Regjeringa legg fram informasjon om norsk eksportkontroll
når det gjeld våpen, ammunisjon og anna militært materiell og fleirbruksvarer. Meldinga
reflekterer omfanget av den faktiske eksporten i 2007 av forsvarsmateriell
som er oppført på Utanriksdepartementets liste I og av tenester
og teknologi i tilknyting til desse varene. Liste I omfattar både
A-materiell, som er våpen og ammunisjon og anna militært materiell
som i vesentleg grad kan påverke dei militære styrkeforholda utover
nærområdet, og B-materiell, som er andre varer som spesielt er utvikla
eller modifiserte for militære formål.
Den samla verdien av eksporten i 2007 var om lag
3,6 mrd. kroner. Av dette utgjorde sal ca. 3,2 mrd. kroner, tenester
om lag 308 mill. kroner og reparasjonar for utanlandske eigarar
ca. 130 mill. kroner. A-materiell utgjorde i overkant av 2 mrd.
kroner og B-materiell ca. 1,2 mrd. kroner. Til samanlikning utgjorde
den samla eksporten i 2006 rundt 3,5 mrd. kroner.
I 2007 gjekk 92 pst. av eksporten av A-materiell og
84 pst. av eksporten av B-materiell til NATO-land og til Sverige
og Finland. Samanlikna med 2006 var det i 2007 ein markert nedgang
i den totale eksportverdien av B-materiell på nær 22 pst, og eksporten
av A-materiell auka med ca. 45 pst.
I meldinga blir det gjort greie for Regjeringa
sin politikk når det gjeld strategisk eksportkontroll, og praktiseringa
av det aktuelle regelverket i lisensieringsarbeidet og samarbeidet
med andre etatar for å sikre gjennomføring av ein mest mogleg effektiv
kontroll. I tillegg går ein inn på det internasjonale samarbeidet
leverandørlanda har etablert for å sikre høge internasjonale standardar
som utgangspunkt for gjennomføringa av kontrolltiltak på nasjonalt
plan.
Regjeringa er oppteken av å gi størst mogleg åpenhet
om og innsyn i utførselen av forsvarsmateriell frå Noreg. Stortingsbehandlinga
av St.meld. nr. 19 (2005–2006) og St.meld. nr. 33 (2006–2007) har
vist at det er brei, tverrpolitisk semje om at dette er viktig.
Ved behandlinga av begge dei to siste stortingsmeldingane har innstillinga
frå utanrikskomiteen vore samrøystes.
Regjeringa går i årets melding vidare for å
gi auka innsyn. I meldinga i år blir det derfor for første gong
lagt fram informasjon om eksport av sivile varer til militære sluttbrukarar
og om utførsel av verneutstyr til bruk for humanitære organisasjonar
i samband med minerydding. Elles følgjer meldinga i hovudsak same
formatet som meldingane om eksporten i 2005 og 2006. Det blir informert
om kva slag militære varer som er utførte til kva land, verdien
av eksporten fordelt på land og regionar og om eige materiell som forsvarsstyresmaktene
utfører. Vidare omtalar meldinga utførsel av handvåpen frå Noreg,
formidling av forsvarsmateriell mellom tredjeland og overføring
av produksjonsrettar for forsvarsmateriell til utlandet. I tillegg
blir det opplyst om avslag på lisenssøknadar grunngitt i EU-kodeksen
for våpeneksport.
Då St.meld. nr. 33 (2006–2007) blei framlagd 15. juni
2007, inviterte Regjeringa presse og organisasjonar til eit møte
for å presentere innhaldet i meldinga. Initiativet blei etter Regjeringa sitt
syn godt motteke, og ein tek sikte på å vidareføre denne typen informasjonsmøte.
