Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/fung. ekspedisjonssjef til Riksrevisjonen, datert 25. september 2007

Forvaltningsrevisjon av Entra Eiendom AS - Innspill til hovedanalyserapport

Det vises til Riksrevisjonens oversendelse av utkast til hovedanalyserapport fra undersøkelsen av Entra Eiendom, som vi mottok pr. e-post 13. september 2007.

Hovedmålet med undersøkelsen har vært å undersøke om Entra Eiendoms kjøp og salg av eiendommer er i samsvar med god forretningsskikk og Stortingets vedtak og forutsetninger. Målet er belyst gjennom beskrivelse av utvalgte transaksjoner, tilstrekkeligheten og riktigheten av tidligere faktaopplysninger fra Entra Eiendom og selskapets engasjement i nye eiendomsprosjekter i forhold til selskapets formål.

Nærings- og handelsdepartementets (NHDs) kommentarer følger nedenfor.

1. AD. PKT 3 REVISJONSKRITERIER/PKT 3.1 SAMSVAR MED SELSKAPETS FORMÅL

Riksrevisjonen kommenterer i denne sammenheng utviklingen fram til sommeren 2007. I desember 2006 la Nærings- og handelsdepartementet fram St. meld. nr. 13 (2006-2007) Et aktivt og langsiktig eierskap. Det heter der under mål med eierskapet i Entra Eiendom:

"Så lenge hovedformålet møtes mener regjeringen at det ikke er nødvendig å legge konkrete føringer på hvor stort areal Entra leier ut til andre."

I næringskomiteens innstilling, jf Innst. S. nr. 163 (2006-2007) går det fram at:

"Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre, tek gjennomgangen av føremålet med statens eigarskap i Entra Eiendom AS til orientering."

I innstillingen fremmet Fremskrittspartiet følgende forslag (forslag 16):

"Stortinget ber Regjeringen gjennom vedtak i generalforsamlingen i Entra Eiendom AS om å følge en strategi som skal være å holde selskapets utleie av eiendommer til statlige myndigheter på minimum 92 % av den totale eiendomsportefølje."

Ved avstemmingen i Stortinget 17. april 2007 ble dette forslaget bare støttet av Venstre i tillegg til Fremskrittspartiet, og det ble nedstemt med 72 mot 27 stemmer.

Nærings- og handelsdepartementets oppfatning er at det kunne vurderes om dette burde vært innarbeidet i revisjonskriteriene og kommentert under kapitlene 4.6 og 5.3.

2. AD PKT 4 FAKTA - PUNKTENE 4.1 - 4.5

Disse punktene er basert på informasjonsutveksling mellom Riksrevisjonen og Entra Eiendom AS, og i en viss utstrekning tredjepart. Departementet har ingen tilleggsopplysninger til de forholdene som er omtalt. Departementet har imidlertid forelagt denne delen for Entra Eiendom og vedlegger selskapets kommentar i kopi, jf brev av 21. september 2007 og hovedanalyserapport med innarbeidede endringsforslag fra Entra Eiendom. Departementet har ikke forutsetninger for selv å vurdere om forhold i faktabeskrivelsen bør justeres, men legger til grunn at de fakta som legges fram for Stortinget bør være udiskutable, eller at berettiget tvil kommer frem i saken.

3. AD PKT 4.6

4.6.1 Informasjon om andelen private leietakere

I utkastet til hovedanalyserapport påpekes det et mindre avvik i andelen areal utleid til private, som er opplyst i brev fra departementet til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe av 27. desember 2006 og i høringen 17. januar 2007, i forhold til det avrundede tallet i årsrapporten. Departementet tar de korrigerte tallene til etterretning, men kan ikke se at endringen har vesentlig betydning for saken. Som Riksrevisjonen påpeker kan avgrensninger og definisjonsendringer påvirke tallene, men i dette tilfellet i begrenset grad.

4.6.3 Engasjement i byutvikling

De setningene NHD har lagt til grunn er ikke knyttet til 2.2.4 i St.prp. nr. 84 (1998-99) Om ny strategi for Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg AS, men til den generelle innledningen til 2.2 om staten som byggherre og eiendomsforvalter i et samfunnsperspektiv hvor det bl.a. står:

"Dessuten bør staten som stor byggherre og eiendomsforvalter gå foran med et godt eksempel på områder som gjelder by- og regionalutvikling, kulturvern, forskning og andre utviklingsoppgaver.

