Under henvisning til lov 22. juni 1962 nr. 8
om Stortingets ombudsmann for forvaltningen § 12 annet ledd, orienteres
Stortinget i en særskilt melding om ombudsmannens undersøkelse av enkelte
forhold vedrørende saksbehandlingen i Norsk Pasientskadeerstatning
(NPE). Ombudsmannens uttalelse er også sendt til Norsk Pasientskadeerstatning
og Helse- og omsorgsdepartementet.
I den senere tid har ombudsmannen mottatt flere klager
på lang saksbehandlingstid i NPE. Enkelte av klagerne har også tatt
opp køordningen for nye saker, som NPE har etablert som en del av
sin saksbehandling. Det har videre vært satt spørsmålstegn ved håndteringen
av henvendelser som fremsettes under sakens gang.
På bakgrunn av de mottatte klagene ble det besluttet
å iverksette undersøkelser, og i brev 3. januar 2008 ble NPE bedt
om å besvare flere spørsmål vedrørende sin saksbehandling. Det ble
bedt om en oversikt over utviklingen i den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden
og iverksatt tiltak for å redusere behandlingstiden. NPE ble videre
bedt om å redegjøre for den etablerte køordningen for nye erstatningskrav
og ordningens plass i saksbehandlingen. Det ble også stilt spørsmål
om hvordan henvendelser fra søkerne håndteres mens sakene står i
kø, og hvem som formelt står ansvarlig for den enkelte sak. Endelig
ble NPE bedt om å redegjøre for sine strategier med sikte på å avvikle
køordningen.
Det fremgår av svaret at NPE i midten av januar 2008
hadde 5 673 uavsluttede saker til behandling, hvorav 1 400 befant
seg i køordningen, og 1 400 var utmålingssaker, dvs. saker der ansvar er
konstatert og det er utmålingen av erstatningens størrelse som gjenstår.
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ansvarssaker (tid fra saken
kommer inn til ansvarsavgjørelse) ble opplyst å ha sunket fra 363
dager i 2005 til 348 dager i 2007. I samme periode økte saksbehandlingstiden
i utmålingssaker (tid fra ansvarsvedtak til ferdig utbetalt erstatning)
fra 328 til 429 dager. NPE har redegjort nærmere for årsakene til reduksjonen
i saksbehandlingstiden for ansvarssaker, herunder et midlertidig
prosjekt for saker knyttet til ortopedi/ortopedisk kirurgi, og økningen
i behandlingstiden for utmålingssaker. Når det gjelder sistnevnte
er det særskilt fremhevet at flere erfarne saksbehandlere har sluttet
i NPE i den senere tid, noe som har resultert i kompetansetap og
behov for omfordeling og nyopplæring. NPE understreker at det er
tale om retrospektive statistikker som viser hva som er oppnådd,
og som ikke sier noe om hvordan situasjonen er for saker som er
under behandling. Om ressurssituasjonen uttaler NPE:
"NPE har over lengre tid opplevd en situasjon med
manglende samsvar mellom sakstilgang og tildelte ressurser. Det
kan i denne sammenheng vises til at i perioden 2003–2006 økte saksmengden
med 61 prosent, mens tildelt driftsbudsjett økte med 36 prosent.
Ressurssituasjonen har vært gjenstand for tett dialog mellom NPE
og Helse- og omsorgdepartementet, både gjennom ordinær rapportering
og etatsstyringsmøter, men også ved egne brev fra NPEs styre og
administrasjon og særskilte møter mellom NPEs toppledelse og etatsstyrende
avdeling i departementet."
Det er opplyst at NPE til tross for ytterligere
ressurstilførsel de senere årene fortsatt ikke har fått bevilget
midler i den størrelsesorden som er nødvendig. Ifølge NPE er det
en differanse på ca. 5 mill. kroner mellom det som er bevilget og
det NPE har beregnet som nødvendige driftskostnader. På bakgrunn
av dette uttaler NPE:
"Med den ressurssituasjon vi står overfor, vil vi selv
med ytterligere effektiviseringstiltak, ikke kunne ta igjen det
etterslepet som har bygget seg opp de siste årene. Etter hvert som
saker som har ligget i kø blir ferdigbehandlet, vil utviklingen vises
gjennom den retrospektive oversikten over gjennomsnittlige saksbehandlingstider.
