Departementet har ansvar for 51 underliggende virksomheter.
Riksrevisjonen har avgitt 51 avsluttende revisjonsbrev uten merknader.
Riksrevisjonens kontroll har omfattet departementets
forvaltning av statens interesser i totalt 31 selskaper; 13 heleide
og 18 deleide aksjeselskaper. I tillegg er det etablert kontroll
med 26 studentsamskipnader. Riksrevisjonen har merknader til statsrådens
forvaltning av studentsamskipnadene.
Riksrevisjonen har fulgt opp de underliggende virksomhetenes
implementering av risikovurderinger som en del av virksomhetsstyringen. Mange
virksomheter har igangsatt et arbeid med å etablere risikostyring.
Riksrevisjonen registrerer at virksomhetene har valgt forskjellig
tilnærming med å implementere risikostyring, og det varierer hvor
langt den enkelte virksomhet har kommet i dette arbeidet.
Kunnskapsdepartementet opplyser at på bakgrunn
av fjorårets rapportering og etatsstyringsmøter har departementet
fulgt opp risikostyring som ett av flere prioriterte områder i årets dialog
med virksomhetene. Departementet registrerer at virksomhetene i
arbeidet med å implementere systemer for risikostyring samlet sett viser
en positiv utvikling. Departementet er oppmerksom på at implementeringen
ikke er fullt ut gjennomført, men mener at det på bakgrunn av virksomhetenes
egenart og størrelse må tas hensyn til at implementeringen av risikostyringen må
tilpasses og utvikles over tid. Departementet vil følge virksomhetene
i det videre arbeidet med innføring av risikostyring.
Riksrevisjonen har de siste årene valgt ut forskjellige
fokusområder, delmål eller resultatindikatorer på universitets-
og høgskolesektoren (UH-sektoren) som et ledd i kontrollen av mål- og
resultatstyring. Utgangspunktet for denne typen revisjon har vært
St.prp. nr. 1 og departementets tildelingsbrev det enkelte år.
Med utgangspunkt i data registrert i Felles
Studentsystem (FS), har Riksrevisjonen kontrollert grunnlagsdokumentasjonen
for start- og sluttdato for et utvalg personer som har sluttført
doktorgradsutdanningen i 2007. I tillegg er det kontrollert at avvik
og fravær i utdanningsperioden er dokumentert og riktig registrert.
Utvalget har vært avgrenset til bevilgningsfinansierte stipendiater.
Det er også undersøkt hvordan gjennomstrømningen er fulgt opp i
virksomhetsstyringen gjennom året, herunder om virksomhetene har
hatt fokus på avbrutte doktorgradsavtaler.
I hovedsak var grunnlagsdokumentasjonen for start-
og sluttidspunkt tilfredsstillende.
Kontroll av dokumentasjon for avvik og fravær
i doktorgradsutdanningen viste at de fleste virksomhetene manglet
en slik dokumentasjon. Videre var det flere eksempler på dokumentert avvik
og fravær som ikke var registeret i FS. De kontrollerte virksomhetene
har i varierende grad hatt en strukturert og dokumentert oppfølging
og styring av gjennomstrømningen inklusive avbrutte doktorgradsavtaler
gjennom året.
Kunnskapsdepartementet vil peke på at det er den
langsiktige utviklingen og trendene når det gjelder gjennomføringen
av doktorgradsutdanningen, som det er viktig å følge. Departementet viser
til at det vil legge vekt på brutto gjennomstrømning, og vil i den
forbindelse innføre en ny rapporteringsordning fra og med rapporteringsåret
2008. Ordningen vil etter departementets oppfatning ivareta gjennomstrømmingsdimensjonen
i doktorgradsutdanningen på en bedre måte, og både gi opplysninger
om gjennomføring innenfor normal tid, forsinkelser og avbrudd. Departementet
har videre svart at avbrutte avtaler ikke uten videre kan brukes
som et sikkert og entydig mål på frafall. Det er ikke uvanlig å
fortsette arbeidet med en doktorgradsavhandling i flere år etter
at tilsettingen som stipendiat er over.
Med utgangspunkt i Database for statistikk om høyere
utdanning (DBH) har dokumentasjon av utreisende vitenskapelig ansatte
vært kontrollert. Riksrevisjonen har i tillegg kontrollert om utveksling
av vitenskapelig ansatte har vært fulgt opp i virksomhetsstyringen
gjennom året.
