Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Marianne Aasen Agdestein, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir
Micaelsen, lederen Reidar Sandal og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet,
Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten,
Linda C. Hofstad Helleland og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk
Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig
Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen,
og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at dokumentet er
oversendt finansminister Kristin Halvorsen til uttalelse. Hennes
svarbrev av 3. desember 2007 følger som vedlegg
til denne innstillingen.
Komiteen vil peke på den
vanskelige situasjonen som mange mennesker med gjeldsproblemer befinner
seg i. Slike situasjoner kan oppstå som følge
av skyldige skatte- eller avgiftskrav eller annen gjeld som blir
større enn det skyldneren makter å håndtere.
Det har vært flere eksempler på at mennesker med
gjeldsproblemer har hatt store vanskeligheter med å få den
nødvendige bistand til å takle problemene. Det
offentlige bør ha som mål å sikre at
det finnes rutiner og regelverk som ivaretar denne gruppen på en
tilfredsstillende måte. Det er derfor et kontinuerlig behov
for å fokusere på de viktige problemstillingene
som forslagsstillerne påpeker.
Det er etter komiteens oppfatning
vesentlig at forvaltningen opptrer slik at mennesker i en vanskelig økonomisk
situasjon får den nødvendige hjelp til å komme
seg ut av uføret. Dette gjelder f.eks. det offentliges
opptreden som kreditor, hvor det kan synes som om rutiner og regelverk ikke
alltid er tilpasset det vide spekter av situasjoner som kan oppstå.
Det er også viktig at skatteetaten ivaretar rettssikkerheten
til alle skattyterne, også for dem som av forskjellige årsaker
ikke selv er i stand til å ivareta egne interesser.
Komiteen viser i den sammenheng
til Regjeringens arbeid for å styrke stillingen til personer
med gjeldsproblemer. Som finansministeren påpeker i sitt
brev av 3. desember 2007 vurderer Regjeringen:
behovet for justeringer
i gjeldsordningsloven
å opprette et "grønt
nummer" for gjeldsrammede
om det bør opprettes et gjeldsregister
i Norge
om det bør innføres frarådningsplikt
ved kredittkjøp.
Komiteen viser også til
NOU 2007:12, som omhandler den offentlige innkreving i Norge. I utredningen
fremmes en rekke forslag, både organisatoriske og ikke-organisatoriske,
til hvordan den offentlige innkrevingen i Norge kan bli bedre og
mer samordnet. Slike tiltak kan også bidra til at det offentlige
som kreditor opptrer koordinert og enhetlig overfor skyldner. Som
finansministeren påpeker i sitt brev, skal utredningen
ut på høring før Regjeringen tar stilling
til forslagene.
Komiteen viser videre til Skattedirektoratets rapport
om vanskeligstilte skattytere, som er en klar erkjennelse av de
utfordringer en del skattytere, og dermed også Skatteetaten,
har. Rapporten er et viktig skritt på veien mot en bedring
av rutinene for å ivareta interessene til skattytere som
er i en vanskelig situasjon, og viser at Skatteetaten har vilje
til å tenke nytt for å hjelpe vanskeligstilte
skattytere. Det vises også til at Skatteetaten, som påpekt
i representantforslaget, allerede har iverksatt flere tiltak overfor
denne gruppen.
Komiteen viser også til
at gebyrene ved tvangsfullbyrdelse ble kraftig redusert fra 1. januar
2007.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
betydningen av ReOrganiseringen av Skatteetaten (ROS), som er gjennomført
fra 1. januar 2008. ROS innebærer at Skatteetaten blir
organisert i fem regioner, noe som legger til rette for spesialisering
og utvikling av sterke fagmiljøer. Videre er de tidligere
klageinstansene erstattet av en skatteklagenemnd for hver region. Flertallet
av medlemmene i skatteklagenemndene skal være kompetente
innen relevante fagområder (jus, økonomi og regnskap).
Dette er et viktig bidrag til riktig behandling av flest mulig skattytere,
og vil dermed innebære økt rettssikkerhet og likebehandling
i skatteforvaltningen, slik at det i størst mulig grad
unngås feilaktige ligninger som igjen kan bidra til gjeldsproblemer for
skattyterne.
Flertallet tilrår at
representantforslaget vedlegges protokollen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at etter dette flertallets oppfatning er
Regjeringen godt i gang med arbeidet for å bedre situasjonen
for skyldnere som er i en vanskelig økonomisk situasjon. Allerede
gjennomførte tiltak og tiltak som er under utredning og
forberedelse kan til sammen forventes å etablere langt
mer tilfredsstillende regelverk og praktisering enn tidligere. Dette flertallet forutsetter
at Regjeringen også fremover har fokus på dette
området og fortsetter det gode arbeidet med å bedre
situasjonen for mennesker med gjeldsproblemer. Samtidig må det
tas hensyn til at offentlig innkreving skal være effektiv
og ikke bidra til at betalingsmoralen i samfunnet svekkes.
