Følgende forslag fremmes i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen senest i løpet av vårsesjonen
2009 fremme sak om evaluering av rovviltpolitikken og rovviltforliket
fra 2003–2004, sett i lys av de utfordringer befolkningen innenfor
rovviltsonene opplever, og forslag til tiltak i tråd med dette."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore
Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet,
Tord Lien, Ketil Solvik-Olsen og Ingrid Skårmo, fra Høyre, Peter
Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre,
lederen Gunnar Kvassheim, viser til at ved behandlingen
av St.meld. nr. 15 (2003–2004) Rovvilt i norsk natur våren 2004
inngikk Stortinget et forlik om rovviltforvaltningen. Det ble vedtatt
bestandsmål for bjørn, ulv, gaupe, jerv og kongeørn, samtidig som
forliket innebærer at det skal legges til rette for næringsdrift
basert på beitebruk. Rovviltforvaltningen har således en todelt
målsetting om både å ivareta hensyn til rovvilt og beitenæring.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, legger til grunn
at dette forliket ligger fast.
Flertallet viser til at det i
Representantforslag nr. 8:127 (2007–2008) foreslås at Regjeringen senest
i løpet av vårsesjonen 2009 fremmer en sak om evaluering av rovviltpolitikken
og rovviltforliket fra 2003–2004, sett i lys av de utfordringer
befolkningen innenfor rovviltsonene opplever, og forslag til tiltak
i tråd med dette.
Flertallet er åpne for at det
innenfor rovviltforvaltningen kan være elementer som kan forbedres,
og vil derfor vurdere fortløpende om det er elementer som bør gjennomgås
nærmere.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, viser til at representantforslaget bl.a. tar opp
behovet for en felles forvaltning med tilstøtende regioner i våre naboland. Dette
flertallet viser til at det allerede er etablert et nært
samarbeid, spesielt med Sverige, når det gjelder forskning, bestandsovervåking,
informasjonsutveksling mv. Det er imidlertid ikke vurdert som aktuelt
å ta initiativ til forvaltningsmessig samarbeid angående det enkelte
lands bestandsmålsettinger, fellingsregimer, arealdisponering mv.
Dette følger blant annet av landenes selvstendige forpliktelser
overfor Bern-konvensjonen, samt de forvaltningsmessige forskjellene
mellom for eksempel Norge og Sverige i bruk av utmark.
Detteflertallet vil
presisere at hovedprinsippene i forvaltningen vil ligge fast – i
tråd med rovviltforliket og Regjeringens rovviltpolitikk slik den
er nedfelt i Soria Moria-erklæringen. Dette flertallet viser
for øvrig til svarbrev til komiteen fra Miljøverndepartementet datert 10. oktober
2008, som er vedlagt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at erfaringene i årene
som er gått siden forliket ble inngått, viser at man ikke har klart
å skape den ro rundt rovviltproblematikken som var målet med forliket. Disse
medlemmer viser til at i flere lokalsamfunn i de deler av
landet som er innenfor forvaltningssonene for rovviltbestandene,
er det en følelse av å ha blitt overkjørt av storsamfunnet ved at
de må betale hele prisen for å ha levedyktige rovviltbestander her
i landet.
Tiden er etter komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Høyres mening kommet for å evaluere
rovviltforliket sett i lys av de erfaringene vi har fått i årene
som er gått siden forliket ble inngått.
Disse medlemmer mener at en evaluering
av rovviltpolitikken må ta utgangspunkt i:
Aksept og anerkjennelse
av at det å leve med rovvilt tett innpå seg, medfører en belastning
ved at livskvaliteten reduseres og rettigheter går tapt.
Rettigheter som går tapt, må erstattes
fullt ut.
Mennesker må få en rett til å forsvare
seg selv og sin eiendom. Dette må inkludere hund.
Sonepolitikken er en reservatpolitikk.
Dersom denne politikken skal fortsette, må Stortinget klargjøre
at områdene er reservater med de erstatningsmessige konsekvenser
dette har både overfor alle brukerinteresser og allmennheten. Ingen
steder skal rovvilt ha en så særskilt beskyttelse at mennesker ikke
skal ha rett til å beskytte seg og sitt.
Dersom sonepolitikken skal fortsette, blir
også konsekvensen at det utenfor rovdyrsonene må åpnes for fri avskyting
av rovvilt.
Flere av rovviltartene er grenseoverskridende. Det
er derfor utfordrende å forvalte dem kun innenfor Norges grenser.
Det bør derfor utredes mulighetene til en felles forvaltning med
tilstøtende regioner i våre naboland.
