Riksrevisjonen følgjer normalt opp forvaltningsrevisjonar
tre år etter at sakene er behandla. Dersom det ikkje er gjort synlege
framsteg etter tre år, blir saka følgt opp igjen året etter.
Dokument nr. 3:1 (2008–2009) omtalar oppfølginga
av ti forvaltningsrevisjonar. Det går fram at Riksrevisjonen har
avslutta åtte av sakene. Følgjande to saker blir følgt opp vidare:
Dokument nr. 3:12
(2003-2004) Riksreivjonens undersøkelse av bærekraftig bruk av reinbeiteressursane
Dokument nr. 3:6 (2004-2005) Riksrevisjonens undersøkelse
av Norges forskningsråds handlingsrettede programmer.
Dokumentet vart sendt til Stortinget 12. februar 2004.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen leverte innstillinga si 1. juni
2004, jf. Innst. S. nr. 215 (2003–2004). Saka vart behandla i Stortinget
7. juni 2004.
Oppfølginga av Dokument nr. 3:7 (2003–2004) vart
rapportert til Stortinget i Dokument nr. 3:1 (2007–2008) Riksrevisjonens
oppfølging av forvaltningsrevisjoner behandlet av Stortinget. Dokumentet
vart sendt til Stortinget 18. oktober 2007. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
leverte innstillinga si 27. november 2007, jf. Innst. S. nr. 44
(2007–2008). Stortinget behandla saka 3. desember 2007.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viste til
at Finansdepartementet hadde sett i verk eller ville gjennomføre
fleire tiltak for å betre dei svakheitene som undersøkinga til Riksrevisjonen hadde
avdekt. Komiteen peikte også på at Riksrevisjonen meinte det var
for tidleg å vurdere om dei tiltaka som var sette i verk, hadde
hatt den ønskte verknaden. Ressursbruken til verksemdskontrollen
såg mellom anna ut til å ha gått ned. Komiteen var derfor tilfreds
med at Riksrevisjonen ville følgje saka vidare.
Målet med den oppfølgjande undersøkinga har vore
å vurdere statusen for dei tiltaka som er sette i verk, og særleg
om omorganiseringsprosessen har medverka til å styrkje verksemdskontrollen,
slik føresetnaden var.
Finansdepartementet har i brev av 16. april
2008 til Riksrevisjonen gjort greie for måloppnåringa for omorganiseringsprosessen
og verksemdskontrollen og dessutan enkeltståande tiltak.
Omorganiseringsprosessen i toll- og avgiftsetaten
vart sett ut i livet i 2004, og i prosessen vart dei tidlegare ti
tolldistrikta i etaten reduserte til seks tollregionar. Evalueringa
til Toll- og avgiftsdirektoratet viste at etaten i stor grad har gjennomført
dei strukturelle endringane som Stortinget vedtok.
For å styrkje verksemdskontrollen slik det var tenkt,
har toll- og avgiftsetaten satsa på å rekruttere tollrevisorar både
eksternt og internt. I tillegg er det fleire internt i toll- og
avgiftsetaten som deltek i etterutdanning. Slik Finansdepartementet
og Toll- og avgiftsdirektoratet ser det, vil den pågåande interne
og eksterne rekrutteringsprosessen styrkje verksemdskontrollen.
Toll- og avgiftsdirektoratet har laga ei rettleiing for
utarbeiding av dei regionale risikovurderingane og den nasjonale
risikoanalysen på kontrollområdet. Tollregionane utarbeider den regionale
risikoanalysen kvart andre år, og den nasjonale vurderinga blir
utarbeidd i etterkant av dei regionale.
Toll- og avgiftsdirektoratet vil evaluere risikoanalysane
i løpet av 2008, og direktoratet vil framleis styrkje arbeidet med
dei regionale risikoanalysane, slik at dei i enda større grad kan leggjast
til grunn i styringa av kontrollarbeidet.
Ifølgje Finansdepartementet blir det utarbeidd nye
forskrifter til ny lov om toll og vareførsel som det er planlagt
å setje i verk i 2009. Departementet vil også vurdere endringar
i samband med særavgifter som eit resultat av NOU 2007:8 En vurdering
av særavgiftene.
Finansdepartementet opplyste at toll- og avgiftsetaten
får fleire og fleire førespurnader retta til informasjonssentra
i etaten, og at ein kontinuerleg arbeider med å betre funksjonaliteten
og utviklinga av nye tenester på nettsidene til etaten. Det har
også vorte gjennomført brukarundersøkingar som grunnlag for å utforme
spesielle informasjonstiltak som er retta mot særavgiftspliktige verksemder.
Riksrevisjonen har merka seg dei tiltaka Finansdepartementet
og toll- og avgiftsetaten har sett i verk for å betre resultata
innanfor verksemdskontrollen. Det er positivt at risikoanalysane
til toll- og avgiftsetaten er under utvikling, og at dei i større
grad blir lagde til grunn i styringa av kontrollarbeidet.
Riksrevisjonen har registrert at det generelle kontrollnivået
har vore stabilt, men peiker på at prosentdelen av kontrollerte
toll- og avgiftspliktige verksemder har gått ned etter omorganiseringa.
Toll- og avgiftsetaten har heller ikkje greidd å få styrkt ressursane
når det gjeld verksemdskontroll, slik ein rekna med før omorganiseringsprosessen.
Riksrevisjonen ser derfor på arbeidet i toll- og avgiftsetaten med
å rekruttere både internt og eksternt som svært viktig for å kunne
styrkje ressursane i verksemdskontrollen.
Riksrevisjonen vil følgje opp verksemdskontrollen
i den årlege rekneskapsrevisjonen.
Riksrevisjonen har avslutta saka.
Dokumentet vart sendt til Stortinget 13. september
2004. Kontroll- og konstitusjonskomiteen leverte innstillinga si
18. januar 2005, jf. Innst. S. nr. 100 (2004–2005). Saka vart behandla
i Stortinget 3. februar 2005.
Departementet har i brev av 22. april 2008 til Riksrevisjonen
gjort greie for status på området og kva for tiltak som er sette
i verk.
Departementet viser til Strukturfondet for kapasitetstilpassing
av fiskeflåten, som vart etablert i 2003 som eit nytt verkemiddel
innanfor kapasitetstilpassing. Departementet viser vidare til at det
er planlagt ei ekstern evaluering av Strukturfondet, og at konklusjonane
frå dette arbeidet skal liggje klare før ein tek stilling til om
Strukturfondet skal førast vidare etter 2008.
Departementet opplyser vidare at det no generelt blir
lagt større vekt på å evaluere verkemiddelbruken til departementet.
Ein planlegg å utvikle eit heilskapleg system for evalueringar innanfor ansvarsområdet
til departementet, og ei rekkje evalueringar blir planlagde eller
gjennomførte.
Departementet opplyser at det er laga ei overordna
nasjonal strategisk risikovurdering for ressurskontroll. Ifølgje
departementet skal dokumentet medverke til at ein ser dei ulike
kontrollaktivitetane og kontrollområda i ein heilskapleg samanheng.
Departementet viser vidare til at det etter
ei vurdering av kontrollansvaret som salslaga har i samband med
utarbeiding av den nye havressurslova, er vedteke ikkje å påleggje
salslaga å bruke inndregne midlar til å styrkje ressurskontrollen.
I svarbrevet sitt opplyser departementet at
det blir lagt vekt på at etatsstyringa skal utviklast til å bli
meir strategisk og mål- og resultatorientert.
Riksrevisjonen ser positivt på tiltaka Fiskeri-
og kystdepartementet har sett i verk for å betre forvaltninga av
fiskeressursane.
