Samferdselsdepartementet legg i proposisjonen fram
forslag om å innføre ei ny bompengeordning for
Osloområdet, Oslopakke 3. Denne ordninga vil avløyse
dagens bompengeordning, Oslopakke 1 og Oslopakke 2.
Den nye bompengeordninga er basert på forslag frå Oslo
kommune og Akershus fylkeskommune. Tiltaka i bompengepakka er planlagt gjennomført
over ein periode på 20 år (2008-2027), og er foreslått
finansiert med trafikantbetaling og statlege midlar. Den økonomiske
ramma i det lokale forslaget er på om lag 54 mrd. kroner.
Det lokale forslaget til Oslopakke 3
omfattar ei rekke ulike veg- og kollektivprosjekt. Som følgje
av storleiken på pakka må det gjennomførast
kvalitetssikring i tidleg planfase, såkalla KS1. Det er òg
naudsynt for Samferdselsdepartementet å sjå den
samla prosjektportefølja i samband med Regjeringa si handsaming
av Nasjonal transportplan for perioden 2010-2019. Denne planen blir
først lagt fram hausten 2008. For likevel å etterkomme
lokalt ønskje om raskast mogeleg oppstart av innkrevjinga,
er det beslutta å leggje fram Oslopakke 3 i to
trinn.
Formålet med trinn 1 er å leggje
grunnlag for iverksetting av ei ny trafikantbetalingsordning basert
på lokale vedtak som kan ta til så tidleg som
mogeleg i 2008. Dette for å sikre gjennomføring
av veg- og kollektivprosjekt som allereie er sette i gang etter
dagens bompengeordning. Trafikantbetalinga er føresett
innkrevd i eksisterande bomstasjonar for Oslopakke 1 og Oslopakke 2.
I tillegg er det i proposisjonen foreslått eit nytt betalingssnitt
på fylkesgrensa mellom Oslo og Akershus. Det blir i proposisjonen òg
lagt til rette for bruk av bompengar til drift av kollektivtransport
i Oslopakke 3, jf. Ot.prp. nr. 15 (2007-2008) Om lov om
endring i veglov 21. juni 1963 nr. 23, Innst. S. nr. 26 (2007-2008)
og Besl. O. nr. 41 (2007-2008).
Samferdselsdepartementet har ikkje tatt stilling til
nokon prosjektportefølje i Oslopakke 3 ved framlegget
av trinn 1.
Den heilskaplege framstillinga av Oslopakke 3 vil
først skje i samband med framlegg av trinn 2, som
etter planen blir lagt fram for Stortinget hausten 2008. Framlegg
av trinn 2 vil innehalde ei samla vurdering av utbyggingsplanane.
Framlegg av Oslopakke 3 trinn 2 vil skje i dialog med lokale
styresmakter.
Det er ikkje med jernbanetiltak i det lokale forslaget
til Oslopakke 3. Samferdselsdepartementet legg opp til
at også jernbane skal inngå som ein del av Oslopakke 3,
og vil komme tilbake til prioritering av jernbanetiltak i Osloregionen
i samband med trinn 2.
Stortinget vedtok Oslopakke 1 våren
1988, jf. St.prp. nr. 96 (1987-1988) og Innst. S. nr. 239 (1987-1988).
Formålet med Oslopakke 1 var å finansiere
hovudvegutbygginga i Oslo og Akershus. Bompengeinnkrevjinga starta
1. februar 1990.
Utbyggingskostnadene i Oslopakke 1
var opphavleg rekna til 10,2 mrd. kroner i 1987-prisnivå.
Dette blir om lag 19,4 mrd. 2008-kroner. Dei samla kostnadene har
auka vesentleg. Følgjeleg står det framleis att
store utbyggingsoppgåver som var føresette løyst
gjennom Oslopakke 1.
Stortinget vedtok Oslopakke 2 våren
2000, jf. St.prp. nr. 64 (1999-2000) og Innst. S. nr. 239 (1999-2000).
Oslopakke 2 har som formål å forsere
kollektivutbygginga i Oslo og Akershus. Gjennom vedtaket om Oslopakke 2
vart det ikkje tatt stilling til dei økonomiske rammene
for pakka.
For å sikre finansiering av nytt vegsystem
i Bjørvika vedtok Stortinget våren 2005 å vidareføre bompengeordninga
i Oslo og Akershus frå 1. januar 2008 til seinast 31. desember
2012, jf. St.prp. nr. 50 (2004-2005) og Innst. S. nr. 200 (2004-2005).
Det er føresett at midlane skal fordelast mellom veg- og
kollektivtrafikktiltak og mellom Oslo og Akershus som i dag.
Oslopakke 2 er ei "forseringspakke"
i forhold til kollektivsatsinga i Oslopakke 1 slik at kollektivandelen
har auka.
