Regjeringens hovedmål med denne meldingen
er å legge frem en strategi for samarbeidet mellom Forsvaret
og industrien i Norge, og konkretisere tiltak som vil bli igangsatt
for å styrke dette forholdet til beste for begge parter.
Strategien skal bidra til å videreutvikle
norsk industris kompetanse til å understøtte Forsvarets materiellbehov,
styrke norsk industris muligheter til å delta i internasjonalt
materiellsamarbeid, og sørge for at norske bedrifter blir
satt best mulig i stand til å levere materiell og tjenester
til Forsvaret når dette anses hensiktsmessig.
Som en del av grunnlagsarbeidet med meldingen ble
Forsvarets forskningsinstitutt gitt i oppdrag å vurdere
de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser.
For å gi føringer til arbeidet etablerte departementet
en styringsgruppe under ledelse av Forsvarsdepartementet. Styringsgruppen
har hatt medlemmer fra Nærings- og handelsdepartementet, Forsvars-
og sikkerhetsindustriens forening, Landsorganisasjonen, NorSupport,
Forsvarsstaben, Forsvarets logistikkorganisasjon og Forsvarets forskningsinstitutt.
Alle medlemmene i styringsgruppen sluttet seg til hovedtrekkene
i rapportens forslag til strategi. Sammen med høringsuttalelsene
utgjør Forsvarets forskningsinstitutts rapport hovedgrunnlaget for
meldingen. Et sammendrag av rapportens forslag er gjengitt i meldingens
kapittel 10.
Basert på Forsvarets behov, vil strategien
for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser
bidra til økt nasjonal verdiskaping og utvikling av et
konkurransedyktig næringsliv, samt sikre Forsvaret nødvendig
tilgang på kompetanse, materiell og tjenester. Videre vil
det strategiske samarbeidet mellom Forsvaret, forsknings- og utviklingsmiljøene
og næringslivet, basert på Forsvarets behov, styrkes. Samarbeidet
vil omfatte både nasjonale og internasjonale prosjekter.
Kjernepunktene i Regjeringens forslag til strategi er
en samarbeidsmodell som innbefatter:
En handlingsplan
for samarbeid mellom Forsvaret og industrien i Norge
Felles møteplasser mellom Forsvaret
og industrien i Norge, hvor:
Forum for materielle
fremskaffelser utvides med representanter for blant annet Forsvars- og
sikkerhetsindustriens forening og Nærings- og handelsdepartementet
Programmene for materiellfremskaffelser utvides
med representanter for forsvarsindustrien og Nærings- og
handelsdepartementet
Sentrale elementer i strategien er:
Tidlig dialog mellom
Forsvaret og industrien
Gjenkjøp styrkes og terskelverdien
senkes til 50 mill. kroner
Bedre samordning av tilgjengelige virkemidler
Etikk
I St.meld. nr. 38 (2006-2007), kapitlene 4 til
og med 8, beskrives grunnlaget strategien for de næringspolitiske
aspekter ved Forsvaret anskaffelser må bygge på for å sikre
Forsvaret nødvendig kompetanse og bidra til utviklingen
av et konkurransedyktig næringsliv. Meldingens kapittel
11 og 12 beskriver strategien, dens bærende elementer,
iverksetting og oppfølging.
I meldingens kapittel 3 gis det en kort beskrivelse av
utviklingen i samarbeidet mellom Forsvaret og industrien i Norge,
samt et tilbakeblikk på ulike stortingsdokumenter som har
behandlet spørsmålet de siste 10-15 årene.
I Budsjett-innst. S. nr. 7 (1991-1992), jf.
St.prp. nr. 1 (1991-1992), ble en strategi for norsk deltakelse i
internasjonalt forsvarsmateriell- og teknologisamarbeid etablert.
I strategien inngikk de teknologiske kompetanse- og satsingsområdene
for Forsvaret og norsk forsvarsindustri.
