Ved EØS-komiteens beslutning nr. 137/2007 av 26. oktober
2007 ble det besluttet å endre EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære
og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering) ved innlemmelse av følgende nye rettsakter
om næringsmiddelhygiene og om offentlig kontroll for å sikre at
fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs
helse og velferd overholdes:
europaparlaments-
og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 av 29. april 2004 om næringsmiddelhygiene,
europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 853/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler
for næringsmidler av animalsk opprinnelse,
europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 854/2004 av 29. april 2004 om fastsettelse av særlige regler
for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk
opprinnelse beregnet på konsum,
europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre
at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs
helse og velferd overholdes,
14 overgangs-, gjennomførings- og endringsrettsakter
til de fire nevnte hovedforordningene (se fortalen og artikkel
2 i EØS-komiteens beslutning nr. 137/2007), og
europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/41/EF om
oppheving av visse direktiver om næringsmiddelhygiene og hygieneregler
ved produksjon og markedsføring av visse produkter av animalsk opprinnelse
beregnet på konsum, og om endring av rådsdirektiv 89/662/EØF og
92/118/EØF samt rådsvedtak 95/408/EF.
Innlemmelsen av ovennevnte rettsakter i EØS-avtalen
innebærer at Norge slutter seg til Fellesskapets reviderte regler
om næringsmiddelhygiene og om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare-
og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og
velferd overholdes. Fellesskapets tidligere regler på området er
innlemmet i EØS-avtalen. De nye rettsaktene er en del av en større
regelverksreform som også omfatter EUs matlovsforordning (forordning (EF)
nr. 178/2002). Anmodning om Stortingets samtykke til innlemmelse
i EØS-avtalen av EUs matlovsforordning er fremmet i egen proposisjon,
St.prp. nr. 47 (2007–2008).
Gjennom denne proposisjonen anmodes det om Stortingets
samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 137/2007
av 26. oktober 2007. Samtykke i medhold av Grunnloven § 26 annet
ledd er nødvendig fordi endringene samlet sett er å anse som en
sak av særlig viktighet, siden de medfører en omfattende reform
av regelverket på dette området. Videre medfører enkelte av rettsaktene
visse økonomiske forpliktelser og bindinger knyttet til inntekter
og avgifter.
EØS-komiteens beslutning i uoffisiell norsk oversettelse
følger som trykt vedlegg til proposisjonen. Rettsaktene som skal
innlemmes, følger som utrykt vedlegg i uoffisiell norsk oversettelse
og finnes også elektronisk på http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/stprp.
Med utgangspunkt i matlovsforordningen har EU,
til erstatning for det tidligere regelverket, utviklet et nytt
enhetlig regelverk om næringsmiddelhygiene og om offentlig kontroll basert
på helkjedeprinsippet, fra fjord og jord til bord. De fire nye hovedforordningene
om næringsmiddelhygiene og kontroll trådte i kraft i EU 1. januar
2006. Som forutsatt av Europaparlamentet og EUs Råd ved fastsettelsen,
har Europakommisjonen satt i verk en revisjonsprosess av det nye
regelverket basert på medlemsstatenes erfaringer. Norge deltar aktivt
i dette arbeidet.
De nye forordningene avløser en rekke tidligere direktiver
om næringsmiddelhygiene og kontroll som løpende er innlemmet i EØS-avtalen,
og gjennomført i gjeldende norsk regelverk. De medfører en betydelig
restrukturering og forenkling, noe som gir bedre oversikt og økt
tilgjengelighet for brukerne. Hovedformålet er å etablere et høyt
beskyttelsesnivå for forbrukerne med hensyn til næringsmiddeltrygghet,
samt å ha like regler for å oppnå fri bevegelse av næringsmidler.
De nye forordningene har en horisontal og målstyrt innretning, i
motsetning til de tidligere direktivene og de tilsvarende norske
forskriftene, som i stor grad er sektorspesifikke og detaljerte.
Forordning (EF) nr. 852/2004 om næringsmiddelhygiene
og forordning (EF) nr. 853/2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler
for næringsmidler av animalsk opprinnelse omtales som hygieneforordningene
og retter seg mot virksomhetene.
