Representantforslagnr. 73 (2007-2008) – Dokument
nr. 8;73 (2007-2008) - Opprettelse av nytt uavhengig og bredt sammensatt
styre til å forvalte Romanifolkets/taternes fond i Norge
Departementet viser til brev mottatt 3. april
2008 vedrørende opprettelse av et nytt uavhengig og bredt styre
for å forvalte Romanifolkets/taterens kulturfond.
Romanifolkets/taternes fond ble vedtatt opprettet
i forbindelse med behandlingen av Revidert statsbudsjett for 2004.
I innstillingen sluttet flertallet i komiteen seg til følgende forutsetninger
for opprettelsen: "Fondet vil bli administrert av en nyetablert
stiftelse hvor romanifolkets organisasjoner vil være representert.
Vedtektene for stiftelsen vil bli utarbeidet av Kommunal- og regionaldepartementet
i samarbeid med romanifolkets organisasjoner'' (Innst.S.nr.25O (2003-2004),
s. 80). Arbeids-og inkluderingsdepartementet, som nå har ansvar
for dette politikkområdet, har utarbeidet vedtekter for stiftelsen
i tråd med disse forutsetningene.
Stiftelsen ble opprettet 12. oktober 2007 av
Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Styret er i vedtektene gitt
fullmakt til å endre vedtektene, herunder bestemmelsene om sammensetningen av
stiftelsens styre. Slike endringer må vedtas med tre firedels flertall
og godkjennes av stiftelsestilsynet etter reglene om omdanning av
stiftelser (stiftelsesloven kapittel 6). Stiftelsens vedtekter slik
de ble fastsatt ved vedtakelsen er vedlagt. Stiftelsens vedtekter
er ikke vedlagt innstillingen.
Det er stiftelsens vedtekter som regulerer hvilke organisasjoner
som kan oppnevne styremedlemmer til stiftelsen. Styret består i
dag av tre representanter fra Taternes Landsforening (TL) og tre representanter
fra Landsforeningen for Romanifolket (LOR). De organisasjonene som
mottar grunnstøtte har etter vedtektene anledning til å sitte i
styret. For å få grunnstøtte må organisasjonene dokumentere medlemsmasse
og at styret er valgt etter demokratiske prinsipper. Ved utmålingen
av støtte gis det ikke støtte etter antall medlemmer, men etter
en skjønnsmessig vurdering hvor man bl.a. tar utgangspunkt i aktivitet
og utbredelse, deriblant virksomhet i lokallag. Dokumentert medlemsmasse
inngår som en del av vurderingen, ved. at innbetalt medlemskontingent
går fram av organisasjonenes regnskaper. Romanifolket/taterne har
fram til nær fortid vært utsatt for grove overgrep utført av eller
støttet av norske myndigheter. Mange er derfor veldig varsomme med
å stå fram med sin etniske tilknytning. Medlemslistene for organisasjonene oppfattes
av den grunn som svært sensitiv informasjon. Departementet har derfor
ikke vurdert det som aktuelt å be om kopi av disse i forbindelse
med søknadsbehandling.
I tillegg til tre representanter fra de grunnstøtteberettigede
organisasjonene, oppnevner staten en styrerepresentant. Den statsoppnevnte
representanten har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett.
Forvaltningen av avkastningen fra fondet er
underlagt vanlige regler for oppfølging og kontroll av tilskudd
over statsbudsjettet. I stiftelsens vedtekter er det slått fast
at departementet kan møte som observatør i styremøtene og at departementet
skal ha fullt innsyn i stiftelsens dokumenter og protokoller. Departementet
følger stiftelsens styremøter fast som observatør. Forholdene ligger
således fullt ut til rette for at departementet kan følge med på
forvaltningen av fondet.
Når det gjelder styresammensetningen er det slått
fast i stiftelsens vedtekter at samme organisasjon ikke samtidig
kan inneha leder og nestleder i styret Det er videre slått fast
at samme organisasjon ikke kan ha leder eller nestleder to år på
rad. Taternes Landsforening (TL) har hatt ledervervet fra stiftelsen
ble opprettet 12. oktober 2007. I dagens situasjon med to organisasjoner
i styret, vil derfor ledervervet gå over til Landsorganisasjonen
for Romanifolket (LOR) neste gang styret konstituerer seg. Dette vil
skje på førstkommende styremøte.
I representantforslaget hevdes det at et brødrepar,
med støtte fra familien, har sikret seg en form for vetorett i styret.
