Det europeiske frihandelsforbund, EFTA, ble opprettet
i 1960 for å fremme handel og økonomisk samarbeid mellom medlemsstatene.
EFTA består i dag av Norge, Island, Liechtenstein og Sveits.
Regjeringen prioriterer å inngå EFTA-frihandelsavtaler
med stater der en frihandelsavtale kan gi størst bidrag til økt
samhandel og verdiskaping. Det legges vekt på om det eksisterer
handelshindringer som kan bli fjernet i en frihandelsavtale. Stadig
flere stater inngår frihandelsavtaler med stater der norske bedrifter
har næringslivsinteresser, og i vurderingen av hvilke stater Norge skal
forhandle med, legges det derfor vekt på norske bedrifters interesser
og deres konkurransesituasjon. Det legges dessuten vekt på om forhandlingsmotparten
antas å akseptere en avtale som gir Norge tilstrekkelig rom for
å beskytte sensitive jordbruksvarer.
Frihandelsavtalen inngås mellom EFTA-statene på
den ene siden og Canada på den andre. Avtalen regulerer derfor ikke
handelen mellom EFTA-statene.
Frihandelsavtalen med Canada omfatter handel med
industrivarer og bearbeidede landbruksvarer. Ubearbeidede landbruksvarer
er behandlet i en egen bilateral avtale mellom Norge og Canada.
Frihandelsavtalen fremmer handelen med varer i tråd med WTOs regelverk.
Avtalen dekker så godt som all handel med varer og er utviklet med
henblikk på de krav som stilles i WTO.
Avtalen inneholder mandat for fremtidige forhandlinger
om handel med tjenester og investeringer, slik at disse områdene
kan bli en del av frihandelsavtalen på et senere tidspunkt.
Avtalen er dynamisk og vil utvikles og fordypes over
tid. En såkalt blandet komité skal i henhold til avtalen etableres
for å overvåke gjennomføring og videreutvikling av avtalen.
Avtalen inneholder regler om bindende tvisteløsning
som medfører at eventuelle tvister kan løses raskt og effektivt.
Canada er Norges tredje største handelspartner for
varer. En vesentlig del av Norges eksport til Canada er petroleumsprodukter.
Dersom man ser bort fra handelen med petroleumsprodukter, er Canada
Norges sjette største handelspartner for varer.
Canada har generelt lave anvendte tollsatser.
Imidlertid anvender Canada tollsatser på noen av de varegruppene
Norge eksporterer mye av, for eksempel opptil 8 pst. toll på enkelte
typer olje (ikke råolje), som Norge eksporterte til Canada for 604
mill. kroner i 2007, og 6 pst. for snøkjettinger, som norske eksportører
eksporterte til Canada til en verdi av 62 mill. kroner i 2007. Frihandelsavtalen
innebærer at Canada vil fjerne toll på nær sagt alle industrivarer
fra det tidspunkt avtalen trer i kraft. Unntakene fra dette er enkelte
typer proteiner og noen typer skip.
For Regjeringen har et viktig hensyn i forhandlingsprosessen
vært å oppnå tollreduksjoner for eksport av skip og flytende innretninger
til Canada. I 2006 lå den anvendte tollsatsen for en rekke typer
skip som produseres i Norge på 25 pst. Canada har heller ikke bundet
tollsatsene for flere skipstyper i WTO, noe som medfører at landet
til enhver tid står fritt til å øke tollsatsene. Frihandelsavtalen
innebærer at tollsatsene fjernes for en rekke skip og flytende innretninger samt
at de gradvis trappes ned for skip og andre flytende installasjoner
som er sensitive for kanadisk skipsindustri.
Selv om frihandelsavtalen mellom EFTA-statene
og Canada gir Norge muligheter til økt eksport, vil importen fra
Canada til Norge bli mindre berørt, fordi Norge allerede har nulltoll på
de fleste industrivarer. Frihandelsavtalen legger heller ikke opp
til omfattende tollreduksjoner for landbruksvarer, selv om Canada
er innrømmet økte kvoter for noen landbruksvarer som er viktige
for dem.
I et vedlegg til avtalen gis Norge, ved ratifikasjon
av avtalen, rett til å unnta Svalbard fra avtalens geografiske virkeområde,
med unntak av de bestemmelser som gjelder handelen med varer. Norge
vil benytte seg av denne retten.
Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Canada
og den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og Canada ble undertegnet
i Davos i Sveits 26. januar 2008. Frihandelsavtalen og den bilaterale
landbruksavtalen vil bli notifisert samtidig til WTO for å tilfredsstille
kravet i GATT-avtalens artikkel XXIV om at et frihandelsområde skal
omfatte hoveddelen av handelen med varer.
Frihandelsavtalen, dens vedlegg A og den bilaterale
landbruksavtalen mellom Norge og Canada i engelsk originalversjon
med oversettelse til norsk, følger som trykt vedlegg til proposisjonen.
Vedleggene for øvrig følger som utrykte vedlegg til proposisjonen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Hill-Marta Solberg, Anette Trettebergstuen
og Karin Yrvin, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv Jensen
og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Erna Solberg og Finn Martin Vallersnes,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn
Høybråten, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen, og fra Venstre, Anne
Margrethe Larsen, er tilfreds med at det nå endelig er ferdigforhandlet
en frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Canada. Komiteen registrerer
at det er 10 år siden man startet forhandlinger om en slik avtale. Komiteen er
tilfreds med at de betydelige utfordringer som har vært underveis,
ikke har medført at EFTA-statene har valgt løsninger på egen hånd, men
har sett det som fornuftig å forhandle innen rammen av EFTA-samarbeidet.
Komiteen merker seg at denne
avtalen er en tradisjonell frihandelsavtale som omfatter handel
med industrivarer og bearbeidede landbruksvarer. I tillegg er det
fremforhandlet en bilateral landbruksavtale mellom Norge og Canada. Komiteen mener
det er positivt at det er gitt et mandat for fremtidige forhandlinger
om handel med tjenester og investeringer, slik at disse områder
kan bli en del av avtalen på et senere tidspunkt.
Canada er en viktig handelspartner for Norge,
og det er dermed gunstig for norsk eksportindustri at en frihandelsavtale
endelig kommer på plass. Komiteen har merket seg
at avtalen vil bety mer for norsk eksport til Canada enn omvendt, siden
Norge allerede har nulltoll på de fleste industrivarer.
Komiteen vil særlig peke på behovet
fra norsk side for å oppnå tollreduksjoner for eksport av skip og
flytende innretninger til Canada. I 2006 lå den anvendte tollsatsen
for flere typer skip som produseres i Norge, på 25 prosent. Total fjerning
og gradvis fjerning av tollsatser innen dette området er viktig
for norsk skipsbyggingsindustri.
Komiteen slutter seg til den
fremforhandlede frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Canada og
den bilaterale landbruksavtale mellom Norge og Canada, begge av
26. januar 2008.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i ratifikasjon av en frihandelsavtale
mellom EFTA-statene og Canada og en bilateral landbruksavtale mellom
Norge og Canada, begge av 26. januar 2008.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 11. juni 2008
Olav Akselsen |
Morten Høglund |
leder |
ordfører |