I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget med sikte på å innføre en ordning med skattestimulans/skattefradrag for norske bedrifter som gjennomfører videre- og etterutdanningstiltak som gir formalkompetanse til sine ansatte."
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Marianne Aasen Agdestein, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland,
Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal og Eirin Kristin Sund,
fra Fremskrittspartiet, Per Egil Evensen, Gjermund Hagesæter,
Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre,
Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner,
fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra
Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per
Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til
at saken har vært forelagt finansminister Kristin Halvorsen
til uttalelse. Hennes svarbrev av 31. oktober 2007 følger
som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til at representantforslaget
innebærer innføring av en ordning med skattestimulans/skattefradrag
for bedrifter som gjennomfører etter- og videreutdanningstiltak
som gir formalkompetanse til ansatte.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at det
kan være fornuftig å gi støtte til forskning,
fordi forskningen kan ha større verdi for samfunnet enn
for den enkelte bedrift. Når det gjelder bedrifters investering
i kompetansehevende tiltak for de ansatte, er bildet et annet. Slike
tiltak vil som regel bidra til å øke bedriftens
produktivitet, og vil derfor ofte bli gjennomført uten
støtte.
Flertallet vil peke på at
dersom midler kanaliseres fra tiltak som hindrer utstøting
fra arbeidslivet eller hjelper folk i arbeid, og over på bedriftsintern
opplæring, vil det i verste fall kunne bety en ren overføring
til bedriftssektoren som uansett gjennomfører kompetansehevende
tiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil på denne bakgrunn tilrå at forslaget ikke
bifalles.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre deler forslagsstillernes
syn på at kontinuerlig kompetanseheving i arbeidslivet
er viktig. Kompetanse defineres ofte som evnen til å møte
komplekse utfordringer. Kompetanseheving er viktig både
for å øke bedriftens produktivitet og lønnsomhet,
og for å sette arbeidstakere i stand til å håndtere
omstillinger. I tillegg har kunnskapstilegnelse en egenverdi. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II i St.prp.
nr. 1 (2005-2006) introduserte programmet "Ny sjanse", som en tilskuddsordning
til bedrifter som ønsker å gi sine medarbeidere grunnleggende
ferdigheter i blant annet lesing og skriving. Senere er programmet
blitt omdøpt til "Program for basiskompetanse i arbeidslivet",
og det er for 2008 budsjettert med om lag 37 mill. kroner til tiltaket.
Det er ikke nok til å dekke etterspørselen, som
er omtrent det dobbelte av bevilgningsforslaget.
Disse medlemmer vil understreke
at forslagsstillernes intensjon er god, men er usikre på om
skattestimulans er det mest treffsikre og effektive virkemiddelet
for å bidra til kompetanseheving for de som trenger det
mest.
Etter disse medlemmers mening
er det viktig å peke på at det er utfordringer
med både grunnleggende ferdigheter og kompetanseheving
både i og utenfor arbeidslivet. Av de drøyt 400 000
menneskene i Norge med så dårlige lese- og skriveferdigheter
at de har problemer med å greie seg i hverdagen og i arbeidslivet,
er en stor andel av disse nettopp utenfor arbeidslivet. Det er svært
viktig å sørge for tiltak som når også denne gruppen,
slik at de kan komme i jobb og greie å beholde den ved
omstillinger og introduksjon av ny teknologi. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"Dokument nr. 8:108 (2006-2007) -
representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Gjermund
Hagesæter, Kåre Fostervold, Jon Jæger
Gåsvatn og Åse M. Schmidt om å innføre
en ordning med skattestimulans/skattefradrag for bedrifter
som gjennomfører etter- og videreutdanningstiltak som gir
formalkompetanse til ansatte - vedlegges protokollen."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslaget og dets begrunnelse. Disse medlemmer mener
det er viktig å stimulere bedrifter til å gi sine
ansatte formalkompetanse. Disse medlemmer peker på at
internopplæringen i næringslivet ofte gjennomføres
slik at de ansattes realkompetanse øker, men at det sjeldent
bidrar til formell kompetanse gjennom samarbeid med eksempelvis
universiteter, høyskoler, fagskoler, videregående
mv.