Riksrevisjonen registrerer likevel at kvotefastsetjingane
for hyse har lege over tilrådingane frå Det internasjonale rådet
for havforsking i heile perioden 2005–2008 og for torsk i delar
av perioden. Riksrevisjonen registrerer òg at overslaga forvaltninga
har gjort over nedgangen i urapportert fiske, har vore høgare enn
dei Det internasjonale rådet for havforsking har lagt til grunn
for tilrådingane sine. Ved behandlinga av Dokument nr. 3:13 (2003–2004),
jf. Innst. S. nr. 100 (2004–2005), såg kontroll- og konstitusjonskomiteen
det som svært viktig at det blir lagt vekt på tilrådingar frå Det
internasjonale rådet for havforsking når ein skal fastsetje kvotar.
På bakgrunn av det vil Riksrevisjonen i samband med oppfølginga
av parallellrevisjonen av forvaltninga av fiskeressursane i Barentshavet
og Norskehavet sjå på i kor stor grad framtidige kvotefastsetjingar
samsvarer med tilrådingane frå Det internasjonale rådet for havforsking.
Ei vurdering av effekten av somme av dei tiltaka som er sette i
verk, vil òg inngå i dette arbeidet og i den årlege revisjonen av
rekneskapane.
Riksrevisjonen har avslutta saka.
Dokumentet vart sendt til Stortinget 28. september
2004. På bakgrunn av dokumentet og brev av 8. oktober 2004 frå Utdannings-
og forskingsdepartementet leverte kontroll- og konstitusjonskomiteen
innstillinga si 15. februar 2005, jf. Innst. S. nr. 119 (2004–2005).
Saka vart behandla i Stortinget 4. mars 2005.
Kunnskapsdepartementet har i brev av 12. mars 2008
til Riksrevisjonen gjort greie for kva tiltak som er sette i verk
for å tydeleggjere og formalisere ansvars- og myndigheitstilhøve
for leiarane ved universiteta. Vidare har departementet gjort greie
for kva universiteta har gjort for å sikre at dei årlege plandokumenta
spesifiserer mål og resultatkrav, og korleis resultat skal følgjast
opp, kontrollerast og rapporterast.
Kunnskapsdepartementet har i tildelingsbrevet for
2006 presentert ein ny målstruktur for universiteta med større vekt
på mål- og resultatstyring ved kvar enkelt institusjon og med klare krav
om forankring i styret ved institusjonane.
Kunnskapsdepartementet viser til at det i økonomireglementet
blir stilt krav til at det skal rapporterast internt i institusjonane
og opp til departementet om måloppnåing og resultat. I tildelingsbreva
til institusjonane strekar departementet under at kvar institusjon
ved hjelp av rapporteringa skal vurdere kor langt institusjonen
har komme i høve til fastsette mål, og om det er omstende som trugar
måloppnåinga. Vesentlege omstende som trugar måloppnåinga, blir identifiserte
og presenterte i rapporteringa frå institusjonane til departementet.
Departementet sørgjer for å evaluere kvar enkelt av institusjonane
på grunnlag av tertialrapporteringa og årsrapporteringa.
I 2005 etablerte UiO eit prosjekt for verksemdsstyring
der det vart lagt opp til ein klarare samanheng mellom mål og resultat,
samstundes som koplinga mellom ressursinnsats og resultat skulle
gjerast tydeleg. UiO har dei siste åra omstrukturert årsplanane
og årsrapportane og opplever at forbetringane er vesentlege. Dokumenta
byggjer etter omstruktureringa på hovudstrategien, og ein har prøvd
å samanstille dei på ein slik måte at universitetsstyret får eit godt
heilskapsbilete av UiO.
Riksrevisjonen har merka seg at universiteta
har sett i verk tiltak for å tydeleggjere og formalisere ansvars-
og myndigheitsforhold for leiarane ved universiteta, både i dokument
og gjennom omlegging av leiings- og styringsstruktur.
Riksrevisjonen har også merka seg at universiteta
har arbeidd med å sikre at dei årlege plandokumenta spesifiserer
mål og resultatkrav og korleis resultat skal følgjast opp, kontrollerast
og rapporterast. Samanhengen mellom dei strategiske planane og dei
årlege styringsdokumenta er styrkt, og årsplanane har vorte meir
konkrete og førande for dei viktigaste områda ved universiteta.
Alle universiteta ser ut til å ha gjennomført eller er i ferd med
å gjennomføre tiltak som vil betre dei interne styringssystema.
Riksrevisjonen vil gjennom den årlege rekneskapsrevisjonen
følgje opp det arbeidet og dei systema som no er under implementering
ved dei fire universiteta.
Riksrevisjonen har avslutta saka.
Dokumentet vart lagt fram for Stortinget 20. januar
2005. Kontroll- og konstitusjonskomiteen leverte innstillinga si
12. april 2005, jf. Innst. S. nr. 160 (2004–2005). Saka vart behandla
i Stortinget 25. april 2005.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet har i
brev av 27. juni 2008 til Riksrevisjonen gjort greie for status
for arbeidet med meir elektronisk handel i offentleg sektor og for
dei resultata som var oppnådde gjennom arbeidet.
Departementet viser i svarbrevet sitt til at
det er sett i gang fleire tiltak for å auke bruken av elektroniske
innkjøpsprosessar sidan undersøkinga Riksrevisjonen gjennomførte
i 2004, både gjennom overordna styringssignal og gjennom konkrete
tiltak.
I 2005 bad Fornyings- og administrasjonsdepartementet
alle departementa om å ta inn krav i tildelingsbreva for 2006 om
at verksemdene skulle lage mål, strategiar og planar for innkjøpa
sine som inkluderte bruk av elektroniske innkjøpsprosessar. Fornyings-
og administrasjonsdepartementet hadde som føresetnad at dette skulle
følgjast aktivt opp av kvart departement når det gjaldt deira eigne
underlagde verksemder.
Departementet viser vidare til at arbeidet med
innføring av elektronisk handel er omfatta av eNoreg-planen eNoreg
2009 – Det digitale spranget.
Departementet opplyser at Senter for statleg økonomistyring
(SSØ) i 2006 gjennomførte ein samfunnsøkonomisk analyse for å klarleggje, synleggjere
og systematisere konsekvensane av sentrale tiltak for å auke bruken
av elektroniske innkjøps- og betalingsprosessar i det offentlege.
Departementet meiner at opprettinga av Direktoratet
for forvaltning og IKT (DIFI) 1. januar 2008, med ei eiga avdeling
for offentlege innkjøp, har lagt grunnlaget for eit nasjonalt kompetansesenter
for offentlege nyskaffingar. Tidlegare var det Ehandelssekretariatet
i departementet som tok hand om det konkrete arbeidet med innføring
av elektronisk handel i det offentlege. Ifølgje departementet har
regjeringa gjennom etableringa av DIFI intensivert arbeidet med
å sikre betre, enklare og sikrare offentlege innkjøp. Direktoratet
skal ha ei heilskapleg tilnærming til å betre og effektivisere offentlege innkjøp
gjennom rettleiing og kurs, ved å gjere innkjøpsverktøy og elektroniske
handelsløysingar meir tilgjengelege og ved å delta i internasjonalt
arbeid for gjennomføring av offentlege innkjøp elektronisk på tvers
av landegrensene.
Departementet opplyser at Ehandelssekretariatet sidan
2004 – og DIFI sidan 1. januar 2008 – har gjennomført fleire aktivitetar
for å auke bruken av elektroniske innkjøp, og tenestetilbodet på Ehandel.no
har stadig vorte utvida. Eit anna tiltak er konkret hjelp til utarbeiding
av innkjøpsstrategiar og hjelp til å ta i bruk elektroniske innkjøpsverktøy.
Dette blir ifølgje departementet eit av dei viktigaste satsingsområda
på innkjøpsfeltet i DIFI dei neste åra.
