Kultur- og kirkedepartementet legger med dette
fram en stortingsmelding om frivillighetspolitikk. Bakgrunnen er
Soria Moria-erklæringen, der regjeringspartiene slår
fast at det skal utarbeides en ny og helhetlig frivillighetspolitikk.
Arbeid til alle, gode velferdsordninger og å styrke fellesskapet
er avgjørende for å skape et godt samfunn. En
god og velfungerende offentlig sektor kan bidra til dette. Men uten
et sterkt sivilsamfunn hvor enkeltmennesker sammen bidrar til gode
lokalsamfunn, kan vi ikke lykkes i arbeidet for et samfunn hvor
alle er med.
Regjeringen ønsker å sikre
utviklingen av et levende sivilsamfunn gjennom å utvikle
et nært samspill med frivillige organisasjoner og ved å legge
til rette for frivillig engasjement. Gjennom frivillig arbeid kan
folk delta i meningsfylt og samfunnsnyttig virksomhet. Frivillige
organisasjoner yter uvurderlige bidrag til samfunnet, både
gjennom tjenesteproduksjon og omfattende ulønnet innsats.
Verdien av denne innsatsen er enorm. Frivillig virksomhet er i endring,
blant annet på grunn av moderniseringsprosesser og en generell
individualisering i samfunnet. Dette bidrar til å sette
frivillig sektor under press. For å opprettholde en omfattende
frivillig sektor i Norge, er det nødvendig med flere tiltak
for å sikre rekruttering av aktive og tillitsvalgte.
– Å sikre
frivillighetens uavhengighet og mangfold
– Å legge til rette for
at alle kan delta i frivillig arbeid
– Å sørge for
bedre vilkår for frivillig virke lokalt
– Å øke kunnskapen
og oppmerksomheten om frivillighetens rolle og betydning for samfunnet
– Å samordne og utvikle
statlig frivillighetspolitikk
Politikken skal også tydeliggjøre
frivillig sektor som en selvstendig sektor i samfunnslivet.
Meldingen er inndelt i fire hoveddeler:
Her redegjør departementet for de overordnede
prinsipper for frivillighetspolitikken. Regjeringen ser frivillig
sektor som en grunnpilar i demokrati og velferdssamfunn.
I denne delen gis det under hvert kapittel en
kort omtale av viktige samfunnsmål på de ulike
områdene. Deretter drøftes nærmere hvordan
frivillig sektor bidrar til å realisere disse målene.
Løsningen av de store velferdsoppgavene skal være
et offentlig ansvar. Men som en konsekvens av sin virksomhet løser
frivillige organisasjoner også viktige samfunnsoppgaver
og bidrar dermed til å oppfylle samfunnsmål. Det
er viktig å understreke frivillighetens egenart og autonomi.
Staten skal ikke legge en ren instrumentell tenkning til grunn for
samarbeidet med frivillig sektor.
I del III redegjør departementet nærmere
for hvilken betydning frivillighetsarbeidet har i enkelte sektorer. Det
er over 115 000 organisasjoner i Norge, og meldingen er
således ikke uttømmende på dette punkt.
Kultur- og kirkedepartementet vil understreke
at det er viktig at frivillig sektor har en betydelig grad av egenfinansiering.
De frivillige organisasjonene selv gir også uttrykk for
at det er grunnleggende at frivilligheten kan utvikle seg på egne
vilkår, styrt av frivilligheten selv. I denne sammenheng
er opprettholdelse av betydelig egenfinansiering viktig. Departementet
gjennomgår i denne delen en del sentrale rammebetingelser.
I en tid med stadig økende privat velstand
og individualisme har vi også behov for sosial tilhørighet
gjennom deltakelse i ulike fellesskap. Frivillig sektor er en slik kanal
for engasjement og samfunnsdeltakelse og har avgjørende
betydning for livskvalitet, fellesskap og utvikling. Frivillige
organisasjoner er en grunnpilar i velferdssamfunnet og demokratiet.
Deltakelse i frivillige organisasjoner fremmer sosialt fellesskap,
gir læring og kunnskap og bidrar til å utvikle
demokratisk kompetanse. Frivillig arbeid gir mennesker muligheter
til å bruke og utvikle seg selv, føle seg til
nytte og få mening i tilværelsen. Frivillighetspolitikken
skal bidra til å legge forholdene til rette slik at flest
mulig har mulighet for å delta i frivillige aktiviteter
og organisasjoner.
Meldingen ser på forholdet mellom frivillig
sektor og staten. Det enkelte departement har sektoransvar for frivillighet
på sitt område, mens Kultur- og kirkedepartementet
samordner saker av overordnet og tverrgående karakter i
forhold til de andre departementene.
Frivillig sektor er kjennetegnet ved et mangfold
av aktiviteter, omfang og organisering innenfor de fleste samfunnssektorer.
Regjeringen ønsker å støtte opp om et
slikt mangfold og tar sikte på å bedre de generelle rammebetingelsene
for sektoren.
Satsingen på frivillighetsfeltet er
et ledd i Regjeringens arbeid med å innfri Kulturløftet.
Kulturløftet innebærer en opptrapping av bevilgningen
til kulturformål slik at den utgjør 1 pst. av
utgiftene i statsbudsjettet innen 2014.
Det er tradisjon for samhandling og samarbeid
mellom frivillig sektor og det offentlige. Møteplasser
mellom frivillig sektor og myndighetene er viktige for å bidra
til økt dialog og medvirkning. Staten gir tilskudd til
sekretariatet for organisasjonenes interessepolitiske arbeid, Frivillighet
Norge. Gjennom sin oppslutning og sitt engasjement er Frivillighet
Norge en viktig samarbeids- og samtalepartner. Frivillighet Norge
har kommet med viktige innspill til denne meldingen, og også enkeltorganisasjoner
har engasjert seg i arbeidet. Meldingen setter også fokus
på hvor viktige frivillige organisasjoner er i det helsefremmende
arbeidet.
Hensikten med meldingen er også å gi
sektoren anerkjennelse og understreke sektorens autonomi.
En rekke saker som har stor betydning for frivilligheten,
er allerede fremmet eller er under utarbeiding. Disse vil derfor
ikke bli behandlet i denne meldingen, men behandlet i andre sammenhenger.
Finansdepartementet har nedsatt et utvalg som
skal vurdere merverdiavgiftsregelverket på kultur- og idrettsområdet
og på frivillig sektor. Utvalget skal avslutte arbeidet
innen utgangen av 2007. Dette er et viktig spørsmål
for frivillige organisasjoner. I forståelse med Frivillighet
Norge fremmes frivillighetsmeldingen nå, før utvalgets
arbeid er ferdig. Disse spørsmålene vil derfor
bli behandlet når utvalgets arbeid foreligger.
Regjeringen la våren 2007 fram Ot.prp.
nr. 55 (2006-2007) Om lov om register for frivillig virksomhet. Målet
med registeret er å bedre og forenkle samhandlingen mellom
frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter. Loven ble vedtatt
av Stortinget i juni 2007. Ansvaret for utvikling, etablering og
drift av registeret er lagt til Brønnøysundregistrene. Utviklingsperioden
anslås til om lag ett år, og det tas sikte på at
registeret er i drift fra 1. januar 2009.
Regjeringen la våren 2007 fram Ot.prp.
nr. 47 (2006-2007) Om lov om registrering av innsamlinger. Forslaget
tar sikte på at det skal innføres en frivillig
registreringsordning for innsamlingsaksjoner, som skal gi allmennheten
sikkerhet for at de midlene som blir gitt, brukes på det
formålet som er angitt for innsamlingen. Loven ble vedtatt
av Stortinget i juni 2007, og departementet er i gang med opprettelsen
av registeret.
Kunnskapsdepartementet har nedsatt et utvalg
som skal vurdere studieforbundenes rolle. Utvalget skal bl.a. se
på den samlede finansieringen og mulige strukturelle endringer
i styring og organisering. Utvalget skal ifølge meldingen
legge fram sin rapport innen 1. september 2007.
Norge i 2007 viser en omfattende og mangfoldig flora
av foreninger, lag og aktiviteter. Over halvparten av den voksne
befolkningen deltar i frivillig arbeid i løpet av et år.
Andelen av befolkningen som deltar i frivillig arbeid er rekordhøy
i internasjonale sammenligninger. Det utføres i overkant
av 113 000 frivillige årsverk for frivillige organisasjoner.
Det er over 115 000 frivillige organisasjoner
i Norge (i dette tallet er inkludert lokale lag i regionene og landsdekkende
organisasjoner).
Kapittel 2 gjennomgår kort frivillighetens
rolle i samfunnet og dens betydning for sosial kapital. Regjeringen
legger opp til en ny og helhetlig frivillighetspolitikk, hvor det
overordnede målet er å støtte aktivt
opp under utviklingen av et levende sivilsamfunn. Regjeringen ser
frivillig sektor som en grunnpilar i demokrati og velferdssamfunn,
og det vil være et hovedmål å stimulere
til økt deltakelse og engasjement, særlig fra grupper
som i dag faller utenfor det frivillige organisasjonslivet. Kultur-
og kirkedepartementet legger fire hovedstrategier til grunn for å støtte
aktivt opp om frivillig sektor og bidra til økt deltakelse:
– Bedre
rammebetingelser for frivillig sektor
– Økt oppmerksomhet om
ressurser til lokal aktivitet og "lavterskelaktivitet"
– Økt oppmerksomhet om
inkludering og integrering
– Styrket kunnskap og forskning
I meldingen er det drøftet nærmere
hvordan dette skal gjennomføres, og det er foreslått
en rekke tiltak.
Kapittel 3 gir et kort historisk overblikk over
utviklingen av organisasjonssamfunnet. Ulike definisjoner av frivillighetsbegrepet
i lover og regelverk gjennomgås. Det ses ikke som naturlig
at staten skal definere hva som er frivillig virksomhet, men det
er behov for å trekke opp hvem som skal omfattes av rettigheter
og plikter i ulike lover og regelverk. Det bør være
et siktemål så langt som mulig å komme
fram til felles definisjoner i ulike regelverk. Kapitlet omhandler
også forskning om frivillig sektor i Norge. Her
redegjøres det for de viktigste resultatene av den norske
oppdateringen av den internasjonale Hopkinsundersøkelsen,
som viser status for frivillig sektor belyst gjennom en rekke nøkkeltall
for blant annet frivillig arbeid, medlemskap og mangfold i finansieringen
av frivillige organisasjoner. Regjeringen peker på at det
er behov for økt kunnskap om sivilsamfunnet og frivillig
sektor. Det foreslås følgende tiltak:
– Regjeringen
vil etablere et eget forskningsprogram i 2008 knyttet til frivillig
sektor
– Det legges til rette for en
fortsatt betydelig satsing på idrettsforskning i de kommende år
– Det skal utarbeides et satellittregnskap
for frivillig sektor
– Regjeringen vil ta initiativ
på nordisk nivå for å se på mulighetene
for å øke oppmerksomheten om frivillig sektors
betydning, utvikling og utfordringer
Kapittel 4 redegjør for statens forhold
til frivillige organisasjoner i etterkant av NOU 1988:17 Frivillige organisasjoner.
Her gjennomgås gjennomførte tiltak etter foregående
stortingsmeldinger, og det gis en oversikt over statens økonomiske
bidrag til frivillig sektor. Også kommunenes arbeid med
frivillighetspolitikk omtales kort i dette kapitlet.
Del II Frivillighet og viktige samfunnsmål
omfatter kapitlene 5-12. Frivillighetens egenart og autonomi understrekes,
samtidig som frivillig sektor løser viktige samfunnsoppgaver
og bidrar til å oppfylle samfunnsmål.
Det gis oversikt over de overordnede samfunnsmålene
på ulike områder, og i de enkelte kapitlene gjennomgås
hvordan frivillig sektor er med på å realisere disse.
Kapittel 5 gir en oversikt over frivillige organisasjoners
rolle som demokratiske aktører. Demokratisk oppbygde medlemsorganisasjoner
bidrar til et levende demokrati. Frivillige sammenslutninger som
mangler en demokratisk styringsstruktur, har en mer begrenset demokratifunksjon,
men også disse bidrar gjennom å sette dagsorden,
gjennom fornying og nyansering av den offentlige debatt og som påvirkningsaktører
i forhold til offentlig politikkutforming.
Regjeringen vil legge enda bedre til rette for
frivillige organisasjoners plan i demokratiet.
Kapittel 6 omhandler blant annet likestilling
og makt i frivillige organisasjoner, og det gjøres rede
for undersøkelser om kvinners og menns deltakelse i organisasjonslivet.
Det konkluderes med at det er for lite systematisert kunnskap om
kjønnsforskjeller innenfor de ulike deler av frivillig
sektor, og at problemstillingen vil bli en viktig del av det kommende
forskningsprogrammet innenfor frivillighet. Regjeringen vil bekjempe
all diskriminering. Alle skal ha krav på å få de
samme muligheter til å utvikle seg, utnytte sine evner
og leve sine liv, uavhengig av kjønn, sosial bakgrunn,
religion, seksuell orientering, funksjonshemning eller etnisk tilhørighet.
Det foreslås følgende tiltak:
– Forskningsprogrammet
knyttet til frivillig sektor skal bidra til økt kunnskap
om kjønnsforskjeller
– Regjeringen vil involvere ulike
homopolitiske organisasjoner i sitt arbeid for å sikre
lesbiske og homofiles rettigheter
– Å videreføre
samarbeidet med familie-, kvinne- og likestillingspolitiske organisasjoner
Kapittel 7 omhandler inkludering. Inkluderingsbegrepet
er i utgangspunktet vidt og omfatter alle grupper og individer som
av en eller annen grunn kan falle utenfor velferdssamfunnet. Målet
for Regjeringens inkluderingspolitikk er at alle som bor i Norge,
skal delta i samfunnet og ha like muligheter for deltakelse på alle
samfunnsarenaer. Regjeringen vil legge til rette for at innvandrere
raskest mulig kan bidra med sine ressurser i arbeidslivet og i samfunnet
for øvrig og forhindre at det utvikler seg et klassedelt
samfunn, hvor personer med innvandrerbakgrunn gjennomgående
har dårligere levekår og lavere samfunnsdeltakelse
enn befolkningen for øvrig. I dette kapitlet konsentreres drøftingene
om hvilken betydning sivilsamfunnet kan ha for innvandrere og deres
etterkommere. Det redegjøres for mål for integrering
og inkludering, og det gis eksempler på gode tiltak. Regjeringen
legger avgjørende vekt på at det iverksettes effektive
tiltak som forebygger at bestemte grupper systematisk forblir underrepresenterte
på sentrale arenaer i samfunnet. Det redegjøres
også for flere undersøkelser om deltakelse i frivillige
organisasjoner fra personer med innvandrerbakgrunn. I kapitlet drøftes
blant annet spørsmålet om det er ønskelig
med egne innvandrerorganisasjoner og frivillige organisasjoner som
aktører i integrerings- og inkluderingsarbeid. Det pekes
på at frivillige organisasjoner bør ha målrettede
tiltak for å inkludere personer med innvandrerbakgrunn
og med nedsatt funksjonsevne. Det vises til at det er behov for å øke
bevisstheten i frivillige organisasjoner for å arbeide
med inkludering av nye grupper i samfunnet. Det foreslås
følgende tiltak:
– Det gis
tilskudd til å opprette en prosjektstilling ved Frivillighet
Norge, for å øke bevisstheten i de tradisjonelle
norske frivillige organisasjonene om integrering av innvandrere
– Statlige tilskuddsordninger
vil bli gjennomgått for å støtte opp
om at frivillige organisasjoner legger forholdene til rette for
innvandrergrupper
– Frifond styrkes blant annet
med sikte på satsing på barn og unge med innvandrerbakgrunn
– Regjeringen vil oppfordre de
frivillige organisasjonene til å:
– utarbeide
informasjon særskilt for innvandrergruppene. Regjeringen
vil bidra med midler til dette arbeidet
– gjennomgå struktur,
drift og aktiviter for bedre å ivareta innvandreres behov
Kapittel 8 omhandler velferd og folkehelse.
