Stortingets forretningsorden § 12 annet ledd nr. 10b
forutsetter at Regjeringen legger fram en årlig melding om oppfølging
av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til Regjeringen (anmodningsvedtak),
og om behandlingen av private forslag som er vedtatt oversendt Regjeringen
til utredning og uttalelse (utredningsvedtak). Ordningen ble innført
for at Stortinget skal kunne føre en bedre kontroll med Regjeringens
oppfølging av slike vedtak, jf. Innst. S. nr. 168 (1998–1999).
Går en 20–30 år tilbake i tid, lå antallet anmodningsvedtak
på 0–4 i året, og så sent som på slutten av 1980-tallet var antallet
fremdeles beskjedent. På slutten av 1990-tallet endret dette seg,
og det årlige antallet vedtak de første årene etter århundreskiftet
var meget stort.
Tabell 1.1 Antall anmodningsvedtak
de siste 9 stortingssesjonene
Stortingssesjon | Antall vedtak |
1999–2000 | 127 |
2000–2001 | 183 |
2001–2002 | 141 |
2002–2003 | 247 |
2003–2004 | 181 |
2004–2005 | 171 |
2005–2006 | 9 |
2006–2007 | 20 |
2007–2008 | 24 |
Reduksjonen i antall anmodningsvedtak i de siste
stortingssesjonene er i tråd med Stortingets ønske, jf. sidene 90–92
i Dokument nr. 14 (2002–2003), og Innst. S. nr. 142 (2003–2004). Som
det framgår av tabellen, nådde antallet anmodningsvedtak en topp
i stortingssesjonen 2002–2003. Etter dette har antallet blitt redusert. Særlig
markant er reduksjonen fra stortingssesjonen 2004–2005 til stortingssesjonen
2005–2006. Dette må også ses i sammenheng med at nåværende regjering
har et flertall på Stortinget bak seg.
Statsministerens kontor har innhentet uttalelser fra
de respektive departementer om oppfølging og behandling av vedtakene
fra stortingssesjonen 2007–2008. Svarene er inntatt i kapittel 2 i
meldingen.
I Innst. S. nr. 156 (2000–2001) ga kontroll-
og konstitusjonskomitéen uttrykk for at dersom det i den første
meldingen som fremmes etter at vedtak er gjort, opplyses at Regjeringen
senere vil følge opp vedtaket, må det i den neste meldingen gis
nærmere opplysninger om dette. Slike opplysninger er inntatt i kapittel 3
i meldingen.
Meldingens kapittel 4 inneholder omtale av vedtak
fra stortingssesjonen 2005–2006. Dette gjelder vedtak hvor kontroll-
og konstitusjonskomitéen i Innst. S. nr. 138 (2007–2008) har bedt
om videre oppfølging.
Mange av anmodningsvedtakene vil det bli gitt tilbakemelding
på i de årlige budsjettproposisjonene. Ofte forutsetter anmodingsvedtakene økte
bevilgninger for å kunne gjennomføres. I så fall er det naturlig
å vurdere gjennomføringen av vedtakene i budsjettet. For å bedre
oversikten, er det i fagproposisjonene laget en samlet framstilling
av anmodningsvedtak som departementet gir tilbakemelding på i budsjettproposisjonen.
Når det er tatt inn en slik redegjørelse om gjennomføringen av vedtakene
i en budsjettproposisjon, vil det i denne stortingsmeldingen bare
bli tatt inn en kort henvisning til den mer utførlige tilbakemeldingen
i budsjettproposisjonen.
Dersom Regjeringen i budsjettframlegget ikke har
funnet rom for å foreslå de nødvendige bevilgninger til tiltaket,
vil dette klart framgå. Stortinget kan ved budsjettbehandlingen
derved ta standpunkt til behovet for, og eventuelt vedta, endringer
i budsjettet.
Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen
2007–2008.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian
Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti,
Ola T. Lånke, og fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, viser
til stortingsmeldingen om Regjeringens oppfølging av anmodnings-
og utredningsvedtak fattet av Stortinget i stortingssesjonen 2007–2008.
Komiteen registrerer at det ble
fattet 24 anmodningsvedtak i denne sesjonen; dvs. noen flere enn
foregående sesjon. Komiteen ser at antall vedtak
de siste tre stortingssesjoner er meget lavt sammenlignet med sesjonene
fra 1999 til 2005, hvor antallet anmodningsvedtak varierte fra 247
til 127. Komiteen viser til at nedgangen er i tråd
med Stortingets eget ønske, og for øvrig en konsekvens av at det
nå er en flertallsregjering.
Komiteen viser også til at meldingen
inneholder rapportering om oppfølgingen av åtte vedtak fra perioden
2006–2007 og av ett vedtak fra perioden 2005–2006.
Som ledd i sin behandling av meldingen besluttet komiteen å
be om eventuelle uttalelser fra de ulike fagkomiteene på de anmodningsvedtak som
er omtalt i meldingen.
Komiteen viser til at de anmodningsvedtak som
anses fulgt opp på en tilfredsstillende måte, ikke blir kommentert
i denne innstillingen.
Komiteen har merket seg at det
ikke er fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen 2007–2008.
"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme for
Stortinget forslag om endring i barneloven § 30 i tråd med intensjonen
i Dokument nr. 8:31 (2007–2008) – representantlovforslag fra stortingsrepresentantene
Trine Skei Grande, Odd Einar Dørum, Gunvald Ludvigsen og André N. Skjelstad.
Regjeringen
bes samtidig vurdere om det er behov for å klargjøre og eventuelt
forsterke barns vern mot fysisk avstraffelse i straffeloven. Regjeringen
bes legge fram lovforslag i løpet av høsten 2008/våren 2009."
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler
i brev 18. august 2008:
"Barne- og likestillingsdepartementet har igangsatt
et arbeid med å utrede forslag til endringer i barneloven i tråd
med intensjonen i Dokument nr. 8:31 (2007–2008), og det tas sikte
på å sende et høringsnotat på alminnelig høring i løpet av høsten
2008."
Det vises også til svar fra Justis- og politidepartementet
på samme vedtak.
Komiteen registrerer
at departementet er i ferd med å utrede forslag til endringer i
barneloven i tråd med forslaget og avventer sak til Stortinget før
vedtaket utkvitteres.
"Stortinget ber Regjeringen fremme en egen sak om
de behov, konsekvenser og løsninger som er knyttet til personell
som deltar i utenlandsoperasjoner."
Forsvarsdepartementet uttaler i brev 27. august 2008:
"Regjeringen vil fremme en egen sak om dette for
Stortinget høsten 2008/våren 2009."
Komiteen viser til
at Regjeringen vil fremme sak i tråd med vedtaket i løpet av høsten
2008/våren 2009 og avventer denne før vedtaket utkvitteres.
"Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en kan
sikre luftambulansen gode landingsmuligheter ved norske sykehus."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 26. august
2008:
"Som en del av kvalitetssikringen knyttet til Justis-
og politidepartementets prosjekt for anskaffelse av nye redningshelikoptre,
ble det vinteren 2007/08 gjennomført en kartlegging av landingsforholdene
for ambulansehelikopter og redningshelikopter ved norske sykehus.
Resultatet av kartleggingen vil bli nærmere omtalt i St.prp. nr.
1 (2008–2009) for budsjetterminen 2009 Helse- og omsorgsdepartementet."
I St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Helse- og omsorgsdepartementet
heter det bl.a. følgende om oppfølgingen av anmodningsvedtak nr.
192:
"Som en del av kvalitetssikringen knyttet til Justis-
og politidepartementets prosjekt for anskaffelse av nye redningshelikoptre,
har Luftambulansetjenesten ANS gjennomført en kartlegging av landingsforholdene
for ambulansehelikopter og redningshelikopter ved norske sykehus
som har akuttfunksjoner.
