EUs råd og Europaparlamentet vedtok
11. juli 2007 rådsforordning (EF) nr. 863/2007
om innføring av en mekanisme for opprettelse av beredskapsteam
for grensekontroll, og om endring av rådsforordning (EF)
nr. 2007/2004 med hensyn til en slik mekanisme og om regulering
av utsendte tjenestemenns oppgaver og myndighet. Forordningen er
en videreutvikling av Schengen-regelverket.
Hensikten med forordningen er å etablere
en ordning med beredskapsteam for grensekontroll. Teamene skal være
sammensatt av nasjonale eksperter på grensekontroll, som
etter anmodning kan rykke ut på midlertidig basis til medlemsstat som
opplever et akutt og ekstraordinært press på yttergrense.
Forordningen omfattes av avtale med EU om Norge
og Islands tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen
og videreutviklingen av Schengen-regelverket. Godtakelse av forordningen
krever bevilgningsvedtak, og anses i tillegg å være
en sak av særlig viktighet. Stortingets samtykke til godtagelse
av rettsakten er nødvendig etter Grunnloven § 26,
annet ledd. Ved tidligere underretning til EU ble det tatt forbehold
om Stortingets samtykke i henhold til samarbeidsavtalen artikkel
8 nr. 2.
Effektiv forvaltning ved de ytre grenser gjennom kontroll
og overvåkning bidrar til å bekjempe ulovlig innvandring
og menneskehandel og hindre trusler mot medlemsstatenes indre sikkerhet
og offentlige ro og orden. Grensekontroll tjener ikke bare interessene
til medlemsstater med ytre grenser der det utføres slik
kontroll, men til alle medlemsstater som har avskaffet kontrollen
på de indre grensene.
Dagens muligheter for å yte en effektiv
praktisk bistand i forbindelse med personkontrollen og overvåkningen
av de ytre grenser på europeisk nivå, anses ikke
som tilstrekkelige. Kommisjonen fremmet derfor et forslag til forordning
om beredskapsteam for grensekontroll mv. Formålet med teamene
er i første rekke å sende dem for en begrenset
tidsperiode til medlemsland som anmoder om bistand fordi det opplever
et akutt og ekstraordinært press på yttergrensen,
ved at et stort antall tredjelandsborgere forsøker å ta
seg ulovlig inn på en medlemsstats territorium.
Forordningen er inndelt i tre hoveddeler. Den første
delen omfatter etablering av en mekanisme med beredskapsteam for
grensekontroll og den andre delen omfatter en endring i rådsforordning
(EF) nr. 2007/2004 (Frontex-forordningen) vedrørende
regulering av utsendte tjenestemenns oppgaver og myndighet. Samtidig gjøres
det enkelte endringer i Frontex-forordningen som følge
av opprettelsen av ordningen med beredskapsteam for grensekontroll.
Den tredje delen gjelder avsluttende bestemmelser.
Forordningen innebærer at medlemslandene
skal melde inn personell til en pool av grensekontrollører
som skal stå i beredskap. Personer fra denne poolen kan
settes inn i en konkret operasjon etter anmodning fra den medlemsstaten
der beredskapsteamet skal arbeide. Beredskapsteamets arbeid vil
skje i henhold til en operasjonsplan, som angir rammene for operasjonen. Denne
utarbeides av Frontex. Oppgavene vil kunne omfatte alle funksjoner
som ligger i ordinær yttergrensekontroll.
Medlemmene i beredskapsteamene vil opptre under
vertsstatens kommando. Vertsstaten er ansvarlig for skader som oppstår
i forbindelse med operasjonen med unntak av skader som er påført
som følge av grov uaktsomhet eller forsettlig tjenesteforsømmelse.