Regjeringen vil satse sterkere på sykomsforebyggende arbeid.
I samarbeid med frivillige organisasjoner vil Regjeringen fortsette
arbeidet mot rusmiddelbruk og tobakksbruk og bidra til at fokuseringen
på fysisk aktivitet og kosthold økes. Frivillige
organisasjoner spiller en viktig rolle i arbeidet for en bedre folkehelse
og bidrar også til en vesentlig velferdsproduksjon. Når
det gjelder folkehelsen, vil Regjeringen styrke forebygging i vid
forstand og legger vekt på å nå mål
gjennom politisk styring og partnerskap med alle krefter i fylker og
kommuner. Utfordringene i helse- og omsorgssektoren er store, og
bidrag fra frivillighetssektoren er avgjørende i opprettholdelsen
av velferdssamfunnet. I kapitlet er det også redegjort
for en undersøkelse om omfanget av frivillig aktivitet
for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen legger prinsippet
om samfunnsmessig likestilling og universell utforming til grunn
for sitt arbeid rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne.
Regjeringen vil legge til rette for at alle,
ut fra sine forutsetninger, får like muligheter til å skaffe
seg gode levekår og til å ivareta sine rettigheter
og plikter som samfunnsborgere.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil fremme forslag
om en ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov for personer med
nedsatt funksjonsevne. Krav til universell utforming av bygg, anlegg
og opparbeidede uteområder vil bli sett i sammenheng med
utformingen av ny plan- og bygningslovgivning. Regjeringen vil videre
starte arbeidet med en ny handlingsplan for tilgjengelighet for
personer med nedsatt funksjonsevne.
Det foreslås følgende tiltak:
– Regjeringen
vil stimulere til økt deltakelse blant grupper som er underrepresentert
i frivillige organisasjoner
– Regjeringen vil få fram
bedre kunnskap om deltakelse i frivillig virksomhet for mennesker
med nedsatt funksjonsevne
– Det vurderes å etablere
pilotprosjekter med et samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner.
Gjennom bedre tilrettelegging vil målet være å få med
flere mennesker med utviklingshemning i frivillig aktivitet
– Regjeringen vil etablere en
dialogarena på kostholdsområdet for frivillige
organisasjoner og aktuelle private aktører
Kapittel 9 omhandler internasjonal solidaritet.
Det gjøres rede for frivillige organisasjoners omfattende rolle
i internasjonalt samarbeid, både når det gjelder utforming
og gjennomføring av norsk utenriks- og utviklingspolitikk.
Her gjennomgås de frivillige organisasjonenes engasjement
innenfor ulike politikkområder med særlig vekt
på utviklingssamarbeid, norsk europapolitikk og nordområdene/Russland.
Det foreslås følgende tiltak:
– Regjeringen
vil følge opp nordområdestrategien og videreutvikle
folk-til-folk-samarbeidet i nordområdene
– Regjeringen vil bidra til å styrke
frivillige organisasjoners evne og rolle som selvstendige aktører
i de landene som Norge har utviklingssamarbeid med
– Regjeringen vil styrke dialog
mellom sentrale myndigheter og frivillig sektor i europapolitikken
– Regjeringen vil fortløpende
ta hensyn til menneskerettighetsorganisasjoners uavhengighet i forbindelse
med økonomisk støtte
Kapittel 10 omhandler mangfold, og forholdet
mellom mangfold og inkludering blir drøftet. Utgangspunktet
er Regjeringens målsetting om å synliggjøre det
flerkulturelle perspektivet på alle felter i kulturlivet og
bidra til å skape bedre møteplasser mellom majoritets-
og minoritetskulturer. Det kommende markeringsåret for
kulturelt mangfold i 2008 omtales, og frivillig sektors betydning
for det kulturelle mangfoldet drøftes. Det samiske mangfoldet
omtales særskilt, sammen med en understreking av at også "nordmenn" er
forskjellige. Det samiske folket er et folk i fire land. Dette gjenspeiles
også når det gjelder frivillig sektor. Regjeringen
skal blant annet ut fra dette hensynet bidra til utvikling av internasjonal
urfolkspolitikk og samarbeide om samiske spørsmål
med de nordiske landene og Russland. Det gis i dette kapitlet en
rekke konkrete eksempler på ulike prosjekter som er etablert
for å fremme det kulturelle mangfoldet. Det foreslås
følgende tiltak:
– Å følge
opp UNESCO-konvensjonen om kulturelt mangfold
– Gjennomføre Mangfoldsåret
2008
– Øke støtten
til samiske kulturformål
– Øke støtten
til kulturaktiviteter med flerkulturell dimensjon
Kapittel 11 understreker den viktige rollen
deltakelse i organisasjonssamfunnet har for utvikling av enkeltmenneskets
kompetanse og ferdigheter. Regjeringen har som en av sine viktigste
prioriteringer å satse på barn, utdanning og kunnskap.
Det er gjennom å sikre alles tilgjengelighet til utdanning
og kunnskap at vi som nasjon og enkeltmennesker skaper våre
muligheter. Gjennom arbeid i frivillige organisasjoner utløses kreative
og nyskapende evner. Det framheves i dette kapitlet hvor viktig
et aktivt organisasjonsliv er for utviklingen av lokalsamfunnet.
Det foreslås følgende tiltak:
– Det vurderes
i samarbeid med Frivillighet Norge å utforme et "frivillighetsbevis"
for å gi honnør til erfaring og kompetanse fra
deltakelse i frivillige organisasjoner
– For tiltak for kulturbasert
næringsutvikling inneholder den nylig framlagte handlingsplan
for kultur og næring 25 konkrete tiltak
Kapittel 12 drøfter betydningen av
gode nærmiljøer og hvordan frivillige organisasjoner
bidrar til å utvikle slike gode nærmiljøer.
Samspillet mellom det profesjonelle kulturlivet og den frivillige
aktiviteten er en viktig og betydelig faktor, som bidrar til økt
kompetanse og kvalitet. Regjeringens kulturpolitikk tar sikte på å legge
til rette for en slik dynamikk. Betydningen av et godt oppvekst-
og ungdomsmiljø framheves, og det gis eksempler på tiltak
som fremmer dette. Hvordan frivillig aktivitet bidrar til identitetsbygging
behandles også i dette kapitlet. Det foreslås
følgende tiltak:
– Satse
på frivillig kulturliv ved å gjennomføre
Kulturløftet
– Videreføre tilskuddsordninger
for kulturhus og regionale møteplasser
– Fortsatt videre satsing på Frifond
for å styrke lokale aktiviteter
Del III De ulike sektorene omfatter kapitlene
13-21. Her gis det oversikt over ulike felt innenfor frivilligheten,
og en rekke organisasjoner omtales. Det er over 115 000
organisasjoner i Norge, og oversikten gitt i denne meldingen er
ikke uttømmende.
Kapittel 13 handler om idretten. Her omtales
idrettens betydning og omfang, og det redegjøres for den frivillige
innsatsen. Statens tilrettelegging for idrett og fysisk aktivitet
gjennomgås, og det vises til at statens oppgave først
og fremst er å sørge for best mulig rammevilkår
for den frivillige medlemsbaserte idretten og å legge til
rette for egenorganisert fysisk aktivitet. En sentral målsetting
i den statlige idrettspolitikken er å styrke det frivillige,
lokale idrettsarbeidet. Tilskudd til bygging og rehabilitering av
idrettsanlegg er det mest sentrale virkemiddelet i den statlige
idrettspolitikken.
Det redegjøres for den fysiske aktiviteten
i befolkningen, og i kapitlet drøftes de helsemessige utfordringene
som forårsakes av redusert fysisk aktivitet. Regjeringen
er opptatt av hvordan staten kan bidra til at den frivillige idretten
kan videreutvikle samarbeidet med aktuelle aktører, herunder
andre frivillige organisasjoner særlig innenfor helseområdet,
for å øke den fysiske aktiviteten i befolkningen.
Det foreslås følgende tiltak:
– Regjeringen
skal ved hjelp av tilskudd fra spillemidlene til idrettsformål
sikre fortsatt gode rammebetingelser for den frivillige, medlemsbaserte idretten,
slik at idrettslagene gis muligheter til å tilby et bredt
spekter av idrettsaktiviteter som favner flest mulig mennesker
– Regjeringen vil ta initiativ
overfor NIF og andre frivillige organisasjoner til et folkehelseprosjekt. Hensikten
er å få flere folk til å bevege seg mer
– Regjeringen vil starte opp en
tidsavgrenset prøveordning i 2008 med tilskudd til lokale
idrettslag som samarbeider med skole og/eller kommunale myndigheter
om tiltak for økt fysisk aktivitet i skolen
Kapittel 14 omhandler det frivillige kulturliv.
Det vises til at kulturell virksomhet er blitt en stadig viktigere
del av frivillig sektor og at over halvparten av alt frivillig arbeid
i Norge skjer i kultur- og idrettsorganisasjoner. I kapitlet omtales
frivillig virksomhet på de ulike feltene innenfor kulturfeltet,
og det pekes på at satsingen på Kulturløftet,
som blant annet innebærer at 1 pst. av statsbudsjettet
skal gå til kultur innen 2014, også vil komme
det frivillige kulturliv til gode. Det gis en omtale av frivillig
innsats innen kulturarv og kulturvern. I kapitlet drøftes
også betydningen av frivillig kulturvirksomhet for lokalsamfunnet,
samspillet mellom det profesjonelle kunst- og kulturlivet og det
frivillige feltet og frivillig virksomhet som opplærings-
og rekrutteringsarena.
Språkpolitikk er også omtalt.
Det vises til at Regjeringen generelt vil føre en offensiv
språkpolitikk og en målrettet litteraturpolitikk
for å sikre det norske språkets stilling som et
komplett og samfunnsbærende språk i Norge. Disse
spørsmålene vil bli gitt en omfattende behandling
i den varslede stortingsmeldingen om språk, som etter planen
skal foreligge høsten 2007. Avslutningsvis vises det til
at det skjer strukturelle endringer på det frivillige kulturfeltet.
Det foreslås følgende tiltak:
Kapittel 15 er en gjennomgang av de frivillige
barne- og ungdomsorganisasjonene, hvor det framgår at Regjeringens
politikk overfor disse organisasjonene må ses i lys av
de overordnede målsettingene for barne- og ungdomspolitikken. Å sikre
gode oppvekst- og levekår for barn og unge er en sentral
prioritering for Regjeringen. Regjeringen vil stimulere til at barn
og ungdom står sentralt på dagsordenen i kommuner
og fylker. Det er viktig at lokale myndigheter arbeider planmessig
for å styrke oppvekstmiljøet, og at en ser sammenhengen
mellom de offentlige tiltakene og arbeidet de frivillige organisasjonene
gjør. I kapitlet vises det til at det er et stort mangfold
av frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og at barn og unges frivillige
engasjement fremdeles står sterkt. Det er imidlertid behov
for stor innsats for å styrke integreringen av barn og
unge med innvandrerbakgrunn. I kapitlet redegjøres det
for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes betydning, både
som "skoler i demokrati" og som arenaer for barns og unges engasjement.
Det gis en kort historisk oversikt over den statlige støttepolitikken.
Barne- og likestillingsdepartementet vil utarbeide et nytt regelverk
for grunntilskudd til de landsdekkende frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene
som skal gjelde fra 2008. Regjeringen går inn for å utvikle
en felles forståelse og definisjon av ulike begrep som
knytter seg til støttepolitikken overfor de frivillige
barne- og ungdomsorganisasjonene.
Kapittel 16 gir en omtale av frivilligheten
innenfor Den norske kirke og i andre tros- og livssynssamfunn. Det
pekes på at det frivillige engasjementet i kirken skaper
og preger kulturen i Den norske kirke, og kapitlet gir en beskrivelse
av det frivillige engasjementet på ulike områder.
I kapitlet gis det en oversikt over omfanget av tros- og livssynsamfunn
utenfor Den norske kirke og deres betydning. Det understrekes hvor
viktig religionsdialog er. Regjeringen ser Samarbeidsrådet for
tros- og livssynsamfunn som et sentralt organ i en slik sammenheng.
Det gis en kort beskrivelse av Norges kristne råd og Islamsk
Råd Norge. Det foreslås følgende tiltak:
Kapittel 17 gir en omtale av helseorganisasjoner
mv. med særlig vekt på frivillige organisasjoners
arbeid innenfor rusfeltet, kosthold og tobakksforebygging m.m.,
hvor frivillige organisasjoner har hatt, og har, et særskilt
stort engasjement. Organisasjonene gjør en betydelig innsats
på omsorgsfeltet, både ved å organisere
frivillige og drive institusjons- og omsorgstilbud. Regjeringen
ser det som svært viktig å gi organisasjonene
rammer og frihet til å drive forsøksvirksomhet
og utviklingsarbeid, til å utfordre mer tradisjonelt drevne helse-
og sosialtjenester til nytenkning og til å være
et korrektiv der det trengs. Regjeringen vil, med sikte på videreutvikling
og økt kvalitet i rusfeltet, foreta en særskilt
evaluering av tilskuddsordningen for å få en bedre kartlegging
og helhetlig vurdering av tilbudet. I kapitlet er det også redegjort
for de frivillige organisasjonenes arbeid innenfor kriminalomsorgen
mv. Betydningen av det frivillige omsorgsfeltet understrekes, og
det gjennomgås noe nærmere hvordan frivillige
organisasjoner bidrar på de ulike områdene.
Kapittel 18 gir en oversikt over bilateral bistand gjennom
norske frivillige organisasjoner. Frivillige organisasjoner er store
forvaltere av bistandsmidler, til sammen om lag 3 mrd. kroner i
2006.
Kapittel 19 gir en oversikt over minoritetsorganisasjoner.
Samer og nasjonale minoriteter omtales, og det redegjøres
for organisasjonene på innvandringsfeltet. Regjeringen ønsker å stimulere
til oppbygging av organisasjoner blant de nasjonale minoritetene.
Både landsdekkende og lokale organisasjoner på innvandringsfeltet
behandles i dette kapitlet.
Kapittel 20 omtaler politiske partier og interesseorganisasjoner.
I de politiske partiene har medlemstallet sunket betydelig i de
senere tiår, men slik at undersøkelser viser at
dette likevel ikke alvorlig har svekket partienes betydning. I kapitlet
understrekes interesseorganisasjonenes viktige rolle i formingen
av det norske demokratiet.
Kapittel 21 beskriver beredskapsorganisasjonene.
De frivillige organisasjonene er et sentralt element i redningstjenesten
og utgjør til sammen 20 000 frivillige rundt omkring
i lokalsamfunnene over hele landet. Medlemmene gjennomgår
planmessig utdanning og trening og har jevnlig kontakt med de ansvarlige
redningsmyndigheter. Alle de frivillige er registrert ved hovedredningssentralen
og kan ved behov anmodes om innsats. Redningstjenesten er organisert
som et samvirke mellom offentlige etater, private og frivillige organisasjoner.
Den frivillige innsatsen er svært viktig i redningstjenesten,
og i tråd med Soria Moria-erklæringen vil Regjeringen
legge til rette for det frivillige Norge ved å styrke tilskudd
til de frivillige som er sentrale i samvirkekonseptet.