Kartleggingen viser at landingsplassenes
beskaffenhet er svært varierende. (…)
Nærhet mellom
sykehusets akuttmottak og landingsplass, slik at transport med bilambulanse
kan unngås, er vesentlig av hensyn til tidsfaktor, sikkerhet og
skånsom transport av pasienten. Kartleggingen viser at om lag halvparten
av sykehusene har landingsplass for ambulansehelikopter så nær akuttmottak
at bilambulansetransport som oftest ikke er nødvendig. For Sea King
redningshelikopter er videre transport med bilambulanse nødvendig
ved flere sykehus, pga av landingsbegrensninger.
Flere
sykehus har konkrete planer om bygging av nye landingsplasser, bl.a.
som del av byggeprosjekter som planlegges/er i gangsatt. Mange sykehus
har gitt tilbakemelding om miljøproblemer knyttet til helikopterlandinger.
Forhold som går igjen er støy for naboer, eksoslukt og problemer
knyttet til rotorvind. Dette er forhold som må avveies ved lokalisering,
særlig gjelder dette i sentrale by og/eller boligområder.
Departementet
vil se oppfølgingen av den foreliggende kartleggingen av landingsforholdene for
ambulansehelikopter og redningshelikopter ved norske sykehus i sammenheng
med oppfølgingen av rapport fra en arbeidsgruppe som er nedsatt
for å gjennomgå de prehospitale tjenestene med hovedvekt på bil-
og båtambulansetjenesten og AMK-sentralene. Arbeidsgruppa skal avlevere
sin rapport innen utgangen av 2008."
Komiteen viser til
omtalen av oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 192 av 10. desember 2007,
der Regjeringen ble bedt om å vurdere hvordan en kan sikre luftambulansen
gode landingsmuligheter ved norske sykehus.
Komiteen viser til den gjennomgangen
som skal ferdigstilles før utgangen av 2008. I St.prp. nr. 1 (2008–2009)
fra Helse- og omsorgsdepartementet fremkommer det opplysninger om
landingsmuligheter for helikopter ved norske sykehus som gir grunn
til bekymring. Komiteen forventer derfor at Regjeringen
kommer tilbake til Stortinget på egnet måte, og redegjør for utbedringer
av landingsmuligheter for helikopter ved norske sykehus.
"Stortinget ber Regjeringen om å evaluere ordningen
med særskilte tiltak rettet mot tannbehandling til rusmiddelavhengige
for å se om ordningen fungerer som ønsket."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 26. august
2008:
"Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av
St.meld. nr. 35 (2006–2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial
utjevning – framtidas tannhelsetjenester, jfr. Innst. S. nr. 155
(2007–2008).
Helse- og omsorgsdepartementet vil sørge
for at det blir gjennomført en evaluering av ordningen med særskilte
tiltak rettet mot tannbehandling til rusmiddelavhengige i løpet
av 2009."
Komiteen har merket
seg at departementet vil gjennomføre en særskilt evaluering av ordningen
i løpet av 2009 og avventer utkvittering av vedtaket til evalueringen
foreligger.
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2008 om å komme tilbake med en nærmere gjennomgang
av voldsoffererstatningsordningen."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 16. september
2008:
"Justis- og politidepartementet vil i St.prp. nr.
1 (2008–2009) redegjøre for oppfølgingen av vedtaket."
I St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Justis- og politidepartementet
heter det følgende om oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 342:
"Regjeringen vil styrke voldsofrenes stilling ytterligere
og vil fremme en proposisjon i løpet av høsten 2008 om en økning
av maksimumsbeløpet for utbetaling av voldsoffererstatning fra 20 G
(grunnbeløpet i folketrygden) til 40 G med virkning fra 01.07.2009.
På
denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen på posten økes med 4
mill. kr."