Schengen-landene er forpliktet til å stille innmeldt personell
til rådighet når direktøren for Frontex
har besluttet å etterkomme et Schengen-lands anmodning
om bistand. Schengen-land kan reservere seg mot deltakelse i en
konkret operasjon, dersom det foreligger en spesielt vanskelig situasjon
som i betydelig grad påvirker ivaretakelsen av nasjonale
oppgaver. Teamene skal kunne reise ut i løpet av kort tid
(10 dager). Deltagerne i teamet mottar ordinær lønn
fra hjemstaten, mens driftskostnadene skal dekkes av Frontex. Deltagerne skal
kunne bruke egne uniformer, men skal bære armbånd
med EU/Frontex-kjennetegn. Deltagerne skal kunne bære
våpen hvis de er autorisert til dette i hjemlandet, men
vertslandet kan forby dette. Våpen skal kunne brukes i
nødvergesituasjoner.
Når det gjelder økonomiske
og administrative konsekvenser, viser departementet til at norsk godtakelse
av rådsforordningen vil føre til at Norges årlige
kontingent til Frontex vil øke. Det er antatt at dette
beløpet vil være ca. kr 350 000 samt
en prosentvis andel av eventuelle bevilgninger til Frontex for å dekke
driftskostnader i forbindelse med konkrete operasjoner. Videre vil
det påløpe lønnskostnader til utsendte
personer fra Norge.
Kostnadene vil bli dekket over Justisdepartementets
budsjett.
Gjennomføring av forordningen nødvendiggjør ikke
lov- eller forskriftsendringer.
Yttergrensekontroll er en kjerneoppgave i Schengen-samarbeidet.
I situasjoner med massivt press på Schengens yttergrenser
vil effektiv grensekontroll avhenge av felles innsats og nært samarbeid
mellom alle Schengen-landene. Hele yttergrensen i Schengen-området
er i sin funksjon også Norges yttergrense. Det er derfor
i norsk interesse å delta i et slikt utvidet samarbeid. Ordningen
vil kunne bidra til å redusere antallet ulovlige innvandrere
til Schengen-området. Det bør også legges
vekt på at det ikke kan utelukkes at Norge kan komme i
en situasjon hvor det kan være behov for å anmode
om bistand til grensekontroll fra beredskapsteamene. Norske eksperter
har i samsvar med avtalen deltatt i utformingen av regelverket.
Justisdepartementet tilrår godtakelse
av forordning (EF) nr. 863/2007 om innføring av
en mekanisme for opprettelse av beredskapsteam for grensekontroll,
og om endring av rådsforordning (EF) nr. 2007/2004
med hensyn til en slik mekanisme og om regulering av utsendte tjenestemenns
oppgaver og myndighet. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.
Komiteens utkast til innstilling ble 29. januar 2008
oversendt utenrikskomiteen til uttalelse. Utenrikskomiteen opplyste
i brev av 30. januar 2008 at komiteen ikke hadde merknader til utkastet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og
Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen,
Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker
og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Akhtar Chaudhry, viser innledningsvis til at dersom intensjonen
med Schengen-samarbeidet skal kunne utføres på en
tilfredsstillende måte, forutsetter dette at alle medlemslandene
utfører, og tar ansvar for, det felles regelverk som ligger
til grunn.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at yttergrensene gis nødvendig oppmerksomhet, da disse
er grunnlaget for hele fundamentet i Schengen-samarbeidet. Dersom
en nasjon ikke fullt ut sørger for å ivareta egne
forpliktelser, vil dette kunne ramme hele Schengen-området.
Dette gjelder også Norge som er en del av yttergrensen.
Komiteen vil derfor støtte
opp om de forslag som her fremmes, da disse vil styrke intensjonen i
samarbeidet og bistå de land som måtte kunne trenge
hjelp i gitte tilfeller.
Komiteen tar også til
etterretning, og støtter opp om, adgangen et land har til å reservere
seg. Komiteen vil dog understreke at dette må skje kun
unntaksvis, da det ellers kan ramme totaliteten i avtaleverket.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i godtakelse av forordning (EF)
nr. 863/2007 om opprettelse av beredskapsteam for grensekontroll
(vedtak om videreutvikling av Schengen-regelverket).
Oslo, i justiskomiteen, den 5. februar 2008
Anne Marit Bjørnflaten |
Jan Arild Ellingsen |
leder |
ordfører |