Forordning (EF) nr. 852/2004 gir regler som gjelder
for alle virksomheter i hele matproduksjonskjeden, fra og med primærproduksjon
til og med omsetning til sluttforbruker. Forordning (EF) nr. 853/2004
gir tilleggsregler for virksomheter som produserer eller foredler næringsmidler
av animalsk opprinnelse. Det nye regelverket legger i større grad
enn før opp til fleksibilitet for virksomhetene selv når det gjelder
å finne praktiske løsninger, uten at kravene til mattrygghet reduseres.
Slik sett blir det større rom for faglig skjønn og samtidig økt behov
for kunnskap. Et større rom for faglig skjønn vil samtidig innebære
en utfordring for Mattilsynet og dets utøvelse av et enhetlig og helhetlig
tilsyn.
Nytt i forhold til tidligere regelverk er at
det stilles krav til all primærproduksjon, både til lands og til
vanns, inkludert fangst av sel og hval. Det vil bli stilt økte krav
til dokumentasjon i primærproduksjonen gjennom journalføring for
all aktivitet som kan ha betydning for mattryggheten.
Norge har, i likhet med Sverige og Finland, tilleggsgarantier
for salmonella ved import av forsendelser av ferskt kjøtt fra storfe,
svin og fjørfe samt konsumegg. Disse garantiene vil bli videreført
og noe utvidet. Garantiene er viktige for å opprettholde vår gode
status på salmonella.
Når det gjelder nødslakt utenfor slakteri, er
både det tidligere fellesskapsregelverket, som fortsatt gjelder
i Norge, og den nye forordningen strengere enn den praksis som har
vært i Norge.
Forordningen åpner for at hver medlemsstat på nasjonalt
grunnlag kan gi regler som regulerer omfanget av, eller forbyr,
omsetning av upasteurisert melk og fløte beregnet på direkte konsum.
Slike nasjonale regler er under utvikling, og vil bli sendt på høring.
Inntil høringen er gjennomført og nye regler på nasjonalt grunnlag
er fastsatt, vil dagens regelverk gjelde.
En overgangsordning for alle EØS-statene frem til
31. desember 2009 sikrer at alle EØS-statene frem til denne dato
kan bruke rent sjøvann både om bord på fartøyer og i virksomheter
på land, noe som innebærer en videreføring av dagens praksis. Norge
mener at dette bør bli en permanent løsning. Flere medlemsstater
støtter Norges syn.
Forordning (EF) nr. 882/2004 om offentlig kontroll
for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene
om dyrs helse og velferd overholdes, og forordning (EF) nr. 854/2004
om fastsettelse av særlige regler for gjennomføringen av offentlig
kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum,
omtales som kontrollforordningene. Kontrollforordningene retter
seg mot myndighetene og stiller strengere krav til målrettet og
effektiv kontroll, samt til en mer enhetlig gjennomføring av tilsynet,
finansiering, planlegging og rapportering enn tidligere fellesskapsregelverk.
Forordning (EF) nr. 882/2004 dekker alle aspekter
fra jord og fjord til bord ved kontroll med fôr og næringsmidler,
dyrehelse og dyrevelferd, samt import/eksportkontroll, med mindre
det er gitt særskilte regler. Forordningen fastsetter krav til organisering
og finansiering av offentlig kontroll. For å sikre ytterligere styrking
og harmonisering av kontrollen i medlemsstatene, skal hver medlemsstat
utarbeide en generell flerårig tilsynsplan samt en årlig nasjonal
tilsynsplan basert på faglige vurderinger. Det innføres plikt til
årlig rapportering av kontrollaktiviteten.
Dagens norske generelle krav til forhåndsvarsling
ved import av levende dyr samt næringsmidler og produkter av animalsk
opprinnelse fra EØS-området vil bli fjernet som følge av en dom
i EF-domstolen mot en lignende varslingsplikt i Sverige. Det skal
fortsatt opprettholdes en effektiv kontroll innenfor rammene av
det nye regelverket. Den generelle varslingsplikten for levende
dyr samt næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse fra
land utenfor EØS-området (tredjeland), opprettholdes.
Forordning (EF) nr. 854/2004 om særlige regler for
gjennomføringen av offentlig kontroll av næringsmidler av animalsk
opprinnelse samler og oppdaterer kontrollbestemmelser vedrørende ferskt
kjøtt, fjørfekjøtt, oppdrettsvilt, vilt, levende muslinger, fiskerivarer
samt rå melk og melkeprodukter. Det stilles nå mer omfattende krav
til kontroll og overvåkning av produksjon og høsting av skjell,
snegler og pigghuder. Skjell er et særlig risikoprodukt på grunn
av mulig forekomst av algegifter. Dette medfører behov for et omfattende
tilsyn med skjellnæringen.
