Innledning

Samferdselsdepartementet legg i proposisjonen fram forslag om å innføre ei ny bompengeordning for Osloområdet, Oslopakke 3. Denne ordninga vil avløyse dagens bompengeordning, Oslopakke 1 og Oslopakke 2.

Den nye bompengeordninga er basert på forslag frå Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Tiltaka i bompengepakka er planlagt gjennomført over ein periode på 20 år (2008-2027), og er foreslått finansiert med trafikantbetaling og statlege midlar. Den økonomiske ramma i det lokale forslaget er på om lag 54 mrd. kroner.

Det lokale forslaget til Oslopakke 3 omfattar ei rekke ulike veg- og kollektivprosjekt. Som følgje av storleiken på pakka må det gjennomførast kvalitetssikring i tidleg planfase, såkalla KS1. Det er òg naudsynt for Samferdselsdepartementet å sjå den samla prosjektportefølja i samband med Regjeringa si handsaming av Nasjonal transportplan for perioden 2010-2019. Denne planen blir først lagt fram hausten 2008. For likevel å etterkomme lokalt ønskje om raskast mogeleg oppstart av innkrevjinga, er det beslutta å leggje fram Oslopakke 3 i to trinn.

Trinn 1

Formålet med trinn 1 er å leggje grunnlag for iverksetting av ei ny trafikantbetalingsordning basert på lokale vedtak som kan ta til så tidleg som mogeleg i 2008. Dette for å sikre gjennomføring av veg- og kollektivprosjekt som allereie er sette i gang etter dagens bompengeordning. Trafikantbetalinga er føresett innkrevd i eksisterande bomstasjonar for Oslopakke 1 og Oslopakke 2. I tillegg er det i proposisjonen foreslått eit nytt betalingssnitt på fylkesgrensa mellom Oslo og Akershus. Det blir i proposisjonen òg lagt til rette for bruk av bompengar til drift av kollektivtransport i Oslopakke 3, jf. Ot.prp. nr. 15 (2007-2008) Om lov om endring i veglov 21. juni 1963 nr. 23, Innst. S. nr. 26 (2007-2008) og Besl. O. nr. 41 (2007-2008).

Samferdselsdepartementet har ikkje tatt stilling til nokon prosjektportefølje i Oslopakke 3 ved framlegget av trinn 1.

Trinn 2

Den heilskaplege framstillinga av Oslopakke 3 vil først skje i samband med framlegg av trinn 2, som etter planen blir lagt fram for Stortinget hausten 2008. Framlegg av trinn 2 vil innehalde ei samla vurdering av utbyggingsplanane. Framlegg av Oslopakke 3 trinn 2 vil skje i dialog med lokale styresmakter.

Det er ikkje med jernbanetiltak i det lokale forslaget til Oslopakke 3. Samferdselsdepartementet legg opp til at også jernbane skal inngå som ein del av Oslopakke 3, og vil komme tilbake til prioritering av jernbanetiltak i Osloregionen i samband med trinn 2.

Dagens bompengeordning - Oslopakke 1 og Oslopakke 2

Stortinget vedtok Oslopakke 1 våren 1988, jf. St.prp. nr. 96 (1987-1988) og Innst. S. nr. 239 (1987-1988). Formålet med Oslopakke 1 var å finansiere hovudvegutbygginga i Oslo og Akershus. Bompengeinnkrevjinga starta 1. februar 1990.

Utbyggingskostnadene i Oslopakke 1 var opphavleg rekna til 10,2 mrd. kroner i 1987-prisnivå. Dette blir om lag 19,4 mrd. 2008-kroner. Dei samla kostnadene har auka vesentleg. Følgjeleg står det framleis att store utbyggingsoppgåver som var føresette løyst gjennom Oslopakke 1.

Stortinget vedtok Oslopakke 2 våren 2000, jf. St.prp. nr. 64 (1999-2000) og Innst. S. nr. 239 (1999-2000). Oslopakke 2 har som formål å forsere kollektivutbygginga i Oslo og Akershus. Gjennom vedtaket om Oslopakke 2 vart det ikkje tatt stilling til dei økonomiske rammene for pakka.

For å sikre finansiering av nytt vegsystem i Bjørvika vedtok Stortinget våren 2005 å vidareføre bompengeordninga i Oslo og Akershus frå 1. januar 2008 til seinast 31. desember 2012, jf. St.prp. nr. 50 (2004-2005) og Innst. S. nr. 200 (2004-2005). Det er føresett at midlane skal fordelast mellom veg- og kollektivtrafikktiltak og mellom Oslo og Akershus som i dag.

Oslopakke 2 er ei "forseringspakke" i forhold til kollektivsatsinga i Oslopakke 1 slik at kollektivandelen har auka.