Disse medlemmer mener det kan
se ut til at statsråden i sitt svar blander sammen ulike
problemstillinger. Formålet med forslaget er i første
rekke å stimulere til at den etter- og videreutdanning
som vi allerede vet skjer i bedriftene tilpasses slik at den også gir
formalkompetanse, ikke bare realkompetanse som er vanskelig dokumenterbar
ved eksempelvis jobbskifter. Disse medlemmer vil
peke på at det også vil medføre en enklere
og bedre klassifisering av utdanning som skjer i bedriftenes regi.
Disse medlemmer viser til at
det er flere eksempler på at bedrifter inngår
samarbeid med for eksempel en høyskole som tilpasser studietilbudet
slik at det gis formalkompetanse i økonomi i tillegg til
den realkompetansen bedriften ellers ville tilført sine
ansatte.
Disse medlemmer viser videre
til at det i Soria Moria-erklæringen står følgende:
"I en tid preget av rask teknologisk utvikling og omfattende
globalisering vil kunnskap og kompetanse spille en stadig viktigere
rolle. Stabil tilgang på kompetent arbeidskraft vil være
avgjørende både for den enkeltes og for virksomheters
evne til å overleve og videreutvikles.
Etter-
og videreutdanning er et av de viktigste verktøyene vi
har for å kvalifisere folk til et yrkesliv som stadig endres,
både i struktur og arbeidsmåter. Regjeringen vil øke
satsningen på kompetanseutviklende tiltak.
Regjeringen
vil arbeide sammen med partene i arbeidslivet for å legge
det økonomiske grunnlaget for at ansatte kan ta utdanning."
Videre står det i samme erklæring:
"Regjeringen vil arbeide for finansieringsordning
for etter- og videreutdanning, med finansiering både fra arbeidsgivere,
arbeidstakere og myndigheter."
Disse medlemmer mener finansministerens brev
til komiteen står i kontrast til innholdet i Soria Moria-erklæringen
og peker på at en enkel og rimelig måte å oppnå målsettingen
i Soria Moria-erklæringen på dette punkt vil være
at den statlige finansieringsandelen gis som skattefritak i tråd
med representantforslaget.
Disse medlemmer vil peke på at
komitéflertallets utgangspunkt er at en vil hindre omfordeling
av midler til voksenopplæring via ulike voksenopplæringstiltak. Disse
medlemmer vil peke på at forslagets utgangspunkt
er en stimulans for bedre å utnytte utdanningsressursene
i næringslivet, slik at en kan få større
grad av samfunnsnytte ut av hver krone. Dette er tiltak rettet mot
personer som er i arbeid, og det vil i seg selv ikke ha innvirkning
på tiltak rettet mot personer utenfor arbeidslivet, slik
komitéflertallet og statsråden antyder. Disse
medlemmer vil peke på at et slikt utfall i tilfellet
betinger at den typen voksenopplæring brukes til å finansiere
skattefordelen forslaget vil innføre. Forslaget inneholder
imidlertid ingen slik binding.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag for Stortinget med sikte på å innføre
en ordning med skattestimulans/skattefradrag for norske
bedrifter som gjennomfører videre- og etterutdanningstiltak
som gir formalkompetanse til sine ansatte."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningen
med 20 mill. kroner. Sluttevalueringen av Kompetanseutviklingsprogrammet
2002-2006 (KUP), gjennomført av Fafo og SNF, viser at minst
80 000 arbeidstakere har vært igjennom opplæring
i tilknytning til KUP. Et interessant - men ikke overraskende - trekk
er at det blant deltakerne er en markant overvekt av arbeidstakere
med høyere utdanning. Arbeidstakere som bare har grunnskole
eller som ikke har videre utdanning etter videregående
skole, er gjennomgående svakere representert blant de som
får kompetanseheving gjennom arbeidsplassen. Det er altså slik
at de med høy utdanning fra før er langt mer tilbøyelige
til å ta mer utdanning enn andre. Videre viser evalueringen at
arbeidstakere med lite utdanning som er i lavlønnsyrker,
tradisjonelt er lite interesserte i å selv finansiere opplæring.
De er avhengige av at arbeidsgiver betaler for opplæringen,
og at det ytes tilskudd fra det offentlige. Evalueringen konkluderer
med at motivasjon av og deltakelse for personer med lite utdanning
synes å være en vedvarende utfordring for kompetansepolitikken.