Det nye regelverket fastslår at kjøtt ikke kan godkjennes
til humant konsum dersom det overstiger det høyeste tillatte nivået
for radioaktivitet fastsatt i fellesskapsregelverket. Disse maksimumsgrensene
er fastsatt i et eget regelverk (Euratom-samarbeidet), som ikke
er en del av EØS-avtalen, og gjelder derfor ikke for Norge. Norge
kan således beholde nasjonale grenseverdier for radioaktivitet i
kjøtt fra tamrein og vilt.
Det nye regelverket gir åpninger for å prøve
ut nye måter å utføre kjøttkontroll på. Det pågår et omfattende
nordisk samarbeid på dette området for å komme frem til et bedre,
mer målrettet og kostnadseffektivt kjøttkontrollsystem. Forordningen
legger videre opp til et smidigere og mer kostnadseffektivt kontrollsystem
for kjøtt fra viltlevende vilt. Det innføres et system med kompetente
jegere som vil kunne gis myndighet til å kontrollere viltkjøttet.
Som tilpasning til forordning (EF) nr. 853/2004 artikkel
8 og forordning (EF) nr. 1688/2005 er det for Norge gitt tilpasninger
slik at tilleggsgarantiene for salmonella som gjelder for forsendelser
til Sverige og Finland av ferskt kjøtt og kvernet kjøtt fra storfe,
svin og fjørfe samt konsumegg, også skal gjelde for forsendelser
til Norge.
Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
ble vedtatt av Stortinget 15. desember 2003 og trådte i kraft 1. januar 2004.
Ingen av de forordningene som innlemmes ved EØS-komiteens beslutning
nr. 137/2007 krever lovendring.
Forordningene som sådan skal gjennomføres ved
henvisningsforskrifter. Det vil også være nødvendig med en gjennomgang
av gjeldende norske forskrifter. En lang rekke gjeldende forskrifter
vil bli opphevet eller endret som følge av gjennomføringen.
Det nye regelverket fastsetter muligheter til
å gi nasjonale bestemmelser ved spesielle behov, for eksempel ved
tradisjonelle produksjonsformer eller geografiske vansker. Det er
ingen tidsbegrensning for å vurdere behovet for slike nasjonale
ordninger.
Forordningene viderefører og forsterker et høyt beskyttelsesnivå
for forbrukerne. Regelverket fastsetter et felles grunnlag for hygienisk produksjon
og kontroll av næringsmidler gjennom hele matproduksjonskjeden,
fra primærprodusent til forbruker, og felles regler om offentlig kontroll.
Det nye regelverket er mer målstyrt, mindre
detaljert og lettere tilgjengelig for brukerne enn det regelverket
som gjelder i dag. Dette gir økt fleksibilitet for virksomhetene
til å velge hensiktsmessige løsninger for å oppfylle de målrettede kravene.
De nye forordningene om næringsmiddelhygiene
og kontroll har vært forhandlet samlet som en pakke sammen med EUs
matlovsforordning. Det har ikke vært mulig å få til samtidig ikrafttredelse
i Norge og EU, i tråd med EØS-avtalens intensjon. Dette skyldes
i det alt vesentlige at det ble nødvendig å utvide EØS-avtalens
omfang for Islands del. Innlemmelse av de nye forordningene i EØS-avtalen
fører til at Norge igjen vil få et EØS-basert regelverk som er harmonisert
med gjeldende regelverk i EU-statene.
For å forberede nasjonal gjennomføring har Mattilsynet
gjennomført høringer på vegne av de tre departementene som har konstitusjonelt
ansvar etter matloven. Hovedforordningene var på høring i 2005.
De øvrige rettsaktene har vært på høring fortløpende. Flertallet
av høringsinstansene, herunder de større næringsorganisasjonene,
har i all hovedsak vært positive til det nye regelverket. Noen høringsinstanser
har rettet søkelyset på bestemmelser i det nye regelverket som kan
gi problemer for utøvelse av enkelte særskilte produksjonsformer.