Videre har staten et særskilt ansvar for arkitektur og estetikk."

Kapittel 2 i meldingen er et generelt bakgrunnskapittel, og det kan være nærliggende å mene at det skal ha føringer både for Statsbygg og for Entra Eiendom. Departementets oppfatning er at det derfor kunne vært vurdert om ovenstående passus skulle tas med i faktagrunnlaget på dette punktet.

4. AD 5 VURDERINGER

5.1 Entra Eiendoms kjøp og salg av utvalgte eiendommer og virksomheter, og

5.2 Ufullstendige og uriktige opplysninger gitt tidligere i saken

Når det gjelder disse punktene har, som nevnt innledningsvis, Nærings- og handelsdepartementet ikke forutsetninger for selv å vurdere riktigheten av forhold i faktabeskrivelsen. Departementet tar derfor vurderingene under disse punktene i hovedrapporten til orientering uten ytterligere kommentarer. Vi viser imidlertid til kommentarene fra Entra Eiendom som følger i vedlagte brev.

Vi ønsker imidlertid å peke på at selskapet - ved behandlingen av Dok. nr. 3:2 (2006-2007) - var helt åpen på at det var et klart forbedringspotensiale rundt dokumentasjon. Selskapet har tatt selvkritikk på at man ikke har vært tilstrekkelig sporbar i alle forhold. Blant annet som følge av dette har det i den siste tiden blitt gjort ytterligere forbedringer i Entramodellen, og det har vært fokusert på implementering og etterlevelse av denne. Det understrekes at styret, etter grundige gjennomganger av de tre granskingene styret iverksatte, fattet beslutningen om at tilliten til administrerende direktør var tapt. I tråd med arbeidsmiljøloven ble Erik Løfsnes, før styrets endelige vurdering, innkalt til et drøftelsesmøte der det bl.a. ble presisert i innkallingsbrevet:

"Styret er av den oppfatning at det er mange ubesvarte spørsmål knyttet til transaksjonene for de to eiendommene. Det er uheldig at ikke alle relevante sider ved transaksjonene lar seg etterprøve ved dokumentasjon i ettertid."

Noe av bakgrunnen for at adm. direktør Erik Løfsnes måtte fratre er at han heller ikke i drøftelsesmøtet kunne belyse de ubesvarte spørsmålene rundt både transaksjonen med Cort Adelersgate / Fritznersgate og Youngskvartalet, og at den manglende sporbarheten derfor var et faktum.

Dette viser at både selskapets administrasjon og styret har ordnet opp i de forholdene som er kritikkverdige; bl.a. ved innføringen av et nytt styringssystem Entramodellen og ved endring av toppledelsen i selskapet.

5.3 Bruken av nye eiendommer i forhold til selskapets formål

Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om Nærings- og handelsdepartementet i tilstrekkelig grad har sørget for å klargjøre formålet til Entra Eiendom AS.

NHD deler ikke vurderingen i rapportutkastet (s 35/36)av at

"Undersøkelsen viser at selskapets virksomhet slik det er forvaltet gjennom selskapets forretningside, strategier og praksis i vesentlig grad oppmuntrer til framstøt utenfor selskapets kjernevirksomhet."

NHD vil i denne sammenheng vise så vel til St.prp. nr. 65 (2004-2005) som til St.meld. nr. 13 (2006-2007) hvor departementet har redegjort for sitt syn på selskapets hovedformål, drift og andel private leietagere. For departementet har det stått som viktig at selskapet bidrar til å dekke statlige behov og at selskapet må ha den tilstrekkelige fleksibiliteten til å kunne agere i et dynamisk marked. Stortinget har ikke gått i mot det syn departementet har lagt frem. Stortinget har imidlertid ved behandlingen av St.meld. nr. 13 (2006-2007) avvist følgende forslag fra Fremskrittspartiet om å fastsette en prosentvis nedre grense for andelen av arealet som skal disponeres av statlige leietagere:

"Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 16, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

"Stortinget ber Regjeringen gjennom vedtak i generalforsamlingen i Entra Eiendom AS om å følge en strategi som skal være å holde selskapets utleie av eiendommer til statlige myndigheter på minimum 92 % av den totale eiendomsportefølje."

Presidenten reknar med at Venstre vil støtte forslaget subsidiært.