Komiteen viser til
redegjørelsen for oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 342 av 18.
desember 2007.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen har lagt frem
Ot.prp. nr. 12 (2008–2009) om lov om endringar i lov om erstatning
frå staten for personskade valda ved straffbar handling m.m. (valdsoffererstatningslova). Flertallet viser
til at proposisjonen inneholder forslag om å doble maksimumsbeløpet
for utbetaling av voldsoffererstatning. Flertallet anser
således anmodningsvedtaket som avsluttet for behandling i kontroll-
og konstitusjonskomiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at medlemmene fra Fremskrittspartiet
og Høyre i justiskomiteen har uttalt følgende:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre
konstaterer at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak
og fremmet sak i revidert nasjonalbudsjett, og saken er heller ikke løst
i statsbudsjettet der det vises til at det vil bli fremmet sak uten
at dette er nærmere tidfestet. Disse medlemmer mener saken har tatt
uforklarlig lang tid og imøteser at saken kan avklares så snart
som mulig av hensyn til dem dette angår."
"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme for
Stortinget forslag om endring i barneloven § 30 i tråd med intensjonen
i Dokument nr. 8:31 (2007–2008) – representantlovforslag fra stortingsrepresentantene
Trine Skei Grande, Odd Einar Dørum, Gunvald Ludvigsen og André N. Skjelstad.
Regjeringen
bes samtidig vurdere om det er behov for å klargjøre og eventuelt
forsterke barns vern mot fysisk avstraffelse i straffeloven. Regjeringen
bes legge fram lovforslag i løpet av høsten 2008/våren 2009."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 22. august
2008:
"Straffelovens regulering mot fysisk avstraffelse av
barn vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet med ny straffelov
spesiell del. Proposisjonen planlegges fremmet i desember 2008."
Det vises også til svar fra Barne- og likestillingsdepartementet
på samme vedtak.
Komiteen viser til
redegjørelsen for oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 405 av 14. mars 2008,
og anser at vedtaket er fulgt opp på en tilfredsstillende måte.
Komiteen registrerer at proposisjon
som blant annet omhandler regulering mot fysisk avstraffelse av
barn, er bebudet fremlagt i desember 2008. Komiteen avventer
proposisjonen før vedtaket kvitteres ut.
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med arbeidet
med ny vergemålslov gjennomgå dagens beløpsgrense, med tanke på
å oppjustere denne til et mer riktig beløp, sett i lys av tiden
som er gått siden siste justering og samfunnets øvrige utvikling.
Det bør samtidig vurderes hvordan fremtidig oppjustering av beløpsgrensen
best kan skje. Regjeringen bes deretter melde tilbake på egnet måte."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 22. august
2008:
"Justis- og politidepartementet arbeider for tiden med
en odelstingsproposisjon om ny vergemålslov. I forbindelse med dette
arbeidet vil beløpsgrensen for når overformynderiet skal overta
forvaltningen av umyndiges midler, bli vurdert med tanke på å oppjustere
denne. Som et ledd i dette vil man også vurdere hvordan fremtidige
oppjusteringer helst bør foregå."
Komiteen viser til
redegjørelsen for oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 455 av 6. mai 2008.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
i justiskomiteen har uttalt følgende:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til og er tilfreds med at spørsmålet
vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet med en ny vergemålslov."
Flertallet slutter seg til merknadene
fra justiskomiteens flertall, og anser vedtak 455 som fulgt opp,
men venter med å utkvittere vedtaket til forslag til ny vergemålslov
er fremlagt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at medlemmene fra
Fremskrittspartiet og Høyre i justiskomiteen har uttalt følgende:
"Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet
vil vise til at det er fullt mulig å ta stilling til beløpsgrense
uavhengig av en total revisjon av vergemålsloven. Disse medlemmer finner
det svært utilfredsstillende at Regjeringen ikke kan opplyse om
når ny vergemålslov kan forventes fremmet for Stortinget slik at
beløpsgrensene kan få en helt nødvendig oppjustering."