Flere av bekymringene kan ivaretas gjennom den fleksibiliteten som
ligger til grunn i regelverket. Enkelte særskilte produksjonsformer
kan likevel tenkes å møte problemer etter det nye regelverket. Disse er
imidlertid også problematiske i forhold til dagens regelverk.
Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet
og Landbruks- og matdepartementet finner at rettsaktene med de avtalte tilpasninger
ivaretar norske interesser på en tilfredsstillende måte, og tilrår
at EØS-komiteens beslutning nr. 137/2007 av 26. oktober 2007 om innlemmelse
i EØS-avtalen av forordning (EF) nr. 852/2004, forordning (EF) nr.
853/2004, forordning (EF) nr. 854/2004 og forordning (EF) nr. 882/2004
samt tilhørende rettsakter, om næringsmiddelhygiene og kontroll,
godkjennes. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.
En viktig endring er at primærprodusenter nå
vil bli omfattet av hygieneregelverket. Den viktigste konsekvensen
for primærprodusentene er økte krav i regelverket til dokumentasjon
gjennom journalføring for alle aktiviteter som kan ha betydning
for mattryggheten. Primærprodusentene gjennomfører allerede i dag
en omfattende registrering av slike data gjennom ulike frivillige ordninger.
De nye kravene vil derfor etter departementets syn ikke medføre
vesentlig økte byrder for disse virksomhetene.
For myndighetene medfører endringene at det
på noen områder blir reduserte utgifter, mens det på andre områder
blir til dels betydelige økninger.
Det nye regelverket forsterker kravene til myndighetenes
kontroll og overvåking for å sikre hygienisk kvalitet og trygghet
ved produksjon av skjell. Fiskeri- og kystdepartementet vil i samarbeid
med Mattilsynet og Fiskeridirektoratet vurdere gode løsninger for
klassifisering og overvåking av skjell og hvordan kostnadene som følge
av det nye regelverket kan fordeles. Kostnaden ved den økte kontrollen
er med utgangspunkt i dagens antall lokaliteter og næringsstruktur
anslått til om lag 20 mill. kroner årlig.
Det nye regelverket medfører økte utgifter knyttet
til tilsyn med primærprodusenter, registrering av virksomheter,
tilsyn med at virksomhetene innfører prosedyrer for egenkontroll
basert på HACCP-prinsippene (Hazard Analysis and Critical Control
Points), vurdering av nasjonale retningslinjer for god hygienepraksis
og behov for kompetanseutvikling i forbindelse med tilsyn på nye
tilsynsområder.
Det er anslått at Mattilsynets merkostnader,
ut over kostnadene ved økt kontroll med produksjon av skjell, vil
kunne ligge i størrelsesorden 10 mill. kroner årlig, men trolig
noe høyere i startfasen på grunn av nødvendig kompetanseutvikling.
Regelverket innebærer på den annen side en mulighet
for reduksjon i frekvens for tilsyn med virksomheter som skjærer
ned ferskt kjøtt og fjørfekjøtt, noe som vil gi innsparing for Mattilsynet.
Det nye regelverket legger videre til rette for at det kan utprøves
nye måter å utøve kjøttkontroll på, som også kan medføre effektivisering.
Slakterienes adgang til at de ansatte kan delta i kjøttkontrollen
vil etter næringens utsagn gi økonomisk gevinst for slakterinæringen.
Den generelle kontrollforordningen fastsetter minstesatser
for hvor mye virksomhetene skal betale for offentlig kontroll med
visse næringsmidler av animalsk opprinnelse og for grensekontroll
av visse næringsmidler, biprodukter og fôrvarer av animalsk opprinnelse. Disse
minstesatsene for gebyrer ligger på de fleste områder under de satsene
som gjelder i dagens regelverk, men gebyrene for grensekontroll
forventes å måtte økes som følge av kontrollforordningens krav.
Den generelle kontrollforordningen fastsetter også en plikt til
å innkreve gebyr fra virksomheter for oppfølgende tilsyn etter regelverksbrudd.
Ut over dette fastsetter forordningen at det kan kreves inn gebyrer og
avgifter for å finansiere offentlig tilsyn og kontroll. Den samlede
andelen brukerfinansiering av Mattilsynet vil derfor fortsatt kunne
fastsettes ut fra nasjonale prioriteringer.