Utreisende forskere må ha et opphold på minimum
en ukes varighet for å oppfylle kravene til gyldig registrering
i DBH. Kontrollen viser at virksomhetene ikke har en enhetlig forståelse
av dette kravet. Det medfører at det er stor variasjon i hva virksomhetene
registrerer inn i DBH. Virksomhetenes løpende oppfølging og styring
av utvekslingen gjennom året har vært mangelfull ved halvparten
av virksomhetene.
Departementet uttaler at definisjonen av et
rapporteringsverdig opphold er klar og utvetydig, og viser til dokumentasjon
som finnes i DBH. For å få fram korrekt informasjon i DBH er virksomhetene
avhengige av at hver enkelt forsker selv rapporterer inn sine opphold.
Departementet vil påpeke at manglende insentiver kan være medvirkende
til at rapporteringen ikke blir fullstendig, og at det er grunn
til å tro at man står overfor en underrapportering.
Bevilgninger fra Norges forskningsråd (Forskningsrådet)
er en sentral finansieringskilde på universitets- og høgskolesektoren.
Avsetningene (ikke forbrukte midler) fra disse bevilgningene utgjør
en betydelig andel av de totale avsetninger av bevilgningsfinansiert
virksomhet på sektoren.
Ved revisjon av Forskningsrådets regnskap for 2007
har Riksrevisjonen vurdert UH-sektorens avsetninger fra Forskningsrådet
i sammenheng med prosjekter omfattet av automatisk utbetaling (lineære
utbetalinger basert på budsjetterte utgifter i kontrakt). Formålet
har vært å vurdere om de automatiske utbetalingene fra Forskningsrådet
har vært i samsvar med behov og framdrift hos mottakerne. Videre
er det vurdert i hvilken grad de bokførte avsetningene i Forskningsrådet gir
et korrekt bilde av status ved årlig regnskapsrapportering.
Revisjonen viser at Forskningsrådets system med
automatiske utbetalinger ikke fungerer tilfredsstillende. Dette
fører til at Forskningsrådet utbetaler midler i for høyt tempo sett
i forhold til reell framdrift. En annen konsekvens er at Forskningsrådets
bokførte avsetninger per 31. desember 2007 på 1,3 mrd. kroner ville
vært høyere hvis utbetalingene hadde fulgt den reelle framdriften.
Funnene er bekreftet av Forskningsrådets egne foreløpige undersøkelser.
Riksrevisjonen har forutsatt at Forskningsrådet i løpet av 2008
skaffer dokumentasjon som sikrer tilstrekkelige rutiner for utbetaling,
og dessuten tilstrekkelig dokumentasjon på at bokførte avsetninger
ikke er vesentlig undervurdert.
Departementet uttaler at Riksrevisjonens merknader
først og fremst gjelder de første årene i prosjektperioden, og at
forholdet gjelder en periodeforskyvning av utbetalinger fra Forskningsrådet
til universiteter og høgskoler sett under ett. Departementet viser
videre til Forskningsrådets allerede iverksatte undersøkelse av
prosjekter ved Universitetet i Oslo, samt videre samarbeid med universitetet
for ytterligere undersøkelser og analyser av prosjektporteføljen. Departementet
uttaler at det arbeides med å etablere periodiserte budsjetter som
et redskap for bedre styring ved universiteter og høgskoler. Departementet
anser for øvrig automatiske utbetalinger å være en rasjonell og
effektiv framgangsmåte, som gir administrative innsparinger og liten
risiko.
For å styrke andelen av alternativ privat forskningsfinansiering
ble det foreslått en gaveforsterkningsordning hvor staten bidrar
med 25 prosent av gavebeløpet. Stortinget bevilget i 2006 og 2007
midler til ordningen med gaveforsterkning. Kunnskapsdepartementet
har fastsatt retningslinjer for ordningen, og Norges forskningsråd
er tillagt forvaltningsansvaret. I henhold til retningslinjene gjelder
ordningen kun for gaver gitt til Norges forskningsråd, Det Norske Videnskaps-Akademi,
universitetene eller til høgskoler med rett til å tildele doktorgrad.
Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø har
i årene 2004–2007 mottatt flere gaver fra Frank Mohn AS på til sammen
525 mill. kroner. Giveren har i samråd med universitetene opprettet
følgende stiftelser: Bergens medisinske forskningsstiftelse, Bergens
forskningsstiftelse og Tromsø forskningsstiftelse. Gavene utgjorde stiftelseskapitalen
da stiftelsene ble opprettet.
Universitetene i Bergen og Tromsø har i 2006
og 2007 søkt om og mottatt gaveforsterkninger for totalt 131,25
mill. kroner for gaver tilhørende Bergens forskningsstiftelse, Bergens
medisinske forskningsstiftelse og Tromsø forskningsstiftelse. Gaveforsterkningsmidlene
er overført fra universitetene til stiftelsene. Universitetene har orientert
styrene om opprettelsene av stiftelsene, og kanaliseringen av gaveforsterkningsmidlene til
de samme stiftelsene er styrebehandlet. Denne overføringen av gaveforsterkning
synes å være i strid med departementets egne retningslinjer.
Universitetene i Bergen og Tromsø har orientert Riksrevisjonen
om at de har vært i kontakt med Forskningsrådet i prosessen før
utbetaling av gaveforsterkningene. I tillegg opplyser Universitetet
i Bergen at man var kjent med at Forskningsrådet hadde avklart med
departementet at gaveforsterkningene kunne utbetales.
Blant annet på bakgrunn av de forholdene Riksrevisjonen
har kommunisert med Universitetene i Bergen og Tromsø, har Kunnskapsdepartementet
i februar 2008 skriftlig bedt de tre stiftelsene om å betale tilbake
de gaveforsterkningsmidlene som Forskningsrådet har utbetalt. Bakgrunnen
for tilbakebetalingen er at Kunnskapsdepartementet har kommet til
at retningslinjenes kriterier for utløsning av gaveforsterkning
ikke er oppfylt. Midlene er per 20. mai 2008 ikke tilbakebetalt.
Departementet opplyser at når det gjelder spørsmålet
om hvem som har tatt initiativet til å opprette stiftelsene, tar
departementet utgangspunkt i de dokumenter som er gjort tilgjengelige.
Det går fram av stiftelsesdokumentene og vedtektene at det er donator
som har opprettet stiftelsene.
Videre svarer Kunnskapsdepartementet at med bakgrunn
i de erfaringer som er gjort med gaveforsterkningsordningen så langt,
arbeides det i dialog med Finansdepartementet med å revidere retningslinjene.
Ifølge departementet vil de reviderte retningslinjene blant annet
gi mer presise anvisninger for hvordan gaveforsterkningen skal forvaltes
og regnskapsføres. Departementet viser til at statlige gavemottakere
vil bli pålagt å forvalte gaver og gaveforsterkning innenfor statens
konsernkontoordning. Kunnskapsdepartementet opplyser at det tas
sikte på at de reviderte retningslinjene skal gjøres gjeldende fra
1. juli 2008.
Riksrevisjonens generelle inntrykk er at det
har vært en positiv utvikling på regnskapskvaliteten på UH-sektoren
i 2007. Det er imidlertid fortsatt en del utfordringer knyttet til
etterlevelse av regelverk, retningslinjer og føringer fra Kunnskapsdepartementet.
Riksrevisjonen har tatt opp viktigheten av at regnskapene avlegges av
virksomhetenes øverste organ. Mange virksomheter har ikke styrebehandlet
årsregnskapet før det sendes Riksrevisjonen for revisjon.
En årsak til at det fortsatt er utfordringer
på sektoren, synes å være at enkelte av departementets føringer
gjennom året oppfattes som utydelige og kommer på tidspunkt som
gjør det vanskelig for virksomhetene å ta hensyn til endringene.
Departementet presiserer at årsregnskapene skal være
godkjent av styret ved hver enkelt virksomhet før de legges fram
til revisjon og sendes departementet. De avvikene som Riksrevisjonen viser
til, vil departementet følge opp i etatsstyringen. Departementet
vil bemerke at forholdene som omtales i brevet om årsavslutningen
som vanligvis sendes ut i desember, som regel i tillegg har vært
kommunisert med virksomhetene i de sammenhenger hvor departementet
og virksomhetene møtes. Departementet kan ikke se at det har vært
grunn til tvil om innholdet i de retningslinjene som er gitt.