Disse medlemmer tar opp forslaget
fremsatt i Dokument nr. 8:127 (2007–2008).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at Fremskrittspartiet ikke støttet rovviltforliket. Disse
medlemmer mener at målsettingene i rovviltforliket spriker
i alle retninger, og at målet om opprettholdelsen av utmarksbeite
på ingen måte har blitt fulgt opp på samme måte som bestandsmålene
for de store rovdyrartene.
Disse medlemmer peker også på
at bestandsmålene for gaupe og jerv er overoppfylt, og at staten
ikke er i stand til å holde bestandene av disse artene nede på bestandsmålet.
En av konsekvensene av denne utviklingen er at det i løpet av de
to siste årene er tapt 7 000 rein til rovvilt bare i Nord-Trøndelag.
Disse medlemmer peker også på
at bestandsmålene om 3 ynglende ulveflokker i et lite og avgrenset
område i det sørøstligste Norge ikke er – og heller aldri har vært
– gjennomførbart.
Når det gjelder målet om 15 dokumenterte bjørneynglinger,
mener disse medlemmer at heller ikke dette målet
er forenlig verken med målet om å opprettholde livskvaliteten til
folk flest i utmarksområdene eller med målet om å opprettholde utmarksbeitet
i rovviltutsatte områder. Disse medlemmer viser til
at det den 12. november d.å. ble registrert nok et alvorlig bjørneangrep
i Sverige. Med det har mennesker i Sverige tre år på rad blitt drept
eller skadet av bjørn i Skandinavia.
Disse medlemmer vil peke på at
en lang rekke endringer i lov og forskrift kunne gjort det enklere
å håndtere større rovdyrbestander, for eksempel:
Liberalisering av
nødvergeparagrafen
Større bestandsregulerende uttak av jerv
og gaupe
Mer effektiv skadefellingsjakt
Tillate bruk
av halsende hund i bjørnejakta
Større jaktområder ved skadefelling
Raskere tildeling av fellingstillatelser
Tildeling av fellingstillatelser på lavest
mulige nivå
Lengre tid til skadefelling
Lengre tidsintervall for lisens- og kvotejakta
Lønn for skadefellingsjegere fra dag 1.
Større åpenhet i rovviltforvaltningen
Disse medlemmer peker på at alle
disse tiltakene kunne vært gjennomført uten at det er behov for
en større gjennomgang av rovviltforliket. Disse medlemmer vil
likevel støtte forslaget om å gjennomføre en evaluering av rovviltforliket,
men vil peke på at en forutsetning for at en slik evaluering skal
ha verdi, er at en også inkluderer en revisjon av bestandsmålene
for alle rovdyrartene, spesielt for bjørn og ulv. Disse medlemmer viser
for øvrig til de rovviltrelaterte forslag disse medlemmer fremmer
i forbindelse med behandlingen av St.prp. 1 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at rovviltforliket som
ble inngått i 2003/2004 har gitt mye verdifull innsikt. Hensikten
med forliket var å ivareta Norges internasjonale forpliktelser i
Bern-konvensjonen om å ha levedyktige bestander av de store rovdyrene,
samtidig som hensynet til menneskers levevilkår og mulighetene for
fortsatt å ha aktive utmarksnæringer ble bevart. Disse medlemmer peker
på at et viktig element i St.meld. nr. 15 (2003–2004) og rovviltforliket
på Stortinget var økt lokalt selvstyre i rovviltpolitikken og en
differensiert forvaltning av de ulike rovviltartene basert på ulike
soner.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Stortinget ber Regjeringen senest i løpet av
vårsesjonen 2009 fremme sak om evaluering av rovviltpolitikken og
rovviltforliket fra 2003–2004, sett i lys av de utfordringer befolkningen
innenfor rovviltsonene opplever, og forslag til tiltak i tråd med
dette.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:127 (2007–2008) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Gunnar Gundersen, Elisabeth Aspaker,
Martin Engeset, Peter Skovholt Gitmark, Kari Lise Holmberg og Ivar
Kristiansen om en evaluering av rovviltforliket for å få bedre samsvar
mellom storsamfunnets, lokalsamfunns og enkeltindividers interesser
– bifalles ikke.
Jeg viser til oversendelse fra energi- og miljøkomiteen
av 20. juni 2008 vedrørende Representantforslag nr. 8:127 (2007–2008).