Del IV Rammebetingelser omfatter kapitlene 22-29. Departementet
understreker at det er viktig at frivillig sektor, for å kunne
bevare sin selvstendighet som "den tredje sektor", har en betydelig
grad av egenfinansiering.
Kapittel 22 gjennomgår hovedtrekkene
i de viktigste spesialbestemmelsene for frivillige organisasjoner
i skatte- og avgiftsregelverket. Det gjøres rede for begrensinger
i skatteplikten for frivillige og ideelle organisasjoner og for
de spesielle bestemmelsene for organisasjonenes arbeidsgiveransvar,
og det vises til behovet for å redusere og forenkle det
administrative arbeid i frivillig sektor for å gi mer tid
til aktivitet. I kapitlet omhandles også skattefradrag
for gaver.
Ordningen med merverdiavgiftskompensasjon til
frivillige organisasjoner behandles ikke i meldingen. Det vises
til at Finansdepartementet har satt ned et utvalg som skal vurdere
merverdiavgiftsregelverket på kultur- og idrettsområdet
og for frivillig sektor, og at Regjeringen vil komme tilbake til
spørsmålet om merverdiavgift for frivillig sektor
når utredningen foreligger. Kapitlet drøfter også spørsmålet
om kjøpsutløsende donasjoner og telefonmarkedsføring.
Det foreslås følgende tiltak:
– Regjeringen
vil videreføre ordningen med skattefradrag for gaver til
frivillige organisasjoner på dagens nivå
– Regjeringen vil heve nedre grense
for frivillige organisasjoners plikt til å betale arbeidsgiveravgift. Økningen
skal gjelde både for samlet lønnsutbetaling per
arbeidsgiver og beløpsgrensen per ansatt
– Regjeringen vil heve beløpsgrensen
for fritak for lønnsoppgaveplikt og forskuddstrekk
– Regjeringen vil gå inn
for at dagens restriktive praksis for kjøpsutløsende
donasjoner endres
Kapittel 23 redegjør for ulike typer
statlige tilskuddsordninger til frivillig virksomhet. Tilskuddene
bevilges over de enkelte departementenes budsjetter og er både en
tilrettelegging for frivillig arbeid og virkemidler for å realisere
målene på vedkommende departements ansvarsområde
(sektorpolitikken). Det er det enkelte departement som er ansvarlig
for sine tilskuddsordninger. Det vises til at frivillige organisasjoner
har pekt på et behov for å forenkle administrasjonen
av tilskuddsordningene for frivillig sektor, og det redegjøres
kort for kravene i regelverket for økonomistyring i staten.
I kapitlet omhandles etablering av Frivillighetsregisteret, og det
understrekes at nytten av registeret avhenger av at frivillige virksomheter
ser seg tjent med å la seg registrere og at det offentlige
tar registeret i bruk. Her drøftes bruken av prosjektstøtte
til frivillig virksomhet, og det konkluderes med at det er behov
for en nærmere kartlegging og utredning, som også skal
se på hvordan regelverk og tilskuddsordninger kan tilpasses
ny organisasjonsstruktur. I kapitlet redegjøres det for
Frifondordningen, som skal stimulere til aktivitet og deltakelse
i frivillige organisasjoners lokalt baserte arbeid, og for tilskuddsordningen
som retter seg mot lokale lag og foreninger som driver idrett og
fysisk aktivitet for barn og ungdom. Behovet for å stimulere
til økt innsats i arbeidet med integrering og inkludering
understrekes. Avslutningsvis omhandles frivillighetspolitikken og forholdet
til EØS-avtalen. Det foreslås følgende
tiltak:
– Foreta
en systematisk kartlegging av hvilke krav til rapportering og informasjon
som pålegges frivillige organisasjoner, og på denne
bakgrunn komme med forslag til forenklinger
– Kartlegge og vurdere bruken
av prosjektstøtte i den statlige tilskuddspolitikken
– Kartlegge og vurdere tilpasning
av statlige tilskudd til ny organisasjonsstruktur
– Vurdere en samordning mellom
departementene i dialog med frivillig sektor når det gjelder
begrepsbruk
– Regjeringen vil styrke Frifondordningen,
blant annet med sikte på å stimulere til økt
innsats i arbeidet med integrering og inkludering
– Regjeringen vil gjennomføre
en evaluering av Frifondordningen for å vurdere om ordningen
kan målrettes ytterligere
– Retningslinjene for tilskudd
til lokale lag og foreninger som driver idrett og fysisk aktivitet
for barn og unge, skal stimulere til økt innsats i arbeidet med
integrering og inkludering
Kapittel 24 redegjør for studieforbundene
og kompetanseutvikling i frivillige organisasjoner. Det gis en historisk
oversikt over bakgrunn og lovfesting og en oversikt over aktiviteten.
Det gjøres også rede for de statlige tilskuddsordningene.
Det vises til at det er nedsatt et utvalg som skal vurdere studieforbundenes
oppgaver og roller. Utvalget skal legge fram sin utredning høsten
2007.
Kapittel 25 omhandler pengespill. Det gjøres
rede for det politiske og rettslige grunnlaget for pengespillpolitikken
og for dagens pengespilltilbud. Det gis en oversikt over Regjeringens
spillpolitikk og om bidraget fra spillemidler til frivillig arbeid.
Det foreslås følgende tiltak:
– Felles
strenge nasjonale regler for pengespill
– Norsk Tipping og Norsk Rikstoto
skal ha ansvar for driften av de mest omfattende spilltilbudene, under
direkte statlig tilsyn
– Tiltak mot pengespill som skaper
problemer
– Nye strenge regler for pengespill
på Norsk Tippings terminaler
– Godt tilsyn og rask endring
av eventuelle problemspill
– Opprettholdelse av hjelpelinje
for spilleavhengige
– Jevnlig gjennomgang av spillpolitikken
for å høste ny erfaring
– Vurdere tiltak mot nettspill
– Gradvis innføring av
Norsk Tippings spillterminaler fra 1. januar 2008
– Ny tippenøkkel innføres
fra 1. januar 2009 slik at idretten får 45,5 pst.,
kultur 36,5 pst. og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner
18 pst.
– 1 mrd. kroner ekstra til organisasjonene
i årene 2008 og 2009
– Bedre rammevilkår for
drift av lotterier
Kapittel 26 omhandler frivillig sektor og kommunene.
Her drøftes frivillige organisasjoners rolle i lokaldemokratiet
og frivillig sektors bidrag til kommunen som samfunnsutvikler. Regjeringen
oppfatter frivillige organisasjoner som en viktig byggestein for lokaldemokratiet.
De støtter opp om et lokalt samfunnsengasjement og skaper
arenaer for deltaking i det lokale samfunnslivet. Regjeringen mener
at kommunene gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner kan
bidra til å legge bedre til rette for mobilisering av frivillig
innsats til beste for den enkelte og fellesskapet. Det gis en beskrivelse
av kommunenes forhold til ulike typer frivillig innsats, basert
på en undersøkelse foretatt for Kommunal- og regionaldepartementet.
Det gis eksempler på tiltak i enkelte kommuner. Det gis
en omtale av arbeidet i KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon)
med problemstillinger på frivillighetsfeltet. I kapitlet
peker Regjeringen på at den vil legge til rette for å styrke
samhandlingen mellom kommunal og frivillig sektor og understreker
at den enkelte kommune bør utvikle en lokal frivillighetspolitikk.
Her understrekes også betydningen av at kommunene aktivt
bruker frivillig sektor ved utarbeidelse av planverk for de ulike
politikkområdene. Det foreslås følgende
tiltak:
– Årlig
kontaktmøte mellom Regjeringen og KS, der også frivillig
sektor ved Frivillighet Norge er representert
– Støtte lokale pilotprosjekt
for å finne fram til ulike lokale strategier for å bedre
samarbeidet mellom kommunene og frivillig sektor
– Formidle gode eksempler på hvordan
kontaktpunkter mellom frivillige organisasjoner og kommunene kan
etableres og vedlikeholdes
Kapittel 27 omhandler møteplasser for
frivilligheten. Her gjennomgås bakgrunnen for og erfaringene
med frivillighetssentraler, og det er redegjort for en kartlegging
av eierskapet i frivillighetssentralene. Det gis en kort beskrivelse
av idrettsanlegg, lokale og regionale kulturbygg og kirker. Det
foreslås følgende tiltak:
– Regjeringen
vil legge til rette for fortsatt utvikling av frivillighetssentralene
til sektorovergripende nærmiljøsentraler
– Regjeringen vil fortsatt legge
til rette for etablering av nye frivillighetssentraler
– Regjeringen vil fortsatt støtte
kommunalt eide sentraler
– Regjeringen vil gjennomføre
forsøk med utvikling av lokale møteplasser, blant
annet i regi av NaKuHel
Kapittel 28 gir en beskrivelse av frivillighet
og media. Frivillige organisasjoner er viktige aktører
på flere medieplattformer, og det gjøres rede
for frivillige organisasjoners rolle i lokalradio og i ikke-kommersiell
kringkasting i det digitale bakkenettet for fjernsyn. Frivillige,
ikke-kommersielle organisasjoners bidrag til medietilbudet er viktig
for å oppnå sentrale mediepolitiske mål
om mediemangfold og ytringsmuligheter. Forslag til nytt konsesjonsopplegg
for lokalradioer er sendt på høring. Det vises
i denne sammenheng også til St.meld. nr. 30 (2006-2007)
Kringkasting i en digital fremtid. Det foreslås følgende
tiltak:
– Departementet
vil legge til rette for at frivillige, ikke-kommersielle aktører
synliggjøres i det offentlige rom gjennom fjernsyn, lokalradio
og skriftlige publikasjoner
– Det vil i den nye konsesjonsperioden
for lokalradio bli lagt til rette for lokalradio på ikke-kommersielt, idealistisk
grunnlag
– Det legges til rette for etablering
av en åpen kanal i det digitale bakkenettet for fjernsyn
for ikke-kommersielle aktører
Kapittel 29 redegjør for de administrative
og økonomiske konsekvensene av forslagene i meldingen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunn Karin Gjul, Knut Werner Hansen, Britt Hildeng og Espen Johnsen, fra
Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre,
Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra
Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad,
fra Senterpartiet, Magnhild Eia, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
registrerer at både omfanget av, og deltagelsen i, frivillig
virksomhet i Norge er svært høy også i
en internasjonal sammenheng. Floraen av frivillige virksomheter
i Norge kjennetegnes av et stort mangfold i bredde, i antall organisasjoner
og av en høy andel medlemskap i befolkningen.
Komiteen merker seg samtidig
at allmenne moderniseringsprosesser og en generell individualisering
i samfunnet setter frivillig sektor under press og fører
til endringer. Komiteen er på denne bakgrunn enig
i behovet for å tilpasse politikken for å stimulere og
legge til rette, slik at det potensial som ligger i frivillig sektor,
kan utløses og utvikles.
Komiteen har registrert at en
samlet frivillig sektor har etterspurt en bred gjennomgang og drøfting
av samhandlingen mellom offentlige myndigheter og frivillig sektor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener meldingen gir en helhetlig og grundig gjennomgang av frivillig
virksomhet i Norge og på denne måten setter betydningen
av frivillig virksomhet inn i et samfunnsperspektiv. Meldingen understreker
både den historiske betydningen av frivillig sektor og
hvilken betydning frivillig virksomhet fortsatt spiller i utviklingen
av det sivile samfunn.
Flertallet viser til at historisk
sett har frivillige organisasjoner vært viktige institusjonsbyggere,
entreprenører og initiativtakere på områder
som senere langt på vei har blitt tatt over av offentlig
sektor.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener denne meldingen gir et godt tilsvar på behovet for
en ny og helhetlig frivillighetspolitikk. Dette flertallet mener
videre Frivillighetsmeldingen er et viktig bidrag i å synliggjøre
omfanget av det arbeidet som utføres i sektoren, og gir
således anerkjennelse til den samlede frivillige virksomheten
som en viktig samfunnssektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er glad
for at den lenge annonserte frivillighetsmeldingen endelig er kommet
til Stortinget til behandling. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at den frivillige sektor får
en helhetlig og grundig gjennomgang.
Disse medlemmer mener meldingen
ikke gir en helhetlig gjennomgang av de rammevilkår frivillig
sektor er underlagt. Det er en stor svakhet ved meldingen at momskompensasjonsordningen
ikke er behandlet. I tillegg er det uheldig at det ikke er gjort
grundigere vurderinger av betydningen av de lovforslag som allerede er
vedtatt i Stortinget, både når det gjelder etablering
av frivillighetsregister og regulering av lotterivirksomheten, og
at disse lovvedtakene ikke er satt i sammenheng på en konkret
måte med de andre tiltakene som foreslås.
Disse medlemmer noterer seg at
meldingen i innledningskapitlet understreker viktigheten av frivillighetens
selvstendige stilling. Disse medlemmer mener imidlertid
at meldingen som helhet anviser en tydelig instrumentell tilnærming. Disse
medlemmer mener at frivillig engasjement springer ut fra enkeltmenneskers ønsker
om å etablere og å delta i fellesskap som de har
et personlig forhold til. De ulike lag og organisasjoner driver
sin virksomhet i tråd med medlemmenes og støttespillernes ønsker
og behov. Regjeringen anviser i meldingen en rekke overordnede politiske
mål der frivilligheten på ulike måter
er ønsket som deltager. Gjennom stimulanser for å oppnå dette styres
sektoren inn på retninger som ikke nødvendigvis er
i tråd med hva som ville ha vært utviklingen,
dersom frivillligheten selv hadde lagt premissene. Disse medlemmer mener
Regjeringen gjennom dette faktisk sett arbeider etter en instrumentell
tilnærming til området.
Disse medlemmer mener også meldingen
innehar mangler som går utover det helhetlige perspektivet. Meldingen
har utelatt å drøfte viktige områder
om utfordringer knyttet til forholdet mellom lokale og sentrale
ledd i organisasjonslivet, og en mer dyptgående drøftelse
av forholdet mellom stat og sivilsamfunn og den plass frivillligheten
har i denne sammenheng.
Disse medlemmer vil peke på at
frivillig sektor er en viktig bidragsyter innenfor en rekke velferdsområder
og bidrar til mangfold som gir gode og sunne korrektiver for offentlig
sektor og markedsaktører innen disse områder. Disse
medlemmer mener det må være et hovedanliggende
når man drøfter sektorens rammevilkår
at man legger til grunn hvordan endringer i rammeforutsetningene
kan styrke sektorens frihet til å eksistere på egne
betingelser og ut fra egne forutsetninger. Disse medlemmer kan
vanskelig se at dette har vært et prioritert perspektiv
i meldingen. Disse medlemmer mener at et sterkt sivilsamfunn
er et viktig overordnet samfunnsperspektiv, særlig i lys
av ønsket om å balansere statens makt. Fremfor å drøfte hva
sektoren skal bidra med innenfor oppramsede områder som
integrering, likestilling, internasjonalt arbeid, folkehelse, mangfold
og kultur, er disse medlemmer opptatt av at aktørene
setter seg egne mål for sin virksomhet. At det viser seg
at frivillig arbeid og engasjement gir noe tilbake på alle
de områder som oppfattes som overordnede samfunnsmål,
er en positiv bivirkning, og ikke et mål. Det er ikke statens
anliggende å sette mål for frivillig virksomhet, men
det kan konstateres at sektoren i stor grad bidrar til god samfunnsutvikling
på selvstendig grunnlag uten statlig eller politisk styring.
Prinsippet om autonomi, uavhengighet og armlengdes avstand svekkes
gjennom flere av de foreslåtte tiltak.