Seks virksomheter på UH-sektoren skulle i forbindelse
med regnskapsavleggelsen for 2007 presentere en åpningsbalanse per
1. januar 2007 som omfattet alle eiendeler virksomhetene disponerer.
Riksrevisjonen har gjennomført enkelte kontroller knyttet til eiendelenes
eksistens, etablering av rutiner, dokumentasjon av åpningsbalansen,
virksomhetenes kvalitetssikring av aktiveringsprosessen og styrets
rolle. Riksrevisjonen har ikke kontrollert verdivurderingene av
hver enkelt eiendel.
Virksomhetene synes i all hovedsak å ha gjennomført
gode prosesser rundt aktiveringen av eiendeler. De fleste har benyttet
ekstern bistand i verdivurderingene og til kvalitetssikring.
Riksrevisjonen har de siste årene fulgt opp
UH-sektorens etterlevelse av regelverk for eksternt finansiert virksomhet.
I løpet av 2007 er det gjort et betydelig arbeid for å følge opp
de merknadene og svakhetene som Riksrevisjonen tidligere har påpekt.
Det er imidlertid fortsatt en del virksomheter som ikke har etablert
tilfredsstillende rutiner for å etterleve gjeldende regelverk.
Riksrevisjonen er kjent med at departementet
i løpet av 2007 har revidert regelverket for eksternt finansiert
virksomhet, og at nytt regelverk trådte i kraft fra 1. januar 2008
med en overgangsperiode på ett år.
Spørsmål om behovet for å fastsette et regelverk for
eksternt finansiert virksomhet for forskningsinstituttene ble kommunisert
med departementet i forbindelse med revisjon av regnskapene for
2006. Departementet svarte da at det hadde fått tilbakemelding fra
forskningsinstituttene om at det var etablert systemer for å håndtere
dette, og at departementet ville vurdere å fastsette regler tilsvarende
regelverket på UH-sektoren.
Departementet opplyser i forbindelse med revisjonen
for 2007 at det fortsatt ikke er fastsatt regelverk for forskningsinstituttene
tilsvarende det regelverket som er utarbeidet for UH-sektoren. Departementet
opplyser at det arbeides med et nytt finansieringssystem for instituttsektoren,
og at regelverket for eksternt finansiert virksomhet vil bli vurdert
når dette er på plass.
Budsjettene for EUs rammeprogrammer for forskning
og teknologisk utvikling har økt vesentlig i de siste årene og utgjør
i det 7. rammeprogrammet (fra 2007 til 2013) totalt 66,4 mrd. euro.
Det norske bidraget er i samme periode ca. 9 mrd. kroner.
Den europeiske revisjonsretten har i samarbeid med
EFTA Board of Auditors (EBOA), hvor Riksrevisjonen er medlem, gjennomført
en felles revisjon av Den europeiske kommisjonens system for forskningsevaluering.
Formålet med revisjonen har vært å se på hvorvidt Kommisjonens systemer
for å vurdere resultatene fra rammeprogrammene har vært hensiktsmessige,
om Kommisjonen fulgte lovpålagte krav, og om systemet for evaluering og
kontroll har møtt forventningene hos de berørte aktørene. I forbindelse
med revisjonen ble Norge besøkt i november 2006, og det ble avholdt
møter med Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet
og Norges forskningsråd.
Revisjonsrapporten om undersøkelsen ble publisert
i desember 2007. Undersøkelsen viste følgende funn:
Det var mangel på
eksplisitte forventede effekter av tiltak og forskningsmidler.
Fraværet av en overordnet og omforent evalueringsstrategi
har resultert i forskjellig praksis i de ulike enhetene i Kommisjonen.
Evalueringen av rammeverksprogrammene foregår
desentralisert, og mekanismene for koordinering mellom de ulike
enhetene i Kommisjonen er lite effektive.
Det eksisterte ikke tilstrekkelig metodisk
veiledning for evalueringene, og de som evaluerte, hadde problemer
med å få tak i relevante data.
Som et resultat av ovenstående og fordi evalueringene
i mange tilfeller ble foretatt på et for tidlig tidspunkt for å
kunne si noe om effekter, har Kommisjonens evalueringssystem for
rammeprogrammene vært av begrenset nytte for politikere, berørte
aktører og Kommisjonen selv. Hovedkonklusjonen er at det er liten
kunnskap om måloppnåelsen og resultatene av rammeverksprogrammene.