Riksrevisjonen har merka seg at Fornyings- og administrasjonsdepartementet
har sett i verk fleire tiltak for å fremje bruken av elektronisk handel
i det offentlege. Riksrevisjonen ser det som positivt at omsetninga
på marknadsplassen Ehandel.no har auka vesentleg sidan 2004, men registrerer
at det på ein del område framleis er eit stykke att til departementet
når måla sine. Det gjeld særleg for elektronisk konkurransegjennomføring,
ordrehandtering og fakturahandtering. Riksrevisjonen registrerer
òg at departementet ikkje nådde målet om at alle offentlege verksemder
i løpet av 2007 skulle ha mål, strategiar og planar for innkjøpa
sine som inkluderte bruk av elektroniske prosessar. Riksrevisjonen
framhever derfor kor viktig det er at departementet rapporterer
til Stortinget om status på området på ein måte som er i samsvar
med målsetjingane som er gitt, slik at det er mogleg å vurdere i
kor stor grad måla blir nådde.
Riksrevisjonen har vidare merka seg at departementet
gjennom opprettinga av Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI)
vil intensivere arbeidet med å sikre betre, enklare og sikrare offentlege
innkjøp. Det er førebels for tidleg å vurdere i kor stor grad etableringa
av direktoratet har styrkt arbeidet med meir bruk av elektronisk handel.
Riksrevisjonen ser det likevel som positivt at departementet ønskjer
å byggje opp eit nasjonalt kompetansesenter for offentlege innkjøp
i det nye direktoratet.
Riksrevisjonen streker til slutt under verdien
av eit godt system for profesjonalisering av innkjøp. Slik Riksrevisjonen
ser det, vil eit velfungerande system for elektroniske innkjøp medverke
til ein meir effektiv bruk av ressursar og til å redusere risikoen
for misleghald. Departementet bør derfor ha ei aktiv rolle og halde fram
med satsinga på dette området.
Riksrevisjonen har avslutta saka.
Dokumentet vart sendt til Stortinget 18. april 2005.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen leverte innstillinga si 10. juni
2005, jf. Innst. S. nr. 275 (2004–2005). Saka vart behandla 14. juni 2005
saman med Innst. S. nr. 251 (2004–2005), jf. Dokument nr. 3:9 (2004–2005)
Riksrevisjonens undersøkelse av avhending av eiendom, bygg og anlegg.
Ved behandlinga av Innst. S. nr. 251 (2004–2005)
og Innst. S. nr. 275 (2004–2005) i Stortinget den 14. juni 2005
vart fullmakta Forsvarsdepartementet hadde til å avhende fast eigedom ut
av offentleg eige, trekt attende. Fullmakta vart gitt til Kongen
i statsråd. Stortinget gav fullmakta attende til Forsvarsdepartementet
ved behandlinga av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2005–2006).
Forsvarsdepartementet har i brev til Riksrevisjonen
av 14. mai og 10. juli 2008 gjort greie for saka.
Ifølgje departementet er forpliktingane staten har
til å greie ut om og betre dreneringsanlegga, gjennomførte, og kjøparen
har skriftleg stadfesta at alt ansvaret for anlegga er overteke.
Departementet opplyser vidare at all kjend ureining er teken hand
om på forskriftsmessig måte i samarbeid med Statens forureiningstilsyn.
På spørsmålet om det har vore aktuelt å bruke gevinstdelingsklausulane,
opplyser Forsvarsdepartementet at det vurderer å hevde retten sin
etter avtalen om gevinstdeling ved vidaresal av delar av eigedommen.
Departementet vurderer å forfølgje saka rettsleg.
Ifølgje departementet har Lista Flypark AS innfridd
forpliktinga overfor leigetakaren Lista lufthavn AS. Ansvaret til
Lista Flypark AS og staten fall bort som følgje av at Lista lufthavn
AS kjøpte delar av eigedommen.
Forsvarsdepartementet opplyser at Lista Flypark AS
enno ikkje har etablert ny infrastruktur på den tidlegare Lista
lufthavn. Departementet viser vidare til ein rapport frå april 2007
som controllereininga i departementet har utarbeidd, der det går
fram at midlane som var sette av til å byggje ny infrastruktur,
delvis er nytta til anna formål. Forsvarsdepartementet vurderer
å be om hjelp frå regjeringsadvokaten for å få ei nærmare juridisk
vurdering av om ein kan gå ut frå at oppfyllingstida for denne forpliktinga
ligg føre, og vil i samråd med regjeringsadvokaten vurdere om dette
spørsmålet bør følgjast opp rettsleg.
Ifølgje Forsvarsdepartementet går det ikkje
fram av kjøpekontrakten når Lista Flypark AS skal ferdigstille utbetringa
av det tekniske anlegget. Departementet viser vidare til at den
same forpliktinga som gjeld utbetring av det tekniske anlegget for
3,5 mill. kroner, er teken inn i skøytet.
Riksrevisjonen har merka seg at departementet vurderer
retten sin etter avtalen om gevinstdeling ved vidaresal av eigedommen
og eventuelle rettslege skritt i saka. Riksrevisjonen har vidare registrert
at ny infrastruktur enno ikkje er etablert på den tidlegare Lista
lufthavn, og at departementet vurderer å be om hjelp frå regjeringsadvokaten
om dette bør følgjast opp rettsleg.
Riksrevisjonen konstaterer at det er nokre tilhøve
som ikkje er avklarte ved oppfølginga av salet av Lista lufthavn.
Riksrevisjonen vil følgje saka vidare i den faste rekneskapsrevisjonen.
Riksrevisjonen har avslutta saka.
Dokumentet vart sendt til Stortinget 27. mai 2005.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen leverte innstillinga si 8. juni
2005, jf. Innst. S. nr. 251 (2004–2005). Saka vart behandla 14. juni 2005
saman med Innst. S. nr. 275 (2004–2005), jf. Dokument nr. 3:7 (2004–2005)
Riksrevisjonens undersøkelse av salget av Lista flystasjon.
Ved behandlinga av Innst. S. nr. 251 (2004–2005)
og Innst. S. nr. 275 (2004–2005) i Stortinget den 14. juni 2005
vart fullmakta Forsvarsdepartementet hadde til å avhende fast eigedom ut
av offentleg eige, trekt attende. Fullmakta vart gitt til Kongen
i statsråd.
Forsvarsdepartementet har i brev av 14. mai 2008
til Riksrevisjonen gjort greie for dei tiltaka som er sette i verk
for å betre planarbeidet med å identifisere og utrangere/fristille
eigedom, bygg og anlegg i forsvarssektoren.
Ifølgje Forsvarsdepartementet har Forsvarsbygg utarbeidd
ein tiltaksplan, som er eit hovudverktøy for oppfølging av risikostyringa
og verksemdsstyringa til Forsvarsbygg. Tiltaksplanen blir følgd
opp med månadlege rapportar frå Forsvarsbygg til departementet.
Departementet opplyser at alle punkta i tiltaksplanen har vorte følgde
opp og sette i verk.
Forsvarsdepartementet opplyser at det har vore viktig
å få på plass det overordna planverket for eigedommar, bygg og anlegg.
Forsvarsdepartementet meiner at det er sikra gjennom heilskaplege
planar for eigedommar, bygg og anlegg, revisjon av retningslinjene
Forsvarsdepartementet har for tenestefeltet eigedommar, bygg og
anlegg, dei heilskaplege gjennomføringsplanane Forsvarsbygg har
utvikla, og planane brukarane har for eigedommar, bygg og anlegg.
Departementet opplyser at det per mai 2008 er utarbeidd
brukarplanar for om lag 95 pst. av alle driftseiningane i Forsvaret,
og at dei dekkjer 99 pst. av bygningsmassen til Forsvaret.
For å styrkje heilskapen enda meir utarbeider
departementet ein heilskapleg strukturutviklingsplan.