I tråd med Innst. S. nr. 191 (1994-1995),
jf. St.prp. nr. 48 (1994-1995), etablerte Forsvarsdepartementet
en langsiktig strategi med det siktemål at Forsvarets anskaffelser
de kommende år i betydelig grad skulle komme fra norsk
industri, uten at dette skulle komme i konflikt med EØS-avtalens
krav om åpen, internasjonal konkurranse. Hensikten var å vektlegge anskaffelser
fra norsk industri, der denne var konkurransedyktig.
I Innst. S. nr. 236 (1997-1998), jf. St.prp.
nr. 59 (1997-1998), ble strategien utdypet. Et aktivt engasjement
fra myndighetenes side når det gjelder tilrettelegging
av rammebetingelser ble vektlagt. Videre ble virkemidlene som myndighetene
hadde til rådighet for å gjennomføre
strategien beskrevet: Forsvarets materiellanskaffelser, gjenkjøp,
statens eierskap i forsvarsindustrien og internasjonalt forsvarsmateriell-
og teknologisamarbeid.
I Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp.
nr. 45 (2000-2001), la Stortinget til grunn de endrede rammebetingelsene
og behovet for økt flernasjonalt samarbeid om blant annet
forskning, utvikling og anskaffelse av militært materiell.
Blant annet ble det vektlagt at kravene til operativt samvirke med
allierte og partnere har gjort særnorske løsninger
mindre aktuelle.
I Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp.
nr. 42 (2003-2004), ble det blant annet lagt vekt på konkurranse.
Det ble lagt opp til at nasjonale utviklingsprosjekter i samarbeid
med næringslivet, finansiert av Forsvaret, kun skulle gjennomføres
etter en strategisk beslutning, og dersom det var tilstrekkelig
godtgjort at dette tjente Forsvarets interesser best.
Meldingens kapittel 4 tar for seg hovedutfordringene
vi står overfor både i et kort- og langsiktig
perspektiv. Stortinget sluttet seg til logistikkonseptet gjennom
behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42
(2003-2004). Konseptet skal være retningsgivende for hvordan
logistikk for understøttelse av operasjoner og støttevirksomhet skal
utformes for at Forsvaret kan ivareta sine oppgaver på en
helhetlig og kostnadseffektiv måte. Logistikk- og støttevirksomheten
skal støtte Forsvaret med økt vekt på operativ
virksomhet. I St.prp. nr. 78 (2006-2007) har Regjeringen foretatt
en justering i bruken av fornyelsestiltak. Bortsetting er et av
en lang rekke virkemiddel, men det skal kun brukes dersom dette
er vurdert som mer formålstjenlig enn andre tiltak. Når
det gjelder kjernefunksjoner i Forsvaret, skal disse alltid utføres
i regi av Forsvaret. Hva som er Forsvarets kjernefunksjoner, må vurderes
på grunnlag av grundige prinsipielle vurderinger og analyser.
Et klart mål for omstillingen av Forsvaret er å styrke
den operative virksomheten, slik at Forsvarets oppgaver løses
på en best mulig måte. For å få til
dette, er logistikk- og støttefunksjoner som understøtter
den operative virksomheten helt avgjørende. Operativ virksomhet,
inkludert direkte operativ understøttende logistikk, er
derfor uansett områder som bør gjennomføres
i egen regi.
Behovet for tidlige beslutninger ved valg av anskaffelsesstrategier
synliggjøres, og nødvendigheten for avklaring
av roller og oppgaver som er viktig for ethvert samarbeid beskrives.