Nettoinntektene til investeringar frå bomringen har auka med veksande trafikk og var i 2006 om lag 1 100 mill. kroner. Årlege driftskostnader for dagens bompengering er om lag 130 mill. kroner, altså vel 10 pst. av bruttoinntektene.

Lokalt forslag til Oslopakke 3

I samband med det regionale arbeidet med Nasjonal transportplan 2006-2015 vart vidare trafikantbetaling etter avslutning av dei vedtekne Oslopakkene utgreidd. Oslo bystyre og Akershus fylkesting gjekk inn for ein ny Oslopakke basert på vidare trafikantbetaling i ei eller anna form. På denne bakgrunnen har Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og dei statlege transportetatane følgt opp arbeidet med eit nytt opplegg for trafikantbetaling.

I kapittel 3 i proposisjonen er det lokale arbeidet nærare omtala og dei lokale vedtaka referert.

Det lokale forslaget omfattar finansiering av ei rekke veg- og kollektivprosjekt som har svært varierande status når det gjeld utgreiing og planlegging. Det knyter seg derfor stor uvisse til enkeltprosjekta i forslaget, både til utforming, omfang og kostnader. Det lokale forslaget omfattar også bruk av bompengar til drift av kollektivtransport.

Samferdselsdepartementet har merka seg Bærum kommune sitt vedtak om at innkrevjing i det nye snittet ikkje skal skje før bygging av ny E18 er sett i gang. Departementet legg imidlertid vekt på Akershus fylkeskommune sitt vedtak som seier at Oslopakke  3 er ei heilskapeleg pakke, og at oppstarten av innkrevjinga òg inkluderer dei nye stasjonane i Bærum.

Bompengeopplegg for Oslopakke 3

Den økonomiske ramma er basert på at takstane for passering av bomringen blir auka frå dagens gjennomsnittspris på om lag 14 kroner til om lag 19 kroner, og at det blir etablert eit nytt betalingssnitt i Bærum. Ekstra trafikantbetaling (75-øringen) frå kollektivreiser til nytt vognmateriell er foreslått vidareført. Lokale styresmakter har føresett at statlege riksvegløyvingar blir vidareførte på same nivå som i Nasjonal transportplan for perioden 2006-2009.

Statens vegvesen har rekna kostnadene for etablering av nye automatiske bomstasjonar i Bærum og ombygging av eksisterande bomstasjonar i Oslo for automatisk innkrevjing til om lag 150 mill. kroner. Årlege driftskostnader for dagens bompengering er om lag 130 mill. kroner. Ved vesentleg meir effektivt innkrevingssystem er driftskostnadene for det nye opplegget rekna til om lag same nivå som for dagens system.

Samferdselsdepartementet vil, i samråd med aktuelle departement, gå gjennom problemstillinga knytta til anonymitet i bompengeanlegg, jf. St.meld. nr. 17 (2006-2007) og Innst. S. nr. 132 (2006-2007).

Bruk av inntekter fra Oslopakke 3 trinn 1 i 2008-2009

Oslopakke 3 vil erstatte noverande bompengepakker, slik at det berre vert ei bompengepakke i Oslo-området. Igangsette veg- og kollektivprosjekt innafor Oslopakke 1 og 2 vil derfor verte overførte til Oslopakke 3.

Totalt vil det verte om lag 1 850 mill. kroner pr. år i netto bompengeinntekter frå og med 2009.

Ved nye takstar i eksisterande bompengering frå for eksempel 1. juni 2008 og innkrevjing i det nye betalingssnittet i Bærum frå 1. september 2008, vil det vere om lag 220 mill. kroner i meirinntekter til disposisjon for tiltak innafor Oslopakke 3 i 2008, inklusive drift av kollektivtrafikk.

Det er sett i verk ein prosess mellom Statens vegvesen, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune for å prioritere kva midlane skal nyttast til. Samferdselsdepartementet vil orientere om dette i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2008.

For å sikre rasjonell framdrift i planlegging og gjennomføring av igangsette anlegg, går Samferdselsdepartementet inn for at det blir høve til å ta opp mellombelse lån.

Bruk av bompenger til driftstiltak for kollektivtrafikk

Av økonomisk ramme på om lag 54 mrd. kroner er det i lokale forslaget lagt opp til at det skal nyttast vel 20 mrd. kroner til kollektivtrafikk innafor den samla ramma for Oslopakke 3, altså om lag 40 pst. Av dette er det foreslått om lag 10,8 mrd. kroner, altså om lag 20 pst. av pakka, til "økt tilskudd kollektivtransport". Ein vesentleg del av desse midlane er føresette nytta til drift av kollektivtrafikken.

Den 1. januar 2008 slo AS Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk AS seg saman til eit felles administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Osloregionen. Det nye selskapet heiter Ruter AS.