Dette flertallet ser ikke behov
for å ta realitetsstandpunkt til hvert enkelt av disse forslagene
da Regjeringen er i gang med en bred gjennomgang og vurdering av
tiltak.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i Dokument
nr. 8:16 (2007-2008) er fremmet en rekke forslag, som samlet vil
kunne få konsekvenser som det vil være meget krevende å få overblikk
over uten nærmere utredning. Det vil derfor være
vanskelig å både støtte eller avvise de
enkelte forslag uten at en slik utredning foreligger. Disse
medlemmer deler fullt ut den gode intensjon bak forslagene,
nemlig å bedre situasjonen for mennesker som sliter med
dårlig økonomi på grunn av gjeldsproblemer.
Samtidig deler disse medlemmer flere av de motforestillinger
mot enkelte av forslagene som fremkommer i finansministerens svarbrev
datert 3. desember 2007. På den annen side burde
flere av forslagene være aktuelle å se nærmere
på. Disse medlemmer vil særlig
trekke fram ønsket om å få vurdert om
reglene for fri rettshjelp også kan gjelde i tvistesaker
med ligningskontorene (under forslag I), forutsatt en tilfredsstillende
avgrensning av en slik ordning. Videre ser disse medlemmer det
som viktig at Riksrevisjonens påpekning av at lovgitte
frister i forbindelse med behandling av gjeldsordning skal overholdes
(jf. forslag IV), og støtter en nærmere utredning
av de forslag som er fremmet i forslag V, blant annet tiltak som
kan bidra til reduksjon av inkassosalærene. Disse
medlemmer er også positive til å få vurdert
en lovendring som i større grad gir anledning til å sette gjeldsordningsperioden
til null år (forslag VII).
Disse medlemmer viser videre
til Stortingets behandling av forslagene i Dokument nr. 8:95 (2005-2006)
om tiltak for å bekjempe fattigdom og forebygge gjeldsproblemer,
jf. Innst. S. nr. 120 (2006-2007). På bakgrunn av denne
behandlingen er flere av forslagene senere fulgt opp helt eller
delvis, blant annet arbeid med et grønt nummer for veiledning
for økonomi og gjeld, og arbeid med frarådningsplikt
for kredittkortkjøp.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
meget skuffet over at regjeringspartiene ikke tar problematikken
knyttet til mennesker med gjeldsproblemer tilstrekkelig alvorlig
til at de ønsker å gå inn for noen av
vurderingsforslagene i Dokument nr. 8:16 (2007-2008). Problemene
som forslagsstillerne peker på er så alvorlige
for de menneskene det gjelder at regjeringspartiene burde vært
mer utålmodige etter å oppnå forbedringer,
og i det minste vurdere forslag til forbedringer. Dette avslører
de nå at de ikke er.
Disse medlemmer vil understreke
at disse medlemmer er opptatt av at mennesker som stiller
seg i økonomisk gjeld skal gjøre opp for seg,
men mener samtidig det er viktig at man har gode systemer slik at
dette oppgjøret kan skje så smidig som mulig,
til minst mulig skade for alle parter. Det vil samfunnet som helhet
være tjent med.
Høsten 2007 viste en rapport fra Statens
institutt for forbruksforskning (SIFO) at gebyrene i forbindelse
med gjeldsinndrivelse ligger langt høyere i Norge enn i
de andre skandinaviske landene, og disse medlemmer mener
det burde være en større vilje til å gå dette
etter i sømmene og se på mulighetene for fornuftige systemforbedringer
til fordel for både skyldner og kreditor.
Disse medlemmer har mottatt en
del tilbakemeldinger og vurderinger av Dokument nr. 8:16 (2007-2008).
Dette har også vært noe av hensikten med fremleggelsen
av forslaget.
Noen innvendinger har gått på at
lavere inkassogebyrer vil føre til at inkassoselskapene
vil kreve høy provisjon av det innkrevde beløp.
Det er også hevdet at høye inkassogebyrer virker preventivt,
og at ordningen i Sverige med lavere gebyrer svekker mulighetene
til å komme til en løsning med nedsetting av gjeld.
Det er videre påpekt at å sette
gjeldsordningsperioden til null vil være svekkende for
betalingsmoralen til andre med gjeld, ettersom det vil bli for lett å slette
gjeld. Disse medlemmer mener dette er legitime innvendinger,
men ønsker likevel å fremme forslag med sikte
på å få en grundig vurdering.