Videre omhandler kapitlet kravet til industrien om å være
konkurransedyktig, samtidig som det understrekes at industrien må gis
forutsetninger for forretningsmessig drift. Forsvarets strategiske
utvikling fra mobiliseringsforsvar til innsatsforsvar omtales. Det
gis en kort oversikt over planleggingsstrukturen. For hver enkelt anskaffelse
må Forsvarsdepartementet ta en strategisk beslutning om
direktekjøp, eller kjøp basert på konkurranse
med eventuelt gjenkjøp. Dersom direktekjøp velges,
foreligger det tre hovedalternativer:
Hvilket av disse alternativene som velges, vil
ha avgjørende betydning for næringslivets mulige
rolle i anskaffelsen. I lys av moderniseringen av Forsvaret og større
vekt på de operative leveranser, er det et økende
behov for Forsvaret til å benytte industriens kompetanse
til vedlikehold og drift. Dette er belyst. Et område som
vil få større betydning for Forsvaret er internasjonalt
materiellsamarbeid. Ulike former for internasjonalt samarbeid og
erfaringer er beskrevet.
Meldingens kapittel 5 omhandler forsvarsmarkedets
egenart. Dette er et marked som i mindre grad domineres av kommersielle
markedsmekanismer. Det er bare én kunde i hvert land, og
mange land ser på den nasjonale forsvarsindustrien som
sentral i industri- og sikkerhetspolitikken. Det vises videre til at
proteksjonisme ofte preger forsvarsmarkedet. Utviklingen innenfor
forsvarsmarkedet beskrives deretter nærmere, inkludert
den hurtige teknologiske utviklingen og systemkompleksiteten som
blir for stor til at det lar seg gjøre å opprettholde
nødvendig kompetanse innenfor de respektive lands forsvar.
Det har derfor funnet sted betydelige oppkjøp og restrukturering
av forsvarsindustrien både i USA og i Europa, samtidig
som det internasjonale samarbeidet har økt. Innen EU er
etableringen av European Defence Agency og EU-kommisjonens initiativer vedrørende
forsvarsindustrisektoren med på å styrke konkurransen
i Europa. Selv om EU skulle oppnå større konkurranse,
betyr dette ikke at norsk industri automatisk får lettere
adgang til dette markedet.
Meldingens kapittel 6 beskriver norsk forsvarsindustri,
størrelse, omsetning og eksport. I 2005 hadde denne industrien
en omsetning på 9 mrd. kroner. Lisenspliktig eksport utgjorde
ca. 3 mrd. kroner, og eksportandelen har de senere år,
med unntak av 2004, vært sterkt økende og er nesten
tredoblet siden 2000. Økningen er i hovedsak et resultat
av gjenkjøp i forbindelse med anskaffelsen av nye fregatter
til Sjøforsvaret. Industriens kompetanse, teknologi og
produkter er i betydelig grad et resultat av et tett samarbeid mellom
Forsvaret og industrien. I norsk forsvarsindustri er det om lag
5 000 sysselsatte. Det er få bedrifter som driver
utvikling, produksjon og salg av forsvarsmateriell som er rene forsvarsbedrifter.
Disse bedriftene står imidlertid for en vesentlig del av omsetningen
i bransjen. I 2002 stod ni bedrifter, som hadde nesten all sin omsetning
innenfor forsvarssektoren, for omlag 60 pst. av omsetningen av forsvarsmateriell.
Kongsberg Defence & Aerospace stod alene for mer enn 25
pst.
Meldingens kapittel 7 beskriver samarbeidet mellom
Forsvaret og industrien i forbindelse med anskaffelser. Behovet
for tidlig dialog og ulike former for anskaffelser som kjøp,
internasjonalt samarbeid, leie-/lease-ordninger, bruktkjøp,
samarbeid mellom Forsvaret og industrien eller en kombinasjon av
disse beskrives. Videre er mulighetene for samarbeid mellom Forsvaret
og industrien i henhold til lov om offentlige anskaffelser og anskaffelsesregelverket
for Forsvaret vurdert. En annen viktig forutsetning for å videreutvikle
et godt og ryddig samarbeid mellom Forsvaret og næringslivet
er respekt for de etiske verdier og normer departementet legger
til grunn.