Riksrevisjonen har bedt om synspunkter på rapporten
fra Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og
Utenriksdepartementet. Departementene ble spesielt bedt om å kommentere
i hvilken grad departementene selv har benyttet og har hatt nytte
av evalueringer av forskningen i rammeprogrammene.
Kunnskapsdepartementet har på vegne av alle tre
departementer uttalt at det er positivt at Den europeiske revisjonsretten
har utført en revisjon av Kommisjonens rutiner for evalueringer.
Departementet finner rapporten interessant og nyttig og mener den
er et viktig innspill til den planlagte nasjonale evalueringen av
Norges deltakelse i det sjette rammeprogrammet. Departementet opplyser
også at funn og resultater fra evalueringen av norsk deltakelse
i det 5. rammeprogrammet i stor grad er fulgt opp.
Kunnskapsdepartementet peker videre på at rapportens
konklusjoner og anbefalinger for en stor del retter seg mot Kommisjonens
interne rutiner for evalueringer, og finner det derfor ikke riktig å
uttale seg om dette i skriftlig form ettersom Norge ikke deltar
i EUs formelle kanaler for behandling av rapporten. Departementet
framhever imidlertid at det fra et nasjonalt ståsted er viktig med
gode rutiner og strukturer for EUs arbeid med evalueringer av EUs
rammeprogrammer for forskning.
Kunnskapsdepartementet koordinerer den norske
deltakelsen i EUs rammeprogrammer for forskning. Norges forskningsråd
har hovedansvar for å gjennomføre Norges deltakelse i programmene.
En hovedutfordring for både departementet og Forskningsrådet er
å sikre godt samspill mellom nasjonale prioriteringer og det som
prioriteres i EU. Kunnskapsdepartementet har også vært opptatt av
å forenkle regelverket for deltakelse i rammeprogrammet.
Riksrevisjonen har tidligere hatt merknad til statsrådens
tilsyn med samskipnaden i Hedmark i forbindelse med at samskipnaden
ikke hadde avgitt regnskap innen lovens frist. Regnskapene for 2005
og senere år er avgitt innen fristen. Departementet opplyser at
det er satt i verk tiltak for å avhjelpe vedlikeholdsetterslepet
og den vanskelige økonomiske situasjonen ved Studentsamskipnaden
i Hedmark, og at denne samskipnaden følges opp særskilt.
Saken blir fulgt opp.
Studentsamskipnadene hadde samlet 29 446 hybelenheter
ved utgangen av 2006. Studentboligbyggene hadde et samlet areal
på 876 943 kvadratmeter og en samlet bokført verdi på ca. 4,7 mrd.
kroner.
Det har i de siste årene vært en betydelig satsning
på å øke antallet studentboliger. I perioden 2000–2002 ble det for
eksempel gitt tilsagn til bygging av ca. 2 500 hybelenheter. I statsbudsjettet
for 2007 ble det gitt en bevilgning på 113,4 mill. kroner til bygging
av studentboliger. På grunn av redusert utbyggingstakt og avgang
i eksisterende studentboliger har det faktiske antallet hybelenheter
økt i betydelig mindre grad. Opplysninger fra studentsamskipnadene
viser at studenthjem i flere tilfeller blir solgt eller totalrehabilitert
eller ikke lenger kan benyttes til boligformål. Departementet uttaler
at ønsket om salg ofte har sammenheng med at boligene ble oppført
for mange tiår siden, og at standarden, beliggenheten og lignende
ikke står til studentenes ønsker i dag. Behovet for rehabilitering
har også vært stort.
Det har over flere år blitt rapportert om at
ulike studentboligprosjekter har hatt vanskeligheter med å holde
seg innenfor de fastsatte tilsagns- og kostnadsrammene. Flere av
samskipnadene har måttet akseptere redusert standard, miljømessig dårlige
løsninger og manglende tilpasning til forutsetningene om universell
utforming for å tilpasse seg kostnadsrammen. I noen tilfeller har samskipnadene
måttet søke om dispensasjon fra gjeldende regelverk. Departementet
påpeker at det er flere årsaker til at enkelte studentsamskipnader
ikke har kommet under kostnadsrammen med sine prosjekter, og departementet
viser til at det med bakgrunn i disse forholdene har økt kostnadsrammen.