Bakgrunnen for at spørsmålet om vetorett reises er trolig at vedtektene
setter krav om kvalifisert flertall for å fatte vedtak om utdeling
fra avkastningen, dvs. at slike saker ikke kan avgjøres ved dobbeltstemme ved
eventuell stemmelikhet. Bruken av dobbeltstemme er begrenset til
det helt nødvendige, dvs. lovpålagte oppgaver og saker som er nødvendige for
den daglige driften.
Da vedtektene ble utarbeidet ble en modell med krav
om kvalifisert flertall vurdert som ønskelig, både av organisasjonene
og av departementet. Hensikten er å sikre at vedtak om utdeling
fra avkastningen har tilstrekkelig bred støtte.
Styrevedtak om utdeling av fondets avkastning er
også regulert av bestemmelsen i stiftelsesloven § 37 om inhabilitet.
Bestemmelsen sikrer at et styremedlem eller en daglig leder ikke
må delta i behandlingen eller avgjørelsen av saker som har slik
særlig betydning for ham eller henne selv eller for hans eller hennes
nærstående (fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse).
I lovbestemmelsen er det videre slått fast at et styremedlem eller
en daglig leder heller ikke kan delta i saksbehandlingen eller avgjørelsen
når han eller hun har stilling eller tillitsverv i en privat eller
offentlig institusjon, organisasjon eller et foretak som har økonomisk eller
annen fremtredende særinteresse i saken, eller når han eller hun
i slik egenskap tidligere har deltatt i behandlingen av saken.
Habilitetsreglene betyr at styrerepresentanter
må fratre når styret behandler i saker hvor de er inhabile. I slike
tilfeller vil vararepresentanten tre inn i stedet. Dersom også vararepresentanten skulle
være inhabil, vil den aktuelle organisasjonen ha færre stemmeberettigede
tilstede når det fattes beslutning i den aktuelle saken.
Vurderinger rundt hvordan man kunne sikre best mulig
representativitet ble gjort av departementet i samråd med romani-/taterorganisasjonene
i forbindelse med opprettelsen av stiftelsen. Ved opprettelsen falt
departementet ned på at det mest hensiktsmessige er at de organisasjonene som
mottar grunnstøtte, skal sitte i styret.
Spørsmålet om representativitet er en utfordring i
all minoritetspolitikk. Departementet oppfordrer romanifolket/taterne
til å organisere seg, enten i de eksisterende organisasjonene eller
i nye organisasjoner. Økt organisering vil bidra til større representativitet
og legitimitet for de som sitter i styret for stiftelsen. Vi kan
imidlertid ikke se at det vil bedre representativiteten eller legitimiteten
om staten, dvs. Arbeids- og inkluderingsdepartementet, selv skulle
utnevne uorganiserte romanifolk/tatere til å sitte i styret for
å representere gruppen.
Departementet har vært opptatt av å sikre en
bred nok kompetanse i styret En slik bredde er blant annet sikret
ved at en styrerepresentant blir oppnevnt av staten. Det var departementets
prinsipale standpunkt i forbindelse med arbeidet med vedtektene
at vedkommende representant burde ha stemmerett. I arbeidet med
vedtektene ble det imidlertid lagt stor vekt på å oppnå enighet
med de berørte organisasjonene, og en del av den samlede løsningen
var at den statlig oppnevnte representanten ikke har stemmerett.
Dersom styret selv skulle ønske å foreta vedtektsendring,
slik at statens representant får status som ordinært medlem med
stemmerett, vil departementet se positivt på dette. Departementer er
kjent med at spørsmålet har vært drøftet i styret.
Stiftelsen er fortsatt under registrering hos
Stiftelsestilsynet. Når stiftelsen er formelt godkjent av Stiftelsestilsynet
og nødvendige formaliteter med bankkonti og fullmakter er på plass,
vil avkastningen av fondet bli stilt til disposisjon for stiftelsen
i tråd med Stortingets forutsetninger i Innst.S.nr. 250 (2003-2004).
Midlene kan da som forutsatt benyttes til å gi tilskudd til tiltak
og aktiviteter som fremmer bevaring og utvikling av romanifolkets/taternes
kultur, språk og historie.
I forbindelse med utarbeidelsen av dette brevet har
departementet avholdt et møte med stiftelsen v/ fungerende slyreleder
Bjørn Jansen (representerer LOK) og styrerepresentanten som er oppnevnt
av staten, Ane Sofie Tømmerås. Begge disse har gitt uttrykk for
at de gjerne bidrar med utdypende informasjon i forbindelse med
representantforslaget, dersom kommunal- og forvaltningskomiteen
har ytterligere spørsmål.