvarsmateriell, hvor mye og hva som
eksporteres, og begrunnelser for lisensavslag. Komiteen viser
til at Sverige praktiserer ytterligere åpenhet ved at det
er krav til de svenske produsentene av forsvarsmateriell om årlig å rapportere
eksport av militært utstyr og flerbruksvarer til militære
konsumenter. Komiteen legger til grunn at Regjeringen
vil vurdere hvordan rapporteringen kan bli mer omfattende enn det
den er i dag.
Komiteen merker seg også at
Regjeringen er opptatt av å videreføre arbeidet
med å sikre gode rutiner og system for å sikre
korrekt og komplett informasjon for nettopp å fremme graden
av åpenhet rundt eksporten av norsk forsvarsmateriell.
Komiteen er kjent med at man
fra norsk side praktiserer en streng håndheving av eksportkontrollregelverket,
der det stilles krav til tilfredsstillende dokumentasjon før
utførselstillatelse innvilges. Sluttbruker-erklæring
der mottaker erklærer at man er endelig bruker av materiellet,
der man opplyser om installasjon og bruk, og der man forsikrer at
videresalg ikke skal finne sted uten samtykke fra norske myndigheter,
er eksempler på slik dokumentasjon.
Komiteen er kjent med at eksport
av våpen og annet militært materiell til Nato-land
eller andre nærstående land, bygger på et
etablert samarbeid der Norge deltar med spisskompetanse og teknologi
på enkelte områder. Ved eksport av slikt materiell
mellom Nato-land kreves ikke reeksportklausul eller sluttbrukererklæring,
noe som har vært mangeårig praksis og baseres
på tillit mellom partene i forsvarsalliansen.
Komiteen vil vise til at Regjeringen
fortløpende vurderer tiltak som sikrer at norske våpen
eller annet forsvarsmateriell ikke kommer på avveie. Komiteen vil
aktivt støtte dette arbeidet.
Komiteen er også kjent
med at man fra norsk side praktiserer en streng håndheving
av eksportkontrollregelverket. Komiteen er enig i
at det er viktig å opprettholde en streng kontroll med
våpeneksport og teknologi som kan brukes til fremstilling
av våpen, herunder hvilke land dette eksporteres til, ikke
minst på bakgrunn av den ustabile situasjonen mange steder
i verden.
I tillegg vil komiteen understreke
at multilateral eksportkontroll er blitt stadig viktigere for å hindre spredning
av masseødeleggelsesvåpen, samt oppbygging av
konvensjonell militær kapasitet som kan true stabiliteten
og sikkerheten i mange områder.
Komiteen vil også understreke
at i kampen mot terrorisme er det avgjørende å hindre
at våpen og teknologi havner i hendene på grupper
eller personer som har sivile liv som mål for å fremme
sin sak. Det er derfor viktig at man styrker samarbeidet for å hindre
terrorister i å få tilgang til utgangsstoffer
for biologiske og kjemiske våpen eller produksjons- og
spredningsutstyr. En restriktiv politikk angående salg
av våpen og teknologi er derfor avgjørende, i
tillegg til at vi er tilsluttet internasjonale kontrollorganer.
Komiteen har merket seg at økt
internasjonal innsats fører til økte forventninger
til at de enkelte land er i stand til å gjennomføre
og etterleve en effektiv eksportkontroll. Komiteen er
kjent med at Utenriksdepartementet samarbeider med en rekke andre
etater for å sikre en effektiv og forsvarlig eksportkontroll.
Departementet har opprettet et samarbeid mellom Politiets sikkerhetstjeneste
(PST), Tollvesenet og Forsvaret for å planlegge og koordinere
aktivitetene i den enkelte instans for å sikre en optimal
eksportkontroll i alle ledd.
Komiteen viser til at eksportkontrollregimet
er et viktig instrument for å sikre arbeidet med ikke-spredning
og nedrustning, samt å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen
og ukontrollert flyt av andre våpen.
Komiteen er kjent med at Norge
har påtatt seg et særlig internasjonalt ansvar
for å styrke arbeidet med ikke-spredning og nedrustningsspørsmål
gjennom deltakelse i den såkalte 7-landsgruppen.
Komiteen er videre kjent med
at Norge tar aktiv del i det omfattende internasjonale samarbeidet
som er opprettet på eksportkontroll og ikkespredningsområdet,
og at dette bidrar til å hindre ulovlig våpenhandel og
spredning av masseødeleggelsesvåpen. Man har også fra
norsk side arbeidet aktivt for kjernefysisk nedrustning gjennom
deltakelse i IAEAs styre 2005-2007.
Komiteen støtter en
aktiv oppfølging av FNs instrument for merking og sporing
av håndvåpen, der siktemålet er bindende
internasjonale regler som skal gjøre det mulig å spore
våpen, våpenkomponenter og ammunisjon. Dette kan
virke dempende på illegal omsetning og bruk av håndvåpen.
Komiteen har denne gangen ikke
mottatt noen innspill i saken, men er likevel kjent med tidligere
kritiske innspill med hensyn til dagens praksis for våpeneksport, ønsket
om å innføre en obligatorisk sluttbrukererklæring
for alle kjøpere, samt ønsket om å innføre
et eksportkontrollråd etter svensk modell, der man involverer
parlamentarikere direkte i godkjenning av eksportlisenser.
Komiteen viser til at spørsmålet
om parlamentarisk kontroll av eksport av forsvarsmateriell må behandles
i samspill mellom storting og regjering.
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 27 (2006-2007) og ber om at Regjeringen vurderer ulike sider
ved økt eksportkontroll og drøfter det med Stortingets
organer på egnet måte.
Komiteen mener det i vurderingene
av søknad om eksportlisens må stilles krav til
situasjonen på menneskerettighetsområdet i mottakerlandene,
og at det må vurderes å nedfelle internasjonal
humanitærrett og menneskerettigheter som vilkår
i regelverket på eksportkontrollområdet.
Komiteen ber Regjeringen arbeide
videre med dette og imøteser at det blir tatt opp med Stortinget
på egnet måte.