Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Linda C. Hofstad Helleland og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til at dokumentet er oversendt finansminister Kristin Halvorsen til uttalelse. Hennes svarbrev av 3. desember 2007 følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen vil peke på den vanskelige situasjonen som mange mennesker med gjeldsproblemer befinner seg i. Slike situasjoner kan oppstå som følge av skyldige skatte- eller avgiftskrav eller annen gjeld som blir større enn det skyldneren makter å håndtere. Det har vært flere eksempler på at mennesker med gjeldsproblemer har hatt store vanskeligheter med å få den nødvendige bistand til å takle problemene. Det offentlige bør ha som mål å sikre at det finnes rutiner og regelverk som ivaretar denne gruppen på en tilfredsstillende måte. Det er derfor et kontinuerlig behov for å fokusere på de viktige problemstillingene som forslagsstillerne påpeker.

Det er etter komiteens oppfatning vesentlig at forvaltningen opptrer slik at mennesker i en vanskelig økonomisk situasjon får den nødvendige hjelp til å komme seg ut av uføret. Dette gjelder f.eks. det offentliges opptreden som kreditor, hvor det kan synes som om rutiner og regelverk ikke alltid er tilpasset det vide spekter av situasjoner som kan oppstå. Det er også viktig at skatteetaten ivaretar rettssikkerheten til alle skattyterne, også for dem som av forskjellige årsaker ikke selv er i stand til å ivareta egne interesser.

Komiteen viser i den sammenheng til Regjeringens arbeid for å styrke stillingen til personer med gjeldsproblemer. Som finansministeren påpeker i sitt brev av 3. desember 2007 vurderer Regjeringen:

• behovet for justeringer i gjeldsordningsloven

• å opprette et "grønt nummer" for gjeldsrammede

• om det bør opprettes et gjeldsregister i Norge

• om det bør innføres frarådningsplikt ved kredittkjøp.

Komiteen viser også til NOU 2007:12, som omhandler den offentlige innkreving i Norge. I utredningen fremmes en rekke forslag, både organisatoriske og ikke-organisatoriske, til hvordan den offentlige innkrevingen i Norge kan bli bedre og mer samordnet. Slike tiltak kan også bidra til at det offentlige som kreditor opptrer koordinert og enhetlig overfor skyldner. Som finansministeren påpeker i sitt brev, skal utredningen ut på høring før Regjeringen tar stilling til forslagene.

Komiteen viser videre til Skattedirektoratets rapport om vanskeligstilte skattytere, som er en klar erkjennelse av de utfordringer en del skattytere, og dermed også Skatteetaten, har. Rapporten er et viktig skritt på veien mot en bedring av rutinene for å ivareta interessene til skattytere som er i en vanskelig situasjon, og viser at Skatteetaten har vilje til å tenke nytt for å hjelpe vanskeligstilte skattytere. Det vises også til at Skatteetaten, som påpekt i representantforslaget, allerede har iverksatt flere tiltak overfor denne gruppen.

Komiteen viser også til at gebyrene ved tvangsfullbyrdelse ble kraftig redusert fra 1. januar 2007.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen av ReOrganiseringen av Skatteetaten (ROS), som er gjennomført fra 1. januar 2008. ROS innebærer at Skatteetaten blir organisert i fem regioner, noe som legger til rette for spesialisering og utvikling av sterke fagmiljøer. Videre er de tidligere klageinstansene erstattet av en skatteklagenemnd for hver region. Flertallet av medlemmene i skatteklagenemndene skal være kompetente innen relevante fagområder (jus, økonomi og regnskap). Dette er et viktig bidrag til riktig behandling av flest mulig skattytere, og vil dermed innebære økt rettssikkerhet og likebehandling i skatteforvaltningen, slik at det i størst mulig grad unngås feilaktige ligninger som igjen kan bidra til gjeldsproblemer for skattyterne.

Flertallet tilrår at representantforslaget vedlegges protokollen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at etter dette flertallets oppfatning er Regjeringen godt i gang med arbeidet for å bedre situasjonen for skyldnere som er i en vanskelig økonomisk situasjon. Allerede gjennomførte tiltak og tiltak som er under utredning og forberedelse kan til sammen forventes å etablere langt mer tilfredsstillende regelverk og praktisering enn tidligere. Dette flertallet forutsetter at Regjeringen også fremover har fokus på dette området og fortsetter det gode arbeidet med å bedre situasjonen for mennesker med gjeldsproblemer. Samtidig må det tas hensyn til at offentlig innkreving skal være effektiv og ikke bidra til at betalingsmoralen i samfunnet svekkes.