Disse medlemmer viser til at
frivilligheten er definerende for hvordan et åpent samfunn
er og skal være. En aktiv, frivillig sektor er etter disse
medlemmers syn en forutsetning for å få til
en god balanse mellom enkeltmenneskets mange og ulike behov og demokratiske
fellesskapsløsninger ivaretatt av det offentlige. Etter disse
medlemmers syn bør staten være såpass
takknemlig for alt frivilligheten er og gjør at den ikke
legger byråkratiske hindringer i veien for dem som vil
drive frivillig virksomhet.
Disse partiene har lenge etterlyst en egen melding om
frivillighet, jf. bl.a. Dokument nr. 8:107 (2005-2006). Disse
medlemmer mener imidlertid at Stortinget i den senere tid
har vært forelagt en rekke saker - herunder lov om register
for frivillig virksomhet og lov om registrering av innsamlinger
- som med fordel heller kunne vært diskutert i forbindelse
med St.meld. nr. 39 (2006-2007). Fordi St.meld. nr. 39 (2006-2007)
ble forsinket, har Stortinget nå vedtatt flere relaterte
lover uten først å ha tatt den helhetlige diskusjonen
om frivillighet som stortingsmeldingen innledningsvis legger opp
til, noe disse medlemmer mener er uheldig, jf. Innst.
O. nr. 69 (2006-2007) og Innst. O. nr. 93 (2006-2007).
Disse medlemmer vil videre understreke
at det i stor grad er de frivillige organisasjonene som har vært drivkraft
i forbindelse med opprettelse av en rekke av fellesskapsløsningene
og -institusjonene i dagens samfunn. Alt fra utdanningssystemet
og helse- og omsorgstjenestene til all kultur og idrett har opprinnelig
vært initiert og drevet av frivillige.
Komiteen viser til
meldingens omtale av frivillig kulturliv og vil peke på den
sterke sammenhengen vi har mellom frivillig og profesjonelt kulturliv
i Norge. Frivillig kulturliv er en viktig arena for læring
og en nødvendig rekrutteringsplattform for det profesjonelle kulturlivet.
Det frivillige kulturlivet er en svært viktig del av det
allmenne kulturelle engasjement i befolkningen og har sin klare
egenverdi. Denne breddekulturen er en av forutsetningene for framveksten
av et sterkt profesjonelt kulturliv og for oppslutningen om en profesjonell
kultursektor. På flere sjangerområder innen det
frivillige kulturlivet finner vi kunstneriske uttrykk av høy
kvalitet. Således har frivillig kulturliv både
en egenverdi i seg selv som kunstnerisk produksjonsarena,
som opplevelsesarena for den enkelte og som rekrutterings- og opplæringsarena
for det profesjonelle kulturlivet.
Komiteen viser til meldingens
omtale av profesjonaliseringen innen frivillig kulturvirksomhet. Komiteen mener
samspillet mellom det frivillige og det profesjonelle kulturlivet
er av stor verdi. Når amatørteaterlag,
orkester, korps og kor trekker inn profesjonelle krefter, gir det
inspirasjon og læring for alle de medvirkende.
Komiteen viser til at det ofte
er ingen klar grense mellom frivillige og profesjonelle aktører. Komiteen er
derfor varsom med å betrakte frivillige og profesjonelle
som to separate størrelser, men ser helt klart at det vil
være behov for spesialtilpassede løsninger målrettet
mot frivillig sektor.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener Regjeringen gjennom
meldingen undervurderer synergieffektene en oppnår ved økt
samspill mellom ulike aktører innenfor norsk kulturliv. Disse
medlemmer mener det må legges til rette for økt
samspill mellom det profesjonelle kulturlivet og frivillig sektor,
da dette samspillet er helt sentralt for vekst og utvikling i hele kulturlivet. Disse
medlemmer mener derfor det er noe underlig at Regjeringen
ikke foreslår tiltak for ytterligere å stimulere
til økt samarbeid mellom frivillig og profesjonelt kulturliv. Disse
medlemmer viser til at det for eksempel innen musikklivet
er slik at mange kor, korps og orkestre har en økende andel
profesjonelle musikere som er deltidsmedlemmer eller er knyttet
til ulike prosjekter som musikere og solister. Dette gjør
at mange grupper må takle rollen som semiprofesjonelle
musikere. Drift av lokale musikkaktiviteter er i noen tilfeller
som å drive en spesialbedrift. Organisasjoner på alle
nivå blir brobyggere mellom det profesjonelle og det frivillige
kulturlivet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Kulturløftet er en omfattende satsing på både
frivillig og profesjonell kultur.
Komiteen vil understreke
at frivilligheten er en grunnleggende drivkraft i samfunnsutviklingen,
og komiteen er enig i at frivilligheten er en grunnpilar
i vårt demokratiske samfunn.
Komiteen deler meldingens beskrivelse
av betydningen og verdien av arbeidet og aktiviteten som utføres
i regi av frivillige organisasjoner. Komiteen vil understreke
at frivillig virke produserer opplevelser, gir mulighet for kreativ
utfoldelse, anledning til å delta i meningsfylt arbeid
og mulighet til å aktivisere folk i samfunnsnyttig virksomhet.
Arbeid i organisasjoner bidrar til forståelse gjennom samarbeid
mellom ulike mennesker i etableringen av fellesskapsarenaer.
Komiteen mener de frivillige
organisasjonene har en viktig demokratisk funksjon ved at folk i
fellesskap fatter avgjørelser og arbeider mot felles mål.
Komiteen vil understreke at frivillige
organisasjonene også er sentrale kulturbærere
og verdiformidlere i samfunnet. Som meldingen viser, yter frivillige
organisasjoner i tillegg et betydelig økonomisk bidrag
til samfunnet gjennom tjenesteproduksjon og omfattende ulønnet
innsats.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til meldingen, der det å støtte aktivt opp
under utviklingen av et levende sivilsamfunn er oppstilt som overordnet
mål for Regjeringen.
Flertallet har merket seg at
det i meldingen understrekes at staten ikke skal legge en ren instrumentell tenkning
til grunn for samarbeidet med frivillig sektor. Derimot vektlegges
frivillighetens egenart og autonomi. Flertallet vil
tydelig understreke at sivilsamfunnet ikke skal betraktes som et
redskap for statlig politikk, men at frivilligheten eksisterer kun
for sin egen skyld. Flertallet vil samtidig påpeke
at frivillig sektor i mange sammenhenger også bidrar til å løse viktige
samfunnsmål. I meldingen framkommer dette som en ren beskrivelse
av den faktiske utviklingen i de ulike samfunnssektorene. Flertallet vil
understreke at dette ikke er et resultat av politisk styring, og
kan ikke se at dette på noen måte innebærer
en instrumentell tilnærming.
Flertallet ser det som en styrke
for samfunnsutviklingen at frivillig sektor utfyller, utfordrer,
påvirker og korrigerer myndighetenes arbeid. Flertallet vil understreke
at de frivilliges engasjement og vilje til å ta samfunnsansvar
er en svært viktig samfunnsressurs.
Komiteen deler Regjeringens
målsetting om å stimulere til økt deltagelse
og engasjement, og at det i denne sammenheng er nødvendig å rette
et særlig fokus mot de grupper som i dag faller utenfor
organisasjonslivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke
at mange frivillige organisasjoner har en viktig funksjon som dissenterende
røst i samfunnsdebatten. Disse medlemmer merker
seg at meldingen i liten grad diskuterer frivillighetens kritiske
samfunnsrolle og frivillige organisasjoners rolle som kritisk opinion.
Som meldingen illustrerer, representerer frivillig virksomhet
en stor samfunnsøkonomisk ressurs. Komiteen er
enig i meldingens innledende formuleringer på s. 12: "Hensikten
med meldingen er også å gi sektoren anerkjennelse
og understreke sektorens autonomi."
Komiteen vil derfor sterkt understreke
at det offentlige må respektere og legge til grunn frivillige organisasjoners
autonome stilling. Den aktiviteten som foregår i frivillige
organisasjoner ,har først og fremst en egenverdi.
Komiteen vil derfor advare mot å la
en instrumentell nyttetenkning prege samhandlingen mellom offentlige
myndigheter og frivillig sektor.
Komiteen er enig i det syn at
frivillige lag og organisasjoner bidrar til kreativ utfoldelse,
deltar i meningsfylt arbeid og at frivilligheten har sin egenverdi. Komiteen vil
likevel understreke det samfunnsnyttige arbeidet som det frivillige
Norge bidrar til, og som landet ikke kunne greid seg uten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
betydningen av at frivillig sektor skaper og driver sitt virke uten
offentlige eller politiske føringer. Dette understrekes
også en rekke steder i meldingen, men disse medlemmer finner
at de tiltak som Regjeringen fremmer, i stor grad er styrende på sektoren
og undergraver sektorens autonomi. Eksempelvis kan trekkes frem
det fokus som ligger på at sektoren skal bidra sterkt i
integreringsarbeidet. Det foreslås at statlige tilskuddsordninger
vil bli gjennomgått for å støtte opp
om at frivillige organisasjoner legger forholdene til rette for
innvandrergrupper. Videre foreslås at Frifond skal styrkes
med sikte på satsing på barn og unge med innvandrerbakgrunn.
Deretter vil Regjeringen oppfordre de frivillige organisasjonene
til å utarbeide informasjon særskilt for innvandrergruppene,
og gjennomgå struktur, drift og aktiviteter for å bedre
ivareta innvandreres behov. Vi ser også at Regjeringen
styrer frivilligheten i arbeidet med å nå det
overordnede målet om bedre folkehelse. Regjeringen vil etablere
en dialogarena på kostholdsområdet for frivillige
organisasjoner og aktuelle private aktører. Videre vil
Regjeringen ta initiativ overfor Norges Idrettsforbund (NIF) og
andre frivillige organisasjoner til et folkehelseprosjekt med den
hensikt å få flere til å bevege seg mer.
I tillegg skal det startes en tidsavgrenset prøveordning
i 2008 med tilskudd til lokale idrettslag som samarbeider med skole
og/eller kommunale myndigheter om tiltak for økt
fysisk aktivitet i skolen. Et oppsummerende tiltak som illustrerer
hvordan Regjeringen med denne meldingen legger klare føringer
i forhold til prioriterte områder, finner vi i tiltaket
hvor det heter at det skal gis økt støtte til
dem som driver med helse, integrering og inkludering. Når
det gjelder kulturfeltet, finner disse medlemmer det
uheldig at Regjeringens tiltak på dette området
er å gjennomføre Kulturløftet, Mangfoldsåret
og satse på kulturbasert næringsvirksomhet i tråd
med Regjeringens egen handlingsplan for kultur og næring.
Som kjent er Kulturløftet denne regjerings plattform for
sin kulturpolitikk, og tiltaket kan da ikke bety annet enn at Regjeringen
vil bruke frivillig sektor til å nå egne politiske målsettinger
på kulturfeltet. Å koble egne handlingsplaner
opp mot frivillig sektors virke er igjen et eksempel på hvordan
sektoren blir politisk styrt. Disse medlemmer ville
ha støttet alle disse tiltak hvis de kom fra frivilligheten
selv. Siden dette er Regjeringens tiltak, undergraver de sektorens
selvstendighet og frihet i forhold til politiske føringer.
På dette grunnlag vil disse medlemmer ta
avstand fra ovennevnte og en rekke andre tiltak skissert i meldingen. Disse
medlemmer understreker betydningen av alle de samfunnsmål
som er skissert og støtter opp om aktiviteter og tiltak
som kan bidra til bedre helse, integrering, likestilling, internasjonalt
samarbeid, et rikt kulturliv osv., men vil ikke legge politiske
føringer på en sektor som i sitt særpreg
og i sin stilling i samfunnet er drevet frem av mennesker med egne
interesser i og ideer om de mål som skal nås i
sin organisasjon eller sitt lag.
Disse medlemmer mener stimulerende
tiltak overfor de frivillige organisasjonene i større grad
må etableres som generelle ordninger uten innholdsmessige
politiske føringer.
Disse medlemmer har merket seg
at hovedfokuset som legges til grunn i meldingen, synes å være hvordan
frivilligheten ytterligere kan bidra til å realisere offentlige
velferdsmål. Disse medlemmer mener at frivillighet
handler om noe mer grunnleggende enn bare hva staten selv ser på som
nyttig, og vil understreke at frivilligheten er fri, mangfoldig
og må få utvikle seg på egne premisser.
Etter disse medlemmers mening er dette et perspektiv
som i for liten grad er til stede i meldingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for hvordan
pengeoverføringer og Regjeringens tilskuddspolitikk styrer
organisasjonene. Disse medlemmer ønsker å styrke
sektorens frihet og mener Regjeringen i stor grad legger opp til
en politikk som over tid svekker de nasjonale organisasjonene. Disse
medlemmer registrerer at Regjeringen i praksis legger opp
til en prosjektstøttepolitikk, og er bekymret for at de
frivillige organisasjonene svekkes som nasjonale kunnskapsbaser,
pådrivere for aktivitet og som korrektiv til offentlig
makt. Disse medlemmer erkjenner at det alltid må foretas
vurderinger knyttet til drift og/eller prosjekttilskudd,
og at ulike løsninger kan tjene ulike formål og
typer organisasjoner og sektorer. Disse medlemmer legger
imidlertid stor vekt på verdien av en fri og selvstendig
frivillig sektor, der staten legger til rette for aktivitet og utvikling
på sektorens egne forutsetninger.
Disse medlemmer mener staten
bruker stadig mer markedsmessige teknikker i sitt forhold til frivillige organisasjoner
med styring, krav, føringer og forventning om resultater. Disse
medlemmer understreker at en forutsetning for et levende
organisasjonsliv er at de frivillige organisasjonene har tilstrekkelig
frihet til å ivareta sitt verdigrunnlag og sin sjangerkompetanse.
Komiteen deler Regjeringens syn
på behovet for økt kunnskap om sivilsamfunnet
og frivillig sektor. Det vil, etter komiteens mening,
være nyttig både for det offentlige i det videre
arbeidet med politikkutforming rettet mot sektoren, og for de frivillige
organisasjonene selv for utviklingen internt i organisasjonene, å få mer presis
dokumentasjon og kunnskap om sammenhenger, generelle utviklingstrekk
og de endringsprosesser som påvirker sektoren.
Komiteen støtter derfor
forslaget om et eget forskningsprogram, og vil påpeke
nødvendigheten av å gi dette en ramme og tidshorisont
som gjør forskningen relevant for hele bredden av frivillig
virksomhet.
Komiteen vil i tillegg påpeke
at frivillige organisasjoner selv i betydelig grad bidrar til finansieringen av
annen forskningsvirksomhet, og bidrar med dette til å realisere
viktig forskning på sentrale områder. Komiteen mener
det er riktig at organisasjonene selv blir involvert i dette arbeidet.
Komiteens flertall�
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
behovet for forskning i forhold til frivillighetens rolle
og muligheter i vårt samfunn. Flertallet vil
peke på viktigheten av at denne forskningen gjøres
innenfor et mangfold av forskningsmiljøer slik at man sikres
en bredde av innfalsvinkler. Samfunnsforskningen på området
vil naturlig rette seg mot temaer som ser på sektorens betydning
og plass i sivilsamfunnet, herunder maktforholdet mellom sivilt
samfunn, marked og stat. Hvis sektoren har behov for mer kunnskap
innen gitte områder som berører egen virksomhet,
bør det også gis rom for at enkelte organisasjoner
alene eller i fellesskap med andre kan definere forskningsprogram. Flertallet merker
seg at departementet selv legger opp til forskning om kjønnsforskjeller
i sektoren.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er riktig at også departementet
er oppdragsgiver for forskning. Imidlertid er det viktig at man
også setter forskningen inn i et større perspektiv,
og at de bevilgninger som gjøres, fortrinnsvis går
til instanser der departementet selv ikke legger faste føringer
for hvordan forskningsmidlene tematisk sett skal styres. Forskningsresultater
brukes ikke bare som kartlegging av tingenes tilstand, men blir
også brukt som styringsgrunnlag. Å finne en god balanse
her er av avgjørende betydning for sektorens selvstendige
stilling.