Vi ser således ingen muligheter til å redusere saksbehandlingstiden
i tiden som kommer."
Det følger av pasientskadeloven 15. juni 2001 nr. 53
at NPE skal behandle og avgjøre krav om erstatning ved pasientskade.
Hittil har NPE bare behandlet krav med utspring i den offentlige helsetjenesten,
men fra 1. januar 2009 tas det sikte på at NPE også skal behandle
krav som har bakgrunn i skader som voldes i den private helsesektoren.
Sakene som NPE behandler er av stor betydning for
den enkelte. Erstatningssøkerne vil i mange tilfeller ha vært utsatt
for en integritetskrenkelse, enten overfor dem selv eller en pårørende,
og er i tillegg påført et tap. Økonomisk kompensasjon vil naturlig
nok være viktig, men betydningen av en ansvarskonstatering vil for
mange også være vesentlig. Lang ventetid før det blir tatt stilling til
kravet medfører usikkerhet, og vil kunne føles som en betydelig
tilleggsbelastning. Flere av de klagene ombudsmannen har mottatt
viser dette, og det er mye frustrasjon som kommer til uttrykk. Uten
en avslutning av erstatningssaken vil det for mange være vanskelig
å legge den aktuelle hendelsen bak seg. De forholdene ombudsmannen
her har pekt på taler for en rask saksbehandling i NPE, innenfor
de rammene som hensynet til en forsvarlig saksopplysning setter.
Redegjørelsen fra NPE gir i begrenset grad oversikt
over hvilken saksbehandlingstid den enkelte erstatningssøker faktisk
vil oppleve fra erstatningskravet blir fremsatt til eventuell utbetaling finner
sted. Ombudsmannen har imidlertid merket seg at gjennomsnittlig
saksbehandlingstid i 2007 for ansvarssaker og utmålingssaker var henholdsvis
348 og 429 dager, hvilket skulle indikere en samlet saksbehandlingstid
på godt over to år for saker som ender med utbetaling av erstatning.
I disse tallene inngår formodentlig også en god del enklere saker,
slik at saksbehandlingstiden for mange saker må antas å være vesentlig
lengre. Den behandlingstiden som NPE har redegjort for er ikke akseptabel,
jf. blant annet kravet i forvaltningsloven 10. februar 1967 § 11a
første ledd om at saker til behandling skal forberedes og avgjøres
"uten ugrunnet opphold". Ombudsmannen har videre merket seg NPEs
understrekning av at de oppgitte tallene gjelder erfart saksbehandlingstid,
noe ombudsmannen oppfatter slik at det er grunn til å anta at behandlingstiden
vil stige ytterligere i tiden fremover. Dette gir grunn til alvorlig
bekymring.
I en situasjon der saksbehandlingstiden på et
område er lang og viser en økende tendens, er det viktig at forvaltningen
fortløpende følger situasjonen nøye og iverksetter tiltak for å
redusere denne. NPEs redegjørelse etterlater inntrykk av at det
arbeides aktivt med spørsmålet om saksbehandlingstid, og søker å
redusere behandlingstiden. Dette er positivt. Samtidig oppfatter ombudsmannen
langt på vei NPEs svar slik at det nå er begrenset hvor mye mer
det er å hente gjennom omorganisering og effektivisering av de interne
arbeidsprosessene. Ombudsmannen har i denne forbindelse merket seg
NPEs uttalelser om at økte restanser skyldes manglende samsvar mellom
faktisk behov og tilførte ressurser. Videre har ombudsmannen med
bekymring merket seg uttalelsene om at NPE selv med ytterligere
effektiviseringstiltak ikke vil kunne ta igjen det etterslepet av
saker som har bygget seg opp.