Av innspill til løsninger for å redusere
risikoen for gjeldsproblemer, er det kommet innspill på at mangel
på informasjon kan bidra til dårlige kredittvurderinger,
noe som igjen øker risikoen for å skape flere
mennesker med gjeldsproblemer. Det er også pekt på at
det er enkelt å få tilgang til lån uten
muligheten for gode kredittvurderinger i forkant, og at gjeldsproblemer
for mange starter med at de finansierer langsiktige investeringer
med kredittkort og forbrukslån.
I denne forbindelse har det vært nevnt
at dersom man fjernet dekningsloven § 2-8 bokstav
e, ville det tvinge frem grundigere kredittvurderinger og eventuelt
sikring i pant. § 2-8 er hjemmelen for å begjære
krav trukket i lønn. Bokstav e gjelder "andre krav" og
muliggjør trekk i lønn på bakgrunn av
kredittkortgjeld, forbrukslån, m.m.
Disse medlemmer mener det er
fornuftig å vurdere en slik endring, og fremmer derfor forslag
om dette nedenfor.
Vedrørende sentralisering av namsmannsoppgaven,
er det nevnt at sentralisering svekker kjennskapen til lokale forhold
som kan være viktig for de vurderinger som gjøres.
På den annen side er det hevdet at en sentralisering vil
kunne styrke kompetansen innen gjeldsrådgivning, som i
mange tilfeller er for dårlig i dag. En styrkning av politiet
vil også kunne avhjelpe dette. Disse medlemmer ønsker
dette vurdert nærmere og viser til forslag nedenfor.
Det er også påpekt at namsfogder
tar utlegg i skyldners bil selv om transportmidler er unntatt fra
utlegg dersom skyldner trenger denne til arbeid og verdien ikke
er høyere enn 2/3 G. Det forutsettes
ofte automatisk at skyldner kan benytte offentlig kommunikasjonsmiddel.
Dette kan dessuten bidra til å forringe skyldnerens sosiale liv. Disse
medlemmer ber derfor Regjeringen se på denne praksisen
slik at den ikke unødig tynger skyldneren.
Under åpen høring til Dokument
nr. 8:16 (2007-2008) utdypet Norske Inkassobyråers Forening staten
som vrien kreditor. Det problematiske er særlig at særnamsmennene,
dvs. kommunekasserere, skattefogdene, Trygdeetatens innkrevingssentral
og Statens innkrevingssentral, ikke tar hensyn til trekk som allerede
er ilagt skyldner, og heller ikke underretter andre kreditorer om
trekkene de gjør. Det ble også opplyst at særnamsmennene
ikke tinglyser utleggstrekkene sine, noe som avskjærer
andre kreditorer fra nyttig og nødvendig informasjon i beslutningsgrunnlaget
for å unngå trekk utover det skyldner må ha
til livsopphold. Resultatet er at skyldneren ofte blir gjenstand
for så høyt trekk at det blir umulig å leve
av. Arbeidsgiver på sin side, er pålagt å gjennomføre
trekket. Norske Inkassobyråers Forening ønsker
at staten som kreditor blir mer samarbeidsorientert og gir informasjon
istedenfor å fare frem etter eget forgodtbefinnende. Disse
medlemmer fremmer forslag om dette som strekpunkt under
forslag III nedenfor.
Disse medlemmer vil påpeke
at Juss-Buss under høringen var særlig positive
til forslag IV og V om å gi skyldner rett, men ikke plikt,
til å få til en ordning med fordringshaverne,
og å slå sammen de ulike offentlige trekkinstansene
til én trekkinstans. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse også til høringsnotatet fra Juss-Buss.
Disse medlemmer viser til høringsbrev
fra Gjeldsoffer-Alliansen til finansministeren datert 18. desember
2008 og brev til finanskomiteen av 31. januar 2008 hvor
det påpekes en rekke feil i finansministerens tilsvar til
Dokument nr. 8:16 (2007-2008). Gjeldsoffer-Alliansen nevner at finansministeren
i sitt tilsvar ikke skiller mellom livsopphold og boutgifter, men
at forslaget i Dokument nr. 8:16 (2007-2008) om én felles
veiledende livsoppholdssats ikke omfatter boutgifter. Disse
medlemmer presiserer at forslagsstillerne ber Regjeringen
vurdere en veiledende fellessats for livsopphold.
Videre opplyser finansministeren at perioden
for utleggstrekk er to år. Gjeldsoffer-Alliansen opplyser
til dette at trekket kan fornyes. Dermed i praksis forlenges trekket.