Komiteen vil understreke
betydningen av behovet for økt kunnskap om og forskning
vedrørende frivillig sektor. Komiteen mener
det er viktig at organisasjonene selv blir involvert i dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har videre
merket seg at det i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Kultur- og kirkedepartementet
er avsatt en relativt beskjeden oppstartsbevilgning knyttet til
et slikt forskningsprogram. Disse medlemmer legger
til grunn at dette bare er igangsettingen av et mer omfattende program.
Komiteens medlem fra Venstre viser
i denne sammenheng for øvrig til Venstres alternative statsbudsjett
for 2008, jf. Budsjett-innst. S. nr. I (2007-2008), hvor Venstre
- i tråd med Venstres øvrige satsing på forskning
og kunnskap - foreslo å øke bevilgningen til programmet
med 3,5 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.
Komiteen viser til meldingens
gjennomgang av de sentrale rammebetingelsene for frivillige organisasjoner. Komiteen støtter
den overordnede målsettingen om å opprettholde
en betydelig egenfinansiering i sektoren for å sikre organisasjonene
en fri og ubunden stilling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er samtidig oppmerksom på at
arbeidet med å skaffe til veie midler til drift legger
beslag på tid og menneskelige ressurser i en grad som gjør
at mange reserverer seg mot å engasjere seg i organisasjonslivet. Flertallet mener
det er viktig at det offentlige legger til rette for at frivillige
i hovedsak kan konsentrere sitt engasjement inn mot organisasjonens
kjerneaktivitet. Det er derfor, etter flertallets oppfatning,
nødvendig at generelle rammebetingelser og direkte tilskudd er
innrettet slik at det blir en fornuftig balanse mellom egenfinansiering
og offentlig tilrettelegging.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at historisk sett har de frivillige organisasjonene hatt en
betydelig andel av egenfinansiering, derav navnet frivillig.
Disse medlemmer vil påpeke
at Regjeringens endring av tippenøkkelen vil gjøre
det vanskelig for svært mange frivillige lag og organisasjoner å drive med
sine kjernesaker. Dette fordi organisasjonene vil få et
betydelig bortfall av inntekt og må søke andre
steder og på andre måter for å få inntekter
til drift av sin virksomhet. Disse medlemmer er usikre
på hvordan denne fordelingen skal skje, da dette virker
komplisert for oss som politikere, og ikke minst for de frivillige
lag og organisasjoner.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en egen sak om den nye fordelingen av
spilleoverskuddet."
Komiteen viser til de spesialbestemmelsene
i skatte- og avgiftsregelverket som ble innført som oppfølging
av den forrige frivillighetsmeldingen. Komiteen har
merket seg at beløpsgrensene ikke er endret siden innføringen
i 1997, slik at den relative betydningen av ordningene over tid
er redusert.
Komiteen er enig i de skisserte
tiltakene om å heve den nedre grensen for frivillige organisasjoners
plikt til å betale arbeidsgiveravgift fra 30 000
kroner per år/ansatt til 45 000 kroner
per år/ansatt og fra 300 000 kroner per år/organisasjon
til 450 000 kroner per år/organisasjon,
samt å heve beløpsgrensen for fritak for lønnsoppgaveplikt
og forskuddstrekk fra 2 000 kroner til 4 000 kroner,
jf. forslag i St.prp. nr. 1 (2007-2008). Komiteen mener
dette vil bidra til å bedre de økonomiske rammene
i den enkelte organisasjon, i tillegg til å forenkle administreringen
av små godtgjørelser internt i organisasjonene. Komiteen ser
at tiltakene også kan være incentiver for å få folk
til å påta seg arbeidsoppgaver med en viss økonomisk
kompensasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen har foreslått betydelige forbedringer
i de økonomiske rammevilkårene for frivillig sektor,
og at ytterligere satsinger, herunder forslag om bruk av midler
fra herreløs arv, er spørsmål som på vanlig
måte vurderes i forbindelse med fremtidige statsbudsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at den frivillige innsatsen som legges ned i veldedig og/eller
allmennyttig arbeid i institusjoner og organisasjoner, har stor
betydning for fellesskapet.
Disse medlemmer er opptatt av
at det etableres ordninger og incentiver som sikrer rekruttering
og premierer aktivitet i frivillige institusjoner, organisasjoner og
lag. Det betyr at det må være minst mulig skjemavelde
og dokumentasjonsbyrde knyttet til aktiviteten. Skatteregler, oppgaveplikt
og momsregler må gjennomgås med sikte på å legge
til rette for at det skal være så enkelt og stimulerende
som mulig å legge ned innsats i for eksempel kultur- og
idrettslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser i denne forbindelse til Kristelig Folkepartis alternative
skatte- og avgiftsopplegg for 2008, der grensen for lønnsplikt
for frivillige organisasjoner ble foreslått økt
til 5 000 kroner, og beløpsgrensene for lønns-
og arbeidsgiveravgift i frivillige organisasjoner foreslått økt
til 50 000 kroner pr. ansatt og 500 000 kroner
pr. organisasjon.
Komiteens medlem fra Venstre viser
i denne forbindelse til Venstres initiativ i Dokument nr. 8:76 (2005-2006)
om å justere beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsfritak
for lønnet arbeid for veldedig eller allmennnyttig institusjon
eller organisasjon i tråd med den generelle lønnsveksten,
og er glad for at Regjeringen nå foreslår tiltak
som følger intensjonen i det nevnte forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger til
grunn at Regjeringen fortløpende vil arbeide med ytterligere
tiltak på skatte- og avgiftssiden til frivillighetens fremme,
og at Stortinget blir orientert på egnet måte
om fremdriften i arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner har et proveny på 390 mill. kroner etter
at grensen for øvre gavebeløp er økt
til 12 000 kroner. Flertallet støtter
forslaget om en videreføring av ordningen, men viser til
at ikke alle typer frivillige organisasjoner er innlemmet i ordningen,
samtidig som det er ulik kultur for å gi pengegaver til
ulike typer organisasjoner. Flertallet ber Finansdepartementet
løpende vurdere innretningen for å bidra til at
regelverket gir en hensiktsmessig avgrensning og rettferdig behandling
av organisasjoner innenfor ordningen og organisasjonstyper innenfor
og utenfor ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
at man ikke finner rom for å heve beløpsgrensen
i ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til at Høyre har fremmet forslag om å heve grensen
fra 12 000 kroner til 15 000 kroner (Dokument
nr. 8:89 (2006-2007)). I samme dokument foreslås også å gjøre kontingent
til frivillige, lokale organisasjoner fradragsberettiget innenfor
totalbeløpet. Dette er virkemidler som bidrar til å kanalisere
private midler til sektoren og begrenser behovet for statlige overføringer
og ytterligere bindinger til staten gjennom offentlig finansiering.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser i denne forbindelse til Kristelig Folkepartis alternative
skatte- og avgiftsopplegg for 2008, der skattefradrag for gaver
til frivillige organisasjoner ble foreslått økt
til 18 000 kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
videre til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2008
har foreslått å heve grensen for gavebeløp
til 15 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. nr. I (2007-2008).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at det må være et overordnet mål for sektoren
at den har en sikker og forutsigbar finansiering uavhengig av statlige
tilskuddsordninger. En viktig del av frivillighetspolitikken blir
derfor å legge best mulig til rette for at frivillige organisasjoner
skal ha muligheter til å skaffe egne midler fra aktiviteter
eller i form av bidrag fra bedrifter, stiftelser eller enkeltpersoner.
Skattestimulanser vil her ofte være et godt bidrag.
Disse medlemmer fremmer i tråd
med dette følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
spørsmålet om å fjerne arveavgift på testamentariske
gaver som tilfaller frivillig sektor."
Komiteen viser til meldingens
omtale av dagens tilskuddsordning for kompensasjon for de merutgifter som
frivillige organisasjoner ble påført som følge
av innføringen av tjenestemoms i 2001.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at Regjeringen i sin tiltredelseserklæring
har varslet å utrede muligheten for en varig ordning for
momskompensasjon for frivillige organisasjoner.
Komiteen er kjent
med at en samlet frivillig sektor framholder innføring
av fullt momsfritak for frivillige organisasjoner som ett av de
viktigste spørsmålene for å bedre sektorens økonomiske
rammebetingelser framover. Komiteen er oppmerksom
på at enkelte organisasjoner anfører at dagens
regime pålegger dem å betale merverdiavgift for
varer og tjenester i en størrelsesorden som medfører
at en stor andel av det organisasjonene mottar i offentlige tilskudd,
i realiteten tilbakeføres til staten i form av merverdiavgift. Komiteen vil
også påpeke at dagens regelverk innebærer
at oppføring av ellers tilsvarende hus og anlegg skattelegges
ulikt etter hvorvidt oppføringen skjer i regi av en frivillig
organisasjon eller en kommune.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er videre kjent med at Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg
for å utrede regelverket for merverdiavgift på kultur-
og idrettsområdet og for frivillig sektor, og at Regjeringen
vil avvente utforming av nytt regelverk til utvalgets innstilling
foreligger.
Flertallet vil påpeke
at behovet for å utrede en ny varig ordning for merverdiavgift
for frivillig sektor er at gjeldende regime har innebygde svakheter,
blant annet at ikke alle avgiftsbelagte tjenester i dag kommer inn
under ordningen. Flertallet imøteser derfor Regjeringens
forslag.
Flertallet mener et frivillighetsregister
vil kunne være et godt redskap for bedre samhandling mellom offentlige
myndigheter og frivillige organisasjoner og kunne bidra til forenkling
og avbyråkratisering av arbeidet i frivillig sektor.
Flertallet vil peke på at
frivillighetsregisteret vil være et nyttig redskap i håndteringen
av en ny merverdiavgiftsordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at i meldingen står det skrevet at det er nedsatt et
offentlig utvalg for å utrede regelverket for merverdiavgift
på kultur- og idrettsområdet, og at Regjeringen
vil avvente utforming av nytt regelverk til utvalgets innstilling
foreligger. Disse medlemmer er kjent med at finansministeren
har uttalt at man ikke vurderer merverdiavgiften for frivillige,
tjenestemoms med mer i dette utvalget. Disse medlemmer håper
at dette spørsmålet blir avklart, slik at frivillige
lag og organisasjoner vet hva de har å forholde seg til.
Disse medlemmer er også kjent
med at frivillige lag og organisasjoner som har til gode merverdiavgift fra
staten, ikke får dette tilbakebetalt før desember året etter.
I vanlig næringsvirksomhet får man oppgjør
hver annen måned. Disse medlemmer anmoder
Regjeringen om å se på denne problemstillingen,
slik at ikke frivillige lag og organisasjoner blir uten ressurser
til daglig drift, samtidig som de har store summer til gode fra
staten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
Dokument nr. 8:107 (2005-2006) hvor det anføres at en stortingsmelding
om frivilligheten også må omhandle regelverket
rundt merverdiavgift. Meldingen berører ikke dette temaet,
men varsler at Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med dette
ved en senere anledning. Disse medlemmer mener meldingens
intensjon om en helhetlig gjennomgang ikke er tilfredsstillende
når dette viktige området er utelatt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.prp. nr. 23 (2007-2008) om endringer i statsbudsjettet
for 2007 med forslag om å øke tilskuddet til merverdiavgiftskompensasjon
for inneværende år med 3, 7 mill. kroner for å unngå avkorting
i kompensasjonen til de organisasjoner som har søkt på ordningen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det som følge av momsreformen
i 2001 ble vedtatt en momskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner. Dette
medlem merker seg at bevilgningsnivået for 2007
kunne føre til en prosentvis avkorting for alle kvalifiserte
søkere.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre ber departementet sørge for at organisasjonene
har forutsigbare rammevilkår slik at alle kvalifiserte
får full kompensasjon for innbetalt tjenestemoms.
Disse medlemmer viser til at
enkelte nye tjenester er avgiftsbelagt etter 1. juli 2001.
Dette dreier seg i hovedsak om overnattingstjenester og innenlandsreiser.
Enkelte frivillige organisasjoner innbetaler tjenestemoms de derfor
med dagens beregning ikke får tilbakebetalt.
Disse medlemmer viser til at
utvalget som skal utrede regelverket for merverdiavgift på kulturområdet,
ikke har som mandat å vurdere nullsats. Disse medlemmer synes
det er oppsiktsvekkende at utvalget ikke fikk som mandat også å utrede
spørsmål knyttet til nullsats for frivillige organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å legge
frem en egen sak der tjenestemoms, gradert moms og nullsats på moms
for frivillige lag og organisasjoner vurderes."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis merknader i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2007-2008) i denne saken. Dette medlem forutsetter
at det i kompensasjonsberegningen samtidig tas høyde for
påløpte renter i perioden.
Dette medlem viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2007-2008) der Kristelig Folkeparti foreslår
at tjenester som er avgiftsbelagt etter 1. juli 2001 derfor
også må tas inn i ordningen, slik at alle frivillige
organisasjoner behandles etter de samme prinsippene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
merknaden om frivillighetsregister fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. O. nr. 93 (2006-2007):
"Disse medlemmer har merket seg at departementet fastslår
at et avgjørende suksesskriterium for et frivillighetsregister
er at registeret må sikres bred oppslutning, ved at så mange
som mulig av de frivillige organisasjonene velger å registrere
seg.
Disse medlemmer har gjennom høringssvarene
merket seg innvendinger mot organiseringen av registeret slik det
er foreslått i proposisjonen, særlig fra organisasjoner
som i overveiende grad representerer mindre frivillige lag og grupper.
Blant annet uttaler Norsk musikkråd og Norsk teaterråd
i brev til komiteen 21. mai 2007: "Vi er av den
formening at det er knyttet sterk usikkerhet til om dette registeret
slik det er foreslått blir tilgjengelig for små lag
og grupper."
Dette er en bekymring disse medlemmer
tar på alvor, og som ikke adresseres på en tilfredsstillende
måte i proposisjonen.
Videre vil disse medlemmer
påpeke at det i høringssvarene også reises
tvil om forslaget er godt nok utredet. Blant annet påpeker
Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) dette om funksjonene
til det foreslåtte registeret, jf. Ot.prp. nr. 55 (2006-2007)
s. 21: "Tilskuddsordningen for grunnstøtte til barne-
og ungdomsorganisasjonene innebærer at organisasjonene
må innrapportere antall medlemmer, lokallag og annen informasjon
som skal kunne kontrolleres av Fordelingsutvalget. Selv om BLD står
foran en revidering av regelverket som en del av oppfølgingen
av NOU 2006:13 Fritid med mening, så vil det fremdeles
være et kontrollbehov forbundet med innrapportering av
informasjon knyttet til søknad om tilskudd. BLD ser det
som hensiktsmessig at slik informasjon også i fremtiden
vedlegges søknaden til Fordelingsutvalget."
Disse
medlemmer mener at det i proposisjonen burde vært utredet
hvordan man kan samordne innrapporteringen til BLD og KKD for å forenkle
rutinene for barne- og ungdomsorganisasjoner.