Det er naturleg at Statens vegvesen har det administrative og faglege ansvaret for heilskapleg forvalting av bompengeinntektene. Departementet vil streke under at dette ikkje inneber at Statens vegvesen bestemmer kva inntektene skal nyttast til. Bruk av bompengar til drift skal vere basert på heilskaplege planar som er lokalpolitisk handsama, jf. Ot.prp. nr. 15 (2007-2008). Lokale styresmakter skal styre prioriteringar av midlane som skal gå til drift av kollektivtransporten. Det er semje mellom Samferdselsdepartementet og lokale styresmakter om at systemet må ta omsyn til både det statlege behovet for at eitt offentleg organ samordnar forvaltinga og det lokale behovet for å styre bruken av desse midlane.

Samferdselsdepartementet har bedt Statens vegvesen Vegdirektoratet om snarleg å setje i verk ein prosess for å avklare roller og ansvar mellom sentrale og regionale styresmakter, herunder prioritering av tiltak og utvikling av eit system for å overføre midlar til Ruter AS.

Det er ein føresetnad at heimelsgrunnlaget i veglova for å nytte bompengar til driftstiltak for kollektivtrafikk er sett i kraft før midlane kan nyttast til slike driftstiltak.

Samferdselsdepartementet vil i framlegget av Oslopakke 3 trinn 2 komme tilbake med eit opplegg for organisering, styring og forvalting av Oslopakke 3 slik at statlege, kommunale og fylkeskommunale interesser kan bli ivaretatt på ein best mogeleg måte.

Rv 150 Ulvensplitten - Sinsen

Prosjektet omfattar både nytt hovudvegsystem og nytt lokalvegnett i området.

Dei førebuande arbeida på prosjektet starta i februar 2005. Men våren 2006 vedtok Statens vegvesen å avlyse tilbodskonkurransen for tunnelentreprisen grunna vesentleg høgare tilbod enn føresett, jf. St.prp. nr. 65 (2005-2006). Prosjektet vart derfor omprosjektert og revidert.

Samferdselsdepartementet har gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS2) av det reviderte prosjektet. Etter dette legg departementet til grunn ei styringsramme på 2 690 mill. 2007-kroner og ei kostnadsramme på 3 040 mill. 2007-kroner. Dette inneber at styringsramma for prosjektet har auka med 790 mill. kroner sjølv om det er gjennomført ei rekke kostnadsreduserande tiltak.

Revidert forslag til finansieringsplan for prosjektet, samanlikna med opphavleg finansieringsplan, går fram av tabell 4.1 i proposisjonen.

Bygginga av dei kommunale vegane er føresett starta våren 2008, jf. St.prp. nr. 1 (2007-2008). Det er lagt til grunn at anleggsarbeida på rv 150 skal komme i gang att hausten 2008, slik at prosjektet kan opnast for trafikk i 2013.

Kolsåsbanen

I St.prp. nr. 1 (2007-2008) har Samferdselsdepartementet varsla at departementet ville komme tilbake med omtale av Kolsåsbana i samband med Oslopakke 3 trinn 1.

Kolsåsbana er ein del av T-banenettet i Osloområdet og inngår i det regionale banesystemet i Vestkorridoren. Kolsås i Bærum er endepunkt for bana i Akershus.

Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har på grunnlag av "Helhetsplan for Kolsåsbanen" frå 2002 vedteke baneoppgradering basert på eit metrokonsept.

Oppgradering av Kolsåsbana er prioritert i handlingsprogrammet for investeringar på øvrig riksvegnett for perioden 2006-2009 både i Akershus og Oslo, og inngår i det lokale forslaget til Oslopakke 3.

Forholdet til EØS-regelverket

Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2006/38/EF om endring av Europaparlaments- og Rådsdirektiv 1999/62/EF om avgifter på tunge lastebilar for bruk av visse typar infrastruktur vart vedteke i EU 17. mai 2006, og erstattar Rådsdirektiv 1999/62/EF. Direktivet er førebels ikkje implementert i norsk rett.

Etter Samferdselsdepartementet si vurdering får ikkje Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2006/38/EF verknad på bruk av bompengar i ei bompengepakke i eit byområde, sidan direktivet sitt virkeområde ikkje omfattar bomringar i byane. Etter artikkel 9.2 kan medlemsstatane sjølv avgjere korleis inntektene frå vegbruksavgifter skal nyttast. Direktivet seier at desse bør komme transportsektoren til gode, på ein måte som gjer at heile transportsystemet fungerer optimalt.

Bompengeavtale

Etter at Stortinget har vedteke Oslopakke 3 trinn 1 vil det verte inngått bompengeavtale mellom Statens vegvesen Vegdirektoratet og AS Fjellinjen i tråd med gjeldande standardavtale og vilkåra i proposisjonen.