Dagens kostnadsramme er satt for å ivareta hensynet til en moderat
husleie for studentene.
Der er tidligere redegjort for at samskipnadene
i ulik grad har hatt et tilfredsstillende nivå på vedlikeholdet
av studentboligene. I redegjørelsen framkommer det også at departementet
legger til grunn at teknisk verdibevarende vedlikehold er samskipnadenes
ansvar. Departementet fører ikke tilsyn med samskipnadenes ivaretakelse
av dette ansvaret. Med bakgrunn i departementets tilsyn med samskipnadenes
økonomi er det fare for at det ikke vil avdekkes om et godt regnskapsmessig
resultat for eksempel er relatert til manglende vedlikehold. Opplysninger
fra studentsamskipnadene viser at de i liten grad synes å ha gjennomgående
og langsiktige vedlikeholdsplaner for studentboligene. I noen av
samskipnadene sørger man heller ikke for tilstrekkelige avsetninger
til vedlikehold. Departementet viser til at studentsamskipnadene
er selvstendige rettssubjekter, og at departementet fører tilsyn
på et overordnet nivå.
I forbindelse med revisjonen av regnskapet for 2006
tok Riksrevisjonen opp enkelte forhold ved arbeidet med å modernisere
Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen). Lånekassen avsluttet
i 2006 på et tidlig stadium av utviklingsarbeidet et avtaleforhold
med en leverandør om ny ikt-løsning. Det ble deretter utarbeidet
et revidert styringsdokument med endret tids- og kostnadsramme for
fornyingsarbeidet. På bakgrunn av dette stilte Riksrevisjonen blant
annet spørsmål om hvilke erfaringer som var gjort med utgangspunkt
i de planleggings- og kvalitetssikringsprosessene som lå til grunn
for den avsluttede delen av moderniseringsarbeidet. Videre ble det stilt
spørsmål om departementets vurdering av risiko ved en ytterligere
forlenget drift av eksisterende saksbehandlingssystem.
Departementet har opplyst at Stortinget høsten 2007
vedtok å bevilge midler til det reviderte moderniseringsarbeidet
i Lånekassen. I 2007 og i første kvartal 2008 har ikt-prosjektet
arbeidet med å anskaffe støtte til systemintegrasjon og leverandør
til selve ikt-systemet. Lånekassen rapporterer ikke om avvik av
betydning for gjennomføringen av moderniseringen når det gjelder
framdrift, kvalitet, kostnad og egenfinansiering. Som et ledd i
den videre prosessen skal det utarbeides et revidert styringsdokument
som vil være i henhold til kravene om framdrift, kvalitet og kostnad
fastsatt i Stortingets vedtak om modernisering av Lånekassen.
Saken blir fulgt opp.
Riksrevisjonen har merket seg at mange virksomheter
er i gang med å etablere risikostyring. Riksrevisjonen understreker
at risikostyring er et viktig verktøy for å sikre god styring og
måloppnåelse.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det er feil
og usikkerhet knyttet til enkelte av de data virksomhetene rapporterer
inn, og som er en del av grunnlaget for å vurdere om målet forskning
av høy internasjonal kvalitet nås. Riksrevisjonen har registrert
departementets påpekning om at det benyttes en rekke indikatorer
for å vurdere graden av måloppnåelse under hovedmålet forskning.
Riksrevisjonen har videre merket seg at departementet vil foreta
en vurdering av resultat- og rapporteringskravene. Riksrevisjonen
understreker at dataene fra de enkelte indikatorene må være pålitelige
og korrekte for at det skal være mulig å vurdere om hovedmålet er
nådd som helhet.
