Europarådets ministerkomité vedtok
3. mai 2005 en konvensjon om bekjempelse av menneskehandel
og styrking av rettighetene til ofre for menneskehandel. Formålet
med konvensjonen er å forebygge og bekjempe nasjonal og
internasjonal menneskehandel, å beskytte og hjelpe ofre
for menneskehandel, å sikre effektiv straffeforfølgning
av bakmennene, og å fremme internasjonalt samarbeid for å oppnå de
nevnte målene. For å sikre en effektiv gjennomføring
av konvensjonens bestemmelser gir konvensjonen anvisning på opprettelsen
av en egen overvåkingsmekanisme.
Norge undertegnet konvensjonen da den ble åpnet for
undertegning 16. mai 2005.
Departementets vurdering er at konvensjonen
ikke gjør det nødvendig å foreta lovendringer.
Departementet anser imidlertid spørsmålet om ratifikasjon
som en sak av særlig viktighet, jf. Grunnloven § 26
annet ledd. Konvensjonen og temaet menneskehandel er av stor politisk
interesse og berører flere departementers ansvarsområder.
Videre omhandler konvensjonen spørsmål om menneskerettigheter.
Konvensjonen er hittil (pr. 23. oktober
2007) undertegnet av 37 stater. Ni stater (Bulgaria, Slovakia, Østerrike,
Romania, Moldova, Albania, Kroatia, Danmark og Georgia) har også ratifisert
den. Konvensjonen trer i kraft når ti land, herunder minst åtte
av Europarådets medlemsstater, har ratifisert den. Et av
siktemålene med norsk ratifikasjon er å medvirke
til så tidlig ikrafttredelse som mulig.
Reglene i konvensjonen kan deles inn i seks
hovedkategorier: For det første pålegger konvensjonen
statene å iverksette tiltak for å forebygge menneskehandel.
For det andre skal statene sørge for at ofrenes grunnleggende
rettigheter blir ivaretatt, herunder at ofre for menneskehandel
i en kortere eller lengre periode gis opphold i mottakerlandet.
For det tredje er statene forpliktet til å kriminalisere
ulike former for menneskehandel og å forhindre at ofrene
selv i urimelig grad blir straffeforfulgt. For det fjerde må statene
sørge for effektiv straffeforfølgning av gjerningspersonene og
sikre at ofre og vitner får tilstrekkelig beskyttelse under
prosessen. For det femte pålegges statene å samarbeide
med hverandre for å oppnå konvensjonens formål
om å forebygge, bekjempe, beskytte og straffeforfølge.
For det sjette er statene forpliktet til å underlegge seg
en felles overvåkingsmekanisme som skal sørge
for at konvensjonen blir effektivt gjennomført.
I kapittel 2.2 i proposisjonen gis det en oversikt
over de enkelte artiklene i konvensjonen. I kapittel 3 omtales også forholdet
til norsk rett.
Ivaretakelse av forpliktelsene etter Europarådets konvensjon
mot menneskehandel krever ressurser. Selve ratifikasjonen vil imidlertid
ikke ha nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser, ettersom
denne verken vil kreve lovendringer eller andre tiltak utover de
som allerede er iverksatt.
Europarådskonvensjonen om bekjempelse
av menneskehandel og styrking av rettighetene til ofre for menneskehandel
er en videreføring av arbeidet med å bekjempe
menneskehandel internasjonalt. Internasjonalt samarbeid er, her
som på andre områder, viktig for regelutvikling
og utvikling av felles standarder, og gir grunnlag for samarbeid
om både enkeltsaker og fenomener.
Regjeringen prioriterer arbeidet med å bekjempe menneskehandel
høyt, noe som særlig fremgår av "Stopp
menneskehandelen" - Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel
(2006-2009). Regjeringen legger her vekt på at Norge skal
vise et internasjonalt engasjement som bidrar til å styrke
det internasjonale rammeverket. Regjeringen ser ratifikasjon av
denne konvensjonen som et viktig ledd i dette arbeidet.