Ifølgje svarbrev frå Forsvarsdepartementet har Forsvarsbygg
/ Skifte Eiendom utarbeidd nye rutinar for intern saksbehandling
av eigedomssal og ei spesifisert oversikt over dei saksførebuingane
ein skal følgje ved eigedomssal. Det er også utvikla sjekklister
som blir nytta i kvalitetssikringa av dei ulike salsprosessane.
Dei nye rutinane og sjekklistene må ein ifølgje departementet sjå
i lys av at Stortinget i 2005 trekte attende fullmakta departementet
hadde til å avhende eigedommar, bygg og anlegg, og vedtok at sal
av eigedommar, bygg og anlegg frå forsvarssektoren skulle godkjennast
av Kongen i statsråd. Ifølgje Forsvarsdepartementet gjorde det sitt
til at rutinane og avhendingsprosessen vart forbetra. Stortinget
gav fullmakta attende til Forsvarsdepartementet ved behandlinga
av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2005–2006).
Kvalitetssikringssystemet med sjekklister er følgt
opp av Forsvarsdepartementet, mellom anna som del av etatsstyringa
av Forsvarsbygg. Forsvarsbygg har gjennomført fleire forbetringar
i rutinane for avhending. Det har ifølgje departementet betra kvaliteten
i salsprosessane.
Saker som krev godkjenning frå Forsvarsdepartementet,
skal sendast til departementet med sjekklister og nødvendig dokumentasjon.
Det Norske Veritas har gjennomført ei ekstern evaluering
av avhendingsfunksjonen i Forsvarsbygg/Skifte Eiendom. Vurderinga
konkluderer mellom anna med at Forsvarsbygg / Skifte Eiendom i stor
grad tilfredsstiller standardiserte prinsipp for kvalitetsleiing
og har god kvalitet i det arbeidet som blir gjort.
Slik departementet ser det, representerer den gjeldande
kvalitetssikringa ei betydeleg forbetring sidan 2005 og må i dag
kunne karakteriserast som gjennomgåande svært god.
Riksrevisjonen konstaterer at det er sett i
verk omfattande tiltak for å betre forvaltninga av eigedommar, bygg
og anlegg i forsvarssektoren. Vidare har Riksrevisjonen merka seg
at det er utvikla og implementert tiltak for å styrkje kvalitetssikringa
i aktuelle salsprosessar. Riksrevisjonen vil følgje opp tiltaka
i den faste rekneskapsrevisjonen.
Riksrevisjonen har avslutta saka.
Saka vart lagt fram for Stortinget 15. juni
2005. Kontroll- og konstitusjonskomiteen leverte innstillinga si
20. desember 2005, jf. Innst. S. nr. 73 (2005–2006), og saka vart
behandla i Stortinget 2. februar 2006.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet har i
brev av 2. juli 2008 til Riksrevisjonen gjort greie for kva endringar
og tiltak som er sette i verk i saka. Departementet trekkjer i brevet
sitt fram fire område som har stått sentralt i arbeidet med å medverke
til betre utgreiing av saker og å sikre oppbygginga og spreiinga
av kunnskap om organisering og omstilling i staten:
etablering av direktorat
for forvaltningsutvikling og IKT
tiltak for betre etterleving av utgreiingsinstruksen
nettverk og andre tiltak på det personal-
og leiingspolitiske området
kunnskapsbygging og rettleiing om gevinstar
og kostnader ved omstilling av statlege verksemder
DIFI vart oppretta 1. januar 2008, samstundes med
at Statskonsult AS vart lagt ned. Formålet med opprettinga av det
nye direktoratet var å styrkje verkemiddelapparatet i departementet når
det gjaldt forvaltningspolitikken, i ein situasjon der ein ikkje
hadde eit eige direktorat å støtte seg på. Direktoratet har mellom
anna som oppgåve å leggje til rette for formålstenleg og effektiv
organisering i staten og gode omstillingsprosessar for statleg verksemd.
DIFI skal gi råd til departement og andre statlege verksemder
om fornying, omstilling og organisering.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet viser
til at departementet allereie i kommentarane sine til rapporten
frå Riksrevisjonen peikte på at det var sett i gang eit systematisk
arbeid for å gjere det lettare å følgje utgreiingsinstruksen.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet opplyser
at ein i 2007 og 2008 har arbeidd med å revidere heftet Personalpolitikk
ved omstillingsprosesser. Departementet viser til at DIFI har fått
i oppgåve å støtte statlege verksemder i forvaltninga av dei menneskelege
ressursane, mellom anna gjennom rettleiing, metodar, analysar og
evalueringar. Direktoratet har tiltak og tenester som er retta mot
leiarar og medarbeidarar i staten, personalfunksjonen i verksemdene og
opplærings- og utviklingsansvarlege i verksemdene. Målet er ifølgje
departementet at direktoratet på denne måten skal bidra til betre gevinstrealisering
ved omstillingsprosessar i staten.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet viser
til at Riksrevisjonen i rapporten sin avdekte enkelte svakheiter
og manglar ved utrekning av utgifter i samband med omorganiseringar
av statlege verksemder. Departementet har som ei oppfølging av dei
funna Riksrevisjonen gjorde, initiert eit prosjekt om utrekning
av samfunnsøkonomiske kostnader og gevinstar ved statlege omstillingar.
Som ein del av dette prosjektet gjennomførte Statskonsult eit forprosjekt
som har resultert i ein rapport om kostnader og gevinstar i samband
med statlege omstillingar, jf. Statskonsult-rapport 2007:6.
Departementet peiker elles på at ein no samla skal
evaluere utflyttinga av statlege tilsyn. Evalueringa vil omfatte
verknader for den regionen verksemdene har flytta til, organisasjonsinterne verknader
og verknader for måloppnåinga i etatane. Evalueringa kan ifølgje
departementet vere med på å styrkje kunnskapen om ulike organisasjonsverkemiddel
i staten og om effektane av slike organisasjons- og omstillingsvedtak.
Riksrevisjonen har merka seg at Fornyings- og administrasjonsdepartementet
gjennom etableringa av Direktoratet for forvaltning og IKT har fått
eit eige direktorat for å styrkje det forvaltningspolitiske feltet.
Det er førebels for tidleg å vurdere effektane av etableringa av
det nye direktoratet, men Riksrevisjonen ser det som positivt at
departementet ønskjer å styrkje verkemiddelapparatet som er knytt
til forvaltningspolitikken. Riksrevisjonen har også merka seg at departementet
har sett i verk tiltak for at det skal vere lettare å følgje utgreiingsinstruksen,
i tillegg til fleire tiltak på det personal- og leiingspolitiske
området.
Riksrevisjonen har vidare registrert at departementet
har arbeidd med å systematisere kunnskap om kostnads- og gevinstelement
ved statlege omstillingar. Riksrevisjonen meiner det er positivt
at departementet har utarbeidd ei rettleiing for å hjelpe departement
og statlege verksemder i arbeidet med å rekne ut samfunnsøkonomiske
konsekvensar ved statlege omstillingar.
Riksrevisjonen vurderer det slik at det er viktig at
også Fornyings- og administrasjonsdepartementet har ei aktiv rolle
i arbeidet med omorganiseringar. Det er viktig med forankring i
leiinga når ein organisasjon skal omorganiserast, og Riksrevisjonen
meiner derfor at Fornyings- og administrasjonsdepartementet bør
arbeide aktivt for å sikre ei politisk forankring av slike omorganiseringar.
Riksrevisjonen har avslutta saka.
Saka vart sendt til Stortinget 15. juni 2005.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen leverte innstillinga si 6. desember
2005, jf. Innst. S. nr. 35 (2005–2006). Saka vart behandla i Stortinget 19. desember
2005.
Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet
har i brev til Riksrevisjonen gjort greie for dei tiltaka som er
sette i verk for å utbetre påviste avvik og svakheiter.