Meldingens kapittel 8 tar opp noen av de virkemidler
Forsvaret og andre myndigheter har til å støtte industri
i Norge både i utvikling av produkter og på eksportmarkedene.
Det vises til offentlige, næringsrettede virkemidler som
Innovasjon Norges forsknings- og utviklingskontrakter
og risikolån, Garanti-instituttet for eksportgarantis eksportgarantier,
Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråds ARENA-program
for innovasjon i nettverk og Norwegian Centres of Expertise-programmet.
Selv om disse virkemidlene som er etablert for industriutvikling,
ikke er spesialtilpasset forsvarsindustrien, er de likevel ment å støtte
denne like mye som andre industrisektorer. Videre bruker Forsvarsdepartementet omlag
2 mill. kroner i årlig støtte til eksportfremmende
tiltak. Støtten går til dekning av reisekostnader
for offiserer, både i forbindelse med markedsføring
av norsk forsvarsmateriell på utenlandske forsvarsmateriellmesser
og ved direkte presentasjoner av aktuelt materiell overfor mulige
kjøperland. Våre utenriksrepresentasjoner, herunder
forsvarsattacheene, bistår også norsk industri.
Det mest nyttige verktøyet Forsvarsdepartementet
har hatt de siste årene er Forsvarets egne anskaffelser
og gjenkjøpsordningen. Ordningen vil bli videreført
og styrket. I dag må et kjøp utenlands være
75 mill. kroner eller høyere for at gjenkjøp kreves.
Forsvarsdepartementet har besluttet å senke terskelverdien
til 50 mill. kroner for gjenkjøp. Det legges også opp
til en kvalitativ styrking av ordningen.
Meldingens kapittel 9 gir en oversikt over gjeldende
næringspolitikk i Storbritannia, Australia, Sverige, Finland,
Nederland og Spania.
Meldingens kapittel 10 oppsummerer Forsvarets forskningsinstitutts
rapport om "Næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser"
med høringsuttalelser.
Meldingens kapittel 11 beskriver målsettingen
og de bærende elementer i forslaget til ny strategi for
de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser.
Det vises til Forsvarsdepartementets rolle som strategisk premissleverandør.
Det betyr at departementet har ansvaret for å utarbeide
og godkjenne de konseptuelle løsningene og fremskaffelsesløsningene,
som grunnlag for å gjennomføre investeringene.
I forbindelse med departementets planlegging av materiellanskaffelsen
blir det tatt en rekke valg som får betydning både
for hva slags materiell som skal anskaffes, og hvordan anskaffelsen
kan gjennomføres. Deltakelse i denne fasen vil ha stor
betydning for næringslivet, ikke minst for de bedriftene som
kan være aktuelle som leverandører.
Forsvarets logistikkorganisasjon står
for prosjekteringen, forhandlinger og gjennomføringen av
selve anskaffelsen, er materielleier og har ansvaret for en vesentlig
del av Forsvarets ressurser (ca. 45 pst. av forsvarsbudsjettet).
Organisasjonen er sentral i forhold til forvaltningen av både
nytt og eksisterende materiell. De største forsvarsmateriellverdiene
ligger i allerede anskaffet materiell. Vedlikehold og oppgradering
av eksisterende materiell, samt integrering av nytt materiell er
ofte krevende oppgaver. Som leverandør av materiellet har
næringslivet verdifull kompetanse som kan være
med å bidra til gode løsninger for Forsvaret.
Utgangspunktet er Forsvarets behov, og at konkurranseprinsippet
skal være styrende. For å legge forholdene til
rette for at norsk industri i forkant av anskaffelsene skal kunne
posisjonere seg gjennom en realistisk forståelse av krav
og muligheter, vil Forsvarsdepartementet arbeide for at:
Forsvaret og industrien
på et tidligst mulig tidspunkt utveksler informasjon om
industrielle muligheter ved Forsvarets planlagte anskaffelser.