Dette flertallet ser ikke behov for å ta realitetsstandpunkt til hvert enkelt av disse forslagene da Regjeringen er i gang med en bred gjennomgang og vurdering av tiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i Dokument nr. 8:16 (2007-2008) er fremmet en rekke forslag, som samlet vil kunne få konsekvenser som det vil være meget krevende å få overblikk over uten nærmere utredning. Det vil derfor være vanskelig å både støtte eller avvise de enkelte forslag uten at en slik utredning foreligger. Disse medlemmer deler fullt ut den gode intensjon bak forslagene, nemlig å bedre situasjonen for mennesker som sliter med dårlig økonomi på grunn av gjeldsproblemer. Samtidig deler disse medlemmer flere av de motforestillinger mot enkelte av forslagene som fremkommer i finansministerens svarbrev datert 3. desember 2007. På den annen side burde flere av forslagene være aktuelle å se nærmere på. Disse medlemmer vil særlig trekke fram ønsket om å få vurdert om reglene for fri rettshjelp også kan gjelde i tvistesaker med ligningskontorene (under forslag I), forutsatt en tilfredsstillende avgrensning av en slik ordning. Videre ser disse medlemmer det som viktig at Riksrevisjonens påpekning av at lovgitte frister i forbindelse med behandling av gjeldsordning skal overholdes (jf. forslag IV), og støtter en nærmere utredning av de forslag som er fremmet i forslag V, blant annet tiltak som kan bidra til reduksjon av inkassosalærene. Disse medlemmer er også positive til å få vurdert en lovendring som i større grad gir anledning til å sette gjeldsordningsperioden til null år (forslag VII).

Disse medlemmer viser videre til Stortingets behandling av forslagene i Dokument nr. 8:95 (2005-2006) om tiltak for å bekjempe fattigdom og forebygge gjeldsproblemer, jf. Innst. S. nr. 120 (2006-2007). På bakgrunn av denne behandlingen er flere av forslagene senere fulgt opp helt eller delvis, blant annet arbeid med et grønt nummer for veiledning for økonomi og gjeld, og arbeid med frarådningsplikt for kredittkortkjøp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er meget skuffet over at regjeringspartiene ikke tar problematikken knyttet til mennesker med gjeldsproblemer tilstrekkelig alvorlig til at de ønsker å gå inn for noen av vurderingsforslagene i Dokument nr. 8:16 (2007-2008). Problemene som forslagsstillerne peker på er så alvorlige for de menneskene det gjelder at regjeringspartiene burde vært mer utålmodige etter å oppnå forbedringer, og i det minste vurdere forslag til forbedringer. Dette avslører de nå at de ikke er.

Disse medlemmer vil understreke at disse medlemmer er opptatt av at mennesker som stiller seg i økonomisk gjeld skal gjøre opp for seg, men mener samtidig det er viktig at man har gode systemer slik at dette oppgjøret kan skje så smidig som mulig, til minst mulig skade for alle parter. Det vil samfunnet som helhet være tjent med.

Høsten 2007 viste en rapport fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) at gebyrene i forbindelse med gjeldsinndrivelse ligger langt høyere i Norge enn i de andre skandinaviske landene, og disse medlemmer mener det burde være en større vilje til å gå dette etter i sømmene og se på mulighetene for fornuftige systemforbedringer til fordel for både skyldner og kreditor.

Disse medlemmer har mottatt en del tilbakemeldinger og vurderinger av Dokument nr. 8:16 (2007-2008). Dette har også vært noe av hensikten med fremleggelsen av forslaget.

Noen innvendinger har gått på at lavere inkassogebyrer vil føre til at inkassoselskapene vil kreve høy provisjon av det innkrevde beløp. Det er også hevdet at høye inkassogebyrer virker preventivt, og at ordningen i Sverige med lavere gebyrer svekker mulighetene til å komme til en løsning med nedsetting av gjeld.

Det er videre påpekt at å sette gjeldsordningsperioden til null vil være svekkende for betalingsmoralen til andre med gjeld, ettersom det vil bli for lett å slette gjeld. Disse medlemmer mener dette er legitime innvendinger, men ønsker likevel å fremme forslag med sikte på å få en grundig vurdering.