- Det blir nikka.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet blei med 74 mot 27 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 18.52.45)"

Etter departementets oppfatning er også formuleringen av formålsparagrafen i vedtektene for Entra Eiendom godt i samsvar med de kravene som stilles i Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse. Disse retningslinjene danner også et viktig utgangspunkt for utforming av eierskapsforvaltningen i NHD.

Når det gjeld Entra Eiendoms engasjement i byutviklingssaker kan departementet vanskelig se at omtalen om statens ansvar knyttet til by- og regionalutviklingssaker m.v i innledningen til kapittel 2.2 i St.prp. nr. 84 (1998-99) Om ny strategi for Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg AS, er avgrenset til Statsbygg. Dette må gjelde alle statlige utbyggere og eiendomsforvaltere; også Entra Eiendom. Entra må imidlertid håndtere det innenfor sine forretningsmessige forutsetninger. Departementet kan ikke se at Entras engasjement er problematisk her, i forhold til de samlede forutsetningene.

Departementet kan ikke se at byutvikling har vært en dominerende aktivitet for Entra Eiendom, selv om de har sett sine eiendomsprosjekter også i et slikt perspektiv og dels samarbeidet med de lokale myndighetene, og dels tatt del i offentlig debatt. Dette er etter departementets vurdering en naturlig del av samfunnsansvaret så vel for Statsbygg som for Entra.

Riksrevisjonen henviser til at noen av Entra Eiendoms nye bygg er såkalte "formålsbygg", og velger å se på andelen privat og statlige leietagere i nye bygg når disse holdes utenfor. Definisjonen av formålsbygg synes her å falle sammen med den som ble benyttet ved overføringen av eiendommer til Entra. NHD viser her til St. prp. nr. 84 1998-1999 kap 6.2. For eksempel ble lokaler til flere høyskoler og tinghus overført til Entra Eiendom ved etableringen. Når det gjelder slike offentlige kulturbygg og formålsbygg har Entra på kommersielle vilkår engasjert seg når slike har vært lagt ut i konkurransemarkedet. Dette blant annet ut fra at staten/det offentlige er selskapets primærkunder. Etter departementets oppfatning er det klart i samsvar med formålet at Entra også bygger og leier ut ytterligere slike bygninger. Hva angår Nasjonalbiblioteket, er dette et oppdrag Entra har fått etter vedtak i Stortinget. Som alt annet har det tatt administrative og planmessige ressurser fra Entra Eiendom og må anses som arealer som er bygget i henhold til formålet og etter eiers ønske.

Det går fram av faktabeskrivelsen at en rekke av de nye arealene Entra Eiendom har anskaffet og som i dag vesentlig utleies til private (f.eks Biskop Gunerius gate 14 og Akersgaten 51) i første rekke har vært forsøkt leid ut til statlige leietagere, men uten at det har lykkes mer enn i begrenset utstrekning. Slik vil det ofte være i et dynamisk marked. Departementet viser her til drøftingen i St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggs-bevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet. Det klart største arealet i denne bygningsmassen er i Biskop Gunerus gate 14. Denne eiendommen ble kjøpt av Posten i god tid før NHD overtok eieransvaret for Entra Eiendom. Stortinget ble orientert om kjøpene av Postgirobygget og Telenors tidligere hovedkvarter i St.meld nr. 22 (2001-2002) Et mindre og bedre statlig eierskap. Det kom imidlertid ingen merknader til dette fra Stortinget ved behandlingen av denne meldingen, jf Innst. S. nr. 264 (2001-2002).

Når det gjelder planlagt ombygging av Krambugt 3/Olav Tryggvasonsgt 3 i Trondheim, vil vi påpeke at eiendommen ble kjøpt gjennom utøvelse av opsjon for å ivareta en statlig leietakers interesser og ønsker om samlokalisering i Skattens hus selv om denne leietakeren var i en bindende leieavtale for flere år fremover med annen utleier. Muligheten til å gjøre dette var begrunnelsen for at Staten forhandlet inn en kjøpsopsjon i Ligningskontorets leieavtale. Ved opprettelsen av Entra Eiendom ble rettighetene knyttet til denne opsjonen overført til Entra som en del av åpningsbalansen. Det var derfor kun Entra som slik kunne løse Ligningskontoret fra sin leiekontrakt. For øvrig viser vi til kommentarene fra Entra Eiendom om bruken av nye eiendommer i forhold til selskapets formål, jf vedlagte brev.