Riksrevisjonen er kritisk til at Forskningsrådets utbetaling
av forskningsmidler ikke skjer i samsvar med behov og framdrift
hos mottakerne. Riksrevisjonen viser til at forskningsmidler utbetales
i et for høyt tempo i forhold til framdrift. Avsatte forskningsmidler
i Forskningsrådets regnskap ville vært større enn 1,3 mrd. kroner
hvis utbetalingene hadde fulgt reell framdrift. Riksrevisjonen har
merket seg departementets uttalelse om at det er igangsatt en gjennomgang
med mål om å forbedre Forskningsrådets system for automatiske utbetalinger av
forskningsmidler. Riksrevisjonen forutsetter at framtidige forskningsmidler
utbetales i tråd med framdrift hos mottakerne.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Kunnskapsdepartementet
har godkjent utbetaling av gaveforsterkningsmidler på til sammen
131,25 mill. kroner til private stiftelser. Midlene er dermed ført
ut av konsernkontoordningen og unntatt statlig kontroll. Riksrevisjonen
har merket seg at departementet mener utbetalingene ikke var i samsvar
med gjeldede retningslinjer. Riksrevisjonen forutsetter at Kunnskapsdepartementet iverksetter
nødvendige tiltak i saken og at midlene søkes tilbakebetalt. Det
forutsettes videre at departementet orienterer Stortinget på egnet
måte om resultatet.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at virksomhetene
på UH-sektoren fortsatt ikke har en ensartet presentasjon av regnskapene
på tross av at dette er tatt opp flere ganger tidligere. Riksrevisjonen
har merket seg at departementet vil legge vekt på å tydeliggjøre
endringer i presentasjonen av regnskapene på UH-sektoren for å sikre
en felles forståelse blant virksomhetene. Riksrevisjonen har videre
merket seg at departementet skal klargjøre prinsippene for den regnskapsmessige
behandlingen av avregning av bevilgningsfinansierte prosjekter med
negativ saldo. Riksrevisjonen understreker viktigheten av tydelig
kommunikasjon fra departementets side for å sikre at virksomhetene
til enhver tid er klar over og forstår gjeldende regelverk.
Seks virksomheter på UH-sektoren skulle per 1. januar
2007 aktivere eiendommer og andre eiendeler. Riksrevisjonen har
registrert at prosessene virksomhetene gjennomførte i forbindelse
med aktivering av eiendommer og andre eiendeler i all hovedsak har
vært tilfredsstillende.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det fremdeles
er svakheter og feil i UH-sektorens etterlevelse av regelverket
for eksternt finansiert virksomhet selv om Riksrevisjonen har påpekt
dette gjentatte ganger. Riksrevisjonen har merket seg at departementet
i løpet av høsten vil gjennomføre opplæring i nytt regelverk overfor
virksomhetene og forventer at dette arbeidet gis tilstrekkelig prioritet.
Riksrevisjonen har bemerket at det ikke er etablert
et regelverk for eksternt finansiert virksomhet for forskningsinstituttene
NOVA og NUPI. Dette kan medføre ulik praksis og brudd på intensjonene
med slik virksomhet. Riksrevisjonen registrerer at departementet
ikke kan stadfeste noe tidspunkt for når et regelverk blir vedtatt,
og at dette først vil bli vurdert etter at et nytt finansieringssystem
for instituttsektoren er på plass. Riksrevisjonen understreker viktigheten
av at det etableres et regelverk som sikrer en tilfredsstillende
styring av disse midlene.
Riksrevisjonen har merket seg at Kunnskapsdepartementet
finner revisjonsrapporten interessant og nyttig, og at den er et
viktig innspill til den planlagte nasjonale evalueringen av Norges deltakelse
i det sjette rammeprogrammet. Tatt i betraktning størrelsen på Norges
bidrag til EUs rammeprogram, vil Riksrevisjonen understreke viktigheten
av at departementet følger opp og bruker de kanaler som står til
rådighet for å sikre at de norske interessene i programmene blir
tilfredsstillende ivaretatt.
Riksrevisjonen viser til at formålet med tilskuddet
til studentboliger er å øke dekningsgraden og gi studentene et tilfredsstillende
botilbud. Det har gjennom de årlige tilskuddene over statsbudsjettet
vært en betydelig satsning i de senere årene, men utviklingen i
antall boenheter viser at satsningen har hatt begrenset effekt.
Riksrevisjonen vil understreke behovet for en større effekt av statens
tilskudd til bygging av studentboliger. På denne bakgrunn er det
etter Riksrevisjonens vurdering nødvendig at departementet i sin
samlede oppfølging av samskipnadene har større oppmerksomhet rettet
mot studentboligenes standard og egnethet og andre årsaker til avgang i
studentboligmassen. Riksrevisjonen vil i denne sammenheng også peke
på de utfordringene som kan oppstå som følge av at også nye studentboliger
bygges med redusert standard i forhold til gjeldende regelverk.