Etter
disse medlemmers mening er heller ikke organiseringen av innkrevingen
av gebyret slik det er foreslått i proposisjonen tilpasset
mangfoldet av frivillige lag og grupper, og departementet har etter
disse medlemmers mening ikke utredet en eventuell differensiering
av gebyret tilstrekkelig.
Slik forslaget om et register
for frivillig virksomhet foreligger, er det mest tilpasset store
og veletablert enheter som i utgangspunktet kanskje ikke er de som vil
ha mest behov for et frivillighetsregister. Etter disse medlemmers
mening ivaretar ikke proposisjonen slik den foreligger flere av
innvendingene som har vært reist av "bredde-frivilligheten",
noe som må betegnes som en stor svakhet.
Disse
medlemmer mener at disse og beslektede problemstillinger med fordel
kunne vært utdypet ytterligere i proposisjonen. Disse medlemmer
mener det hadde vært en ubetinget fordel dersom spørsmålene
om et frivillighetsregister hadde vært behandlet i sammenheng
med eller i den varslede frivillighetsmeldingen. Da kunne man utredet
proposisjonens svakheter og sett Regjeringens frivillighetspolitikk
i en sammenheng."
Etter disse medlemmers syn svarer
ikke St.meld. nr. 39 (2006-2007) tilstrekkelig på de utfordringene
som er skissert i ovenstående merknad.
Komiteen merker seg at det i
forbindelse med revideringen av markedsføringsloven er
sendt på høring forslag om å myke opp
regelverket for å tillate såkalte kjøpsutløsende
donasjoner.
Komiteen anser at samarbeid mellom
produsenter og frivillige organisasjoner, der det i markedsføringen av
produktet gjøres kjent at deler av inntekten tilfaller et
veldedig formål, er en positiv måte for lag og
organisasjoner å øke sine egeninntekter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at sparebankene er viktige finansielle bidragsytere til frivillig
virksomhet i lokalsamfunnene i Norge. I 2006 ble det utdelt 770
mill. kroner i ordinære gaver eller i sponsormidler til
slike formål. Ved hjelp av disse gavene realiseres en rekke
flotte initiativ fra engasjerte, frivillige aktører lokalt.
Idrettslag, drama- og teatergrupper, kor, orkestre og festivaler,
velforeninger og ulike sosiale og humanitære tiltak i regi
av kirkesamfunn/livssynsorganisasjoner, er bare
noen av eksemplene på formål som tilgodeses
av gaver fra sparebankene landet over. Disse medlemmer viser
til at sparebankenes adgang til å dele ut slike gaver begrenses av
sparebankloven § 28 som sier at inntil 25 pst.
av gjenværende overskudd etter fradrag for utbytte på eventuelle
grunnfondsbevis kan benyttes til "allmennyttige formål
eller avsettes helt eller delvis til et gavefond med samme formål". Disse
medlemmer viser til Dokument nr. 8:13 (2007-2008) fra Kristelig
Folkeparti, jf. Innst. S. nr. 69 (2007-2008), hvor disse partiene
ber Regjeringen legge fram forslag om endring av sparebankloven § 28
som øker sparebankenes adgang til å disponere
overskudd til gaver til allmennyttige formål. Disse
medlemmer mener dette kunne bidratt til å styrke
frivillige organisasjoners inntektsgrunnlag, men konstaterer at
forslaget ikke fikk flertall.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til disse partienes merknader i Innst. S. nr. 69 (2007-2008).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener på generelt grunnlag
at den nåværende regjeringen er langt mer opptatt
av å stramme inn og begrense rammebetingelsene for frivillig
sektor enn å la frivilligheten selv ta ansvar og være
med på utvikle nye inntektsskapende konsepter. Disse
medlemmer mener at rammebetingelsene for frivillig sektor
må gjenspeile at frivilligheten i størst mulig
grad skal være fri og autonom, og at regelverk og bestemmelser
må utformes i samsvar med dette. Staten skal ikke først
og fremst oppfattes som begrensende for frivillighetens handlingsrom, men
legge til rette for at frivilligheten får utvikle seg på egne
premisser.
Komiteen vil bemerke at til tross
for at frivillige organisasjoner samlet benevnes som frivillig sektor eller
"tredje sektor", mangler det et helhetlig lovverk for frivillig
virksomhet. I stedet omfattes frivillige organisasjoner av unntaksbestemmelser
og særordninger i lovverket. Komiteen er
oppmerksom på at konsekvensen av dette regimet er at frivillige
organisasjoner må bruke svært mye tid og ressurser
på dokumentasjon, søknader og rapportering. Komiteen har
forståelse for at mange organisasjoner og tillitsvalgte
er frustrerte over at en stor andel av den samlede arbeidsinnsatsen
går med til administrativt arbeid overfor offentlige myndigheter. Komiteen merker seg
at komparative studier viser at administrativt arbeid, med få unntak,
har økt i samtlige organisasjonstyper. Komiteen forstår
at de mange særordningene blir stadig vanskeligere å holde
oversikt over og forvalte. Komiteen mener det er
viktig å imøtekomme de sterke signalene fra frivillighetens
egne organer om problemene med å motivere lokalt tillitsvalgte
til å påta seg administrative oppgaver for å drive
virksomheten.
Komiteen støtter derfor
meldingens intensjon om å få en bedre balanse
mellom behovet for kontroll med offentlige midler og hensynet til
smidige prosedyrer og regler for håndtering av støtteordningene
i organisasjonene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til meldingen og støtter igangsettingen av et eget
prosjekt med en systematisk gjennomgang av dagens regime av rapportering og
informasjon med sikte på en betydelig forenkling av regelverkene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg Regjeringens ambisjoner om en forenkling av dagens regelverk,
men vil i denne sammenheng påpeke at den foreliggende meldingen
i altfor liten grad presenterer et svar på denne utfordringen
- bortsett fra at man vil igangsette et kartleggingsprosjekt. Disse
medlemmer vil minne om at et byråkratisk regelverk
er noe de frivillige organisasjonene over lang tid har fremhevet
som en av frivillighetens største utfordringer. Etter disse
medlemmers mening burde det varslede kartleggingsprosjektet
ha vært gjort før meldingen ble lagt frem, slik
at man på denne måten kunne fått presentert
noen konkrete svar på hvordan utfordringen skal møtes,
i stedet for bare å igangsette et kartleggingsprosjekt.
Frivilligheten etterspør løsninger, ikke flere
prosjekter.
Komiteen har merket seg signalene
fra frivillige organisasjoner som opplever en økende overstyring
fra staten av egen virksomhet i form av ubalanse mellom andelen
grunnstøtte og prosjektstøtte. Dette skjer blant annet
ved at en stadig større andel av tilskuddsmidlene fra det
offentlige gis som prosjektmidler med til dels sterke bindinger
og føringer for organisasjonens virksomhet. Dette medfører
samtidig et stadig sterkere krav til resultat og rapportering. Komiteen registrerer videre
at frivillige organisasjoner ofte opplever at det er lettere å få tilsagn
om prosjektmidler enn det er å få gjennomslag
for økning av driftsstøtte. Resultatet blir dermed
at organisasjonene "løper dit tilskuddene er". Komiteen viser
til at dette kompliseres av at prosjekter ofte er relativt kostbare
og prosjektperioden av kort varighet. Samtidig viser erfaringen
at det tar tid å få prosjekter til å fungere.
Når prosjektperioden er omme, faller ofte bunnen ut av
aktiviteten fordi organisasjonen ikke har ressurser til å videreføre
arbeidet. Komiteen har forståelse for at
en slik utvikling oppleves som et "prosjekttyranni" som kan virke
både ineffektivt og direkte ødeleggende på organisasjonens
arbeid. Komiteen ser faren i at dette forrykker balansen mellom
organisasjonsdrevet kjerneaktivitet og offentlig initiert aktivitet.
Dette kan påvirke organisasjonenes autonomi i utviklingen
av egen virksomhet.
Komiteen mener en økning
av grunnstøtten vil gi organisasjonene et større
handlingsrom til å iverksette aktiviteter i tråd
med egne prioriteringer og vedtatte planer og en nødvendig
grad av forutsigbarhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er derfor tilfreds med at Regjeringen vil initiere et eget prosjekt
for å kartlegge og vurdere bruken av prosjektstøtte
i den statlige tilskuddspolitikken.
Poenget er, etter flertallets mening, å finne
en bedre balanse mellom ubundne og bundne offentlige midler, slik
at den offentlige tilskuddspolitikken i hovedsak ivaretar organisasjonenes
mulighet til å utvikle sin kjerneaktivitet.
Flertallet viser i den forbindelse
til Soria Moria-erklæringen og økningene i driftstilskudd
i perioden, og har merket seg Regjeringens uttalte målsetting
om en videre oppjustering av det generelle stønadsnivået.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg Regjeringens ambisjoner om en forenkling av dagens regelverk,
men vil i denne sammenheng påpeke at den foreliggende meldingen
i altfor liten grad presenterer et svar på denne utfordringen
- bortsett fra at man vil igangsette et kartleggingsprosjekt. Disse
medlemmer vil minne om at forholdet mellom prosjektstøtte
og driftsstøtte er noe de frivillige organisasjonene over
lang tid har fremhevet som svært viktig for sektoren. Etter disse
medlemmers mening burde det varslede kartleggingsprosjektet
vedr. prosjektstøtte vært gjort før meldingen
ble lagt frem, slik at man på denne måten kunne
fått presentert en konkret avklaring på forholdet
mellom prosjektstøtte og driftsstøtte i stedet
for bare å igangsette et kartleggingsprosjekt. Frivilligheten
etterspør løsninger, ikke flere prosjekter.
Komiteen viser til meldingens
omtale av Frifond-ordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at Regjeringen ønsker å styrke
ordningen framover og samtidig gjennomføre en ny evaluering
av ordningen. Flertallet støtter en gjennomgang
for å sikre en god måloppnåelse, men
vil med henvisning til foregående omtale av behovet for
forenkling, fare for overstyring etc., advare mot ytterligere byråkratisering
og innstramming av ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
det er lite behov for nok en evaluering av Frifond-ordningen
- all den tid dette har vært gjort tilstrekkelig tidligere. Disse
medlemmer vil understreke at suksessen til ordningen i stor
grad kan tilskrives at den er enkel og ubyråkratisk.
Komiteen viser til
at dagens organisering gir en effektiv og demokratisk administrering
av ordningen, og støtter derfor en videreføring
av dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
meldingens omtale av Frifond-ordningen. Disse medlemmer viser
til Regjeringens tiltak hvor man vil styrke Frifond-midlene med
sikte på økt satsing på barn og unge
med innvandrerbakgrunn. Disse medlemmer mener det
er en stor styrke for Frifond-ordningen at den med unntak av å ha
en hovedadresse til barn og unge, ellers er fri for føringer. Disse
medlemmer mener føringen mot integrering slik Regjeringen
legger opp til er et godt eksempel på et instrumentelt
grep. Disse medlemmer mener således at Frifond-ordningen
også i fremtiden bør være fri for føringer
i retning av overordnede politisk initierte mål, uansett
hvor prisverdige disse viser seg å være.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
satsingen på Frifond-ordningen som blir signalisert i meldingen,
må følges opp gjennom reelle økninger
i statsbudsjettene. Dette medlem vil også påpeke
at det er viktig at Frifond-ordningen fremdeles forvaltes av organisasjonene
selv gjennom de nasjonale paraplyorganisasjonene.
Komiteen viser til at grunnlaget
for pengespillpolitikken i Norge er et generelt forbud
mot pengespill, men at det i tre spesiallover er gitt unntak fra
hovedregelen. Komiteen viser til at en
sentral forutsetning for å tillate slike spill er at overskuddet
skal tilfalle visse samfunnsformål, og at spillene ikke
medfører spilleavhengighetsproblemer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er oppmerksom på at
pengespillpolitikken i Norge er under press, dels ved at spillmarkedet
fra andre land er gjort tilgjengelig via internett, og dels ved
signalene fra ESA som har varslet en tett oppfølging av
EFTA-landenes politikk på dette området framover.
Flertallet har merket seg at
overskuddet som genereres fra pengespill, i dag finansierer en betydelig andel
av tilskuddene til kultur og frivillighet, jf. oversikt over omsetning
i meldingen og omtalen i St.prp. nr. 1 (2007-2008).
Flertallet er enig i at det er
viktig å sikre at de spill som gis tillatelse, verken enkeltvis
eller samlet påfører samfunnet og enkeltmennesker
problemer i form av spilleavhengighet, og at dette bør
skje ved å opprettholde et attraktivt, men moderat, spilltilbud
hvor overskuddet går til å finansiere kulturfeltet
og frivillig sektor.
Flertallet vil her understreke
nødvendigheten av at Norsk Tipping ivaretar sitt samfunnsansvar
og nøye vurderer sin spillportefølje, og markedsføringen
av denne, for å sikre fortsatt oppslutning om og legitimitet for
selskapet.
Flertallet støtter derfor
Regjeringens planer om jevnlig gjennomgang og vurdering av spillpolitikken, slik
meldingen varsler.
Flertallet har videre merket
seg at Regjeringen varsler en nærmere vurdering av tiltak
mot nettspill og støtter dette.
Flertallet viser til innspill
fra enkelte frivillige organisasjoner som påpeker behovet
for å oppjustere grensene innen lotterilovgivningen, under
henvisning til at disse har stått uendret i mange år.
Dette gjelder blant annet lotterirammen som i dag er begrenset oppad til
100 mill. kroner, lykkehjulsforskriften, den øvre grensen
for toppgevinst på 2 mill. kroner, samt forslag om innføring
av lotterisamarbeid. Flertallet har merket seg at
Regjeringen i meldingen varsler at den vil komme tilbake med tiltak
for å bedre rammebetingelsene for drift av lotterier og
antar at disse bestemmelsene vil vurderes i den forbindelse.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser for øvrig til de øvrige tiltak som er nevnt
i meldingen vedrørende spillpolitikken og støtter
disse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at det er behov for å forenkle
og gjøre spill og lotterier mer konkurransedyktig for en
rekke andre aktører enn Norsk Tipping AS. Tilgjengelighet
til kommisjonærnettverket er i den sammenheng av betydning. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med sak om å åpne kommisjonærnettverket
for andre aktører enn Norsk Tipping AS."
"Stortinget ber Regjeringen om en
full gjennomgang av rammevilkårene for drift av lotterier
og fremme forslag om endringer i Lotteriloven for å sikre
bedre utnyttelse av det potensialet som ligger i lotterivirksomheten."
Disse medlemmer vil understreke
at det i et åpent samfunn skal være størst
mulig frihet for den enkelte borger innenfor grenser som fellesskapet
setter. Disse medlemmer har som utgangspunkt at det
er forskjell på det man ikke liker og det man vil forby,
og er motstandere av en generell forbudslinje overfor aktiviteter
som er uønsket eller mindre ønsket av samfunnsfellesskapet.
Det vil etter disse medlemmers mening ofte kunne
føre til større skader for både individ
og felleskap enn at det offentlige fastsetter en fornuftig balanse
mellom kontroll og frihet for borgerne. Dette er også et
bærende prinsipp for partienes tilnærming til
spillpolitikken.
Disse medlemmer mener at et av
hovedproblemene med dagens spillpolitikk er mangelen på helhetlig
tenkning. Mange av elementene i spillpolitikken sees på som
løsrevet fra en større sammenheng og blir behandlet
deretter, parallelt med at det skjer en kontinuerlig utvikling innenfor
spillemarkedene som aktualiserer viktigheten av politisk debatt
og det å anlegge et bredt og helhetlig perspektiv mht.
dette feltet. Disse medlemmer ønsker derfor
en helhetlig gjennomgang av spillpolitikken.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av norsk spillpolitikk
og fremtidige utfordringer knyttet til denne."