I representantforslaget foreslås det at Regjeringen senest i løpet
av vårsesjonen 2009 fremmer en sak om evaluering av rovviltpolitikken
og rovviltforliket fra 2003–2004, sett i lys av de utfordringer
befolkningen innenfor rovviltsonene opplever, og forslag til tiltak
i tråd med dette.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 15 (2003–2004)
Rovvilt i norsk natur våren 2004 inngikk Stortinget et forlik om
rovviltforvaltningen. Det ble vedtatt bestandsmål for bjørn, ulv,
gaupe, jerv og kongeørn, samtidig som forliket innebærer at det
skal legges til rette for næringsdrift basert på beitebruk. Rovviltforvaltningen har
således en todelt målsetting om både å ivareta hensyn til rovvilt
og beitenæring. Regjeringen legger til grunn at dette forliket ligger
fast.
I tråd med rovviltforliket ble det høsten 2004
opprettet åtte forvaltingsregioner for rovvilt med tilhørende regionale
rovviltnemnder. Nemndene er sammensatt av fylkespolitikere og Sametingsrepresentanter
der dette er relevant, og de har hovedansvaret for å gjennomføre
den nasjonalt fastsatte rovviltpolitikken innenfor sin region. Nemndene
har myndighet til selv å fastsette forvaltningsplan, til å fordele
midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak, og til å fastsette kvoter
for lisensfelling, skadefelling og kvotejakt for bestander der regionalt
bestandsmål er nådd. I og med nemndenes sammensetning og myndighet
er det lagt til rette for fleksibel forvaltning og reell regionalpolitisk
medbestemmelse.
Prinsippet om arealdifferensiering, som er nedfelt
i de regionale forvaltningsplanene, er ikke ensbetydende med at
områder som er prioritert til beitebruk til enhver tid skal være
frie for rovvilt, eller at beitedyr skal utelukkes i områder hvor
rovvilt gis prioritet. Imidlertid vil det i prioriterte beiteområder
normalt være en lav terskel for uttak av skadevoldende individer,
og rovvilt kan her felles selv om bestandsmålet innenfor prioritert
rovviltområde ikke er oppfylt. Rovvilt som vandrer inn i disse områdene,
og som utgjør en potensiell skade for beitedyr, skal raskt kunne tas
ut gjennom skadefelling, lisensfelling eller kvotejakt. En forutsetning
for slik felling er imidlertid at det ikke finnes andre tilfredsstillende løsninger,
og at slik felling ikke truer den aktuelle bestands overlevelse.
For å klargjøre dyreeierens rett til å beskytte
husdyr og hunder mot angrep, er et forslag til endring av viltloven
§ 11 nå sendt på høring. Forslaget innebærer en liberalisering av
den såkalte nødvergebestemmelsen. For øvrig viser jeg til høringsbrevet
når det gjelder detaljene i forslaget og argumentasjonen for at
hund ikke forslås omfattet av bestemmelsen.
Jeg er svært opptatt av at folk flest ikke skal
få redusert livskvalitet som følge av at vi skal ha levedyktige
rovviltbestander i Norge. Jeg har tro på at spredning av kunnskap
og erfaringer som viser at det er mulig å leve trygt med rovdyr,
vil medvirke til at frykten og usikkerheten gradvis blir mindre
i befolkningen. Det er derfor satt inn betydelige ressurser på å
gjennomføre tiltak for å dempe eller motvirke konfliktene.
Representantforslaget tar bl.a. opp behovet
for en felles forvaltning med tilstøtende regioner i våre naboland.
Det er allerede etablert et nært samarbeid, spesielt med Sverige,
når det gjelder forskning, bestandsovervåking, informasjonsutveksling
mv. Det er imidlertid ikke vurdert som aktuelt å ta initiativ til
forvaltningsmessig samarbeid angående det enkelte lands bestandsmålsettinger,
fellingsregimer, arealdisponering mv. Dette følger blant annet av landenes
selvstendige forpliktelser overfor Bern-konvensjonen, samt de forvaltningsmessige
forskjellene mellom for eksempel Norge og Sverige i bruk av utmark.
Jeg står fast på at rovviltforliket utgjør er
godt grunnlag for en forvaltning som ivaretar hensynet til rovdyr,
næringsvirksomhet og andre lokale interesser. Samtidig er jeg åpen
for at det innenfor rovviltforvaltningen kan være elementer som kan
forbedres. Jeg vurderer derfor fortløpende om det er elementer som
bør gjennomgås nærmere. Samtidig vil jeg presisere at hovedprinsippene
i forvaltningen vil ligge fast, i tråd med rovviltforliket og Regjeringens
rovviltpolitikk slik den er nedfelt i Soria-Moria erklæringen.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 20. november 2008
Gunnar Kvassheim |
Inga Marte Thorkildsen |
leder |
ordfører |