Instruks om Riksrevisjonens virksomhet § 7 fastsetter
at Riksrevisjonen skal motta statsrådens beretning om forvaltningen
av statens interesser i det enkelte selskap i etterkant av ordinær
generalforsamling. Dette gjelder for alle selskaper hvor staten
eier så mange aksjer at de representerer 50 prosent eller mer av
stemmene. Riksrevisjonen mottok i brev av 25. juni 2008 for første
gang statsrådens beretning om forvaltningen av statens interesser
i Bergen teknologioverføring AS. Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet
har siden opprettelsen av selskapet i desember 2004 eid henholdsvis
40 og 20 prosent av aksjene. Dette innebærer at Riksrevisjonen skulle
ha mottatt statsrådens beretning for dette selskapet siden 2005.
For å gjennomføre kontrollen i samsvar med lov og instruks er Riksrevisjonen
avhengig av en fullstendig oversikt over de selskapene som skal omfattes
av selskapskontrollen. Riksrevisjonen vil derfor understreke betydningen
av at departementet sørger for etablering av rutiner som sikrer at
Riksrevisjonen er informert om alle selskaper hvor staten eier 50
prosent eller mer av aksjene.
Komiteen viser til
at Kunnskapsdepartementet har ansvar for 51 virksomheter, og at
samtlige avsluttende revisjonsbrev fra Riksrevisjonen til disse
var uten merknader. Komiteen viser videre til at
Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning av studentsamskipnadene
og Bergen teknologioverføring AS. Riksrevisjonen har ikke merknader
til departementets forvaltning av 13 heleide og 17 deleide selskaper.
Komiteen har merket seg at det
er mangelfull dokumentasjon og registrering av fravær og avvik i
doktorgradsutdanningen og at virksomhetene har en ulik forståelse
av rapporteringskravet for utveksling av vitenskaplige ansatte. Komiteen er
enig med Riksrevisjonen i at dette gir grunn for å stille spørsmål
med departementets grunnlag for å kunne vurdere måloppnåelsen.
Komiteen vil peke på at Forskningsrådets
utbetaling av forskningsmidler skal skje i samsvar med behov og
framdrift hos mottaker og har merket seg at Riksrevisjonen viser
til at disse midlene utbetales i et for høyt tempo i forhold til framdrift. Komiteen forutsetter
at departementet sørger for at fremtidige forskningsmidler utbetales
i tråd med framdriften hos mottakerne.
Komiteen ser alvorlig på at Kunnskapsdepartementet
har godkjent utbetaling av gaveforsterkningsmidler til private stiftelser.
Dette har medført at 131,5 mill. kroner er utenfor statlig kontroll. Komiteen forutsetter
at midlene søkes tilbakebetalt og at departementet orienterer Stortinget
på egnet måte om resultatet.
Komiteen har merket seg at det
ved presentasjon av regnskapene på universitets- og høgskolenivå
kan reises spørsmål ved om departementets signaler og føringer er
tilstrekkelige tydelige, da det etter Riksrevisjonens erfaring oppfattes
forskjellig i virksomhetene. Komiteen forutsetter
at departementet følger opp med tiltak for denne sektoren for å
unngå uklarheter for ettertiden. Komiteen vil peke
på at det fortsatt er virksomheter på UH-sektoren som ikke etterlever
regelverket for den eksternt finansierte virksomheten. Komiteen legger
til grunn at departementet følger opp Riksrevisjonens anmerkninger
på dette feltet for å unngå vesentlige feil.
Komiteen har merket seg at det
de senere år, har vært en betydelig satsning over statsbudsjettet
for å øke dekningsgraden av studentboliger. Antall hybelenheter
øker imidlertid langt mindre enn antall tilsagn skulle tilsi, fordi
gamle hybler saneres og kostnadene ved nybygg har økt. Komiteen er
enig i Riksrevisjonens vurdering av at departementet må har større
oppmerksomhet rettet mot studentboligenes standard og egnethet og
andre årsaker til avgang i studentboligmassen i sin samlede oppfølging av
samskipnadene. Komiteen vil understreke betydningen
av at departementet sørger for etablering av rutiner som sikrer
at Riksrevisjonen er informert om alle selskaper hvor staten eier
50 prosent eller mer av selskapene.
Komiteen har merket seg at i
departementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold, så er 7
saker avsluttet og en sak om Statens lånekasse for utdanning blir
fulgt opp av Riksrevisjonen.