Kommunal- og regionaldepartementet peiker i brev
av 9. juni 2008 på at den finansielle stillinga til kommunesektoren
har vorte styrkt dei siste åra ved at dei frie inntektene har auka.
Det blir lagt opp til ytterlegare vekst i 2009. Departementet meiner
at ei god finansiell stilling og høgt nivå på dei frie inntektene
er dei finansielle verkemidla som skal liggje til grunn for investeringar,
forvaltning, drift, vedlikehald og utvikling av dei kommunale bygningane
i kommunane. Det vil framleis liggje til det kommunale sjølvstyret
å prioritere eigedomsforvaltning, inkludert vedlikehald av dei bygningane
kommunane sjølve eig.
Departementet viser til at staten vil kunne
leggje til rette for verktøy og system som kan medverke til ei betre
eigedomsforvaltning i kommunane. Ifølgje departementet fører lite
merksemd rundt og avgrensa informasjon om vedlikehald og eigedomsforvaltning
til at eigedomsforvaltninga blir for lågt prioritert.
Departementet opplyser at tilgangen på informasjon
om eigedomsforvaltning i KOSTRA blir betydeleg betra frå og med
rapporteringa for 2008, og det vil framleis vere ei jamn utvikling av
statistikk gjennom arbeidsgruppene i KOSTRA. KOSTRA-systemet skal
vere grunnlaget for benchmarking og benchlearning i sektoren. På
bakgrunn av dei erfaringane ein vil få med den første rapporteringa
i 2009, vil departementet vurdere om ein bør opne for fleire arenaer
for benchmarking.
Som ei oppfølging av Eigedomsforvaltningsutvalet
har Kommunal- og regionaldepartementet utarbeidd ei ny rettleiing
om husleigeordningar. Målet er å få til ei sunn forvaltning av bygningsmassen
til kommunen og eit godt planlagt og kostnadseffektivt vedlikehald.
Departementet peiker på at mangel på kompetanse
og kunnskap om eigedomsforvaltning er ei av dei store utfordringane
i kommunesektoren. I 2006 etablerte derfor departementet KoBE (Kompetanse
for Betre Eigedomsforvaltning) under Statens bygningstekniske etat.
Målet er å utvikle og formidle kompetanse som kan hjelpe til med å
betre eigedomsforvaltninga i kommunane. Tilrådinga frå Eigedomsforvaltningsutvalet
om å bruke 5 mill. kroner per år i ein femårsperiode til kompetansetiltak
vart følgd opp og sett i verk frå 2006. Den same summen er løyvd
i 2007 og 2008.
I tråd med tilrådinga frå Eigedomsforvaltningsutvalet
har NTNU, med støtte frå KoBE, utarbeidd eit forslag til FoU-program.
Kommunal- og regionaldepartementet peiker på at
både utgreiinga frå Eigedomsforvaltningsutvalet i 2004 og rapporten
frå Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer (FOBE), "Kartlegging
av kommunenes utgifter til vedlikehold av sine bygninger", viser
at det ordinære vedlikehaldet bør aukast med mellom 60 og 100 pst.
Departementet opplyser at førebelse KOSTRA-tal for 2007 tyder på
at kommunane har prioritert å auke vedlikehaldet, noko som mellom
anna kan ha samanheng med større interesse for eigedomsforvaltning
dei siste åra.
Kunnskapsdepartementet har i brev av 12. juni 2008
til Riksrevisjonen gjort greie for tiltak som er sette i verk. Departementet
har delegert ansvaret for det statlege tilsynet av det fysiske skolemiljøet
til fylkesmannsembeta. Dersom det ved statleg tilsyn blir oppdaga
tilhøve som er i strid med krava i lova, kan Fylkesmannen gi pålegg
om å rette på tilhøva. I tillegg til å gi pålegg skal Fylkesmannen
rettleie om korleis ein kan møte krava, og samarbeide med skoleeigaren
for å sikre eit godt resultat for elevane.
Departementet viser til at det jamlege hendingsbaserte
statlege tilsynet er med på å auke kunnskapen om regelverket lokalt
og å gi informasjon om lokal praktisering til sentrale styresmakter.
Departementet får informasjon om tilsynet av det fysiske skolemiljøet
til elevane gjennom årsrapportane frå fylkesmennene.
For å få ytterlegare og meir representativ informasjon
om praktiseringa av krava opplæringslova stiller til det fysiske
skolemiljøet, har Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet i perioden
frå desember 2007 til februar 2008, på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet
og Helse- og omsorgsdepartementet, gjennomført ei undersøking av
det fysiske miljøet ved grunnskolar og vidaregåande skolar. Kartlegginga
viste at halvparten av skolane ikkje er godkjende etter forskrifta
om miljøretta helsevern i barnehagar og skolar. Departementet opplyser
at resultata frå elevundersøkinga i 2007 viser at meir enn 25 pst.
av elevane ikkje er særleg nøgde med skolebygget, garderobar og
dusjar, toalett og lufta i klasserommet. Elevundersøkinga er ei
årleg, nettbasert spørjeundersøking som er retta mot elevar på mellomsteget,
på ungdomssteget og i den vidaregåande opplæringa.
Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet
vil hausten 2009 gjennomføre ei oppfølgingsundersøking av det fysiske
miljøet ved alle grunnskolar og vidaregåande skolar.
Kunnskapsdepartementet viser til rentekompensasjonsordninga
for skoleanlegg som vart innført i 2002, med ei total ramme på 15
mrd. kroner. Ramma skulle fasast inn over åtte år. Departementet
peiker på at regjeringa og Stortinget har prioritert dette tiltaket
høgt, slik at investeringsramma var fullt innfasa alt i 2007, to
år før den opphavlege planen.
Departementet viser også til den nettbaserte
rådgivingstenesta for skoleanlegg frå Utdanningsdirektoratet. Rådgivingstenesta
er primært retta mot at dei som tek avgjerder i kommunane, skal få
kunnskap om byggjemateriale og løysingar som er knytte til vedlikehald,
rehabilitering og ombygging av skolar.
Kunnskapsdepartementet meiner at problemstillingar
i samband med forvaltninga av skolebygg dei siste åra har fått høgare
prioritet. Slik departementet ser det, vil dei gjennomførte kartleggingane
av tilstanden, rentekompensasjonsordninga og styrkt kommuneøkonomi
gjere sitt til at ein når målet om eit godt fysisk skolemiljø for
alle elevar.
Riksrevisjonen har merka seg at Kommunal- og regionaldepartementet
har sett i gang ei rekkje tiltak som er i tråd med tilrådinga frå
Eigedomsforvaltningsutvalet, og meiner at dette på sikt vil kunne
føre til ei meir kostnadseffektiv eigedomsforvaltning i kommunane
og gi eit betre grunnlag for statleg oppfølging. Forbetringane i KOSTRA-rapporteringa
vil først liggje føre i 2009, og dei andre tiltaka har ein meir
langsiktig karakter. Det er derfor for tidleg å vurdere effekten
av dei tiltaka som er sette i verk.
Riksrevisjonen har også merka seg tiltaka som Kunnskapsdepartementet
har sett i verk, og meiner at desse er viktige for å få kunnskap
om kva tilstand skolebygningane og arbeidsmiljøet til elevane er
i. Kartlegginga av det fysiske skolemiljøet som Kunnskapsdepartementet
har gjennomført i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet,
viser at det fysiske skolemiljøet ved ei rekkje skolar ikkje oppfyller krava
til eit forsvarleg skolemiljø. Det tyder på at det framleis er ein
stor risiko på dette området. Riksrevisjonen registrerer at det
vil bli gjennomført ei oppfølgingsundersøking hausten 2009 som vil
gi grunnlag for å vurdere om det er behov for sterkare verkemiddel.