Disse medlemmer viser videre
til at Høyre har fremmet forslag i Stortinget om en ordning
med spesifiserte rettigheter til grunnopplæring for voksne,
jf. Dokument nr. 8:10 (2005-2006).
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Dokument nr. 8:108 (2006-2007) - representantforslag
fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Gjermund Hagesæter,
Kåre Fostervold, Jon Jæger Gåsvatn og Åse
M. Schmidt om å innføre en ordning med skattestimulans/skattefradrag
for bedrifter som gjennomfører etter- og videreutdanningstiltak
som gir formalkompetanse til ansatte - vedlegges protokollen.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for
Stortinget med sikte på å innføre en
ordning med skattestimulans/skattefradrag for norske bedrifter
som gjennomfører videre- og etterutdanningstiltak som gir formalkompetanse
til sine ansatte.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:108 (2006-2007) - representantforslag
fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Gjermund Hagesæter,
Kåre Fostervold, Jon Jæger Gåsvatn og Åse
M. Schmidt om å innføre en ordning med skattestimulans/skattefradrag
for bedrifter som gjennomfører etter- og videreutdanningstiltak
som gir formalkompetanse til ansatte - bifalles ikke.
Jeg viser til forslag om å innføre
en skattestimulans-/skattefradragsordning for bedrifter
som gjennomfører etter- og videreutdanningstiltak som gir
formalkompetanse til ansatte.
Begrunnelser for støttetiltak, herunder
særskilte skattefradrag, kan være at samfunnet
har andre mål enn den enkelte bedrift for virksomheten
eller at det finnes former for markedssvikt.
Støtte til forskning har for eksempel
en viktig begrunnelse ved at forskning kan ha større verdi
for samfunnet enn hva den enkelte bedrift isolert sett kan tjene
på å investere i FOU på kort sikt.
Bildet er ikke nødvendigvis det samme
for bedrifters investeringer i voksenopplæring. Investering
i kompetansehevende tiltak for de ansatte kan være en god bedriftsøkonomisk
investering som bidrar til økt produktivitet. Derfor bør
også bedriftene selv ha gode grunner til å gjennomføre
kompetansehevende tiltak.
I en del tilfeller vil ikke bedrifter ha incentiver
til å gjennomføre tiltak. Dette kan gjelde arbeidere
som er langtidssykemeldte eller av andre grunner har behov for omskolering,
arbeidere med behov for spesiell tilrettelegging og arbeidere med
lave kvalifikasjoner. Bedrifter har normalt heller ikke incentiver
for å gjennomføre kompetansehevende tiltak for
de som står utenfor arbeid.
Det er viktig for samfunnet, og åpenbart
også samfunnsøkonomiske gevinster ved å opprettholde
en høy arbeidsstyrke og bidra til å ha folk i
arbeid fremfor at de mottar trygd. Det eksisterer derfor en rekke
tiltak med sikte på å hindre utstøting
fra arbeidslivet, eller hjelpe folk i arbeid.
Jeg registrerer at forslagstillerne anser at
det allerede i dag gis betydelige midler til bl.a. voksenopplæringstiltak,
men at de mener en del av disse midlene burde kanaliseres via kompetansehevende
tiltak i arbeidslivet. Voksenopplæringen er i hovedsak
innrettet for å bidra til at voksne med lave kvalifikasjoner
kan få grunnleggende utdanning, yrkesopplæring
og andre tiltak som hindrer utstøting fra arbeidslivet
eller hjelper folk i arbeid. Å kanalisere en del av midlene
over til bedriftene vil innebære en lavere aktivitet på dette området,
og i verste fall en ren overføring av midler til bedriftssektoren
som uansett gjennomfører kompetansehevende tiltak som øker
lønnsomheten.
Spørsmålet om hvordan vi best
kan fordele de samlede støttemidler for å stimulere
til kompetansehevende tiltak, herunder spørsmål
om skatteendringer, hører hjemme i den ordinære
budsjettbehandlingen.
Oslo, i finanskomiteen, den 6. desember 2007
Reidar Sandal
leder |
Eirin Kristin Sund
ordfører |