Fiskeri- og kystdepartementet sendte et forslag om
endring av den såkalte slumpfiskeordningen på høring 18. september
2008.
Slumpfiskeordningen er en ordning som er etablert
for å kunne drive et rasjonelt fiske av rester av kvoten. Man skal
slippe å gå på siste tur for å ta en liten slump, og kan istedenfor
la en annen båt ta denne. Slumpfiskeordningen er således en kostnadsbegrunnet
ordning.
Dagens slumpfiskeordning for havfiskeflåten
gir adgang til å overføre inntil 20 % av kvoten av de fleste fiskeslag
til et annet fartøy tilhørende samme eier, etter 1. oktober. Enbåtsrederi
kan nytte ordningen sammen med andre rederi, dersom det inngås en
bindende treårs kontrakt om samarbeid. Det fartøyet som avgir restkvote,
må tas ut av alt fiske under norsk og utenlandsk flagg resten av
året, med unntak for fartøy i pelagisk trål-gruppen, som fortsatt
kan fiske etter andre fiskeslag etter at det mottagende fartøyet har
fisket "slumpen".
Den gjeldende slumpfiskeordningen er regulert
i forskrift av 4. mars 2005 om strukturkvoteordning mv for havfiskeflåten
§ 15, som lyder slik:
Etter 1. oktober kan inntil
20 % av kvotene av de fiskeslag som er nevnt i § 3 og som er tildelt
for fiske med et fartøy som tilhører en fartøygruppe nevnt i § 1,
tillates fisket med et annet fartøy som er omfattet av forskriften
og som tilhører samme rederi, samarbeidende eller sammensluttede
rederi eller enbåtsrederi som inngår en bindende tre-års kontrakt
om samarbeid.
Fartøyet eller fartøyene
som ikke skal nyttes i fiske etter vedkommende fiskeslag, må tas
ut av alt fiske under norsk og utenlandsk flagg for resten av vedkommende
år. For fartøy i industritrålgruppen, jf § 1 bokstav f, er kravet
at fartøyet eller fartøyene tas ut av alt fiske under norsk og utenlandsk
flagg mens fiske etter første ledd pågår.
Fra næringens side har det vært fremholdt at
ordningen må justeres slik at de tildelte kvotene kan utnyttes bedre
og mer effektivt. Den sterke økningen i drivstoffprisen er en medvirkende
årsak til dette. Problemene rundt utslipp av klimagasser setter
også fokus på tiltak som kan redusere bunkersforbruket i fiske.
Næringen har også ment at det stilles urimelige krav for at enbåtsrederier
kan nytte ordningen.
Fiskeri- og kystdepartementet er av den oppfatning
at den norske fiskeflåten i alminnelighet er robust nok til å tåle
høy drivstoffpris. Man vil imidlertid kunne oppleve at enkelte fiskerier som
allerede er lite lønnsomme, vil bli ulønnsomme, og kostnadsaspektet
kan bli særlig merkbart i forhold til mindre restkvoter eller slumper
av kvoter. Uforholdsmessige kostnader ved å fiske slumpene fører
til at disse fiskes med tap eller man velger ikke å fiske restkvoter.
Fiskeri- og kystdepartementet foreslo derfor
i høringsnotatet et enklere regelverk for å utnytte slumpfiskeordningen,
slik at utøvelsen av fisket kan bli mer rasjonell og lønnsom. Departementet ønsket
å legge til rette for at de tildelte kvotene kan utnyttes bedre
og mer effektivt, samt at kostnadene for den enkelte fartøyeier
reduseres ytterligere. Et mer rasjonelt fiske vil dessuten bidra til
å redusere drivstofforbruket og derved utslipp av skadelige miljøgasser
fra fiskeflåten.
Fiskeri- og kystdepartementets foreslo i høringsnotatet
at
kravet om at enbåtsrederier
må inngå tre års kontrakt om samarbeid for å utnytte ordningen,
faller bort
enbåtsrederier kan samarbeide med flerbåtsrederier
og omvendt
fartøy det overføres kvote fra må ikke
lenger tas ut av annet fiske
skjæringsdatoen for når slumpfiskeordningen kan
tas i bruk blir fjernet med unntak for kvoter av torsk
Det ble presisert at slumpfiskeordningen bare kan
nyttes av fartøy som tilhører samme fartøygruppe, og størrelsen
på slumpfiskekvoten ble foreslått videreført.
Forslaget legger således opp til å avbøte de
problemene som har blitt påpekt i forhold til gjeldende ordning,
inntil fiskeflåten har fått gjennomført en permanent tilpasning
til et høyere kostnadsnivå.