Riksrevisjonen vil vurdere å setje i gang ei
ny undersøking når resultata frå oppfølgingsundersøkinga til Kunnskapsdepartementet
og forbetringane i KOSTRA-rapporteringa ligg føre.
Riksrevisjonen har avslutta saka.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, frå Framstegspartiet, Carl
I. Hagen og leiaren Lodve Solholm, frå Høgre, Per-Kristian Foss,
frå Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, frå Kristeleg Folkeparti,
Ola T. Lånke, og frå Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, viser
til at Dokument nr. 3:1 (2008–2009) inneheld ti forvaltningsrevisjonar som
er handsama av Stortinget.
Komiteen har merka seg at Riksrevisjonen
ser på åtte av sakene som avslutta. Komiteen er samd
i denne vurderinga.
Dokument nr. 3:12 (2003–2004) Riksrevisjonens
undersøkelse av bærekraftig bruk av reinbeiteressursene i Finnmark
vart sendt til Stortinget 25. august 2004. Kontroll- og konstitusjonskomiteen
leverte innstillinga si 8. februar 2005, jf. Innst. S. nr. 111 (2004–2005),
og Stortinget behandla innstillinga 4. mars 2005.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen la til grunn at
målet med reindriftspolitikken er å sikre ei framtidig kulturell,
økonomisk og økologisk berekraftig reindrift i Noreg. Det inneber
mellom anna at beiteuttak, driftsmønster og driftsmetodar må tilpassast
naturgrunnlaget og dei nasjonale målsetjingane om bevaring av naturmiljøet. I
område der det har vore overbeiting, må balansen byggjast opp att
for å sikre næringa høve til utvikling.
Komiteen konstaterte at vedtaket i Reindriftsstyret
frå 2002 der det vart fastsett ei øvre grense på 63 700 rein for
Vest-Finnmark, ikkje såg ut til å la seg realisere. Per 31. mars
2004 var talet på rein i området om lag 96 000. Komiteen hadde vidare
merka seg at freistnadene på ei frivillig regulering av reintalet
med økonomiske verkemiddel ikkje har ført fram i Vest-Finnmark,
og såg på utforminga av retningslinjer for å fordele belastninga
på dei ulike reindriftsutøvarane ved reduksjon i talet på dyr som
ei prioritert oppgåve. Komiteen streka under kor viktig det var at
arbeidet med beitefordeling på haust-, vår- og vinterbeita i Aust-
og Vest-Finnmark vart prioritert, og at det hasta med å setje i
verk tiltak som sikrar at talet på rein kjem under kontroll. Eit fleirtal
i komiteen såg òg med uro på at tilgjengeleg reindriftsareal var
redusert som følgje av arealinngrep. Fleirtalet meinte dessutan
at det var nødvendig å redusere betydeleg køyringa på berrmark i
reindriftsområda i Finnmark.
Komiteen peikte på at Landbruks- og matdepartementet
har ansvar for å etablere styringssystem som gjer at ytre etatar
som høyrer inn under departementet, gjennomfører statlege pålegg.
Komiteen hadde merka seg at Riksrevisjonen påpeikte at ein må sjå
arbeidet med å fastsetje det øvre reintalet per distrikt i dei aktuelle
reinbeiteområda i samanheng med forslag til endring av distriktsgrenser,
inndeling i soner og fastsetjing av beitetider. Dette inneber mellom
anna ei oppdeling av dei store felles beitedistrikta i indre Finnmark
som var forvalta som allmenningsressursar.
Komiteen streka under kor viktig det er at det blir
teke politisk ansvar for å utvikle vidare eit system for forvaltning
av reindrifta, mellom anna ved at heimelsgrunnlaget blir avklart
og presisert, slik at reindriftsforvaltninga blir betre i stand
til å utføre oppgåvene sine. Det inneber òg ei vurdering av om dei
tilførte ressursane er store nok.
Komiteen merka seg at Riksrevisjonen berre i liten
grad meinte at målet Stortinget hadde sett om ei økologisk, økonomisk
og kulturelt berekraftig reindrift, var konkretisert, og peikte
på at det er ei svakheit at det manglar ein heilskapleg strategi
som kan vise korleis reindriftsforvaltninga kan medverke til å nå
dei overordna måla. Klart definerte overordna politiske mål med konkrete
resultatindikatorar kombinert med rettleiing og informasjon til
reindriftsutøvarar er viktige føresetnader for eit positivt resultat.
Formålet med undersøkinga var å finne ut om
reindriftspolitikken vart sett i verk og gjennomført på ein måte
som oppfylte intensjonane Stortinget har om ei berekraftig reindrift.
Målet var å dokumentere effektane av reindriftspolitikken og undersøkje
korleis dei politiske og administrative avgjerdene både i og utanfor
reindrifta var med på å påverke beitegrunnlaget for reinen. Dette var
hovudfunna:
Beitesituasjonen
var ikkje i samsvar med målet om ei økologisk berekraftig reindrift.
Satellittbilete og vegetasjonskartleggingar viste korleis dei intakte
lavbeita i Vest-Finnmark og Karasjok var reduserte dei siste 30
åra. Det vart konkludert med at beiteressurssituasjonen måtte betrast
og stabiliserast for å sikre ei berekraftig utvikling. For å snu
den negative utviklinga måtte reintalet reduserast til eit berekraftig
nivå på kort og lang sikt.
Det låg ikkje i tilstrekkeleg grad føre
rammevilkår som øvre reintal per distrikt/vektgrenser, øvre reintal
per driftseining, distriktsinndelingar, soneinndelingar, beitetider, etableringskontroll
og distriktsplanar, slik reindriftslova har som føresetnad. Det
vart slått fast at rammevilkår som er tilpassa den økologiske situasjonen,
og som kan sikre framtida for reindriftsutøvarane, er viktige for
at beiteressursane blir utnytta på ein økologisk berekraftig måte. Riksrevisjonen
la vekt på at verkemidla Landbruksdepartementet har til disposisjon
gjennom reindriftslova og reindriftsavtalen, måtte evaluerast saman
og fullt ut, og at ein måtte utarbeide ein samla strategi for bruken
av reinbeiteressursane.
Omfanget av arealinngrepa og motorferdsla
var slik at det vart stilt spørsmål om aktivitetane gjekk ut over
kravet til varsemd innanfor reinbeiteområda.
Dei overordna måla for reindriftsforvaltninga hadde
i liten grad vorte operasjonaliserte. Det var ikkje utarbeidd nokon
heilskapleg strategi for å nå målet om ei berekraftig reindrift.
Riksrevisjonen konkluderte med at det såg ut til å vere nødvendig
med ein større grad av konkretisering og avveging mellom måla for
å få til ei berekraftig reindrift.
Landbruks- og matdepartementet har i brev av 6. mai
2008 til Riksrevisjonen gjort greie for dei endringane og tiltaka
som er sette i verk som følgje av undersøkinga. Departementet har
vist til at det å leggje til rette for ein berekraftig bruk av reinbeiteressursane
i Finnmark er eit langsiktig arbeid, og at det nødvendigvis må ta
tid før ein ser resultat. Trass i dette meiner departementet at
det er fleire indikatorar som tilseier at det går i rett retning.
Sidan 1998 har det vore eit overvakingsprogram for
lavbeita i Finnmark. Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjorde
feltregistreringar i 2005, og Northern Research Institute Tromsø (Norut)
gjennomførte satellittregistreringar i 2006. Begge rapportane slår
fast at det i all hovudsak har vore ei positiv forbetring frå 2000
til 2005/2006, men at prosentdelen av lavmark framleis er dårlegare
enn i 1996. I eit område i Vest-Finnmark har det vore ei forverring
av lavdekket sidan 2000. Begge rapportane konkluderer med at lavbeita
er langt frå å ha ein optimal produksjon, og at situasjonen enno
er kritisk i enkelte område. I Vest-Finnmark har slaktevekta per
dyr i vårflokk vorte sterkt redusert dei siste sesongane. Ein slik
reduksjon av produktivitet er ein indikator på dårleg tilgang til
gode nok beiteressursar.