Det faller utenfor ombudsmannens område å uttale
seg om bevilgningsmessige spørsmål, men ombudsmannen finner grunn
til å understreke det overordnede ansvaret som blant annet det ansvarlige
departement har med hensyn til å ta nødvendige initiativ for å sørge
for at det blir stilt tilstrekkelige ressurser til disposisjon for
virksomheten. Ombudsmannen legger til grunn at Helse- og omsorgsdepartementet
er godt orientert om situasjonen, og at NPE i samarbeid med departementet
treffer de nødvendige tiltak for å få redusert saksbehandlingstiden.
Det synes imidlertid å være behov for å intensivere dette arbeidet.
I svaret hit fremgår det at NPE har tatt sjansen
på å ansette et større antall nye medarbeidere enn det budsjettet
for 2008 isolert sett gir rom for, under forutsetning av at NPE
gjennom revidert nasjonalbudsjett får midler til å dekke helårsvirkningene
av disse ansettelsene. Ombudsmannen har merket seg at driftsbudsjettet
for NPE ble foreslått økt med 2 mill. kroner i forslaget til Revidert
nasjonalbudsjett for 2008, og at Stortinget sluttet seg til dette.
Økningen synes imidlertid i hovedsak å være begrunnet i behovet
for tilpasninger til at NPE fra 1. januar 2009 også er ment å skulle
behandle krav oppstått i den private helsesektoren, og det fremstår
derfor som uklart hvilken betydning dette eventuelt vil ha for saksbehandlingstiden.
Ombudsmannen har imidlertid merket seg at styrking av saksbehandlingskapasiteten
er nevnt i forbindelse med tilleggsbevilgningen.
I ombudsmannens brev til NPE ble det vist til
informasjon på NPEs hjemmesider om at det over lengre tid var arbeidet
med flere tiltak for å effektivisere saksbehandlingen, og det ble
bedt om en kort redegjørelse for tiltakene. NPE nevner i svaret
til ombudsmannen blant annet følgende tiltak som er iverksatt siden
høsten 2004:
Ny enhet for å ivareta
innledende saksbehandling (dokumentinnhenting)
Spesialisering av saksbehandlingen ut fra
utvalgte (de største) medisinske spesialområder
Innføring av tidsfrister for når behandlingsstedenes
uttalelser skal foreligge
Nye og forenklede vedtaksmaler
"Godt nok prinsipp" i saksbehandlingen;
fokus på differensiert ressursbruk i saksbehandlingen; anvende riktige
ressurser på riktige saker
Omlegging av medisinsk utredning, fra omfattende
bruk av eksterne sakkyndige, til i større grad bruk av interne rådgivende
leger; tidsbesparende og kostnadsreduserende
Utprøving av enklere saksbehandling på
et stort antall saker knyttet til ortopedi/ortopedisk kirurgi; gjennomføres
som fast del av linjeorganisasjonen fra 2. kvartal 2008
Oppretting av egen, spesialisert utmålingsseksjon
fra 2. kvartal 2008
Innføring av elektronisk saksbehandlings-
og arkivsystem fra ultimo 2007.
Ombudsmannen har merket seg NPEs redegjørelse,
som gir inntrykk av at NPE fortløpende arbeider med å finne forbedringspotensial
i egen organisasjon. I en situasjon med begrensede ressurser er
det nødvendig å utvikle arbeidsmetoder som gjør saksbehandlingen
mest mulig kostnadseffektiv. Det fremgår ikke noe om hvordan de ulike
tiltakene har virket inn på saksbehandlingstiden, og det er formodentlig
vanskelig å si noe sikkert om dette, men det må være grunn til å anta
at saksbehandlingstiden hadde vært enda lengre uten disse tiltakene.
Ett av tiltakene NPE har innført er en køordning for
nye erstatningssaker. I brevet fra ombudsmannen ble NPE bedt om
å redegjøre nærmere for ordningen og dens plass i saksbehandlingssystemet.
NPE ble også bedt om å redegjøre for strategi og tidshorisont for
en avvikling av køordningen.