Regjeringa vil vidareføre praksisen med å konsultere
og informere Stortinget om særleg omfattande og viktige saker. Det
er etablert føreseielege retningslinjer for korleis Utanriksdepartementet
skal praktisere regelverket. Dei årlege stortingsmeldingane som
er framlagde sidan 1996, har gjort greie for denne praksisen og
gitt omfattande innsyn i omfanget av eksporten.
I Noreg har ein sidan etterkrigsåra hatt brei
politisk semje om eksporten av forsvarsmateriell. Regelverket og
praksisen baserer seg på ei regjeringserklæring og eit stortingsvedtak
av 11. mars 1959. Erklæringa slo fast at "hovedsynspunktet bør være
at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor
det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig".
Stortinget tok "til etterretning den erklæring statsministeren på
vegne av Regjeringen har lagt frem. Stortinget vil sterkt understreke
at eksport av våpen og ammunisjon fra Norge bare må skje etter en
omhyggelig vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forhold i
vedkommende område. Denne vurderingen må være avgjørende for om
eksport skal finne sted".
I 1997 slutta Stortinget seg samrøystes til
ei presisering om at "Utenriksdepartementets vurdering av disse
forholdene omfatter en vurdering av en rekke politiske spørsmål,
herunder spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for
grunnleggende menneskerettigheter". Endå omsynet til menneskerettane
og humanitærretten frå før var eit sentralt element i vurderinga
av søknader om eksport av forsvarsmateriell, avgjorde Regjeringa
i 2007 å ta denne presiseringa inn i retningslinjene.
Utanriksdepartementet er ved kongeleg resolusjon
gitt mynde til å administrere eksportkontrollova og utarbeide forskrifter
og retningslinjer for å sikre ei effektiv gjennomføring av kontrollen. Departementet
er òg lisensieringsinstans.
Noreg praktiserer ei svært streng handheving
av eksportkontrollregelverket for å sikre at forsvarsmateriell ikkje
kjem på avveie. Dette er bakgrunnen for at hovudmottakarane av norsk forsvarsmateriell
er medlemsland i NATO og andre nærståande land. Noreg sel forsvarsmateriell
bare til bruk for myndigheter.
Dokumentasjon som godtgjer kven som er mottakar
av forsvarsmateriellet, må liggje føre før utførselsløyve blir innvilga.
Regjeringa vil vidareføre denne praksisen. Noreg deltek vidare aktivt
innanfor fleire internasjonale fora for tiltak som skal hindre at
våpen kjem på avveie.
Ved utførsel av forsvarsmateriell til land utanfor NATO
og den nærståande landgruppa blir dei nemnde retningslinjene nøye
vurderte og strengt praktiserte. Dersom det blir konkludert med
at slikt sal kan tillatast, må det leggjast fram sluttbrukardokumentasjon
der mottakaren erklærer at vedkommande er endeleg mottakar av materiellet,
opplyser kvar det skal installerast og brukast og forsikrar at materiellet
ikkje skal vidareseljast utan samtykke frå norske styresmakter.
Ved tildeling av løyve til sal av forsvarsmateriell er
spørsmålet om framtidig vedlikehald, reparasjon og levering av reservedelar
ein del av den totalvurderinga departementet gjer. Omsynet til norske
leverandørar som truverdige handelspartnarar er òg eit moment som
styresmaktene må ta med i vurderinga når det gjeld å gi løyve til
oppfølgingsleveransar.
Kontrollen med eksport av fleirbruksvarer tek sikte
på å hindre spreiing av masseøydeleggingsvåpen og er utelukkande
basert på samordning av kontrolltiltak innanfor ramma av internasjonalt
samarbeid. Dei siste åra har det òg utvikla seg eit nærmare samarbeid
i internasjonale forum om betre kontroll med konvensjonelle våpen, særleg
handvåpen og lette våpen. Dette er ei utvikling Regjeringa støttar.
I Stortinget ligg til handsaming ei eiga melding om det norske engasjementet
for nedrusting og mot spreiing av masseøydeleggingsvåpen.