Det er mottatt 8 høringsuttalelser som i varierende
grad har kommentert detaljene i høringsforslagene. I tillegg er
det kommet inn uttalelse fra Det norske maskinistforbund.
Norsk Sjømannsforbund og Det norske maskinistforbund
gir uttrykk for en viss skepsis til å videreføre slumpfiskeordningen.
De øvrige høringsuttalelsene støtter videreføring og forenkling
av ordningen. Enkelte høringsinstanser mener imidlertid at forslaget
ikke innebærer en tilstrekkelig forenkeling og forbedring av gjeldende
slumpfiskeordning
Kravet om at enbåtsrederier må inngå tre års kontrakt
om samarbeid for å utnytte ordningen faller bort. Enbåtsrederier
kan samarbeide med flerbåtsrederi og omvendt.
Forslaget støttes av Norges Fiskarlag, Fiskeri- og
havbruksnæringens landsforening (FHL), Innovasjon Norge, Norsk nærings-
og nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Sør-Norges Trålerlag, Finansnæringens
Hovedorganisasjon (FNH) og Sparebankforeningen.
Fartøy som det overføres kvote fra må ikke lenger
tas ut av annet fiske.
Også dette forslaget støttes av ovennevnte høringsinstanser.
I forslaget ligger at det kvoteavgivende fartøy kan
fortsette fisket på andre fiskeslag, men ikke det fiskeslag som
er slumpet. NNN mener at kvoteavgivende fartøy må kunne fortsette
å fiske også på det fiskeslaget det er avgitt kvote av.
Selv om kvoteavgivende fartøy ikke lenger skal kunne
drive fiske på det fiskeslag som er slumpet, vil et fortsatt fiske
på f eks sei eller hyse likevel medføre at det fiskes torsk som
bifangst. Fiskeri- og kystdepartementet foreslo å løse denne bifangstproblematikken
ved at kvotemottagende fartøy er ansvarlig for at kvoten ikke overfiskes.
Norges Fiskarlag frykter at departementets forslag til løsning vil
gjøre det vanskelig for enbåtsrederier å benytte ordningen, og foreslår
en alternativ løsning basert på at fartøy som avgir kvote må ha
fisket minst 50 % av kvoten før fartøyet kan overføre restkvote
til annet fartøy. Det vil da være mulig å fortsette fisket etter
andre fiskeslag med innblanding av det fiskeslaget som er slumpet
som bifangst, og det vil være det enkelte fartøy som blir ansvarlig
for å sikre at fartøyets kvote ikke blir overfisket. En slik regel
om at det avgivende fartøyet må ha fisket minst 50 % av sin kvote,
vil også hindre at fartøy som ikke har hatt til hensikt å delta
i det aktuelle fisket kan slumpe en del av kvoten. Norsk Sjømannsforbund
og Maskinistforbundet mener at departementets forslag vil kunne
bidra til å redusere fiskernes inntekter, i tillegg til at det kan
resultere i et utilsiktet overfiske av fartøykvoten.
Norges Fiskarlag, FHL og Innovasjon Norge mener
at skjæringsdatoen også må fjernes for torskekvoter. Dette begrunnes
med at skjæringsdatoen ikke er nødvendig for å sikre torskeråstoff
ut over høsten. Næringen sørger for dette av eget tiltak. FHL legger
til at skjæringsdato for torsk antas å ville få størst betydning
for industrieide trålere og at det for disse og deres eiere er viktig
at de kan disponeres og styres slik at de samlede kvoter båtene
har adgang til å fiske blir tatt mest mulig rasjonelt. Sør-Norges
Trålerlag, FNH og Sparebankforeningen er enige i departementets
forslag. NNN mener skjæringsdatoen må være 1. september, mens Norsk
Sjømannsforbund og Maskinistforbundet mener at det for torske- og
seitrålflåten tidligst bør kunne overføres kvote etter 1. oktober.
I dag kan 20 % av kvoten overføres gjennom slumpfiskeordningen.
Norges Fiskarlag og FHL foreslår at denne prosentsatsen økes fra
20 % til 30 %. Sør-Norges Trålerlag mener at det i kolmuletrålfisket
må kunne være mulig å ta 100 % av én annen båts kvote hvis det ikke
er overregulering. Norsk Sjømannsforbund og Maskinistforbundet
påpeker at 20 % av årskvoten i torskefiskeriene i dag utgjør en
betydelig fiskemengde, langt mer enn da ordningen ble innført. Forbundene
mener at beregningen av 20 % av årskvoten når det gjelder torske-
og seitrålflåten skal foretas ut fra fartøyets grunnkvote, altså
at man ikke kan "slumpe" 20 % av eventuelle strukturkvoter.