Det ble videre vist til fem orienteringsbrev
fra NPE til erstatningssøkere, oversendt til ombudsmannen fra en
advokat, der det opplyses om køordningen og at henvendelser ikke
vil kunne besvares før saken er tildelt en saksbehandler. I ett
av brevene var det opplyst at saksbehandler ville bli oppnevnt innen
seks måneder, mens det i de øvrige fire brevene ikke var sagt noe
konkret om når dette ville skje. Det ble bedt om NPEs syn på hvordan
det ovennevnte harmonerer med grunnleggende forvaltningsrettslige
prinsipper om at henvendelser til forvaltningen skal besvares skriftlig.
NPE ble også bedt om å redegjøre for hvilke muligheter en part har
til å kommunisere med NPE i den tiden saken står i kø. Videre ble
det bedt om å få opplyst hvem som har det formelle ansvaret for
disse sakene, og rutinene for behandlingen av ny informasjon som innkommer
før sakene tas ut av køen.
I svaret opplyser NPE at køordningen for nye
erstatningskrav er «etablert for at vi på best mulig måte skal kunne
håndtere de sakene vi har til behandling». Bakgrunnen skal være
erfaringer som tilsier at en saksbehandler ikke bør ha en portefølje
på mer enn 85–90 løpende saker, og at større porteføljer enn dette
resulterer i effektivitetstap. Ettersom de fleste saksbehandlerne
på et visst tidspunkt satt med porteføljer på mer enn 100 pågående
saker, ble det besluttet ikke å tildele fortløpende alle saker der
den innledende saksbehandlingen var ferdigstilt.
Det er presisert at saker med spesielle forhold, for
eksempel der erstatningssøker synes å være livstruende syk, ikke
går inn i køen. En sak kan også tas ut av køen dersom det senere
kommer inn informasjon som bør føre til prioritering. Dette vurderes
av forberedende saksbehandler og seksjonssjefen for den enheten
som forestår innledende saksbehandling. Ved tvil konsulteres assisterende
direktør.
NPE opplyser at mens saken står i kø er det
seksjonssjefen for innledende saksbehandling som har det formelle
ansvaret for saken. All innkommet korrespondanse blir gjennomgått
av forberedende saksbehandler, og dersom det kreves "særskilte tiltak"
sendes saken videre til aktiv håndtering. Øvrige henvendelser blir
bare registrert, og besvares først når saken blir tildelt en ny saksbehandler.
NPE understreker at det er fullt mulig å sende skriftlig informasjon
til NPE mens saken står i kø, men at det oppstår en forsinkelse med
hensyn til når henvendelsen besvares. Ved muntlige henvendelser
får søkerne en samtale med innledende saksbehandler, som registrerer samtalen
på saken. Det fremgår at køordningen har vært vurdert av Helse-
og omsorgsdepartementet, som har konkludert med at praktiseringen
av de eksisterende saksbehandlingsrutinene ikke er i strid med forvaltningslovens
regler om veiledningsplikt og saksbehandlingstid.
Når det gjelder spørsmålet om avvikling av køordningen
har NPE antydet en reduksjon i køen på ca. 150 saker i løpet av
2008, med de tiltak som er iverksatt og forutsatt helårsvirkning
av foretatte ansettelser. NPE peker på at dette er langt under den
årlige reduksjonen på 700 saker som er nødvendig for å kunne avvikle
køen innen utgangen av 2009.
Ved flere anledninger har ombudsmannen tatt opp
forhold ved ordninger hvor det opprettes ulike køsystemer for saker
som er under behandling i forvaltningen. Det vises til omtale av disse
spørsmålene i årsmeldingen for 2001 side 40, der ombudsmannen blant
annet uttalte:
"Slike ordninger innebærer et avvik fra de ordinære
saksbehandlingsrutinene i forvaltningen, og rettslig sett er de
ikke uproblematiske. Til vanlig vil kravene til forsvarlig saksbehandling slik
de kommer til uttrykk i forvaltningsloven, ligningsloven og alminnelige
forvaltningsrettslige prinsipper, best kunne ivaretas dersom den enkelte
sak umiddelbart fordeles til en saksbehandler som står ansvarlig
for å følge saken opp. Det må antas å styrke folks tillit til forvaltningen at
de har en ansvarlig person som de kan henvende seg til med spørsmål
og opplysninger, og som de vet senere skal tilrettelegge den avgjørelsen
som skal fattes. Unntaksvis kan det likevel være nødvendig å etablere
særordninger.
