I dokumentet fremmes følgende forslag:
"I
Stortingets presidentskap anmodes om å utarbeide
forslag til en registreringsordning for dem som oppsøker Stortinget
på vegne av seg selv eller andre, for å påvirke Stortinget i saker
som er til behandling.
II
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en registreringsordning
for dem som oppsøker den politiske ledelsen i departementene eller
på Statsministerens kontor på vegne av seg selv eller andre, for
å påvirke regjeringen i saker som er til behandling."
I dokumentet vises det til at Stortinget har
vedtatt klare og omfattende regler for offentlighet og innsyn i
forvaltningen. Til grunn for disse reglene ligger at borgerne i
all hovedsak skal ha tilgang til den informasjon som forvaltningen
og politiske organer har, og at denne informasjonen ikke er den
enkelte saksbehandlers eller folkevalgtes eiendom.
Forslagsstillerne mener at på et viktig område går
ikke regelverket langt nok i å ivareta åpenhet og innsyn. Det gjelder
ulike former for lobbyvirksomhet, det vil si personer som på vegne av
seg selv, en organisasjon eller klient oppsøker Stortinget eller
departementene for politisk å påvirke en sak som er til behandling.
Forslagsstillerne viser til at et godt samspill
mellom beslutningstakerne og dem beslutningene angår, er viktig
i et levende demokrati. Men utstrakt lobbyisme vil gi størst påvirkningskraft
til økonomisk sterke og velorganiserte særinteresser på bekostning
av andre viktige interesser. Dette er uheldig sett fra et demokratisk synspunkt.
Forslagsstillerne viser til at flere andre land
har systemer for registrering av lobbyister.
Med hensyn til utformingen av et offentlig tilgjengelig
lobbyregister mener forslagsstillerne at det bør inneholde informasjon
om hvem som er i kontakt med hvem, hvilken sak det gjelder, og hvem
lobbyisten representerer. Det må være en klar forutsetning for nye
lovregler at det ikke legges hindringer i veien for kontakt direkte
mellom folkevalgt og borger som ikke er ute etter å påvirke en spesiell
sak.
Komiteen, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Silvia K. Kosmo, Inger Løite,
Arild Stokkan-Grande og Karin Yrvin, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy
Amundsen, Oddvar Hallset Reiakvam og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari
Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf
Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet,
Anna Ceselie Brustad Moe, og fra Venstre, Vera Lysklætt, vil
peke på at det er en grunnleggende demokratisk rettighet å få påvirke
beslutningstakere til egen eller andres fordel. Kontakten mellom
innbyggere, næringsliv og organiserte interesser på den ene siden,
og storting og regjering på den andre siden, er en nødvendig og
legitim del av vårt demokratiske system.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ser ikke
behov for å registrere lobbyvirksomheten fordi det kan ha uheldige
konsekvenser. En registreringsordning vil være ressurskrevende. Den
vil også kunne skape en høyere terskel for enkeltborgere når det
gjelder å ta kontakt med beslutningstakere. Videre vil den ikke
være noen garanti for åpenhet i forhold til lobbyisme i Stortinget,
i departementene eller på Statsministerens kontor. En omfattende
registreringsordning kan føre til at møter og samtaler med beslutningstakerne
i større grad finner sted utenfor Stortinget eller departementene. Flertallet viser videre til at ingen
av våre nordiske naboland har innført en slik registreringsordning som
foreslås her.
Flertallet viser
til at Europaparlamentet har en formell regulering som gir lobbyistene
adgangskort. Flertallet ønsker ikke
en slik ordning.
Flertallet kan på
denne bakgrunn ikke støtte representantforslaget.
Komiteens medlem
fra Venstre vil understreke at lobbyvirksomhet er en viktig
del av vårt demokrati. Dette medlem ønsker
ikke å regulere denne formen for påvirkning, men mener en registreringsordning
vil kunne føre til mer åpenhet om de politiske påvirkningsprosessene. Dette medlem viser til at forslagsstillerne heller
ikke tar til orde for å regulere lobbyvirksomhet, men at det foreslås
å opprette en registreringsordning for personer som på vegne av seg
selv, en organisasjon eller klient oppsøker Stortinget eller departementene
for å politisk påvirke en sak som er til behandling. Dette medlem mener det er viktig med
åpenhet og innsyn rundt lobbyvirksomhet. Større åpenhet rundt denne
virksomheten vil etter dette medlems syn
bidra til at borgerne får bedre innsyn i viktige deler av den politiske
beslutningsprosessen og derigjennom økt tillit til at politiske
beslutninger tas på rett grunnlag.