Fiskeri- og kystdepartementet legger vekt på
at forslaget skal bidra til et mer effektivt og rasjonelt fiske
som vil virke kostnadsbesparende og som vil føre til redusert drivstoffbruk
og utslipp av klimagasser. Forslaget vil også bedre fleksibiliteten
i kvotedisponeringen slik at flerbåtsrederier kan overføre slumper
fra ett fiskeslag på enkelte båter og slumper fra andre fiskeslag
på andre båter. En slik fordeling av restkvoter, vil også kunne
føre til at større andeler torsk og hyse leveres av ferskfisktrålere
ut over høsten.
Det finnes alternative måter å bedre lønnsomheten
i "restkvotefiske" om høsten. Vanlig refordeling av kvotene, som
innebærer at de fartøy som deltar mot slutten av en sesong får øket
sine kvoter, er en slik mulighet. En slik refordeling vil være gratis,
i motsetning til slumpfiskeordningen som innebærer økte kostnader
for det kvotemottagende fartøy. Økt bruk av slumpfiskeordningen
medfører også, slik Norsk Sjømannsforbund og Maskinistforbundet
påpeker, økt grad av uforutsigbarhet i forhold til inntekt for mannskapene.
Det er også grunn til å ta i betraktning at en slik forenkling av slumpfiskeordningen
som her foreslått, vil innebære å innføre en større grad av omsettelighet for
fiskekvoter.
Departementet er imidlertid kommet til at det
for tiden er et behov for større fleksibilitet i slumpfiskeordningen,
og uttalelsene fra høringsinstansene viser at disse i det alt vesentlige
er enig i forslaget.
Flere av høringsinstansene gir også uttrykk
for at det er og vil være et behov for fleksible ordninger som kan
effektivisere fisket uavhengig av den langsiktige strukturtilpasningen.
Det anføres at det ikke er nødvendig å begrense de foreslåtte endringene
i tid til det er gjennomført en permanent tilpasning i fiskeflåten
til et høyere kostnadsnivå. Departementet vil derfor bemerke at
det ikke er foreslått noen solnedgangsklausul i de nye reglene.
Departementet anser likevel endringene først og fremst som en midlertidig
endring for å minske de akutte problemene havfiskeflåten står overfor
nå.
Departementet viste i høringsnotatet til at
når kvoteavgivende fartøy skal kunne fortsette fiske på andre fiskeslag,
kan dette føre til problemer i forhold til bifangst. Eksempelvis
vil et fartøy som forsetter i fisket etter sei, etter å ha avgitt resten
av torskekvoten, kunne få torsk som bifangst. Den alminnelige regelen
i reguleringsforskriften er at slik bifangst skal avregnes mot fartøyets
kvote av torsk, og at fartøyeieren selv har ansvar for å disponere
torskekvoten slik at man har rom for slik bifangst. For å unngå
at slumpfiskeordningen medfører overfiske av gruppekvoten, er det
derfor nødvendig at bifangsten fortsatt avregnes mot fartøyets torskekvote.
Det innebærer at fartøyets egen direktefangst
av torsk, fartøyets bifangst av torsk i andre fiskerier og et annet
fartøys fiske av torsk på grunnlag av overføring gjennom slumpfiskeordningen,
samlet fortsatt må holdes innenfor den opprinnelig tildelte kvoten
av torsk. Dersom fartøyet selv først har fisket 80 % av sin torskekvote,
et annet fartøy fisker 20 % gjennom slumpfiskeordningen og fartøyet
selv samtidig får torsk som bifangst i andre fiskerier, må det derfor
foretas en inndragning med hjemmel i saltvannsfiskeloven av den
torsken som går ut over 100 % av kvoten. Departementet kom til at
den beste løsningen ville være at det fartøyet som tar i mot en "slumpkvote"
er ansvarlig for at kvoten ikke blir overfisket og at inndragning
i tilfelle skjer i forhold til dette fartøyet.
Norges Fiskarlag påpekte at en slik ordning
vil gjøre det praktisk vanskeligere for enbåtsrederier å benytte
seg av ordningen. Departementet ser at det kan være tilfelle og
vil derfor ikke foreslå en slik spesialregel i bestemmelsen. Det
betyr at hvert av fartøyene vil være ansvarlige for å holde sitt
samlede fiske, inklusiv bifangst, innenfor den tildelte kvoten.
Departementet foreslår også å følge Fiskarlagets forslag
om at fartøy som mottar en slump ikke kan starte fiske på denne
før kvoteavgivende fartøy har fisket minimum 50 % av kvoten.