(…)
Terskelen for å
etablere slike avvikende ordninger bør være høy. Det må foretas
en streng og konkret vurdering av om ordningen kan aksepteres i
det enkelte tilfelle."
I NPE skjer det først en innledende saksbehandling
der det blant annet innhentes nødvendig dokumentasjon om behandlingen
av pasienten, uttalelse fra behandlingsstedet og eventuelle tilleggsmerknader
fra erstatningssøkeren. Sakene går først inn i køen etter at den
innledende saksbehandlingen er ferdig og saken skal overføres til
en av saksbehandlingsseksjonene for videre behandling og avgjørelse.
Mens saken står i kø er den ikke tildelt en aktiv saksbehandler,
men forberedende saksbehandler har visse oppfølgingsoppgaver og
seksjonsleder for innledende saker har det formelle ansvaret for
den enkelte sak.
NPEs hovedutfordring synes å være tilgjengelig saksbehandlingskapasitet
sett i forhold til antall saker under behandling. Køordningen er
et tiltak for å sørge for at den enkelte saksbehandler ikke får
uoverkommelige saksporteføljer, noe som i seg selv kan lede til
effektivitetstap. Ombudsmannen har forståelse for de synspunkter
NPE har kommet med i denne forbindelse. Samtidig må det understrekes
at ordninger som denne er problematiske, og derfor ikke må etableres
som en permanent løsning. Ut fra det NPE har anført med hensyn til
siktemålet om å redusere køen, legger ombudsmannen til grunn at
NPE deler denne oppfatningen. Ombudsmannen forutsetter at NPE i
samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet aktivt arbeider for
å få avviklet ordningen så snart som mulig.
Det er viktig at det søkes å bøte på svakhetene ved
at det ikke finnes en enkeltperson som har som oppgave å følge opp
saken aktivt mens saken står i kø. Ombudsmannen har i denne forbindelse
merket seg at forberedende saksbehandler i NPE har et ansvar for
å gjennomgå korrespondanse som kommer inn i saker som står i kø.
At det foretas en slik gjennomgang må være et minimumskrav for at
ordningen skal kunne aksepteres. Videre fremgår det at seksjonssjefen
har et formelt saksansvar for sakene i kø, herunder å ta stilling
til om en sak eventuelt skal tas ut av køen. Det er helt nødvendig
at slike vurderinger, som også må foretas under en alminnelig saksbehandlingsprosess,
gjøres selv om en sak står i kø for videre saksbehandling.
Skriftlige henvendelser blir gjennomgått, men forberedende
saksbehandler foretar seg bare noe aktivt dersom informasjonen "nødvendiggjør
spesielle tiltak". NPE opplyser at det meste av informasjon som
kommer inn på sakene i kø, bare blir registrert på saken i "påvente
av aktiv håndtering/besvarelse av den saksbehandler som blir tildelt
saken når den går ut av køen". Selv om søkerne eventuelt på forhånd
er varslet om at henvendelser ikke vil bli besvart, lar en slik
saksbehandlingspraksis seg vanskelig forene med forvaltningslovens
regler og grunnleggende forvaltningsrettslige prinsipper. Skriftlige
henvendelser til forvaltningen skal besvares skriftlig og dersom
dette ikke kan gjøres innen rimelig tid, må det sendes foreløpig
svar. Ombudsmannen ber om at NPE vurderer å innføre en ordning hvoretter
det i det minste gis en skriftlig bekreftelse på at henvendelser
som fremsettes mens saken står i kø, er mottatt av NPE.
Når det etableres en køordning som i NPE, er
det ekstra viktig at det gis relevant og oppdatert informasjon til
søkerne. I NPEs svar er det i liten grad redegjort for rutiner for
utsending av bekreftelse på mottatt søknad (foreløpig svar), jf. forvaltningsloven
§ 11a annet ledd. Det fremgår imidlertid av blant annet NPEs hjemmesider
at slik bekreftelse gis "innen få uker". Ombudsmannen er ikke kjent
med hvilken informasjon som i denne forbindelse gis om årsakene
til lang saksbehandlingstid og når svar kan ventes mv., men forutsetter
at NPE følger lovens krav.