Forsvaret legger de teknologiske kompetanseområdene
til grunn for samarbeidet med industri i Norge.
Valg av samarbeidspartnere, både
nasjonalt og internasjonalt, industrielt og på myndighetsnivå skal,
når det understøtter Forsvarets behov, skje i en
tidlig fase av utvalgte prosjekter.
Ved kjøp fra utenlandske bedrifter
vil det bli krevd gjenkjøp.
Forsvarsdepartementet har ansvaret for å utvikle og
iverksette strategien. Strategien vil inngå som en del
av materiellplanleggingen.
Meldingens kapittel 12 beskriver hvordan strategien
vil bli implementert og fulgt opp. I den forbindelse er det viktig
at det skapes møteplasser mellom Forsvaret og industrien
i Norge. Arbeidet med dette vil bli ledet av Forsvarsdepartementet.
Meldingens kapittel 13 omhandler økonomiske og
administrative konsekvenser. Det forventes ikke at de tiltakene
som presenteres i stortingsmeldingen har vesentlige økonomiske
konsekvenser utover det som Forsvarets industrielle engasjement
har hatt de siste årene. Skulle det medføre merkostnader,
vil Forsvarsdepartementets komme tilbake til Stortinget i de årlige
budsjettproposisjonene med forslag om inndekning av utgiftene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Thorbjørn Jagland og Signe Øye,
fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Henning Skumsvoll og
Per Ove Width, fra Høyre, lederen Jan Petersen, og fra
Sosialistisk Venstreparti, Ingrid I. Opedal, merker seg
at Regjeringens hovedmål med denne meldingen er å legge
frem en strategi for samarbeidet mellom Forsvaret og industrien
i Norge.
Komiteen er opptatt av at Stortinget
holdes orientert om store anskaffelsesprosesser og ser nytten av at
det er en bred politisk forståelse for de utstyrsanskaffelser
og prosesser på dette området som iverksettes.
Forsvarsanskaffelser strekker seg ofte over et lengre tidsrom og
vil således involvere flere stortingsperioder. Det er således
viktig at Forsvarsdepartementet følger opp og informerer
Stortinget om de større prosjektenes fremdrift både økonomisk,
faglig og politisk.
Regjeringens forslag til strategi skal bidra
til å videreutvikle norsk industris kompetanse til å understøtte
Forsvarets materiellbehov. Komiteen er opptatt av
dette og ser det som naturlig at der det er hensiktsmessig, benyttes
norske leverandører til leveranse av og vedlikehold av
Forsvarets materiell. Dette forutsetter at utenlandske leverandører
av materiell må være villige til å involvere
norsk industri i sine programmer. Dette vil være viktig
for å beholde og disponere egne vedlikeholdsressurser, som
garanterer det daglige og noe mer omfattende vedlikehold på Forsvarets
materiell.
Komiteen er opptatt av at Forsvaret
styrker norsk industris muligheter til å delta i internasjonalt materiellsamarbeid.
Komiteen er fornøyd
med at det som en del av grunnlagsarbeidet med meldingen, ble gitt
i oppdrag til Forsvarets forskningsinstitutt å vurdere
de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser. Komiteen registrerer
at styringsgruppen under ledelse av Forsvarsdepartementet har hatt
medlemmer fra Nærings- og handelsdepartementet, Forsvars-
og sikkerhetsindustriens forening, Landsorganisasjonen, NorSupport,
Forsvarsstaben, Forsvarets logistikkorganisasjon og Forsvarets forskningsinstitutt.
Videre tar komiteen til etterretning at alle medlemmene
i styringsgruppen sluttet seg til hovedtrekkene i rapportens forslag
til strategi. Komiteen er fornøyd med at
Regjeringen trekker inn representanter fra blant annet industrien
og Nærings- og handelsdepartementet, i forum for materiellanskaffelser. Videre
ser også komiteen det som naturlig at dette i
tillegg gjelder programmene for materiellanskaffelser.