Landbruks- og matdepartementet peiker på at
arbeidet med ny reindriftslov, jf. Ot.prp. nr. 25 (2006–2007), Innst.
O. nr. 72 (2006–2007), har hatt høg prioritet. Den nye reindriftslova
tok til å gjelde 1. juli 2007. Departementet sette frist til 1. juli
2008 for reindriftsutøvarane til å organisere seg etter den nye
lova. Etter den nye lova skal reindriftsutøvarane sjølve komme fram
til bruksreglar for beiteareala, slik som reintal, inndelingar av
beita, beitesoner og beitetider. Men Reindriftsstyret skal godkjenne
bruksreglar, slik som reintal, før dei er gjeldande. Med heimel
i ny lov blir det, ifølgje departementet, også enklare å fastsetje
høgaste reintal per driftseining, noko som er ein føresetnad for
å kunne bruke sanksjonar overfor ein innehavar.
Inntil reindriftsutøvarane får eit øvre reintal
som Reindriftstyret godkjenner, er reintalet i Aust-Finnmark sett
til 74 200 og øvre grense for Vest-Finnmark til 64 300. Per 31. mars
2008 har Aust-Finnmark 83 413 rein og Vest-Finnmark 93 915 rein.
Når det gjeld å setje rammevilkår, slik som
distriktsgrenser, beitetider og sonegrenser, opplyser departementet
at det i 2005 vart sett i gang eit prosjekt for å få fordelt reinbeita
i Vest-Finnmark mellom siidaene. Departementet opplyser at dette
arbeidet i mindre grad har ført fram. Departementet vil likevel
følgje opp arbeidet vidare. Departementet opplyser også at det vil
halde fram med å følgje implementeringa av reindriftslova, slik
at reindriftsutøvarane får etablert bruksreglar ut frå den nye reindriftslova som
skal sikre ei reindrift som er i samsvar med naturgrunnlaget.
Departementet legg òg vekt på at det er viktig
å auke slakteuttaket for å få eit reintal som er tilpassa reinbeiteressursane.
Frå 2004 har verkemidla over reindriftsavtalen vorte endra for å stimulere
til slakteuttak og verdiskaping. Før ein evaluerer dei nye ordningane,
vil departementet la ordningane verke over litt tid. Ei førebels
vurdering viser at kalveslaktetilskotet og tidlegslaktetilskotet
har ein positiv effekt. Mellom periodane 2001–2003 og 2004–2007
har slakteuttaket auka med 57 pst. i Finnmark. Det auka slakteuttaket
må ein også sjå i samanheng med eit høgare reintal i perioden.
Departementet opplyser at det prioriterer høgt arbeidet
med arealsituasjonen, og departementet er mellom anna i ferd med
å ferdigstille ein metode for å verdiklassifisere arealbrukskartet
til reindrifta. Regjeringa har også vedteke å opprette eit interdepartementalt
prosjekt som har som formål å få auka merksemd og kunnskap omkring
arealforvaltning og reindrift og å leggje til rette for ei betre
sikring av areala til reindrift. Prosjektet blir koordinert av ei
styringsgruppe som Landbruks- og matdepartementet leier.
Departementet har prioritert å utvikle målstyringa
ved å operasjonalisere dei overordna måla og utvikle strategiar
for å nå målet om ei berekraftig reindrift. Det har vore arrangert
seminar for departementet og forvaltninga med desse problemstillingane
som tema. Dette arbeidet skal ein sjå i samanheng med eit kriteriearbeid
som departementet har starta i samarbeid med reindriftsnæringa.
Gjennom dette arbeidet skal ein komme fram til kriterium som skal
leggjast til grunn i arbeidet med å nå målet om ei økologisk berekraftig
reindrift. Etter at forslaget har vore på høyring, skal kriteria
sendast til reinbeitedistrikta saman med ei rettleiing. Dei vedtekne
kriteria skal brukast som eit hjelpemiddel når distriktsstyra og
styresmaktene mellom anna skal fastsetje reintal. Departementet
peiker på at eit samarbeid med næringa er heilt avgjerande for å
få sett rammevilkår for næringa som blir følgde.
Riksrevisjonen har merka seg at departementet har
eller er i ferd med å setje i gang ulike tiltak for å rette opp
dei svakheitene undersøkinga avdekte. Det er for tidleg å kunne
vurdere effekten av mange av dei tiltaka som er sette i verk. Som
departementet peiker på, er arbeidet med å sikre ei berekraftig
reindrift eit langsiktig arbeid, og per i dag er det berre mindre
forbetringar i beitesituasjonen – i eitt område er det også indikasjonar
på ei forverring.
Riksrevisjonen har i samband med det også merka
seg at reintala framleis ikkje er i samsvar med fastsette øvre reintal,
og at nye rammevilkår for næringa gjennom reglar for bruken av beita førebels
ikkje er vedtekne i medhald av den nye reindriftslova.
På bakgrunn av desse svakheitene og at mange av
tiltaka for å betre reindriftsforvaltninga har verka i relativt
kort tid, er det akkurat no vanskeleg å ta stilling til om tiltaka
i stor nok grad vil medverke til ein berekraftig bruk av reinbeiteressursane
i Finnmark.
Riksrevisjonen vil følgje saka vidare.
Komiteen viser til
Riksrevisjonen si undersøking av bærekraftig bruk av reinbeiteressursene
i Finnmark, Dokument nr. 3:12 (2003–2004).
Komiteen har merka seg at Landbruks-
og matdepartementet har sett i verk tiltak som følgje av undersøkinga,
men at det er eit langsiktig arbeid å leggje til rette for ein berekraftig
bruk av reinbeiteressursane i Finnmark.
Komiteen har vidare merka seg
at Riksrevisjonen meiner det er for tidleg å kunne vurdere effekten
av mange av dei tiltaka som er sette i verk. Reinbeitetala er framleis
ikkje i samsvar med fastsette øvre reintal, og nye rammevilkår for næringa
gjennom reglar for bruken av beita er førebels ikkje vedtekne i
medhald av den nye reindriftslova.
Komiteen stør derfor Riksrevisjonen
i at saka må følgjast vidare.
Dokumentet vart lagt fram for Stortinget 25. april
2005. Kontroll- og konstitusjonskomiteen leverte innstillinga si
12. april 2005, jf. Innst. S. nr. 158 (2004–2005). Saka vart behandla
i Stortinget 25. april 2005.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen framheva
i innstillinga at Noregs forskingsråd har hatt svakheiter i styrings-
og driftsrutinar i dei handlingsretta programma og svakheiter i målformulering,
rapportering og oppfølging av dei. Komiteen meinte at grunnen til
det var at Noregs forskingsråd ikkje ser ut til å ha innarbeidd
ein overordna strategi for brukarretta formidling, og gjekk ut frå
at ein slik strategi blir utvikla og nytta.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen merka seg spesielt
at Noregs forskingsråd i liten grad har gjort forskingsinformasjon
tilgjengeleg på Internett, og viste til at Stortinget har gått ut
frå at Noregs forskingsråd har ansvaret for den brukarretta kunnskaps-
og teknologiformidlinga som er knytt til dei programma Noregs forskingsråd sjølv
har.
Formålet med undersøkinga Riksrevisjonen gjorde,
var å finne ut i kor stor grad Noregs forskingsråd følgjer opp intensjonane
Stortinget har om at forskinga skal komme allmenta til gode. Undersøkinga
vart gjennomført i perioden 2002–2004 og gjaldt i all hovudsak eit
utval av dei handlingsretta programma til Noregs forskingsråd. Handlingsretta
program er primært retta mot offentleg sektor og bransje- og interesseorganisasjonar.