Ombudsmannen forstår det slik at det sendes nytt
foreløpig svar/forsinkelsesmelding i forbindelse med at den enkelte
sak går inn i køordningen. En advokat har tidligere oversendt fem
slike meldinger i sine respektive klienters erstatningssaker. Også
slike meldinger må tilfredsstille kravene i forvaltningsloven § 11a annet
ledd. Ut fra de eksemplene ombudsmannen har mottatt, synes det som
om det gis en tilfredsstillende orientering om årsaken til at saken ikke
kan behandles tidligere. Det er ekstra viktig at det gis konkret
informasjon om hvor lenge saken vil stå i kø, og ombudsmannen må
be om at slik informasjon gjennomgående blir gitt. Generell informasjon
på NPEs nettsider kan ikke anses tilstrekkelig i disse tilfellene.
Dersom tidligere angitt tidsfrist ikke kan overholdes, må det sendes
ny orientering.
Opplysningene i orienteringsbrevene om at skriftlige
henvendelser i saken ikke besvares, bør gjennomgås og revideres.
I et orienteringsbrev ombudsmannen nylig har fått oversendt datert
i juli 2008, er ordlyden endret når det gjelder skriftlig informasjon
som sendes inn til NPE. Det heter i brevet at "[d]ersom du har nye
opplysninger som har betydning for erstatningskravet, kan du sende
disse inn til oss, men vi ber om forståelse for at vi ikke kan besvare
henvendelser i saken så lenge den er i kø". Etter ombudsmannens
mening er ikke dette tilstrekkelig. Det bør i alle fall fremgå tydelig
at all skriftlig informasjon som sendes inn blir gjennomgått i NPE.
Ombudsmannen viser for øvrig til det ombudsmannen har uttalt ovenfor
om at mottak av slike henvendelser bør bekreftes skriftlig. I orienteringsbrevene
bør det for øvrig også fremgå at muntlige henvendelser kan rettes
til forberedende saksbehandler.
Saksbehandlingstiden i NPE er nå uakseptabel lang.
Det er vanskelig å se at de tiltakene som hittil er iverksatt, vil
kunne føre til en vesentlig nedarbeiding av restansene som er opparbeidet. NPE
synes heller ikke selv å ha tro på at restansene vil kunne reduseres
uten ytterligere tiltak og ressurstilførsel som kan styrke saksbehandlingskapasiteten.
Den planlagte utvidelsen av NPEs arbeidsområde i 2009 vil trolig
heller ikke gjøre situasjonen lettere, selv om det er bevilget noe
ekstra midler i denne forbindelse.
Som en følge av saksbehandlingssituasjonen er det
også etablert en køordning som det knytter seg klare betenkeligheter
til. I tillegg til å iverksette tiltak for å avbøte de uheldige
sidene ved denne ordningen, må det arbeides for en avvikling så
snart situasjonen tillater det.
Samlet sett etterlater ombudsmannens undersøkelser
inntrykk av at det er behov for at NPE i samarbeid med Helse- og
omsorgsdepartementet ytterligere intensiverer arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian
Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti,
Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, viser
til Sivilombudsmannens gjennomgang av saksbehandlingssituasjonen
og behandlingstiden ved Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) (Dokument
nr. 4:1 (2008–2009)), hvor Sivilombudsmannen blant annet problematiserer
den etablerte køordningen for nye erstatningskrav og ordningens
plass i saksbehandlingen. Køordningen er etablert som følge av at
NPE har en økning i antall saker som NPE ikke har kapasitet til å
behandle fortløpende.
Komiteen viser til at NPE har
satt i verk en rekke tiltak fra høsten 2004 med sikte på å effektivisere
saksbehandlingen, og komiteen deler Sivilombudsmannens
vurdering av at disse tiltakene har hatt positive effekter. Videre
registrerer komiteen at Sivilombudsmannen mener potensialet
for ytterligere effektivisering gjennom omorganisering av de interne
arbeidsmetodene, er begrenset.