Komiteen registrerer at sentrale
elementer i strategien omfatter tidlig dialog mellom Forsvaret og industrien,
noe komiteen er opptatt av.
Komiteen understreker at det
er avgjørende for norsk industri at Forsvaret så tidlig
som mulig kartlegger de mulige industrielle prosjekter norsk industri
kan involveres i, i forbindelse med forestående anskaffelsesprosjekter.
Det vil også styrke norsk industris mulighet til å delta
i utviklingsarbeider og materiellsamarbeid på et internasjonalt
nivå. Komiteen er opptatt av den signaleffekten
det gir at norsk industri nyttes til utvikling og leveranse til
Forsvaret, og ser derfor viktigheten av at dette fremkommer gjennom
de kommende materiellanskaffelser.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
har lagt vekt på at strategien innebærer at denne
tidlige dialogen skal praktiseres iht. EØS-regelverket
og Anskaffelsesregelverk for Forsvaret (ARF), samt Forsvarsdepartementets
etiske retningslinjer for næringslivskontakt i forsvarssektoren. Komiteen er
samtidig opptatt av at Anskaffelsesregelverk for Forsvaret (ARF)
gir rom for å motivere til tidlig samarbeid og dialog mellom
Forsvaret og industrien der hvor dette er hensiktsmessig.
Komiteen mener videre det er
positivt at departementets etiske retningslinjer inngår
i strategien, og at disse skal være et verktøy
til å sikre ryddighet i samarbeidet mellom Forsvaret og
industrien.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmet fra Høyre, er fornøyd med at
gjenkjøp styrkes og at terskelverdien senkes til 50 mill.
kroner. Flertallet merket seg at Regjeringen gjennom
Soria Moria-erklæringen understreket viktigheten av gjenkjøp. Dette
har da også blitt understreket av Regjeringen i denne meldingen. Flertallet er
fornøyd med denne presisering og styrking av gjenkjøp.
Det er et sterkt signal til norsk industri og vil bidra til at norsk
høyteknologi vil kunne ha en positiv utvikling de kommende år
med henblikk på de svært betydelige materiellanskaffelsesprosjekter
som skal gjennomføres i årene som kommer.
Komiteen vil i denne
sammenheng understreke betydningen av at norsk industri får
nyte godt av et gjenkjøp/industrielt samarbeid
i forbindelse med anskaffelsen av nye kampfly. Komiteen viser her
også til de resultater som har fremkommet som en konsekvens
av gjenkjøp i forbindelse med anskaffelsen av nye fregatter.
Komiteen merker seg at følgende åtte
teknologiske kompetanseområder er identifisert til å ligge
til grunn for samarbeid mellom Forsvaret og industrien:
informasjons- og
kommunikasjonsteknologi
systemintegrasjon
missilteknologi og autonome våpen-
og sensorsystemer
undervannsteknologi og sensorer
simuleringsteknologi
våpen- og rakettmotorteknologi,
ammunisjon og militære sprengstoff
materialteknologi
maritim teknologi
Komiteen er enig i at disse teknologiske
kompetanseområdene videreføres i den nye strategien. Videre
er komiteen opptatt av at Forsvaret markedsfører
norske høyteknologiske produkt innenfor disse områder
overfor andre nasjoners forsvar.
Komiteen har merket seg forsvarsindustriens særegenhet
ved at denne type industri har et spesielt marked og en spesiell
politisk posisjon i forhold til hvem man kan samarbeide med og selge
til. Det er derfor sett fra komiteens side viktig
at Forsvaret fortsetter å fremme norske industrielle partnere
i forbindelse med nye prosjekter og anskaffelser.
Videre er komiteen opptatt av
at Forsvaret gjennom anskaffelsen av nye MTBer, fremmer dette høyteknologiske
produkt overfor andre nasjoners forsvar og viser hvorledes norsk
industri har hatt synergien av dette prosjektet blant annet gjennom utvikling
av NSM, kommunikasjonsutstyr og radarer i tilknytning til utviklingen
og leveransen av nye MTBer.