Handel med mennesker er en grov krenkelse av
menneskeverdet og en særlig alvorlig type kriminalitet
som bidrar til en form for moderne slavehandel. Menneskehandel truer
ofrenes rett til frihet fra slaveri, retten til selvbestemmelse
over egen kropp, retten til frihet fra nedverdigende, ydmykende
og umenneskelig behandling, og, i ytterste konsekvens, retten til
liv. De fleste stater berøres på ulike måter
og i ulikt omfang av dette, enten som opprinnelsesland, transittland
eller mottakerland for handelen med mennesker. Handelen med mennesker
synes å øke både nasjonalt og internasjonalt,
og det er anslått at handel med mennesker er blitt den
nest største illegale næringen i verden, nest
etter handelen med våpen.
Størst omfang har handelen med kvinner
og mindreårige som lokkes eller flykter fra fattige til
rikere land i håp om en bedre fremtid, men ender opp i
prostitusjon eller andre former for utnyttelse.
Norge er først og fremst berørt
som mottakerland, men også som transitt- og rekrutteringsland.
I Norge er det først og fremst avdekket handel med kvinner
og unge jenter utnyttet i prostitusjon eller for andre seksuelle
formål. Imidlertid identifiseres det nå også et økende
antall ofre for tvangsarbeid og utnytting i ulike tvangstjenester
i Norge. Blant disse er mindreårige ofre, som hovedsakelig
utnyttes i tvangsarbeid, tigging, gateartisteri og tvangstjenester,
herunder vinnings- og narkotikakriminalitet. Det er videre avdekket at
også menn utnyttes både i tvangsprostitusjon og tvangsarbeid.
Justisdepartementet tilrår at Norge
ratifiserer Europarådets konvensjon om bekjempelse av menneskehandel
og styrking av rettighetene til ofre for menneskehandel. Utenriksdepartementet
slutter seg til dette.
Komiteens utkast til innstilling ble 4. desember
2007 oversendt utenrikskomiteen til uttalelse. Utenrikskomiteen
opplyste i brev 5. desember 2007 at komiteen ikke hadde
merknader til utkastet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Morten Ørsal Johansen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, ser det som viktig at Regjeringen vektlegger arbeidet mot menneskehandel. Denne kriminaliteten utgjør en stor andel av den internasjonale organiserte kriminalitet i verden i dag.
Komiteen viser til at Regjeringen høsten 2006 la frem en handlingsplan mot menneskehandel. Denne planen inneholdt 37 tiltak. Regjeringens hovedmål er å bekjempe alle former for menneskehandel nasjonalt og internasjonalt gjennom tiltak som; begrenser rekruttering og etterspørsel, sikrer ofrene et tilpasset tilbud om bistand og beskyttelse, sikrer at barn som er ofre for menneskehandel får tilrettelagt oppfølging, gir økt avdekking og straffeforfølgelse av menneskehandlere, gir økt kunnskap og styrket tverrfaglig samarbeid, styrker internasjonalt rammeverk og samarbeid.
Komiteen ser på ratifikasjonen av Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel som et viktig bidrag i kampen mot denne type kriminalitet. Konvensjonen har med flere av tiltakene Norge har i sin handlingsplan. Komiteen vil fremheve viktigheten av artikkel 36. Den omhandler ekspertgruppen for tiltak mot menneskehandel (GRETA) som skal overvåke partenes gjennomføring av denne konvensjonen. Komiteen ser viktigheten av å etablere et slikt kontrollorgan.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker til ratifikasjon av Europarådets konvensjon 3. mai 2005 om tiltak mot menneskehandel.
Oslo, i justiskomiteen, den 10. desember 2007
Anne Marit Bjørnflaten
leder |
Hilde Magnusson Lydvo
ordfører |