Flere høringsinstanser mener at det er unødvendig
å ha en skjæringsdato til 1. oktober for fiske på slumper av torsk
for å sikre råstofftilførsel om høsten. Restkvantumet av gruppekvoten
for torsketrålgruppen viser at dette synes riktig, slik fisket har
utviklet seg i år. Departementet anser det imidlertid som så viktig
at råstofftilførselen om høsten er sikret, at denne datoen opprettholdes.
Fiskeri- og kystdepartementet ønsker ikke å
øke prosentsatsen for slumpfiskeordingen fra 20 % til 30 %, slik
flere av høringsinstansene har foreslått. Slumpfiskeordningen er
en ordning som legger til rette for fiske på slumper, som ikke ville
bli fisket på grunn av manglende eller marginal lønnsomhet. Departementet
er ikke enig i at nesten 1/3 av det enkelte fartøyets kvote kan
betegnes som en slump.
Kvotetaket i strukturkvoteordningen gjelder ikke
ved utnyttelse av slumpfiskeordningen. Det innebærer at også fartøy
som er fullstrukturert kan motta kvote gjennom slumpfiskeordningen på
vanlig måte.
Norsk Sjømannsforbund og Det norske Maskinistforbund
påpeker at en slumpkvote på 20 % av et fartøy med maksimal strukturkvote,
utgjør en ganske stor mengde fisk og representerer en vesentlig
del av årslønnen til mannskapet på kvoteavgivende fartøy. Forbundene
foreslår derfor at beregningsgrunnlaget for slumpfiskekvoten skal
foretas av fartøyets grunnkvote for torsketrålere og seitrålere.
Slumpfiskeordningen har alltid vært praktisert slik
at slumpen beregnes av fartøyets totale kvote innen det aktuelle
fiskeri. Departementet ser Sjømannsforbundets og Maskinistforbundets poeng,
men finner likevel ikke å forskriftsfeste et slikt vilkår. Ressurssituasjonen
for torskefisk er god nå, men kvotene varierer over tid.
Selv om det nå er adgang til strukturkvotesamarbeid
mellom trålere med torsketrål- og seitrålkonsesjon, er det ikke
aktuelt å åpne for et slumpfiskesamarbeid mellom fartøyene verken generelt
eller i disse konsesjonsgruppene.
Forslaget om å forenkle og forbedre slumpfiskeordningen
vil medvirke til å effektivisere driften i havfiskeflåten, bedre
lønnsomheten og flåtens styrke til å møte de miljømessige utfordringene. Det
vil også kunne føre til at torsketrålflåten i større grad vil kunne
utnytte de nasjonale kvotene av sei og hyse og legge til rette for
økte landinger av fersk torsk og hyse som vil styrke landindustrien.
Forslaget vil innebære en større grad av omsettelighet
for norske fiskekvoter.
Administrativ vil forslaget innebære forenklinger
og mindre arbeid både for næringen og forvaltningen.
Fiskeri- og kystdepartementet
tilrår:
Forskrift om endring av forskrift av 4. mars
2005 nr. 193 om strukturkvoteordningen for havfiskeflåten § 15 fastsettes
i samsvar med vedlagte forslag.
Fastsatt ved kgl res av 17. oktober 2008 med hjemmel
i lov av 3. juni 1985 nr. 40 om saltvannsfiske mv. § 5 a. Fremmet
av Fiskeri- og kystdepartementet.
I
I forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning
mv. for havfiskeflåten gjøres følgende endringer:
Endret § 15 skal lyde:
Fiskeridirektoratet kan
gi tillatelse til at inntil 20 % av kvoten av det enkelte fiskeslag
som er nevnt i § 3 og som er tildelt for fiske med et fartøy som
tilhører en fartøygruppe nevnt i § 1, fiskes med et annet fartøy
som tilhører samme fartøygruppe.
Fartøyet eller fartøyene
som avgir kvote må ha fisket minst 50 % av kvoten før kvotemottakende fartøy
kan starte fiske i henhold til tillatelsen etter første ledd. Fartøyet
eller fartøyene som avgir kvote i henhold til tillatelsen etter
første ledd kan ikke nyttes i vedkommende fiskeri for resten av
året fra det tidspunkt det mottakende fartøyet starter fiske på
den kvoten som er tildelt etter første ledd. Eieren av det fartøyet
som tildeles kvoter etter første ledd, må gi melding til Fiskeridirektoratet
når fiske på slik kvote starter. Fiske på slike kvoter av torsk
kan ikke starte før 1. oktober.
II
Ikraftsetting
Denne forskrift trer i kraft straks.