Komiteen, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Tove Linnea Brandvik, Marit
Nybakk, Hill-Marta Solberg og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet,
Morten Høglund, Siv Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, fung. leder
Erna Solberg og Finn Martin Vallersnes, fra Sosialistisk Venstreparti,
Ågot Valle, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, fra Senterpartiet,
Kari Mette Prestrud, og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen,
viser til at meldingen reflekterer omfanget av den faktiske eksporten
av våpen, ammunisjon og annet militært materiell.
Komiteen har videre
merket seg at den samlede verdien av eksporten i 2007 var på til
sammen 3,6 mrd. kroner, om lag samme nivå som i 2006.
Komiteen viser til
at meldingen informerer om hva slags militære varer som er utført
til hvilket land, verdien av eksporten fordelt på land og regioner
og om eget materiell som norske forsvarsmyndigheter utfører. Meldingen
omtaler i tillegg utførsel av håndvåpen fra Norge, formidling av
forsvarsmateriell mellom tredjeland og overføring av produksjonsrettigheter
for forsvarsmateriell til utlandet.
Komiteen er kjent
med at produksjon og eksport av forsvarsmateriell utgjør en betydelig verdiskaping
i Norge og bidrar samtidig til teknologiutvikling som også kan brukes
sivilt.
Komiteen viser til
rapporten "Forsvaret og industrien – strategiske partnere" fra Forsvars-
og Sikkerhetsindustriens Forening (FSI) som skisserer rammevilkårene
for næringen i Norge. Den norske forsvarsindustrien har med sine
vel 5 000 ansatte og underleverandører i alle 19 fylker viktige
ringvirkninger for sivil industri.
Komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at eksport av
forsvarsmateriell bidrar til å møte Forsvarets behov, til å gjøre
industrien konkurransedyktig på det internasjonale markedet og til
å utvikle strategiske allianser. En viktig forutsetning for dette
er at Norge har et stabilt og forutsigbart eksportregelverk som
ikke er konkurransevridende og skaper unødvendige hindringer for
eksport. Det er derfor viktig at dette regelverket i størst mulig
grad harmoniseres med EUs politikk på området.
I denne sammenheng viser komiteen til at Norge ble formelt medlem
i European Defence Agency's (EDA) Code of Conduct (CoC) fra 1. oktober
2008. Dette er et frivillig, ikke-bindende regime som skal bidra
til å etablere et åpent marked for forsvarsmateriell i Europa. CoC
legger spesielt vekt på å få styrket små og mellomstore bedrifters
rolle i det europeiske forsvarsmarkedet. Komiteen merker
seg at det i rapporten fra FSI fremkommer at hele 85 pst. av bedriftene
i den norske forsvars- og sikkerhetsindustrien har under 250 ansatte,
og 20 pst. har mindre enn 10 ansatte.
Komiteen har denne
gang gjennomført en høring der organisasjonene ble invitert til
å komme med sine synspunkter på stortingsmeldingen. Komiteen registrerer at flere organisasjoner tok
til orde for en bedre kontroll over sluttbruken av norskeksportert
forsvarsmateriell bl.a. ved hjelp av obligatorisk sluttbrukererklæring,
og det ble i tillegg påpekt at norske myndigheter bør arbeide for
at internasjonale rammeverk for våpeneksport forplikter statene
på å innføre obligatorisk sluttbrukererklæring på all våpeneksport
og videre sikre effektiv oppfølging og håndheving av disse avtalene. Komiteen merker seg også synspunkter
fra flere om at parlamentarisk kontroll av våpeneksport etter svensk
modell burde innføres for å optimalisere kontrollen, og at det var
høstet positive erfaringer fra denne ordningen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til det uavhengige forskningsprosjektet
Small Arms Survey (SAS) tilknyttet Graduate Institute of International
and Development Studies i Sveits. Prosjektet er en internasjonal
kilde til informasjon om alle aspekter ved små og lette våpen (SALW)
og publiserer årlig "Small arms trade transparency barometer" som
rangerer de største eksportlandene etter poeng på utvalgte kontrollkriterier. Disse medlemmer merker seg at ammunisjon,
ifølge SAS, i liten grad har dratt nytte av de reguleringer som
har kommet innenfor SALW-området de siste årene. Med hensyn til
merking og sporing er nasjonale systemer i stor grad ad-hoc basert. Disse medlemmer registrerer samtidig
at de fire beste landene i undersøkelsen fra 2007 var USA, Frankrike,
Italia og Norge. Norge kommer godt ut på områder som årlig rapportering,
rapportens tilgjengelighet og omfang, men dårlig ut på informasjon
om innvilgede og avslåtte lisenser.