Av innspill til løsninger for å redusere risikoen for gjeldsproblemer, er det kommet innspill på at mangel på informasjon kan bidra til dårlige kredittvurderinger, noe som igjen øker risikoen for å skape flere mennesker med gjeldsproblemer. Det er også pekt på at det er enkelt å få tilgang til lån uten muligheten for gode kredittvurderinger i forkant, og at gjeldsproblemer for mange starter med at de finansierer langsiktige investeringer med kredittkort og forbrukslån.

I denne forbindelse har det vært nevnt at dersom man fjernet dekningsloven § 2-8 bokstav e, ville det tvinge frem grundigere kredittvurderinger og eventuelt sikring i pant. § 2-8 er hjemmelen for å begjære krav trukket i lønn. Bokstav e gjelder "andre krav" og muliggjør trekk i lønn på bakgrunn av kredittkortgjeld, forbrukslån, m.m.

Disse medlemmer mener det er fornuftig å vurdere en slik endring, og fremmer derfor forslag om dette nedenfor.

Vedrørende sentralisering av namsmannsoppgaven, er det nevnt at sentralisering svekker kjennskapen til lokale forhold som kan være viktig for de vurderinger som gjøres. På den annen side er det hevdet at en sentralisering vil kunne styrke kompetansen innen gjeldsrådgivning, som i mange tilfeller er for dårlig i dag. En styrkning av politiet vil også kunne avhjelpe dette. Disse medlemmer ønsker dette vurdert nærmere og viser til forslag nedenfor.

Det er også påpekt at namsfogder tar utlegg i skyldners bil selv om transportmidler er unntatt fra utlegg dersom skyldner trenger denne til arbeid og verdien ikke er høyere enn 2/3 G. Det forutsettes ofte automatisk at skyldner kan benytte offentlig kommunikasjonsmiddel. Dette kan dessuten bidra til å forringe skyldnerens sosiale liv. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen se på denne praksisen slik at den ikke unødig tynger skyldneren.

Under åpen høring til Dokument nr. 8:16 (2007-2008) utdypet Norske Inkassobyråers Forening staten som vrien kreditor. Det problematiske er særlig at særnamsmennene, dvs. kommunekasserere, skattefogdene, Trygdeetatens innkrevingssentral og Statens innkrevingssentral, ikke tar hensyn til trekk som allerede er ilagt skyldner, og heller ikke underretter andre kreditorer om trekkene de gjør. Det ble også opplyst at særnamsmennene ikke tinglyser utleggstrekkene sine, noe som avskjærer andre kreditorer fra nyttig og nødvendig informasjon i beslutningsgrunnlaget for å unngå trekk utover det skyldner må ha til livsopphold. Resultatet er at skyldneren ofte blir gjenstand for så høyt trekk at det blir umulig å leve av. Arbeidsgiver på sin side, er pålagt å gjennomføre trekket. Norske Inkassobyråers Forening ønsker at staten som kreditor blir mer samarbeidsorientert og gir informasjon istedenfor å fare frem etter eget forgodtbefinnende. Disse medlemmer fremmer forslag om dette som strekpunkt under forslag III nedenfor.

Disse medlemmer vil påpeke at Juss-Buss under høringen var særlig positive til forslag IV og V om å gi skyldner rett, men ikke plikt, til å få til en ordning med fordringshaverne, og å slå sammen de ulike offentlige trekkinstansene til én trekkinstans. Disse medlemmer viser i denne forbindelse også til høringsnotatet fra Juss-Buss.

Disse medlemmer viser til høringsbrev fra Gjeldsoffer-Alliansen til finansministeren datert 18. desember 2008 og brev til finanskomiteen av 31. januar 2008 hvor det påpekes en rekke feil i finansministerens tilsvar til Dokument nr. 8:16 (2007-2008). Gjeldsoffer-Alliansen nevner at finansministeren i sitt tilsvar ikke skiller mellom livsopphold og boutgifter, men at forslaget i Dokument nr. 8:16 (2007-2008) om én felles veiledende livsoppholdssats ikke omfatter boutgifter. Disse medlemmer presiserer at forslagsstillerne ber Regjeringen vurdere en veiledende fellessats for livsopphold.

Videre opplyser finansministeren at perioden for utleggstrekk er to år. Gjeldsoffer-Alliansen opplyser til dette at trekket kan fornyes. Dermed i praksis forlenges trekket.