Forslagsstillerne viser til at det er klare
og omfattende regler for offentlighet og innsyn i forvaltningen,
men at dagens regelverk ikke gir tilstrekkelig åpenhet og innsyn
når det gjelder ulike former for lobbyvirksomhet. Dette medlem mener
lobbyvirksomhet også burde være underlagt innsyn. For dette medlem er åpenhet en viktig premiss
for et levende demokrati og ytringsfrihet. Dette
medlem viser til at Venstre har en lang tradisjon for å ønske
åpenhet og innsyn i politiske prosesser og i forvaltningen. Venstre
var en pådriver for å få åpne høringer på Stortinget, og dette medlem vil vise til Dokument nr.
8:31 (2000–2001) fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim og Gunnar Kvassheim
om mer åpenhet i stortingskomiteenes arbeid og en registreringsordning
for lobbyvirksomhet i Stortinget. I dette representantforslaget
ble det argumentert for at
"(å)pne høringer kan synliggjøre hvordan særinteresser
og pressgrupper søker å påvirke den politiske beslutningsprosessen.
Åpne høringer vil også kunne bidra til å heve kvaliteten på informasjonen
som mottas, da det vil medføre at informasjonen som gis kan etterprøves
og kontrolleres av alle. Å innføre en hovedregel om at høringer
skal være åpne for presse og publikum, vil derfor styrke det politiske
systemet og bidra til å kontrollere innflytelsen fra sterke interessegrupperinger."
Dette medlem er
glad for at forslaget fikk støtte fra flertallet, men vil minne
om at mange av de samme motargumentene som vi nå møter mot et lobbyregister
også ble brukt da det ble foreslått å gjøre høringene på Stortinget
åpne. Blant annet ble det hevdet i debatten at åpne høringer "lett
kunne føre til at man flytter høringene fra komiteene til fraksjonene,
og igjen må man kunne spørre: Hvor er da det demokratiske fremskrittet?" Dette medlem viser til at interessen
om høringene på Stortinget fortsatt er svært stor og at det er stort
oppmøte på høringene. De fleste er i dag enige om at endringen var
vellykket. Dette medlem registrerer
at det var frykt for endringer som lå til grunn for motstanden mot
åpne høringer og at motstanden mot å innføre et lobbyregister bygger
på en tilsvarende frykt.
Dette medlem stiller
seg noe undrende til argumentet om at en registreringsordning vil
være ressurskrevende. Dette medlem viser
til at det allerede i dag ikke er mulig å komme inn – verken i departementene
eller på Stortinget – uten å registrere seg. Dette
medlem kan ikke se at det vil være en stor oppgave å i tillegg
registrere hvilken sak som skal diskuteres og hvem en møter på vegne
av. Dette medlem kan heller ikke se
at et lobbyregister vil innebære en stor terskel for enkeltborgere
som ønsker å ta kontakt med departementene eller stortingsrepresentanter.
Resonnementet bygger på at det er noe suspekt i det å skulle forsøke
å påvirke beslutningstakerne, men dette medlem mener
denne form for påvirkning er helt legitim og ikke noe den enkelte
bør forsøke å skjule eller skamme seg over.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
"1. Det utarbeides forslag
til en registreringsordning for dem som oppsøker Stortinget på vegne av
seg selv eller andre for å påvirke Stortinget i saker som er til
behandling.
2. Stortinget ber Regjeringen utarbeide
en registreringsordning for dem som oppsøker den politiske ledelsen
i departementene eller på Statsministerens kontor på vegne av seg
selv eller andre for å påvirke Regjeringen i saker som er til behandling."
Forslag fra Venstre:
Forslag 1
Det utarbeides forslag til en registreringsordning for
dem som oppsøker Stortinget på vegne av seg selv eller andre for
å påvirke Stortinget i saker som er til behandling.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en registreringsordning
for dem som oppsøker den politiske ledelsen i departementene eller
på Statsministerens kontor på vegne av seg selv eller andre for
å påvirke Regjeringen i saker som er til behandling.
Komiteen har
for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår
Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:32 (2007–2008) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim, Gunnar Kvassheim og
Trine Skei Grande om å innføre en registreringsordning for lobbyvirksomhet
i Stortinget, i departementene og på Statsministerens kontor – bifalles
ikke.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 4. november 2008
Tore Hagebakken |
Bjørg Tørresdal |
leder |
ordfører |