"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for
å gjeninnføre en ordning med strykning av listekandidater ved kommunestyrevalg.
En adgang til å stryke må vurderes i sammenheng med en justering
av stemmetillegget for partienes forhåndskumulerte kandidater."
Kommunal- og regionaldepartementet uttaler i brev
22. august 2008:
"Kommunal- og regionaldepartementet planlegger å
sette ut et forskningsoppdrag for å belyse ulike spørsmål knyttet
til eventuelt å gjeninnføre adgangen til å stryke listekandidater
ved kommunestyrevalg. Regjeringen vil etter planen komme tilbake
til Stortinget med en vurdering av spørsmålet i god tid før kommunestyrevalget
i 2011."
Komiteen har merket
seg at spørsmålet om en eventuell gjeninnføring av ordningen med
adgang til å stryke listekandidater ved kommunevalg vil bli vurdert
og fremlagt for Stortinget i god tid før valget i 2011. Komiteen avventer utkvittering
av vedtaket til saken foreligger.
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stortingsmeldingen
om internasjonalisering vurdere en opptrapping av rammen i Statens lånekasse
for utdanning slik at nye søkerskoler kan innlemmes i støtteordningen
for elever som tar deler av sin videregående opplæring i utlandet."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. august
2008:
"Regjeringen vil i stortingsmeldingen om internasjonalisering
komme med en beskrivelse av hvordan vedtaket vil bli fulgt opp.
Det tas sikte på å fremme meldingen om internasjonalisering i løpet
av høsten 2008."
Komiteen viser til
at Regjeringen vil omtale oppfølgingen av vedtaket i stortingsmeldingen om
internasjonalisering. Komiteen avventer stortingsmeldingen
før vedtaket kvitteres ut.
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre krav
om ekstern sensor for all høyere utdanning."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 22. august
2008:
"Kunnskapsdepartementet vil redegjøre for oppfølgingen
av vedtaket i St.prp. nr. 1 (2008–2009)."
I St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Kunnskapsdepartementet
heter det følgende om oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 391:
"Kunnskapsdepartementet vil sette i gang arbeidet
med ei kartlegging av bruken og omfanget av ekstern sensor på lågare
grad ved universitet og høgskolar, og vil vurdere ei lovendring
som sikrar meir bruk av ekstern sensor på lågare grad. Departementet
vil komme tilbake til Stortinget med resultata frå kartlegginga."
Komiteen viser til
redegjørelsen for oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 391 av 7. mars 2008.
Komiteens flertall, medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
anser at vedtaket følges opp i tråd med Stortingets forutsetning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at det
ikke er tilstrekkelig at Regjeringen setter i gang med å kartlegge
bruk og omfang av ekstern sensor på lavere grad uten å ha noen tidsfrist
for dette arbeidet, samt en frist for når en sak skal legges frem
for Stortinget. Disse medlemmer mener et lovendringsforslag
må legges frem for Stortinget og behandles i løpet av våren, slik
at endringen kan tre i kraft allerede høsten 2009. Disse
medlemmer vil også påpeke at ordlyden i Stortingets vedtak var
å vurdere krav om ekstern sensor, og observerer nå at Regjeringen
bruker ordlyden "en lovendring som sikrer mer bruk av ekstern sensor" fremfor
et krav om dette. Disse medlemmer mener Regjeringen
her ikke følger opp på Stortingets vedtak.
"Stortinget ber Regjeringen snarest utarbeide forslag
til bestemmelser som forplikter videregående skole til foreldresamarbeid."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev 8. september
2008:
"Kunnskapsdepartementet vil følge opp vedtaket i
en odelstingsproposisjon våren 2009."
Komiteen registrerer
at vedtaket vil bli fulgt opp i en odelstingsproposisjon våren 2009
og avventer denne før saken kvitteres ut.
"Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til
endring i eksisterende lovverk som sikrer at vann- og avløpsinfrastrukturen
forblir heleid av det offentlige. Lovgivningen må gi unntak fra
offentlig eie for de vann- og avløpsvirksomheter som i dag er organisert
som ikke-kommersielle private andelslag eid av abonnentene, slik
at dagens eierorganisering for disse kan videreføres."
Miljøverndepartementet uttaler i brev 21. august 2008:
"Regjeringen vil be Statens forurensningstilsyn om,
i samarbeid med andre berørte myndigheter, å utrede en endring i
lovgivningen for å lovfeste offentlig eierskap til vann- og avløpsinfrastrukturen.
Regjeringen vil så ta sikte på å følge opp denne utredningen med
en odelstingsproposisjon i løpet av 2009."
Komiteen registrerer
at Regjeringen vil følge opp saken med en odelstingsproposisjon
i 2009 og avventer denne før vedtaket kvitteres ut.
"Stortinget ber Regjeringen vurdere muligheten for
å innføre påbud om sitteplass for skolebarn i skoleskyss med buss.
Arbeidet starter etter at rapporten om "Sikkerhet knyttet til transport
av skolebarn i buss" er lagt fram for Samferdselsdepartementet."
Samferdselsdepartementet uttaler i brev 26. august
2008:
"Samferdselsdepartementet mottok rapporten "Sikkerhet
knyttet til transport av skolebarn i buss" i mai 2008. For eventuelt
å kunne innføre særlige tiltak for trafikantgruppen skolebarn i buss,
må det foretas omfattende og kompliserte vurderinger av økonomisk,
juridisk og praktisk art. Departementet er nå i gang med å vurdere
resultatene i rapporten og vil i det videre arbeidet gjennomføre
nødvendige utredninger for å følge opp Stortingets anmodning. Stortinget
vil bli informert om oppfølgingen."
Komiteen har merket
seg at departementet er i ferd med å vurdere resultatene av rapporten "Sikkerhet
knyttet til transport av skolebarn i buss" og at Stortinget vil
bli informert om oppfølgingen. Komiteen venter med
å kvittere ut vedtaket til Stortinget har mottatt informasjonen.
"Stortinget ber Regjeringen utrede om et register over
privatpersoners lånesaldi ("gjeldsregister") er et hensiktsmessig
virkemiddel for å begrense gjeldsproblemer blant privatpersoner.
Det skal særlig vurderes om et slikt register kan komme i konflikt
med hensynet til personvernet. Regjeringen bes komme tilbake til
Stortinget i egnet form med saken."
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler
i brev 24. august 2007:
"Anmodningsvedtaket er en oppfølging av Stortingets
vedtak av 16. februar 2007, jf. Stortingets Innstilling S. nr. 120
(2006–2007) om tiltak for å bekjempe fattigdom og forebygge gjeldsproblemer.
Barne- og likestillingsdepartementet har i 2007 igangsatt arbeid
med å utrede om et gjeldsregister kan være et egnet virkemiddel
for å begrense gjeldsproblemer. Formålet med et slikt register vil
være å gi finansinstitusjonene et bedre grunnlag for kredittvurdering
av sine kunder, og dermed unngå at kundene tar opp lån de ikke har
evne til å bære. Det tas sikte på at endelig betenkning vil foreligge
i 2008."
Barne- og likestillingsdepartementet uttaler
i brev 18. august 2008:
"Barne- og likestillingsdepartementet vil i St.prp.
1 (2008–2009) omtale hvordan dette er fulgt opp."
I St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Barne- og likestillingsdepartementet
heter det følgende om oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 343:
"Våren 2006 bad Stortinget regjeringa greie ut om
eit register over gjelda til myndige privatpersonar (gjeldsregister)
er eit formålstenleg tiltak for å redusere gjeldsproblema til privatpersonar. Formålet
med eit slikt register vil vere å gi finansinstitusjonane eit betre
grunnlag for å gjennomføre kredittvurdering av kundane, og dermed
unngå at desse tek opp lån som dei ikkje klarer å bere.