Videre påpeker Gjeldsoffer-Alliansen i tråd med forslaget og SIFO-rapporten at inkassosalærene i Norge er svært høye sammenlignet med våre naboland. Disse medlemmer mener derfor det burde være god grunn til å se på forbedringsmuligheter vedrørende dette.

Disse medlemmer fremmer om igjen forslagene i Dokument nr. 8:16 (2007-2008), dog med noen utvidelser som følge av de høringsinnspill som har fremkommet i prosessen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen gjennomgå og kvalitetssikre ligningsmyndighetenes saksbehandlingsrutiner med sikte på å redusere antall tilfeller av maktmisbruk overfor skattyter til ingen, og herunder:

• legge frem forslag der det vurderes hvorvidt bevisbyrden i skjønnsligningssaker i større grad legges på ligningskontorene,

• endre reglene slik at skattyter får fradrag for utgifter pådratt i forbindelse med tvistesaker med ligningskontoret,

• vurdere å la reglene om fri rettshjelp også gjelde i tvistesaker med ligningskontorene,

• utrede og vurdere tiltak for å generelt forbedre skattyters stilling i tvistesaker med ligningsmyndighetene, og tilhørende behandling i nemnder, med sikte på å bedre skattyters posisjon.

II

Stortinget ber Regjeringen gjennomgå det offentliges rutiner og opptreden som kreditor, med sikte på å skape bedre, ensartede og mer humane rutiner.

III

Stortinget ber Regjeringen

• gjennomgå de tilfeller der det offentlige har forrang som kreditor eller panthaver, vurdere hensiktsmessigheten og på bakgrunn av dette fremme nødvendige forslag om endringer,

• vurdere en lovendring som gir det offentlige lavest prioritet ved konkurser,

• vurdere hvorvidt særnamsmennene i større grad burde gi informasjon til andre kreditorer om sine utleggstrekk, og bli pliktig til å tinglyse sine utleggstrekk.

IV

Stortinget ber Regjeringen

• fremme forslag om at gjeldsordningsloven gir skyldner rett, men ikke plikt, til å forsøke å få til en ordning med fordringshaverne,

• vurdere mulige forbedringer ved sentralisering av namsmannsoppgaven, med sikte på bedret kompetanse og mer effektiv saksbehandling, både i tid og kostnad,

• gjennomgå offentlige gjeldsrådgiveres oppgave med sikte på å sørge for en enda bedre tjeneste overfor debitor,

• sørge for at frister i forbindelse med behandling av gjeldsordning overholdes i forhold til lov og dagens fastsatte krav, slik det også ble påpekt i Riksrevisjonens rapport Dokument nr. 5:3 (2005-2006).

V

Stortinget ber Regjeringen vurdere:

• hensiktsmessigheten av å slå sammen de ulike trekkinstanser i gjeldsforhold til én trekkinstans,

• å opprette én veiledende felles sats for livsopphold,

• utredning av hvordan markedet for inkassovirksomhet virker i Norge i forhold til i andre land, samt fremme forslag til tiltak som kan bidra til reduksjon av inkassosalærene,

• et system for inkassogebyrer liknende det man har i Sverige, der kreditorene betaler en andel av inkassogebyret,

• å endre forskriften for fastsettelse av inkassogebyrer slik at gebyret ikke øker med det utestående beløpets størrelse,

• å unnta inkassosalær for merverdiavgift,

• å avvikle totrinnssystemet for inkassosalær,

• å sette ned multiplikatoren for utlegg ytterligere fra 1,85 ganger rettsgebyret slik at gebyret kommer ned mot 1 000 kroner,

• endring i reglene slik at ikke pant for skatt kan tas i depositum for leilighet,

• å fremme forslag som medfører at ikke pensjonspoeng blir trukket fra når skatt ikke blir betalt innen tre år, dersom skatten senere blir betalt.

VI

Stortinget ber Regjeringen gjennomgå ordninger og markedet for gjeldsrådgivning, og vurdere hvorvidt det er nødvendig med bedre tilrettelegging for mer velfungerende markedsmekanismer, og om dette eventuelt kan gjøres bedre av private tjenesteytere utenfor kommunen.

VII

Stortinget ber Regjeringen vurdere en lovendring, som i større grad gir anledning til å sette gjeldsordningsperioden til null år, i tilfeller hvor skyldneren har drevet næring og størstedelen av gjelden er næringsgjeld.

VIII

Stortinget ber Regjeringen vurdere å fjerne muligheten for trekk i lønn for "Andre krav" i dekningsloven § 2-8."