Komiteen viser
til at de fleste sivile som rammes i nåtidens kriger er ofre for
konvensjonelle våpen, i første rekke små og lette våpen. Kontroll
med omsetning av slike våpen er ofte mangelfull og preget av lite
innsyn, noe som kan avle korrupsjon og kriminalitet. I denne sammenheng
merker komiteen seg at Sverige i flere
år har samarbeidet med den britiske avdelingen av Transparency International
(TI) for å bekjempe korrupsjon innen våpenhandelen, og at det i
denne sammenheng har blitt utarbeidet såkalte "integrity pacts"
som skal sikre åpenhet og transparens i transaksjonsprosesser rundt våpeneksport.
Komiteen merker
seg også ønske fra flere av organisasjonene om å innføre en mekanisme
for merking og sporing av norskprodusert ammunisjon, samt ønske
om at norsk eierskap i våpenprodusenter i andre land må medføre
at disse følger norske regler for våpeneksport, gjerne ved at man
i større grad tilstreber et felles regelverk.
Komiteen har mottatt
skriftlige så vel som muntlige innspill fra Nammo under sluttbehandlingen
av meldingen. Man var fra forsvarsindustriens side positiv til krav
om obligatorisk sluttbrukererklæring så lenge den gjaldt alle aktører
i markedet, og advarte samtidig mot ensidige tiltak som kan virke
konkurransevridende. Krav til merking av all ammunisjon er i praksis allerede
gjennomført da all grovkalibret ammunisjon produsert i Norge i utgangspunktet
er merket, og at håndvåpenammunisjon ikke lenger produseres i Norge
i større utstrekning. Komiteen merket
seg under møtet med Nammo at representanter fra bedriften forsikret
om at de ikke kjente til tilfeller av at våpen eller ammunisjon
fra deres bedrift var kommet på avveie.
Komiteen ber Regjeringen
vurdere innføring av regler for merking av ammunisjon slik at denne
blir lettere å spore, og ber om at man kommer tilbake til Stortinget
med dette på egnet måte. Komiteen oppfordrer
videre Regjeringen til å arbeide for bindende internasjonale regler
som gjør det mulig å spore håndvåpen tilbake til selger. Dette vil
kunne ha en hemmende effekt på illegitim omsetning og bruk.
Komiteen la også
merke til at det til tross for større åpenhet de senere år rundt
norsk våpenproduksjon og eksport, ble etterlyst enda mer åpenhet
rundt disse spørsmål fra enkelte organisasjoner. Komiteen vil
påpeke at Regjeringen i årets melding går enda lenger enn før for
å gi økt innsyn og åpenhet, og det blir for første gang fremlagt
informasjon om eksport av sivile varer til militære sluttbrukere
og om utførsel av verneutstyr til bruk for humanitære organisasjoner
i forbindelse med minerydding.
Komiteen registrerer
videre at noen organisasjoner går sterkt imot det de kaller "statlig subsidiering"
av norsk våpenproduksjon gjennom FoU-midler, eksport-, etablerings-
og distriktsutviklingsstøtte. Komiteen vil
be Regjeringen vurdere ønsker om økt eksportkontroll og drøfte dette
med Stortingets organer på egnet måte. Det vises for øvrig til Innst.