Det er lagt til grunn at handlingsretta program skal ha klarare
mål enn grunnforskingsprogram, og at det skal vere enklare å rapportere
om forskingsresultat.
Det var ikkje implementert ein felles overordna strategi
for brukarretta formidling i Noregs forskingsråd. Mange program
identifiserte også i liten grad målgrupper for forskinga. Mangelfulle formidlingsstrategiar
kan føre til at formidlingsansvaret ikkje blir følgt godt nok opp.
Undersøkinga viste òg at Noregs forskingsråd ikkje i tilstrekkeleg
grad hadde gjort forskingsinformasjon tilgjengeleg på Internett.
I økonomireglementet for staten er det stilt
krav om at det skal formulerast resultatkrav og rapporterast om
resultat. I dei handlingsretta programma var det store skilnader
med omsyn til kor konkrete programmålsetjingane var. Det gjorde
det vanskelegare å følgje opp programma effektivt og kunne føre
til at dei måla og resultatkrava som departementet la til grunn
for løyvinga til programma, ikkje vart oppfylte.
Det var vidare stor variasjon i sluttrapporteringa, og
dokumentasjonsgrunnlaget for å vurdere resultata av forskingsprogramma
var derfor mangelfullt. Eit gjennomgåande trekk ved rapporteringa
frå programma var manglande rapportering om mål, delmål eller prioriterte tema
i kvart enkelt program. Det vart derfor vanskeleg å vurdere i kor
stor grad dei resultata ein fekk, var i samsvar med planlagde mål.
Kunnskapsdepartementet har i brev av 17. mars 2008
til Riksrevisjonen gjort greie for kva tiltak Noregs forskingsråd
hadde sett i verk for å betre den brukarretta forskingsformidlinga,
mellom anna tilgangen til informasjon om forskingsresultat og forskingspublikasjonar
på Internett.
Noregs forskingsråd viser til at det har vore
gjennomført ei rekkje tiltak for å sikre betre styring av og formidling
frå programverksemda etter forvaltningsrevisjonen til Riksrevisjonen
i 2004. Noregs forskingsråd har mellom anna oppretta heimesider
for alle programma som er i gjennomførings- og avslutningsfasen,
eller som er avslutta dei siste åra. Årsrapportane for dei ulike programma
blir lagde ut på nettsidene til programma. Ein arbeider med at framdriftsrapportar og
sluttrapportar frå prosjekta også skal vere tilgjengelege på nettstaden.
Det har i tillegg vorte mogleg for brukaren å søkje i prosjektarkiv under
kvart enkelt program.
Det er implementert ein ny søkjemotor på nettsidene
til Noregs forskingsråd der ein kan gjere søk og få utfyllande informasjon
om kvart prosjekt. Noregs forskingsråd har utvikla vidare formidlingskanalar
som Forsking.no, Forskingsdagane og Nysgjerrigper og bruker også
eksterne medium i formidlinga.
Ifølgje Noregs forskingsråd har programformidlinga
dei siste åra auka vesentleg. Noregs forskingsråd har sidan våren
2007 arbeidd med ein ny, overordna strategi for forskingsformidling
som skal omfatte både brukarretta og allmennretta formidling. Strategien
skal vere ferdigstilt i 2008 og skal følgjast opp med handlingsplanar.
Riksrevisjonen etterlyste i 2004 ei tydelegare mål-
og resultatstyring av programdrifta. For å følgje opp det har Noregs
forskingsråd utarbeidd tydelegare retningslinjer for programsatsingar. Det
er gjort greie for korleis eit forskingsprogram blir styrt. Som
grunnlag for styringa av eit program skal det utarbeidast ein programplan
for programperioden og årlege handlingsplanar. Programma skal levere
årlege rapportar. Årsrapportane fokuserer på dei faglege resultata
av programma og på formidling.
Ei undersøking frå 2007 som internrevisjonen
i Noregs forskingsråd står bak, viste at det har vore forbetringar
på dette området, men ein del program heng enno etter når det gjeld
å følgje opp fastlagde krav til programdokument. Undersøkinga viste
at koplinga mellom strategi og programplan ikkje er god nok i mange
program.
Rapporten frå internrevisjonen viste vidare
at dei aller fleste forskingsprogramma hadde programplanar og årsrapportar,
men at berre halvparten av programma hadde handlingsplanar. For
dei programma som hadde handlingsplanar, mangla ein del av planane
konkrete mål som resultata kunne målast opp mot. Ein god del årsrapportar mangla
informasjon om korleis programmet har oppfylt måla sine. Ifølgje
rapporten blir ein god del av programma styrte etter aktivitetar
i staden for etter mål og resultat.
Som ei følgje av tilrådingane i internrevisjonsrapporten
sette Noregs forskingsråd i 2007 i gang Programdriftprosjektet.
Dette prosjektet skal sjå på moglege forbetringar av styring og drift
av eit forskingsprogram. Prosjektet skal gå igjennom retningslinjer
og praksis for planlegging, styring og drift av program. Det skal
resultere i oppdaterte retningslinjer og vedteken praksis for programdrift
og programstyring. Prosjektet skal vere sluttført innan utgangen
av 2008.
Noregs forskingsråd arbeider også med eit nytt system
for verksemdsstyring. Det skal vere på plass innan utgangen av 2008.
Formålet er å etablere eit system for verksemdsstyring som gir leiinga
i Noregs forskingsråd tilstrekkeleg oversikt og kontroll med dei
viktigaste oppgåvene til Noregs forskingsråd. Samanhengar mellom strategi
og handlingar skal bli tydelegare. Risikovurderingar skal implementerast
i verksemdsstyringssystemet i løpet av 2008. Noregs forskingsråd
har utarbeidd eit sentralt arbeidsprogram som fokuserer på sentrale
oppgåver som krev spesiell merksemd frå leiinga. Noregs forskingsråd
har identifisert kva ein skal arbeide vidare med for å sikre at
dei svakheitene og avvika som Riksrevisjonen har peikt på, skal rettast
opp.
Riksrevisjonen ser positivt på at Noregs forskingsråd
har sett i gang fleire tiltak for å styrkje forskingsformidlinga.
Dette arbeidet ser så langt ut til å ha gitt gode resultat.
Riksrevisjonen har merka seg at Noregs forskingsråd
har sett i gang eit programdriftprosjekt som skal sjå på moglege
forbetringar når det gjeld styring og drift av eit forskingsprogram. Prosjektet
skal sluttførast i løpet av 2008. Riksrevisjonen har også merka
seg at Noregs forskingsråd har utarbeidd eit nytt system for verksemdsstyring,
der samanhengen mellom strategi og handlingar skal bli tydelegare.
Vesentlege tiltak som er sette i gang, skal
gjennomførast i løpet av 2008. Det er derfor for tidleg å vurdere
verknadene av desse tiltaka.
Riksrevisjonen vil følgje saka vidare.
Komiteen viser til
Riksrevisjonen si undersøking av Noregs forskingsråd sine handlingsretta program,
jf. Dokument nr. 3:6 (2004–2005).
Komiteen har merka seg dei tiltaka
Noregs forskingsråd har sett i verk for å betre den brukarretta
forskingsformidlinga, mellom anna tilgangen til informasjon om forskingsresultat
og forskingspublikasjonar på Internett.
Komiteen har vidare merka seg
at Noregs forskingsråd har sett i gang eit programdriftprosjekt og
at det er utarbeidd eit nytt system for verksemdsstyring.
Komiteen vil vise til at Riksrevisjonen
ser positivt på dei igangsette tiltaka, men at det er for tidleg
å vurdere verknadene av tiltaka, av di vesentlege igangsette tiltak
først skal gjennomførast i løpet av 2008.
Komiteen stør derfor Riksrevisjonen
i at saka må følgjast vidare.