Videre påpeker Gjeldsoffer-Alliansen
i tråd med forslaget og SIFO-rapporten at inkassosalærene i
Norge er svært høye sammenlignet med våre naboland. Disse
medlemmer mener derfor det burde være god grunn
til å se på forbedringsmuligheter vedrørende
dette.
Disse medlemmer fremmer om igjen forslagene
i Dokument nr. 8:16 (2007-2008), dog med noen utvidelser som følge
av de høringsinnspill som har fremkommet i prosessen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå og kvalitetssikre
ligningsmyndighetenes saksbehandlingsrutiner med sikte på å redusere
antall tilfeller av maktmisbruk overfor skattyter til ingen, og
herunder:
legge frem forslag
der det vurderes hvorvidt bevisbyrden i skjønnsligningssaker
i større grad legges på ligningskontorene,
endre reglene slik at skattyter får
fradrag for utgifter pådratt i forbindelse med tvistesaker
med ligningskontoret,
vurdere å la reglene om fri rettshjelp
også gjelde i tvistesaker med ligningskontorene,
utrede og vurdere tiltak for å generelt
forbedre skattyters stilling i tvistesaker med ligningsmyndighetene,
og tilhørende behandling i nemnder, med sikte på å bedre
skattyters posisjon.
II
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå det
offentliges rutiner og opptreden som kreditor, med sikte på å skape
bedre, ensartede og mer humane rutiner.
III
Stortinget ber Regjeringen
gjennomgå de
tilfeller der det offentlige har forrang som kreditor eller panthaver,
vurdere hensiktsmessigheten og på bakgrunn av dette fremme
nødvendige forslag om endringer,
vurdere en lovendring som gir det offentlige
lavest prioritet ved konkurser,
vurdere hvorvidt særnamsmennene
i større grad burde gi informasjon til andre kreditorer
om sine utleggstrekk, og bli pliktig til å tinglyse sine
utleggstrekk.
IV
Stortinget ber Regjeringen
fremme forslag om
at gjeldsordningsloven gir skyldner rett, men ikke plikt, til å forsøke å få til en
ordning med fordringshaverne,
vurdere mulige forbedringer ved sentralisering av
namsmannsoppgaven, med sikte på bedret kompetanse og mer
effektiv saksbehandling, både i tid og kostnad,
gjennomgå offentlige gjeldsrådgiveres
oppgave med sikte på å sørge for en enda
bedre tjeneste overfor debitor,
sørge for at frister i forbindelse
med behandling av gjeldsordning overholdes i forhold til lov og dagens
fastsatte krav, slik det også ble påpekt i Riksrevisjonens
rapport Dokument nr. 5:3 (2005-2006).
V
Stortinget ber Regjeringen vurdere:
hensiktsmessigheten
av å slå sammen de ulike trekkinstanser i gjeldsforhold
til én trekkinstans,
å opprette én veiledende
felles sats for livsopphold,
utredning av hvordan markedet for inkassovirksomhet
virker i Norge i forhold til i andre land, samt fremme forslag til
tiltak som kan bidra til reduksjon av inkassosalærene,
et system for inkassogebyrer liknende det
man har i Sverige, der kreditorene betaler en andel av inkassogebyret,
å endre forskriften for fastsettelse
av inkassogebyrer slik at gebyret ikke øker med det utestående
beløpets størrelse,
å unnta inkassosalær
for merverdiavgift,
å avvikle totrinnssystemet for
inkassosalær,
å sette ned multiplikatoren for
utlegg ytterligere fra 1,85 ganger rettsgebyret slik at gebyret
kommer ned mot 1 000 kroner,
endring i reglene slik at ikke pant for
skatt kan tas i depositum for leilighet,
å fremme forslag som medfører
at ikke pensjonspoeng blir trukket fra når skatt ikke blir
betalt innen tre år, dersom skatten senere blir betalt.
VI
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå ordninger og
markedet for gjeldsrådgivning, og vurdere hvorvidt det
er nødvendig med bedre tilrettelegging for mer velfungerende
markedsmekanismer, og om dette eventuelt kan gjøres bedre
av private tjenesteytere utenfor kommunen.
VII
Stortinget ber Regjeringen vurdere en lovendring,
som i større grad gir anledning til å sette gjeldsordningsperioden
til null år, i tilfeller hvor skyldneren har drevet næring
og størstedelen av gjelden er næringsgjeld.
VIII
Stortinget ber Regjeringen vurdere å fjerne muligheten
for trekk i lønn for "Andre krav" i dekningsloven § 2-8."