Komiteen deler ombudsmannens
vurdering av at den største utfordringen for NPE er tilgjengelig
saksbehandlingskapasitet. Køordningen som NPE har innført, er et
tiltak som skal hindre at hver saksbehandler skal ha en saksportefølje som
er uforsvarlig. En for stor saksportefølje for den enkelte saksbehandler
vil etter komiteens mening kunne redusere kvaliteten
på saksbehandlingen. Samtidig vil komiteen understreke
at køordningen åpenbart har svakheter. Det må etter komiteens mening
sikres at søkerne får skriftlig tilbakemelding om at den informasjonen
som sendes inn blir gjennomgått av NPE, også før søkerne får tildelt
saksbehandler.
Komiteen deler ombudsmannens
vurdering av at saksbehandlingstiden i NPE er for lang. Komiteen mener
Helse- og omsorgsdepartementet bør følge ombudsmannens tilråding
om at køordningen som NPE har innført, bør avvikles raskt. Når NPE
fra 2009 får utvidet sitt ansvarsområde til også å gjelde erstatningssaker
i den private helsesektoren, vil følgene etter komiteens mening
kunne bli lengre saksbehandlingstid. Komiteen ber
derfor Helse- og omsorgsdepartementet følge utviklingen i NPE nøye
og vurdere nødvendige tiltak som sikrer raskere, men likevel god
saksbehandling i NPE.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ser med bekymring på den lange
saksbehandlingstiden i NPE. Tiltakene som så langt er iverksatt,
synes ikke tilstrekkelige til å løse problemene. Det synes heller
ikke som beskrivelser og forslag i budsjettproposisjonen for 2009 gjenspeiler
det alvor meldingen fra Sivilombudsmannen beskriver. Disse
medlemmer mener det er nødvendig at departementet griper konkret
tak i utfordringene umiddelbart slik at saksbehandlingen kan bli
raskere uten at kvaliteten blir dårligere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler
Ombudsmannens syn om at saksbehandlingstiden for NPE er uakseptabelt
lang. Det vises til at gjennomsnittlig ventetid i 2007 var 348 dager
for ansvarssaker og 429 dager for utmålingssaker. Disse medlemmer viser
til at dette utgjør i overkant av to år i gjennomsnittlig saksbehandlingstid
i NPE, men at det naturlig nok vil være saker som får en betydelig
lengre saksbehandlingstid, all den tid dette kun er et gjennomsnitt.
Disse medlemmer deler Ombudsmannens hovedkonklusjon
hva gjelder behovet for å intensivere arbeidet mellom NPE og Helse-
og omsorgsdepartementet knyttet til å få ned saksbehandlingstiden.
Dette arbeidet bør videre omfatte et arbeid knyttet til behovet
for å få fjernet den etablerte køordningen som innebærer avvik fra
de ordinære saksbehandlingsrutinene for forvaltningen.
Disse medlemmer vil i tillegg
vise til Dokument nr. 8:115 (2007–2008), der representantene Siv
Jensen, Harald T. Nesvik, Vigdis Giltun og Jan-Henrik Fredriksen
fremmet forslag om en helhetlig gjennomgang av NPE-ordningen. Disse
medlemmer deler disse representantenes syn hva gjelder behovet
for en helhetlig gjennomgang av ordningen, med blant annet sikte
på å få ned saksbehandlingstiden.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningene
til Norsk Pasientskadeerstatning. Dette vil bidra til å redusere
saksbehandlingstiden for pasientskadeerstatning og dermed legge
til rette for å avvikle køordningen raskere. Dette medlem vil
understreke at etaten også må arbeide kontinuerlig med forbedringer
i interne rutiner slik at saksbehandlingen kan effektiviseres.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument nr. 4:1 (2008–2009) – Ombudsmannens
undersøkelse av saksbehandlingstid og saksbehandlingsrutiner i Norsk Pasientskadeerstatning
– vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 27. november 2008
Lodve Solholm |
Rune J. Skjælaaen |
leder |
ordfører |