Blant annet på bakgrunn
av den senere tids utvikling i spillpolitikken ønsker disse
medlemmer en tilsvarende helhetlig diskusjon vedr. Norsk
Tippings rolle, oppgaver og fremtidige innretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil videre
uttrykke sin skepsis til at staten skal styre for mye av pengestrømmen
til frivillig sektor, og mener at frivilligheten i størst
mulig grad skal styre seg selv og at staten må legge til
rette for at frivilligheten kan skape sine egne inntekter. Disse
medlemmer vil ha en sterk frivillig sektor, og vil sikre
frivilligheten en reell mulighet til å hente inntekter
fra andre ting enn spill. Blant annet må det bli lettere
for frivillige organisasjoner, spesielt små lag og foreninger, å arrangere
mindre lotterier, og disse medlemmer merker seg at
Regjeringen tar sikte på å lette rammevilkårene
for drift av lotterier. Disse medlemmer legger til
grunn at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet
måte med oversikt over resultatene av dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre har også merket seg at Regjeringen vil
vurdere ulike tiltak mot nettspill, og viser i denne forbindelse
til at det er sendt på høring et forslag om restriksjoner
i forhold til å formidle betaling av innskudd og premier
i pengespill som ikke er godkjent i Norge. Disse medlemmer imøteser
Stortingets behandling av saken, men mener at et lisenssystem for
pengespill på Internett er bedre egnet til å forebygge
spilleavhengighet og kriminalitet enn ulike varianter av forbud. Disse
medlemmer er imidlertid åpne for å prøve ut
en kombinasjon av lisenssystem og andre typer reguleringer. Disse
medlemmer vil samtidig understreke at regulering av nettspill
ikke bare kan skje i en nasjonal sammenheng, men at Norge bør
ta initiativ for å få til et bredt internasjonalt
samarbeid med hensyn til dette.
Komiteen viser til meldingen
der Regjeringen redegjør for oppfølgingen av Stortingets
tidligere vedtak om ny fordelingsnøkkel for tildeling av
overskuddet fra Norsk Tipping som følge av bortfall av
inntekter for de organisasjoner som har hatt oppstilt gevinstautomater.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
den nye hovedfordelingen mellom idrett (45,5 pst.), kultur (36,5
pst.) og de samfunnsnyttige og humanitære organisasjonene
som skal tilgodeses med 18 pst. av spilleoverskuddet fra Norsk Tipping,
i tråd med Innst. O. nr. 124 (2002-2003). Flertallet støtter
videre forslaget om å innføre den nye tippenøkkelen
fra 1. januar 2009.
Flertallet har merket seg at
siste halvår i 2007 og 2008 blir en overgangsperiode der
det ikke vil genereres automatinntekter fra Norsk Tipping i påvente
av oppstart av den nye typen gevinstautomater. Flertallet viser
til Regjeringens intensjon om å la de samfunnsnyttige og
humanitære organisasjonene, som på denne måten
mister inntekter i perioden, kompenseres for dette gjennom midler
fra Norsk Tippings investeringsfond.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
støtter dette.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til at da Stortinget vedtok å innføre
automatmonopol, ble det samtidig vedtatt at frivillige organisasjoner
skulle få 933 mill. kroner fra Norsk Tippings fond som
kompensasjon for bortfall av gevinstautomater.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti registrerer at Regjeringen bruker mye av fondspengene
til ombygging av gevinstautomatene. Dette medlem viser
til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) der Kristelig Folkeparti
foreslår at hele dette fondet fordeles til frivillige lag
og organisasjoner i 2008. I tillegg til å oppfylle avtalen
om 933 mill. kroner i kompensasjon til de frivillige organisasjoner
som mottok inntekter fra gevinstautomater, vil dette medlem prioritere å gi
støtte også til de organisasjoner som ikke har ønsket å motta
inntekter fra gevinstautomater.
Komiteen viser til
at Regjeringen legger til grunn at overskuddet fra Norsk Tipping
fra 2009 vil gi rom for at eksisterende overskuddsmottakere opprettholder sitt
tilskuddsnivå også etter innføringen
av ny tippenøkkel.
Komiteen støtter som
tidligere omtalt målsettingen om å bedre rammebetingelsene
for frivillige organisasjoner, og spesielt styrke de økonomiske
rammene for den frivillige virksomheten som utføres lokalt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til meldingen der Regjeringen varsler innføringen
av en såkalt "grasrotandel", der den enkelte
spiller som er registrert hos Norsk Tipping, på denne måten
gis mulighet til å støtte lokale lag og organisasjoner
direkte.
Flertallet merker seg at ordningen
skal likestille alle typer av lokale organisasjoner ved at også organisasjoner
som ikke tidligere har hatt inntekter fra gevinstautomater,
inkluderes i ordningen.
Flertallet mener ordningen vil
være et godt tiltak for å gi lokal frivillig virksomhet
bedre rammebetingelser, og bidra til en positiv mobilisering og
en ny måte for innbyggerne til å støtte
lokale organisasjoner og deres virksomhet.
Flertallet legger til grunn at
den nærmere utformingen av ordningen må skje i
nært samarbeid med frivillig sektor, og viser i den forbindelse
til meldingen der Regjeringen varsler en egen sak til Stortinget
om dette.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen har varslet innføringen av en såkalt
"grasrotandel", og at departementet tar sikte på å fremme
forslag om å endre ordlyden i pengespilloven § 10
i løpet av høsten 2007. I meldingens omtale av
ordningen fremgår det at ordningen ikke skal endre hovedfordelingen
mellom dagens overskuddmottakere, men kanalisere en del av overskuddet
direkte til lokalnivået gjennom at 5 pst. av den enkelte
registrerte spillers innsats kanaliseres til et formål
forhåndsbestemt av spilleren.
Flertallet støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er imot
den foreslåtte ordningen, og vil understreke at dette ikke
er et tiltak som øker den totale inntektsrammen for frivillig
sektor. Videre er disse medlemmers kritikk mot ordningen
begrunnet med at innføringen av en grasrotandel vil kunne
føre til at frivillighetens fokus endres i en uheldig retning. Disse
medlemmer vil påpeke at frivillige organisasjoner,
lag og foreninger sannsynligvis vil måtte benytte betydelig
mer ressurser på markedsføring og reklame overfor
potensielle givere blant spillerne, noe disse medlemmer frykter
vil kunne gå ut over egen kjerneaktivitet. Samtidig vil
ordningen etter disse medlemmers mening kunne åpne
for uheldige forskjeller mellom organisasjonene, særlig
med hensyn til i hvilken grad organisasjonene har klart å etablere
seg som "merkevarer" i samfunnet.
Komiteen er enig i meldingens
intensjon om å bedre rammevilkårene for den lokale
frivilligheten, både indirekte gjennom å styrke
rammene for de sentrale organisasjonene, men også direkte
kanalisert ned på grasrotplanet.
Komiteen viser til at meldingen
i hovedsak omhandler statens forhold til frivillig sektor, men har merket
seg omtalen om at det finnes et stort antall økonomiske
relasjoner mellom kommunene og frivillig sektor. Komiteen registrerer
allikevel signalene fra frivilligheten selv som savner mer direkte
støtte for sitt arbeid fra lokale myndigheter. Komiteen vil
imidlertid påpeke at kommunene har en viktig funksjon i å skape
en helhetlig frivillighetspolitikk lokalt, der også de
rent lokale organisasjonene som mangler en nasjonal overbygning,
kan fanges opp. Komiteen mener det er nødvendig å sikre
kommunene økonomiske rammer, som gjør det mulig å ta
et større ansvar for den "frivillige floraen" lokalt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ser at lokal økonomisk driftsstøtte generelt sett
er redusert som følge av svak kommuneøkonomi over
flere år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke
betydningen av lokale frivillige kulturorganisasjoner og behovet
for et økt fokus på nødvendigheten av
lokale kulturbygg samt finansieringen av disse. Disse medlemmer forventer
at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag som
muliggjør en opptrapping av spillemidlene til lokale og
regionale kulturarenaer. Målet må være
en ordning som gir likeverdige rammevilkår for lokale initiativ
vedr. kulturarenaer sett i forhold til tilgangen av spillemidler
til idrettsanlegg i kommunene, jf. Dokument nr. 8:72 (2005-2006)
og Innst. S. nr. 34 (2006-2007).
Komiteen viser til veksten i
antall frivillighetssentraler de senere år og den utviklingen
som skjer lokalt i den enkelte enhet. Komiteen registrerer
at frivillighetssentralene i dag er ulikt organisert og med et svært differensiert
tilbud, der graden av kommunal deltagelse varierer betydelig.
Komiteen mener det er positivt
at en lokalt finner fram til ønsket organisering og grad
av samhandling mellom kommunen og frivillig sektor, men vil understreke
at valgt styringsform ikke må overstyre eller begrense
de frivillige organisasjonenes virksomhet.
Komiteen ser et stort potensial
i å videreutvikle modellen med frivillighetssentraler til å omfatte
et større spekter av aktiviteter og organisasjoner. Jo
større mangfold, jo større nedslagsfelt for nye
frivillige organisasjoner, samt nye samarbeidsrelasjoner med et
bredt spekter av lokale lag og frivillige organisasjoner. Slik sett
kan frivillighetssentralene fungere som nærmiljøsentraler
som hele frivilligheten kan benytte og dra veksler på.
Komiteen mener en slik praktisk
tilretteleggelse vil være en god og ubyråkratisk
måte for frivillighetssentraler til å bistå frivillig
sektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke
betydningen av at frivillighetssentralene videreutvikles på frivillighetens
egne premisser - ikke det offentliges, samt at organisasjonene kan
benytte frivillighetssentralene til å fremme sine egne
aktivitetstilbud. For å stimulere til frivillighet i nærmiljøet
bør det også - der dette er naturlig og mulig
- være en viktig oppgave for frivillighetssentralene å tilrettelegge
for at frivillige lag og foreninger kan få hjelp til søknadsskriving
mv.
Komiteen vil påpeke
at tillitsverv og deltakelse i frivillige organisasjoner gir verdifulle
erfaringer og kompetanse som er relevant for arbeidslivet. Mange frivillige
savner et bevis på den erfaringen og den kompetansen de
har opparbeidet gjennom frivillig innsats. Komiteen viser
til at Kompetansereformen har gitt voksne uten formell kompetanse,
men med mange år i arbeidslivet, rett til å få vurdert
sin realkompetanse. På bakgrunn av en realkompetansevurdering
vil en finne fram til hvilken formell utdanning vedkommende mangler
for samlet sett å oppfylle vedtatte læreplaner og
kvalifisere for opptak til studier. Det er fylkeskommunen som i
dag har ansvaret for realkompetansevurdering av voksne. Komiteen støtter
forslaget i meldingen om å utrede muligheten for etablering
av en slik ordning i samarbeid med Frivillighet Norge.
Komiteen viser til at idretten
har høstet positive erfaringer gjennom organiseringen av
idrettsråd, der idrettslagene i en kommune samarbeider
og definerer idrettens egne ønsker og prioriteringer i
dialog med lokale myndigheter. Idrettsrådene er også gitt
en formell rolle i det statlige regelverket for tilskudd av spillemidler. Komiteen viser
til at øvrige organisasjoner innen frivillig sektor ikke
har en tilsvarende møteplass og arena for samarbeid og
kontakt med kommunale myndigheter. Komiteen tror
frivillige organisasjoner vil oppnå større gevinster
dersom de opptrer felles etter modell av idrettsrådene,
for eksempel i forbindelse med planarbeid og ved å definere
sine behov overfor kommunale og regionale myndigheter gjennom et
felles forum.
Komiteen viser til meldingen,
der Regjeringen varsler støtte til prosjekter for å finne
fram til ulike lokale strategier for å bedre samarbeidet
mellom kommunene og frivillig sektor med sikte på å formidle
gode eksempler på hvordan kontaktpunkter mellom frivillige
organisasjoner og kommunene kan etableres og vedlikeholdes. Komiteen mener
etablering av frivillighetsråd er et godt eksempel på slike
prosjekter. En kan høste nyttige erfaringer fra enkeltkommuner
med sikte på muligheten for en eventuell generell innføring av
en slik ordning.
Komiteen vil videre understreke
at det er viktig at kommunene bruker frivillig sektor aktivt i forbindelse med
planarbeid.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
er satt av plass i det digitale bakkenettet til etablering av en åpen
kanal. Foreningen Frikanalen er nå etablert, og det tas
sikte på at kanalen er på lufta i løpet
av våren 2008.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett for 2008, der det foreslås å sette av
midler fra herreløs arv til dette formålet. Dette medlem legger
til grunn at det etableres en permanent ordning med overføring
av slike midler, men at det må vurderes et tak på ordningen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett,
der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til
Frikanalen utover Regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de
kommunale kultur- og musikkskolene er svært viktige for
det frivillige kulturlivet, og er en sentral opplærings-
og rekutteringsarena for det profesjonelle kulturlivet. Flertallet viser
til at flere kommuner har, i tilknytning til kulturskolene, ordninger
med dirigent- og instruktørlønn. Flertallet viser
til at erfaringer fra disse kan være nyttige i videreutviklingen
av det kommunale kulturtilbudet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener Regjeringen må sette økt
fokus på koblingen mellom de profesjonelle aktørene
og det frivillige kulturlivet, slik at de lokale aktørene
kan bidra med sin spesialkompetanse i opplæring og formidling. Dette
medlem understreker at den offentlige støtten til
lokalt frivillig kulturarbeid må tilpasses generelle samfunnsendringer
og økt kostnadsutvikling i samfunnet for øvrig,
og at det er behov for økt oppmerksomhet om det lokale
kulturlivets driftsmuligheter og rammebetingelser.
Komiteen viser til at Den kulturelle
skolesekken er et viktig kulturtilbud til skolebarn over hele landet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at mange her får sitt første
kjennskap til og erfaring med ulike kulturuttrykk. Erfaringene
viser imidlertid at lokalt kulturliv i liten grad er blitt en del
av tilbudet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til den fremlagte stortingsmeldingen om Den kulturelle skolesekken,
og ser fram til behandlingen av denne.
Komiteen viser til meldingens
grundige gjennomgang av de ulike sektorene og typer av organisasjoner som
finnes innenfor frivillig virksomhet i Norge. Meldingen understreker
med dette, slik komiteen ser det, både helheten
og bredden i organisasjonsmangfoldet som beriker det norske samfunnet
innenfor flere felt og til glede og nytte for bredden av befolkningen.
Komiteen vil derfor understreke
at både natur- og miljøorganisasjonene og friluftslivsorganisasjonene
har en sentral og naturlig plass i floraen av frivillige organisasjoner.
Disse organisasjonene bidrar gjennom sitt arbeid til å nå viktige
samfunnsmål. Komiteen er oppmerksom på at
disse organisasjonene bidrar med viktig informasjon og kunnskapsoppbygging
i befolkningen, i tillegg til å tilby aktiviteter som engasjerer
og mobiliserer et stort antall mennesker. I tillegg ivaretar disse
organisasjonene en viktig funksjon som korrektiv til myndigheter
og til kommersielle krefter i samfunnet.