Komiteen forutsetter at dette
skjer i tråd med regelverket som regulerer eksport av forsvarsmateriell,
og som håndheves av Utenriksdepartementet, jf. de årlige
stortingsmeldinger som Utenriksdepartementet legger frem, og vil
her særlig trekke frem hovedsynspunktet om at Norge ikke
vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder
hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig.
Komiteen vil også understreke
betydningen av at norsk industri får tilgang til materiellsamarbeid
og logistikksamarbeid gjennom NATO og EU-organer, i forbindelse
med materiellprosjekter. Ettersom Norge ikke er med i EU, er det
viktig at Regjeringen tar initiativer til at Norge kan delta i EUs
materiellprosjekter og anskaffelsesprosjekter, der det er mulig
og hensiktsmessig.
Komiteen vil her vise til at
Regjeringen har inngått en samarbeidsavtale med European
Defence Agency.
Komiteen er enig i at en strategi
er en langsiktig plan for å nå uttalte mål,
og at meldingen beskriver fire faser i forhold til strategiprosessen. Komiteen er
meget positiv til forslaget til strategi som meldingen legger opp
til, og ønsker å bli holdt orientert om implementeringen
av handlingsplanen og resultatene av denne.
Komiteens medlem fra Høyre mener
at Forsvaret i dag er underbudsjettert og har merket seg at flere
av de forslag forsvarssjefen fremmer i sin studie FS 07 for å rette
på dette, isolert sett har negative konsekvenser. Dette
medlem har også merket seg at studien bygger på at
prisstigningen på forsvarsmateriell går ut over
den alminnelige prisstigning og at dette stiller særlige
krav til de fremtidige budsjetters utvikling. De bevilgede midler
må derfor forvaltes med strenge krav til økonomisering.
Dette medlem mener det kan reises
mange spørsmål til hvordan forsvarsmateriell anskaffes
og særlig om gjenkjøpssystemet. Dette medlem viser
til at Regjeringen i meldingen opplyser at gjenkjøp isolert
sett kan innebære en fordyrelse av materiellet som anskaffes. Dette
medlem finner dette betenkelig. Dette medlem viser
imidlertid til at dette er vel etablert praksis internasjonalt og
den neppe vil bli påvirket av norsk praksis. På dette grunnlag
vil dette medlem slutte seg til vurderingene i meldingen.
Dette medlem viser videre til
forslaget om å redusere grensen for når gjenkjøp
skal anvendes og har merket seg at basert på tallene i
meldingen vil denne endringen gi en beskjeden økning i
kontraktsmassen og ser forslaget som marginalt. Dette medlem har
også merket seg at Regjeringen ikke har fulgt forslaget
om å redusere grensen ytterligere på grunn av
de administrative belastningene. Dette medlem ser
derfor ingen grunn til å endre dagens beløpsgrense.
Dette medlem har også merket
seg at Regjeringen vil legge opp til en tidligere dialog med næringslivet
og at det i mange tilfeller vil være riktig å etablere
kompetanse ute i næringslivet fremfor i Forsvaret. Regjeringen
ser for seg en utvikling mot mer langvarige relasjoner mellom kunde
og leverandør. Dette medlem slutter seg
til det, men under henvisning til Forsvarets stramme økonomi
vil dette medlem understreke meldingens forutsetning
at anskaffelser skal skje slik at man velger det som er mest kostnadseffektivt
i et levetidsperspektiv.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
St.meld. nr. 38 (2006-2007) - Forsvaret og industrien - strategiske partnere. Strategi for de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser - vedlegges protokollen.
Oslo, i forsvarskomiteen, den 29. januar 2008
Jan Petersen |
Per Ove Width |
leder |
ordfører |