Følgende forslag fremmes i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen, i statsbudsjettet
for 2009, fremme forslag om ordninger som gir sterkere økonomiske
insentiver, herunder moms- og fradragskompensasjon, låneordninger,
direkte støtte eller liknende, til private eiere av fredede bygg
for å styrke vedlikeholdet av bygningene."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Tore
Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet,
Tord Lien, Ingrid Skårmo og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Peter
Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti,
Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre,
lederen Gunnar Kvassheim, viser til Representantforslag
nr. 109 (2007-2008) om sterkere økonomiske incentiver for å styrke
vedlikeholdet av fredete private bygninger.
Komiteen viser til at det i Norge
er fredet ca. 4 500 bygninger gjennom vedtak etter kulturminneloven.
Omkring 60 prosent av disse bygningene er i privat eie. Eiere av
private kulturminner gjør en stor innsats for å ta vare på vår kulturarv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener kulturminner representerer store verdier både for den enkelte og
for samfunnet, derfor er det viktig å sikre at mangfoldet av kulturminner
og kulturmiljøer gir grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping.
Flertallet vil bemerke at Regjeringen
har satt inn ressurser for å snu en negativ trend i forhold til
vedlikehold av fredede og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer.
Flertallet viser til at budsjettene
har økt de senere årene og at bevaringsprogrammene tilsier at vi
skal nå de nasjonale målene i 2020. Målene består av 10 konkrete
bevaringsprogram.
Flertallet viser også til at
ved siden av bevaringsprogrammet for fredede kulturminner så har kulturminner
i privat regi hatt høyest prioritet i denne stortingsperioden. 60
prosent av de fredede bygningene i privat eie er ferdig registrert, og
tilskuddene gis der det er størst behov og der effekten er best.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange
eiere av private kulturminner opplever at det er et urimelig misforhold
mellom de plikter de pålegges gjennom et fredningsvedtak og de rettigheter
de har etter loven. Eierne kan oppleve å bli umyndiggjort selv i
sin egen bolig.
Disse medlemmer viser til at
det å ta vare på og vedlikeholde fredete bygninger i privat eie kan
medføre betydelige økonomiske utgifter. Disse medlemmer har
merket seg at interesseorganisasjonen for eiere av vedtaksfredet privat
eiendom hevder at eierne betaler langt mer i skatt og avgift på
pliktig vedlikehold og restaurering av vernede bygninger enn de
mottar i offentlig støtte. Dette er etter disse medlemmers mening
klart urimelig. Tilskuddene er i tillegg inntrettet slik at de premierer skippertak
når forfallet er kommet for langt. Dette er en dyrere måte å bevare
kulturminner på enn jevnt vedlikehold, og innebærer i mange tilfeller
at kulturminnet blir ødelagt.
Disse medlemmer viser til St.meld.
nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner, der det ble lagt opp til
at rammevilkårene for de private eierne av kulturminner skal bli
bedre.
Disse medlemmer mener at arbeidet
med fredning bør bygge opp under eiernes og brukernes motivasjon
til å ta vare på og bruke kulturarven. Disse medlemmer mener
at de statlige virkemidlene må utvikles slik at eierne fortsatt kan
ta ansvar for egne kulturminner gjennom bruk. Disse medlemmer mener
at eiere av kulturminner som får bruksverdien redusert som følge
av vern, bør kompenseres økonomisk.
Disse medlemmer peker på at innføring
av skattefradrag for kostnader påløpt i forbindelse med pliktig,
antikvarisk ivaretakelse av en fredet bygning vil kun frigjøre midler
ved ivaretakelsen av selve kulturminnet. Resultatet vil derfor høyst
sannsynelig være at vedlikeholdet øker betydelig straks etter innføring
av en slik ording. En momskompensasjonsordning vil ha mye av den
samme effekten ved at den reduserer kostnaden, slik at det blir
utført mer vedlikehold for de midler eier kan avse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig, og
senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009, fremme
forslag om ordninger som gir sterkere økonomiske incentiver, herunder
moms- eller skattefradrag, låneordninger, direkte støtte eller liknende
til private eiere av fredede bygg for å styrke vedlikeholdet av
bygningene."
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i statsbudsjettet for 2009 – kulturminneåret – heller
ikke foreslår noe som bedrer situasjonen for fredede bygg i privat
eie. Det er fortsatt ingen insitamenter fra det offentlige som oppmuntrer til
jevnt og godt vedlikehold av fredede bygg i privat eie. Disse
medlemmer viser til at det i statsbudsjettet for 2009 ikke
er foreslått endringer i forhold til utgiftsføring av vedlikehold
på fredet hus. Merverdiavgiftsspørsmålet er utsatt, og budsjettpostene
hos Riksantikvaren som er relevant for fredede bygg, er ikke foreslått
økt.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har utpekt 2009 til å være et kulturminneår. Formålet er
blant annet å aktualisere og bringe mangfoldet av kulturminnene
fram i lyset. På denne bakgrunn er det skuffende at Regjeringen
ikke følger opp Stortingets vedtak fra St.meld. nr. 16 (2004–2005)
Leve med kulturminner, jf. Innst. S. nr. 227 (2004–2005), om å gjennomføre
en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond, slik at
fondskapitalen kommer opp i 1,4 mrd. kroner i løpet av inneværende
stortingsperiode. I Regjeringens budsjettforslag mangler det fortsatt
200 mill. kroner for å nå målsettingen på 1,4 mrd. kroner.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre:
Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig, og
senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2009, fremme
forslag om ordninger som gir sterkere økonomiske incentiver, herunder
moms- eller skattefradrag, låneordninger, direkte støtte eller liknende
til private eiere av fredede bygg for å styrke vedlikeholdet av
bygningene.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:109 (2007–2008) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Line Henriette Holten Hjemdal, Dagrun
Eriksen og Ola T. Lånke om sterkere økonomiske insentiver for å
styrke vedlikeholdet av fredede private bygninger – bifalles ikke.
Jeg viser til representantforslag nr. 8:109
(2007-2008) fra stortingsrepresentantene Line Henriette Holten Hjemdal,
Dagrun Eriksen og Ola T. Lanke om sterkere økonomiske insentiver
for å styrke vedlikeholdet av fredete private bygninger.
Energi- og miljøkomiteen har representantforslaget
til behandling og har oversendt dette til Miljøverndepartementet
for utredning.
Når det gjelder spørsmål om sterkere økonomiske
insentiver for å styrke vedlikeholdet av fredete bygninger, må jeg
imidlertid be komiteen om å avvente statsbudsjettet 2009.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 20. november 2008
Gunnar Kvassheim |
Peter Skovholt Gitmark |
leder |
ordfører |