Nettoinntektene til investeringar frå bomringen har
auka med veksande trafikk og var i 2006 om lag 1 100 mill.
kroner. Årlege driftskostnader for dagens bompengering
er om lag 130 mill. kroner, altså vel 10 pst. av bruttoinntektene.
I samband med det regionale arbeidet med Nasjonal
transportplan 2006-2015 vart vidare trafikantbetaling etter avslutning
av dei vedtekne Oslopakkene utgreidd. Oslo bystyre og Akershus fylkesting
gjekk inn for ein ny Oslopakke basert på vidare trafikantbetaling
i ei eller anna form. På denne bakgrunnen har Oslo kommune, Akershus
fylkeskommune og dei statlege transportetatane følgt opp
arbeidet med eit nytt opplegg for trafikantbetaling.
I kapittel 3 i proposisjonen er det lokale arbeidet nærare
omtala og dei lokale vedtaka referert.
Det lokale forslaget omfattar finansiering av
ei rekke veg- og kollektivprosjekt som har svært varierande
status når det gjeld utgreiing og planlegging. Det knyter
seg derfor stor uvisse til enkeltprosjekta i forslaget, både
til utforming, omfang og kostnader. Det lokale forslaget omfattar
også bruk av bompengar til drift av kollektivtransport.
Samferdselsdepartementet har merka seg Bærum
kommune sitt vedtak om at innkrevjing i det nye snittet ikkje skal
skje før bygging av ny E18 er sett i gang. Departementet
legg imidlertid vekt på Akershus fylkeskommune sitt vedtak som
seier at Oslopakke 3 er ei heilskapeleg pakke, og at oppstarten
av innkrevjinga òg inkluderer dei nye stasjonane i Bærum.
Den økonomiske ramma er basert på at
takstane for passering av bomringen blir auka frå dagens gjennomsnittspris
på om lag 14 kroner til om lag 19 kroner, og at det blir
etablert eit nytt betalingssnitt i Bærum. Ekstra trafikantbetaling
(75-øringen) frå kollektivreiser til nytt vognmateriell er
foreslått vidareført. Lokale styresmakter har føresett
at statlege riksvegløyvingar blir vidareførte
på same nivå som i Nasjonal transportplan for
perioden 2006-2009.
Statens vegvesen har rekna kostnadene for etablering
av nye automatiske bomstasjonar i Bærum og ombygging av
eksisterande bomstasjonar i Oslo for automatisk innkrevjing til
om lag 150 mill. kroner. Årlege driftskostnader for dagens
bompengering er om lag 130 mill. kroner. Ved vesentleg meir effektivt
innkrevingssystem er driftskostnadene for det nye opplegget rekna
til om lag same nivå som for dagens system.
Samferdselsdepartementet vil, i samråd
med aktuelle departement, gå gjennom problemstillinga knytta
til anonymitet i bompengeanlegg, jf. St.meld. nr. 17 (2006-2007)
og Innst. S. nr. 132 (2006-2007).
Oslopakke 3 vil erstatte noverande bompengepakker,
slik at det berre vert ei bompengepakke i Oslo-området.
Igangsette veg- og kollektivprosjekt innafor Oslopakke 1
og 2 vil derfor verte overførte til Oslopakke 3.
Totalt vil det verte om lag 1 850 mill.
kroner pr. år i netto bompengeinntekter frå og
med 2009.
Ved nye takstar i eksisterande bompengering
frå for eksempel 1. juni 2008 og innkrevjing i det nye
betalingssnittet i Bærum frå 1. september 2008,
vil det vere om lag 220 mill. kroner i meirinntekter til disposisjon
for tiltak innafor Oslopakke 3 i 2008, inklusive drift
av kollektivtrafikk.
Det er sett i verk ein prosess mellom Statens
vegvesen, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune for å prioritere
kva midlane skal nyttast til. Samferdselsdepartementet vil orientere
om dette i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2008.
For å sikre rasjonell framdrift i planlegging
og gjennomføring av igangsette anlegg, går Samferdselsdepartementet
inn for at det blir høve til å ta opp mellombelse
lån.
Av økonomisk ramme på om lag
54 mrd. kroner er det i lokale forslaget lagt opp til at det skal
nyttast vel 20 mrd. kroner til kollektivtrafikk innafor den samla
ramma for Oslopakke 3, altså om lag 40 pst. Av
dette er det foreslått om lag 10,8 mrd. kroner, altså om
lag 20 pst. av pakka, til "økt tilskudd kollektivtransport".
Ein vesentleg del av desse midlane er føresette nytta til
drift av kollektivtrafikken.
Den 1. januar 2008 slo AS Oslo Sporveier
og Stor-Oslo Lokaltrafikk AS seg saman til eit felles administrasjonsselskap
for kollektivtrafikken i Osloregionen. Det nye selskapet heiter
Ruter AS.