Komiteen viser til at hestesporten
er stor i Norge og at Rikstoto bidrar med betydelige beløp
til hestehold og hestesport generelt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at hestesporten ikke er omtalt i meldingen. Disse medlemmer mener
dette hadde vært naturlig.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er svært forundret over
at Regjeringen har utelatt natur- og miljøsektoren i meldingens
del III. Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende
at en sektor som så til de grader preges av frivillighet
og dugnadsånd, ikke inkluderes som en del av frivillig
sektor i meldingen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at
miljøorganisasjonene har viktige oppgaver lokalt, nasjonalt
og globalt. Folkelig eierskap og deltakelse i miljøpolitisk debatt
er helt sentralt for å forankre og løse de store miljøutfordringene
vi står overfor. Flertallet ønsker sterke
miljø- og naturvernorganisasjoner. Her må legges
til rette for at organisasjonenes fagkompetanse innen de ulike fagområdene
kan videreutvikles, og at organisasjonenes muligheter til å engasjere
frivillige kan styrkes.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre forutsetter at Regjeringen
ikke utelater miljø- og naturvernorganisasjonene i det
videre arbeidet med de økonomiske og organisatoriske konsekvensene
dette vil kunne medføre. Disse medlemmer viser
til øvrige merknader knyttet til betydningen av en autonom
frivillighet som skal ha gode og frie vekstvilkår, og understreker
at dette også må gjelde natur- og friluftslivsorganisasjonene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at i tillegg
til å være sterke kompetansemiljøer på sine
felt, er natur- og friluftsorganisasjonene en viktig stemme i offentlig debatt
og et korrektiv til offentlig makt. Flertallet viser
også til at denne sektoren legger til rette for, og motiverer
til, bredt engasjement for en av vår tids største
utfordringer. Flertallet viser til at natur- og miljøorganisasjonene
spenner over et vidt felt der ulike aktører på hver
sin måte bidrar til å bevare naturen, slik at
også våre etterkommerer kan ha glede av gode naturopplevelser.
Flertallet viser til at friluftsliv
er viktig i forhold til barns motorikk, mestringsevne, sanseopplevelse
og fysiske aktivitet, samt forståelse for natur og miljø.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener friluftslivets
betydning for god livskvalitet gjennom kombinasjonen av fysisk aktivitet
og naturopplevelse, samt betydningen for holdningen til miljø og
bærekraftig utvikling, må medføre en
helt annen oppmerksomhet innen frivillighetsområdet enn
det Regjeringen legger opp til i meldingen.
Komiteen viser til at frivillige
aktører bidrar til en positiv kvalitetsutvikling i helse-
og omsorgstjenestene, særlig innen forebygging, rusfeltet
og omsorgstilbud for eldre. Komiteen mener det er
viktig at tjenestetilbudet preges av mangfold, blant annet fordi mennesker
er ulike, og dermed har ulike behov. Innsatsen til pårørende
og frivillige anslås å være like omfattende,
målt i antall årsverk, som det offentlige tjenestetilbudet
i omsorgssektoren. Komiteen understreker at innsatsen
fra frivillige og pårørende er viktig. Det er avgjørende
at disse får veiledning og støtte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det
må legges bedre til rette for samarbeid med frivillige
organisasjoner også hva angår sosiale tilbud.
Komiteen vil peke
på seniorsentre for eldre. Disse bidrar til å øke
livskvaliteten, blant annet gjennom følelse av fellesskap,
tilhørighet og forståelse. Komiteen mener
samfunnet må legge til rette for at alle skal få oppleve
kultur, uansett alder, helse og funksjonsevne, og ved å knytte
kulturarbeidere til omsorgstjenestene gis et viktig bidrag i denne
sammenheng. Disse vil kunne ha en viktig koordinerende rolle for
frivillig innsats. Komiteen viser til stiftelsen
"Livsglede for eldre" som arrangerer Livsglede-uka, som er et godt initiativ
for å øke eldres livskvalitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, mener "Den kulturelle spaserstokken" også er viktig
i denne sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at Regjeringen vurderer en ny organisering av den statlige yrkesskadeordningen. Disse
medlemmer er kjent med at bl.a. Røde Kors frykter
at omorganiseringen vil føre til at garantien kun vil gjelde
i redningssituasjoner, og ikke i forbindelse med andre aktiviteter
som redningsmannskaper deltar i. Disse medlemmer mener
det er viktig at man opprettholder dagens yrkesskadeordning som
dekker frivillig beredskap - også under nødvendige øvelser
og trening, og ikke begrenser ordningen til å kun gjelde reelle
redningssituasjoner.
Disse medlemmer viser videre
til at Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) gjennom høringen
i Stortinget 6. november 2007 orienterte om at driftstilskuddsordninger
for funksjonshemmedes organisasjoner lokalt ofte har forsvunnet
i en trang kommuneøkonomi. Kun unntaksvis gis det tilskudd
fra kommuner til funksjonshemmedes organisasjoner. Disse medlemmer vil
understreke at funksjonshemmedes organisasjoner generelt sett representerer
grupper som har færre ressurser til å kjempe for
sine interesser enn andre miljøer. Disse medlemmer vil
derfor be Regjeringen vurdere hvorvidt det er mulig å etablere
en tilskuddsordning for funksjonshemmedes organisasjoner lokalt,
med sikte på å styrke funksjonshemmedes brukermedvirkning
og deltakelse.
Disse medlemmer viser til at
meldingen har et eget kapittel om beredskapsorganisasjoner, men
at dette kun omtaler redningsorganisasjoner. Disse medlemmer vil
påpeke at beredskapsbegrepet med fordel kunne vært
utvidet i meldingen, bl.a. i forhold til omsorgsberedskap. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til at Norske Kvinners
Sanitetsforening bl.a. har inngått rammeavtale
med Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) om lokal beredskap i enkelte
kommuner i forbindelse med kriser i nærmiljøet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at reglene for frivillige redningsmannskaper under aksjoner, øvelser
og organisert trening er endret i rundskriv G-2/2006 av 30. januar
2006. Flertallet er tilfreds med at reglene er endret
i denne regjeringsperioden, slik at mannskaper er omfattet av forsikringsordningen
knyttet til konkrete redningsaksjoner organisert av Hovedredningssentralen
(HRS) eller Lokale redningssentraler (LRS), øvelser i regi
av HRS eller LRS, eller når et registrert medlem deltar
i øvelse eller trening organisert av egen organisasjon.
Komiteen viser til meldingen
der arbeidet i frivillige organisasjoner framheves som arena for å nå ulike samfunnsmål. Komiteen mener
at tiltak gjennom frivillige organisasjoner i mange tilfeller kan
nå ut til målgrupper og engasjere befolkningen
mer direkte enn hva det offentlig selv kan oppnå. Frivillige
organisasjoner har en kontaktflate og kompetanse som det offentlige
mangler. Komiteen vil allikevel understreke organisasjonenes
autonomi og behov for forutsigbare rammer, jf. merknadene under
punkt 2.2 og 2.4.1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at Regjeringen foreslår et eget folkehelseprosjekt
der hensikten er å få flere til å bevege
seg mer. I tillegg legger meldingen opp til prøveprosjekt
for samarbeid mellom idrettslag og skoler for å øke
den fysiske aktiviteten i skolen. Flertallet støtter
dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at kontingentinnbetaling til
lag og organisasjoner er en viktig inntektskilde. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av at kontingentmidler er en inntekt som
går direkte fra medlem til organisasjon og utgjør
organisasjonenes frie midler. Disse medlemmer ser
at en gruppe barn og unge er avskåret fra deltakelse i
fritidsaktiviteter på grunn av svak familieøkonomi,
og viser til disse partiers alternative budsjett for 2008, hvor
det foreslås å opprette en egen tilskuddordning
for de familier som ikke har evne til å dekke slike kostnader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
meldingens omtale av at en del barn ikke deltar i fritidsaktiviteter
på grunn av familiens økonomi. Dette gjelder særlige
barn med etnisk minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer mener
alle barn i grunnskolealder bør få mulighet til å oppleve
tilhørighet på viktige sosiale arenaer - uavhengig
av foreldrenes økonomiske situasjon. Disse medlemmer viser
til at barnefattigdom i dagens Norge i stor grad handler om at barn
opplever å være utestengt fra sosiale sammenhenger
på grunn av familiens økonomiske situasjon. Det
kreves også mer ressurser enn tidligere å delta
i normale aktiviteter som lek, skole og fritid. Disse medlemmer vil
understreke at i et samfunn med generelt høy levestandard
og sterkt kjøpepress rettet mot barn og unge, kan det være
en ekstra belastning å leve i en familie med vedvarende
lavinntektsproblemer.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker en ordning der alle elever i
grunnskolen ved oppstart om høsten får utdelt
et "green card" med en verdi som kommunestyret selv kan fastsette.
Dette kortet kan benyttes som (del)betaling for fritidsaktiviteter
i regi av frivillige lag og foreninger, kommunal kultur-og musikkskole,
eller andre kommunale fritidstilbud med egenbetaling. Det settes
en minstesats som staten dekker 100 pst., men kommunene kan legge
inn midler selv i ordningen, og dermed øke satsen som dekkes
for den enkelte elev. Den statlige minstesatsen settes likevel så høyt
at det reelt sett blir mulig for alle å delta i minst èn
vanlig fritidsaktivitet (fotball, håndball, hockey, skolemusikk
etc.) uten egenbetaling. Ordningen skal i første omgang
gjelde barn fra lavinntektsfamilier.
Dette medlem viser til budsjettbehandlingen
for 2008, hvor Kristelig Folkeparti fremmet forslag hvor en ba Regjeringen
legge frem et lovforslag som sikrer alle barn rett til en gratis
fritidsaktivitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at det nye regelverket
for grunntilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene skal hjemles
i egen forskrift. Flertallet støtter departementets
syn i meldingen om at ordningen med grunntilskudd må ta
spesielle hensyn til organisasjoner med begrenset rekrutteringsgrunnlag
og organisasjoner i en oppstartsfase.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
om det bør innføres et eget oppstartstilskudd
til organisasjoner i en oppstartsfase og komme tilbake til Stortinget
på egnet måte."
Komiteen viser til meldingens
omtale av Den norske kirke og frivillighet. Komiteen vil
understreke at det frivillige engasjementet og arbeidet som skjer
i kirkelige sammenhenger er av stor verdi for dem som deltar aktivt
og for samfunnet for øvrig, og viser blant annet til at
barne- og ungdomsarbeid i menighetene i stor grad drives av frivillige. Komiteen viser til
den sterke sammenhengen vi har mellom kirke og kultur i Norge og
at det i mange kommuner er et nært samarbeid mellom frivillige
organisasjoner, lokale kulturarbeidere og kirken. Komiteen viser
til at kirken er en viktig forvalter av vår felles kulturarv,
og at det stadig blir utviklet nye uttrykk, ikke minst innen kirkemusikken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
Kirkerådets initiativ med å videreutvikle kirkens
kulturarbeid blant annet gjennom Den norske kirkes kulturmelding
"Kunsten å være Kirke" og vedtak i Den norske
kirkes egne organer om opprettelse av et nettverk for kunst og kultur. Disse
medlemmer mener en rekke initiativ fra Den norske kirke om å styrke
sitt kulturarbeid ytterligere aktualiserer kirkens rolle som en
viktig frivillighetsarena. Disse medlemmer er positive
til eksisterende planer for et nasjonalt kulturnettverk, og viser
til at iverksettelse av eksisterende planer forutsetter statlig
finansieringsbidrag.
Komiteen viser til meldingens
omtale av barne- og ungdomsarbeidet i menighetene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser for øvrig til sine merknader i Innst. O. nr. 93 (2006-2007).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det
er svært viktig at frivillig virksomhet innenfor Den norske
kirke får rett til å registreres i frivillighetsregisteret
på lik linje med annen frivillig virksomhet. Disse
medlemmer viser til merknader i Innst. O. nr. 93 (2006-2007):
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener frivillig virksomhet innenfor
Den norske kirke må få rett til å registreres
i frivillighetsregisteret på lik linje med annen frivillig
virksomhet. Disse medlemmer mener det mest hensiktsmessige vil være
at de menigheter og kirkelige fellesråd som f.eks. barnekor,
besøkstjenester eller lignende er organisert under, får
registreringsrett. Disse medlemmer vil understreke at en slik ordning
vil gi frivillig virksomhet innenfor Den norske kirke samme vilkår
for registrering som frivillig virksomhet innenfor andre trossamfunn."
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Kunnskapsdepartementet
satte ned et utvalg (Tron-utvalget) som har vurdert studieforbundenes
rolle. Utvalget så blant annet på den samlede
finansieringen og mulige strukturelle endringer i styring og organisering.
Utvalget la fram sin rapport 1. september 2007.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til meldingen der Regjeringen varsler at den vil videreutvikle
og styrke studieforbundenes rolle som utdannings- og opplæringsaktører
og bidragsytere i det frivillige Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker en videreutvikling
og styrking av studieforbundenes virksomhet. Voksnes læring
i frivillig sektor, organisert gjennom studieforbund, er et viktig
bidrag til videreutvikling og styrking av frivillige organisasjoner
og deres aktiviteter. Disse medlemmer ser behov for
en gjennomgang av feltet. Disse medlemmer understreker
imidlertid at det er viktig å ivareta den kompetansen som
i dag ligger i studieforbundene, samt videreutvikle forbundene som
nasjonale kunnskapsbaser og pådrivere for aktivitet. Disse
medlemmer mener det er viktig at frivillig sektor har en
lærings- og utviklingsarena, samt nasjonale kompetansemiljøer innenfor
kulturformidling med tilstrekkelig frihet til å være
pådrivere for aktiviteter over hele landet.
Komiteen viser til at frivillig
kulturliv i dag er organisert både gjennom landsdekkende
sjangerorganisasjoner, paraplyorganisasjoner og gjennom lokale lag
og foreninger. Disse nettverkene genererer aktiviteter for de ulike
sjangerområder og på tvers av disse. Sammenlignet
med forholdene i andre land er norsk frivillig kulturliv kjennetegnet
ved å ha sterke og velfungerende organisasjoner med stor
tilslutning. De kvalitative effektene av dette er merkbare også i
en internasjonal sammenheng.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at en av årsakene til høy
organiseringsgrad trolig er en politikk som har fremmet dette ved innretningen
av økonomiske virkemidler fra både kultur- og
undervisningssektor. Det er viktig at de totale offentlige midler
som settes inn på området er på et tilstrekkelig
nivå, og at de fortsatt kanaliseres på en slik måte
at det stimulerer til frivillig organisering og kvalitativ utvikling. Dette
medlem mener det offentliges rolle i økonomifordelingen
ikke må fungere slik at organisasjonenes betydning og driftsvilkår
undergraves. Dette medlem mener organisasjonsstrukturen som
er bygget opp over lang tid bidrar til vekst og utvikling, og stimulerer
til aktivitet i de lokale frivillige lag og foreninger, så vel
som i kulturlivet for øvrig.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmålet
om å fjerne arveavgift på testamentariske gaver
som tilfaller frivillig sektor.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen om å legge
frem en egen sak der tjenestemoms, gradert moms og nullsats på moms
for frivillige lag og organisasjoner vurderes.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Venstre:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med sak om å åpne kommisjonærnettverket
for andre aktører enn Norsk Tipping AS.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen om en full gjennomgang av
rammevilkårene for drift av lotterier og fremme forslag
om endringer i Lotteriloven for å sikre bedre utnyttelse
av det potensialet som ligger i lotterivirksomheten.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en helhetlig gjennomgang av norsk spillpolitikk og
fremtidige utfordringer knyttet til denne.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en egen sak om den nye fordelingen av spilleoverskuddet.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen vurdere om det bør
innføres et eget oppstartstilskudd til organisasjoner i
en oppstartsfase og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Komiteen viser til meldingen og til sine merknader, og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 39 (2006-2007) - om frivillighet for alle - vedlegges protokollen.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 11. desember 2007
May-Helen Molvær Grimstad
leder |
Magnhild Eia
ordfører |