Ei
utgreiing vart overlevert departementet i april 2008. Utgreiinga
skisserer ulike fordelar og ulemper med eit gjeldsregister, og eit
gjennomgåande tema er om eit slikt register kan kome i konflikt
med personvernomsyn. BLD har sendt utgreiinga ut på høyring, og
fristen for tilbakemelding til departementet var 15. august 2008.
Departementet vil kome tilbake til Stortinget i eigna form om saka."
Komiteen venter med
å utkvittere vedtaket til tilbakemeldingen til Stortinget foreligger.
"Stortinget ber Regjeringen vurdere lovfesting eller
regelfesting knyttet til behovene til pårørende, barn av psykisk
syke og rusmiddelavhengige innen rus- og psykiatritjenestene og
komme tilbake til Stortinget på en egnet måte."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 24. august
2007:
"Helse- og omsorgsdepartementet har igangsatt et
utredningsarbeid for å vurdere behov og mulig regelutforming på
dette området. Det tas sikte på å sende høringsnotat på alminnelig
høring i løpet av høsten 2007. Helse- og omsorgsdepartementet vil
komme tilbake til Stortinget på egnet måte."
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler i brev 26. august
2008:
"Høringsnotat med forslag til lov- og forskriftsendringer
som styrker barnas rettsstilling er sendt på høring 22. april 2008,
med høringsfrist 22. august 2008. En odelstingsproposisjon vil eventuelt
kunne fremmes våren 2009."
Komiteen avventer
proposisjonen fra Helse- og omsorgsdepartementet før vedtaket utkvitteres.
"Stortinget ber Regjeringen, for å kunne gi tidligere
ungdomskriminelle en ny sjanse, utrede en ordning med sletting av
rulleblad i de tilfeller der unge kriminelle ikke har begått alvorlige lovbrudd,
eller en lang rekke gjentatte lovbrudd og for eksempel ikke har
begått ny kriminalitet i en periode på 5 år etter fylt 18 år. Spørsmålet
kan for eksempel inngå i mandatet til utvalget som nedsettes med
bakgrunn i forslagene i St. meld. nr. 20 (2005–2006)."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 14. september
2007:
"Justis- og politidepartementet vil redegjøre for oppfølgingen
av saken i St.prp. nr. 1 (2007–2008)."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 22. august
2008:
"Justis- og politidepartementet vil redegjøre for oppfølgingen
av saken i St.prp. nr. 1 (2008–2009)."
I St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Justis- og politidepartementet
heter det følgende om oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 331:
"Justisdepartementet følger opp NOU 2003:21 Kriminalitetsbekjempelse
og personvern, og sikter på å fremme odelstingsproposisjon med forslag
til ny lov om politiets og påtalemyndighetens behandling av opplysninger
(Politiregisterloven) våren 2009. Departementet har i denne forbindelse
tett fulgt arbeidet med EUs rammebeslutning om personvern. Forhandlingene
om denne rammebeslutningen ble avsluttet høsten 2007. "
Komiteen viser til
redegjørelsen for oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 331 av 18. desember
2006, og anser at vedtaket er fulgt opp på en tilfredsstillende
måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser i tillegg til at medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
i justiskomiteen har uttalt følgende:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til og er tilfreds med at anmodningsvedtakets
innhold vil bli drøftet i lovforslaget om ny politiregisterlov."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til komiteens merknader
i innstillingen til St.meld. nr. 4 (2007–2008) der det ble forventet at
forslag til ny politiregisterlov ble lagt fram for Stortinget i
løpet av kort tid.
Disse medlemmer mener denne saken
har tatt urimelig lang tid, og forventer at departementet redegjør
nærmere for oppfølgingen i neste års melding.