Landbruks- og matdepartementet vil vurdere både
kostnadsøkninger og innsparingsmuligheter for Mattilsynet som følge
av det samlede nye regelverket. På bakgrunn av dette vil Landbruks- og
matdepartementet fremme saken i forbindelse med revidert statsbudsjett
for 2008 og statsbudsjettet for 2009.
Komiteens utkast til innstilling ble 29. mai
2008 oversendt utenrikskomiteen til uttalelse. Utenrikskomiteen
hadde i sitt svar av 4. juni 2008 til komiteen ingen merknader
til innstillingen utover at hvert parti slutter seg til sine motsvarende
fraksjoners merknader.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen
og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og
Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet,
lederen Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug,
viser til Regjeringens forslag om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning
nr. 137/2007 av 26. oktober 2007 om innlemmelse i EØS-avtalen av
forordning (EF) nr. 852/2004, forordning (EF) nr. 853/2004, forordning
(EF) nr. 854/2004 og forordning (EF) nr. 882/2004 samt tilhørende
rettsakter, om næringsmiddelhygiene og kontroll. Komiteen støtter
dette.
Komiteen viser til at innlemmelsen
av de nevnte rettsakter innebærer at Norge slutter seg til Fellesskapets
reviderte regler om næringsmiddelhygiene og om offentlig kontroll for
å sikre at fórvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsen
om dyrs helse og velferd overholdes. Komiteen er
kjent med at de nye forordningene vil avløse en rekke tidligere direktiver
om næringsmiddelhygiene og kontroll som løpende er innlemmet i EØS-avtalen.
Komiteen merker seg at de ulike
forordningene som innlemmes vil gi regler som blant annet gjelder
for alle i hele produksjonskjeden fram til sluttforbruker og at
videreforedlende virksomheter også får nye tilleggsregler. Komiteen har også
merket seg at hovedmålet med dette er å sikre forbrukerne trygg
mat, noe komiteen ser positivt på.
Komiteen viser til at forordning
(EF) nr. 852/2004 vil gi økte krav til dokumentasjon i primærproduksjonen,
både til lands og til vanns. Videre vil forordning (EF) nr. 853/2004
gi bestemmelser om blant annet hygiene for virksomheter som framstiller
ulike typer næringsmidler av animalsk opprinnelse. Komiteen merker
seg videre at med denne forordningen vil bestemmelsene for nødslakt
videreføres. Komiteen er oppmerksom på at forordning
(EF) nr. 882/2004 og forordning (EF) nr. 854/2004 retter seg mot
myndighetenes kontroll og stiller strengere krav til målrettet og
effektiv kontroll og innebærer krav til organisering og finansiering
av offentlig kontroll. Videre viser komiteen til
at det nye regelverket medfører økte utgifter knyttet til tilsyn
og registrering.
Komiteen viser til at det nye
regelverket fastsetter muligheter til å gi nasjonale bestemmelser ved
spesielle behov som kan oppstå ved tradisjonelle produksjonsformer
eller geografiske vansker, noe komiteen ser positivt
på. Komiteen legger til grunn at eksisterende praksis fortsetter
som før blant annet når det gjelder gårdsslakteri og flåing og håndtering
av vilt. Komiteen er fornøyd med at regelverket gir
økt fleksibilitet i forhold til å velge hensiktsmessige løsninger
for å oppfylle kravene, uten at kravene til mattrygghet reduseres. Komiteen har
også merket seg at innføringen av de nye forordningene innebærer
at nye markeder åpner seg for norske småskalaprodusenter i EØS-området.
Komiteen legger også til grunn
at en bruker handlingsrommet som finnes for at eventuelle tilpasninger
til de nye forordningene kan gå så smidig som mulig for småskalaprodusentene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det nye regelverket blant annet har
som formål å gi fri bevegelse av næringsmidler over landegrensene. Disse medlemmer mener
en slik utvikling er positivt både for norske forbrukere og matprodusenter. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av å skape et forenklet
og oversiktlig regelverk for næringen.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens
beslutning nr. 137/2007 av 26. oktober 2007 om innlemmelse i EØS-avtalen
av forordning (EF) nr. 852/2004, forordning (EF) nr. 853/2004, forordning
(EF) nr. 854/2004 og forordning (EF) nr. 882/2004 samt tilhørende
rettsakter, om næringsmiddelhygiene og kontroll.
Oslo, i næringskomiteen, den 5. juni 2008
Ola Borten Moe |
leder og ordfører |