S. nr. 18 (2007–2008), jf. St.meld. nr. 33 (2006–2007).
Komiteen er kjent
med at eksport av våpen og annet forsvarsmateriell til NATO-land
eller andre nærstående land bygger på et etablert samarbeid der
Norge deltar med spisskompetanse og teknologi på mange områder.
Ved eksport av denne type materiell mellom NATO-land kreves ikke
reeksportklausul eller sluttbrukererklæring, noe man har lang tradisjon
for og som baseres på tillit mellom partene i forsvarsalliansen.
Det vises til meldingen, der det står:
"Ved utførsel av forsvarsmateriell til medlemsland
i NATO eller til nærståande land som etter ei grundig vurdering
er godkjende som mottakarar av forsvarsmateriell, krevst dokumentasjon
som godtgjer kven sluttbrukaren er".
Komiteen vil uttrykke
støtte til Regjeringens fortløpende vurderinger og tiltak som skal
sikre at norske våpen eller forsvarsmateriell ikke kommer på avveie. Komiteen er kjent med den strenge håndhevingen
av eksportkontrollregelverket som praktiseres av norske myndigheter, der
man stiller krav til tilfredsstillende dokumentasjon før utførselstillatelse
gis. Eksempel på slik dokumentasjon er sluttbrukererklæring der
mottaker erklærer at man er endelig bruker av materiellet, der man
opplyser om bruk og installasjon, og der man forsikrer om at videresalg av
materiellet ikke skal finne sted uten at dette er godkjent av norske
myndigheter.
Komiteen understreker
at i kampen mot terrorisme er det avgjørende å forhindre at teknologi
og våpen havner i hendene på grupper eller personer som har sivile
liv som mål for å fremme sin sak. Styrking av samarbeidet for å
hindre at terrorister får tilgang til utgangsstoffer for biologiske
og kjemiske våpen eller produksjons- og spredningsutstyr, er derfor
svært viktig. Det er derfor avgjørende at vi er tilsluttet internasjonale kontrollorganer
samt at det føres en restriktiv politikk vedrørende salg av våpen
og teknologi.
Komiteen ser positivt
på det brede internasjonale samarbeid man har utviklet om en bedre kontroll
med konvensjonelle våpen, særlig håndvåpen og lette våpen. Komiteen mener det er viktig å få til
en internasjonalt bindende avtale om våpenhandel (Arms Trade Treaty
- ATT) som uttrykker gjeldende internasjonal humanitær rett og sikrer
at menneskerettighets- og utviklingsperspektivet kommer tydelig
fram. Det er sentralt at en slik avtale inkluderer håndvåpen og
tilhørende ammunisjon.
Komiteen mener man
må kunne stille krav til menneskerettighetssituasjonen hos mottakerlandene
når en skal behandle søknad om eksportlisens, og videre bør man
kunne nedfelle internasjonal humanitærrett og menneskerettigheter
som vilkår i regelverket på eksportkontrollområdet. Komiteen er kjent med at dette fra før
av var et sentralt element i vurderingen av søknaden, og er tilfreds
med at det i 2007 ble tatt med en presisering av dette i retningslinjene.
Det vises til Innst. S. nr 18 (2007–2008), jf. St. meld. nr. 33
(2006–2007).
Komiteen viser til
at nedrustning og ikke-spredningsspørsmål er omtalt i egen stortingsmelding
(St. meld. nr. 27 (2007–2008)) og viser til de respektive partiers
merknader i Innst. S. nr. 29 (2008–2009)).
Komiteen har
for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 29 (2007–2008) – om eksport av forsvarsmateriell
frå Noreg i 2007, eksportkontroll og internasjonalt ikkje-spreiingssamarbeid –
vedlegges protokollen.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 12. november 2008
Erna Solberg |
Øyvind Vaksdal |
fung. leder |
ordfører |