"Stortinget ber Regjeringen oppnevne et bredt sammensatt
utvalg for å utrede hvilke konsekvenser en eventuell grunnlovsfesting
av lokalt selvstyre vil ha for annen lovgivning overfor kommunene."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 14. september
2007:
"En klarlegging av hvilke konsekvenser en eventuell
grunnlovfesting av lokalt selvstyre vil ha for annen lovgivning
overfor kommunene, synes å kreve en utredning av hvilken myndighet
og hvilke oppgaver som lovgivningen i dag legger til kommunene,
og må ses i lys av hvilken utforming en grunnlovbestemmelse om lokalt selvstyre
kan få. Utformingen av en slik grunnlovbestemmelse kan dessuten
få betydning når det gjelder fremtidig lovgivning om oppgaver for
kommunene. Regjeringen vil på denne bakgrunn komme tilbake til oppfølgingen
av Stortingets anmodningsvedtak av 31. mai 2007."
Justis- og politidepartementet uttaler i brev 22. august
2008:
"Justis- og politidepartementet arbeider for tiden med
alternative forslag til en revisjon av Grunnloven på flere punkter.
Det er ikke tatt stilling til hvilket omfang eller hva slags prosess som
vil foreslås. Mulig grunnlovsfesting av det lokale selvstyret og
hvilke konsekvenser det eventuelt vil få, inngår som en del av dette
arbeidet. Regjeringen vil derfor komme tilbake til oppfølgningen
av Stortingets anmodningsvedtak nr. 457 av 31. mai 2007."
Komiteen viser videre
til at det den 30. september 2008 ble innlevert et forslag om grunnlovsfesting
av lokaldemokratiet som representanter fra alle partier på Stortinget
stilte seg bak, og at det ikke er innlevert noe forslag om grunnlovsfesting
av lokalt selvstyre. På den bakgrunn mener komiteen at
det ikke er behov for å gjennomføre den utredningen som ble vedtatt
i tilknytning til behandlingen av Innst. S. nr. 138 (2007–2008).
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Anmodningsvedtak nr. 457 av 31. mai 2007 oppheves."
"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en egen sak om tilskuddsordningene når gjennomgangen av utregningsmodellen for
skolen er gjennomført (jf. Innst. O. nr. 88)."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev av 23. august
2007:
"Kunnskapsdepartementet vil redegjøre for oppfølging
av vedtaket i St.prp. nr. 1 (2007–2008)."
Kunnskapsdepartementet uttaler i brev av 22. august
2008:
"Kunnskapsdepartementet vil redegjøre nærmere for
oppfølgingen av vedtaket i St.prp. nr. 1 (2008–2009)."
I St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Kunnskapsdepartementet
heter det følgende om oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 545:
"Høgskolen i Molde har på oppdrag frå Utdanningsdirektoratet
gjennomgått tilskottsmodellen til dei private skolane. Analysen
viser at dagens modell ikkje i tilstrekkeleg grad fangar opp kostnadsstrukturen
i offentlege skolar. Departementet ønskjer å vurdere løysingar for
justering av modellen i samband med budsjettet for 2010, slik at
den tek betre omsyn til kostnadsstrukturen i offentlege skolar.
Privatskoleorganisasjonane vil bli tatt med i dette arbeidet."
Komiteen viser til
at Stortinget eksplisitt ba om en egen sak om tilskuddsordningene. Komiteen viser
videre til brev fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen av
8. desember 2008, der det opplyses at departementet tar sikte på
å vurdere løsninger i forbindelse med budsjettet for 2010. Komiteen avventer
derfor å utkvittere vedtaket.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
I
Anmodningsvedtak nr. 457 av 31. mai 2007 oppheves.
II
St.meld. nr. 4 (2008–2009) – om anmodnings- og
utredningsvedtak i stortingssesjonen 2007–2008 vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 9. desember 2008
Lodve Solholm |
leder og ordfører |