Det er naturleg at Statens vegvesen har det
administrative og faglege ansvaret for heilskapleg forvalting av
bompengeinntektene. Departementet vil streke under at dette ikkje
inneber at Statens vegvesen bestemmer kva inntektene skal nyttast
til. Bruk av bompengar til drift skal vere basert på heilskaplege
planar som er lokalpolitisk handsama, jf. Ot.prp. nr. 15 (2007-2008). Lokale
styresmakter skal styre prioriteringar av midlane som skal gå til
drift av kollektivtransporten. Det er semje mellom Samferdselsdepartementet
og lokale styresmakter om at systemet må ta omsyn til både
det statlege behovet for at eitt offentleg organ samordnar forvaltinga
og det lokale behovet for å styre bruken av desse midlane.
Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen
Vegdirektoratet om snarleg å setje i verk ein prosess for å avklare
roller og ansvar mellom sentrale og regionale styresmakter, herunder
prioritering av tiltak og utvikling av eit system for å overføre
midlar til Ruter AS.
Det er ein føresetnad at heimelsgrunnlaget
i veglova for å nytte bompengar til driftstiltak for kollektivtrafikk
er sett i kraft før midlane kan nyttast til slike driftstiltak.
Samferdselsdepartementet vil i framlegget av Oslopakke 3
trinn 2 komme tilbake med eit opplegg for organisering,
styring og forvalting av Oslopakke 3 slik at statlege,
kommunale og fylkeskommunale interesser kan bli ivaretatt på ein
best mogeleg måte.
Prosjektet omfattar både nytt hovudvegsystem og
nytt lokalvegnett i området.
Dei førebuande arbeida på prosjektet
starta i februar 2005. Men våren 2006 vedtok Statens vegvesen å avlyse
tilbodskonkurransen for tunnelentreprisen grunna vesentleg høgare
tilbod enn føresett, jf. St.prp. nr. 65 (2005-2006). Prosjektet
vart derfor omprosjektert og revidert.
Samferdselsdepartementet har gjennomført
ekstern kvalitetssikring (KS2) av det reviderte prosjektet. Etter
dette legg departementet til grunn ei styringsramme på 2
690 mill. 2007-kroner og ei kostnadsramme på 3 040
mill. 2007-kroner. Dette inneber at styringsramma for prosjektet
har auka med 790 mill. kroner sjølv om det er gjennomført
ei rekke kostnadsreduserande tiltak.
Revidert forslag til finansieringsplan for prosjektet,
samanlikna med opphavleg finansieringsplan, går fram av
tabell 4.1 i proposisjonen.
Bygginga av dei kommunale vegane er føresett starta
våren 2008, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008). Det er lagt
til grunn at anleggsarbeida på rv 150 skal komme i gang
att hausten 2008, slik at prosjektet kan opnast for trafikk i 2013.
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) har Samferdselsdepartementet
varsla at departementet ville komme tilbake med omtale av Kolsåsbana
i samband med Oslopakke 3 trinn 1.
Kolsåsbana er ein del av T-banenettet
i Osloområdet og inngår i det regionale banesystemet
i Vestkorridoren. Kolsås i Bærum er endepunkt for
bana i Akershus.
Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har på grunnlag
av "Helhetsplan for Kolsåsbanen" frå 2002 vedteke
baneoppgradering basert på eit metrokonsept.
Oppgradering av Kolsåsbana er prioritert
i handlingsprogrammet for investeringar på øvrig riksvegnett
for perioden 2006-2009 både i Akershus og Oslo, og inngår
i det lokale forslaget til Oslopakke 3.
Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2006/38/EF om
endring av Europaparlaments- og Rådsdirektiv 1999/62/EF
om avgifter på tunge lastebilar for bruk av visse typar
infrastruktur vart vedteke i EU 17. mai 2006, og erstattar Rådsdirektiv 1999/62/EF.
Direktivet er førebels ikkje implementert i norsk rett.
Etter Samferdselsdepartementet si vurdering
får ikkje Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2006/38/EF
verknad på bruk av bompengar i ei bompengepakke i eit byområde,
sidan direktivet sitt virkeområde ikkje omfattar bomringar
i byane. Etter artikkel 9.2 kan medlemsstatane sjølv avgjere
korleis inntektene frå vegbruksavgifter skal nyttast. Direktivet
seier at desse bør komme transportsektoren til gode, på ein
måte som gjer at heile transportsystemet fungerer optimalt.
Etter at Stortinget har vedteke Oslopakke 3 trinn 1
vil det verte inngått bompengeavtale mellom Statens vegvesen
Vegdirektoratet og AS Fjellinjen i tråd med gjeldande standardavtale
og vilkåra i proposisjonen.