17.1 Sammendrag

17.1.1 Utenriksdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2007

17.1.1.1 Generelt om resultatet av revisjonen

Det er avgitt to avsluttende revisjonsbrev, begge uten merknader.

Riksrevisjonen har kontrollert statsrådens forvaltning av statens interesser i ett heleid særlovsselskap. Riksrevisjonen har ikke merknader til statsrådens forvaltning.

17.1.1.2 Styring, måloppnåelse og resultatrapportering til Stortinget i forhold til det årlige budsjettet

Departementets tilskuddsforvaltning

Bilateral bistand til Nepal, Bangladesh og Sri Lanka

Riksrevisjonen har som en del av den løpende revisjonen av Utenriksdepartementets regnskap for 2007 gjennomført revisjon av bilateral bistand til Nepal, Bangladesh og Sri Lanka.

Departementets styringsfunksjon

Riksrevisjonen har sammenlignet rapporteringen i St.prp. nr. 1 (2007–2008) for de tre utvalgte landene med planene for 2006 i St.prp. nr. 1 (2005–2006).

Revisjonen viser at det er nivåmessige ulikheter i rapporteringen for 2006 for de tre besøkte landene sett i forhold til planene. Rapporteringen er også i stor grad aktivitetsorientert. Manglende samsvar mellom plan og rapportering gjør at det er vanskelig å se hvilke resultater som er oppnådd i forhold til nedfelte målsettinger i planene.

På enkelte planlagte aktiviteter i budsjettproposisjonen mangler det også rapportering.

Departementet er enig i Riksrevisjonens vurdering når det gjelder manglende nivåmessig samsvar mellom planer og rapportering, og at rapporteringen i mange tilfeller er aktivitetsbasert. Ambassadene rapporterer i sin årlige rapport til departementet på resultater av bistanden og ikke på detaljert prosjektnivå. Departementet rapporterer heller ikke til Stortinget på prosjektnivå. For utfyllende informasjon viser departementet i budsjettproposisjonen til "Årsrapport om norsk bilateral bistand", hvor det blant annet fokuseres på resultater fra prioriterte områder i samarbeidet, generelle utviklingstrekk i landene og beskrivelse av det norske bidraget. Når det gjelder manglende rapportering, opplyser departementet at det kan være at ambassaden faktisk har rapportert, men at departementet har valgt å ikke bringe detaljene videre i budsjettproposisjonen.

Misligheter og korrupsjon

Ambassadene i de tre kontrollerte landene har vært involvert i behandlingen av åtte mulige misligheter og korrupsjonssaker innenfor utdanning, infrastruktur, oppbyggingen etter tsunamien og finansministeriets forvaltning. Riksrevisjonen har merket seg at det er forskjeller i saksbehandlingen knyttet til oppfølging og avdekking av misligheter og korrupsjon i de tre landene. Ambassadene opplyser at aktive antikorrupsjonstiltak vurderes løpende. Det er imidlertid vanskelig å se hvordan ambassadene vurderer mulige mislighets- og korrupsjonsfarer i prosjektene, og hvordan disse løpende vurderes av saksbehandler.

Departementet opplyser at det er laget og tatt i bruk oppdaterte retningslinjer for håndtering av mistanke om økonomiske misligheter. I tilknytning til de oppdaterte retningslinjene er det laget et standardskjema som skal benyttes ved innrapportering av mistanke om økonomiske misligheter. Departementet etablerte i desember 2007 en varslingstjeneste og er i ferd med å bygge opp en sentral kontrollenhet. Hensikten er blant annet å avdekke og forhindre misligheter gjennom å styrke internkontrollen og å sikre ensartet behandling av saker som dreier seg om mistanke om misligheter. For øvrig arbeider departementet og NORAD med å lage en "praktisk veileder" for arbeidet med korrupsjon, spesielt beregnet på ambassadepersonellet. Videre vil det bli gjennomført forskjellige korrupsjonsrelaterte informasjons- og opplæringstiltak for hele utenrikstjenesten.

Mål- og resultatoppnåelse

Riksrevisjonens gjennomgang har vist at det i prosjektdokumentasjonen i enkelte prosjekter kan være store variasjoner i hvordan målsettingene er formulert. I noen prosjektdokumenter har målformuleringer og resultatindikatorer en vag og rund form og er ikke kvantifiserbare. På generelt grunnlag er det reist spørsmål om vage eller feilaktige målformuleringer og resultatindikatorer kan være en kilde til at prosjekter ikke oppnår de resultatene som er forventet.

Departementet er enig i at det er benyttet noe upresise og til dels ikke kvantifiserbare mål i enkelte av avtalene. En mer presis bruk av mål vil bli tilstrebet i dialogen med partnere. I lys av de justerte avtalemalene fra UD/NORAD i 2006 er arbeidet med presisering av målhierarkiet med korresponderende indikatorer og risikoanalyse styrket.

Revisjonen har vist at det i en del av de gjennomgåtte prosjektene er svake eller mangelfulle risikovurderinger. I samband med risikovurderinger er det i en del tilfeller lite fokus på vurderinger av eventuelle risikodempende tiltak.

Revisjonen har også vist at resultatrapporteringen i en del av de undersøkte prosjektene er mangelfull eller feilaktig. Årsakene kan ligge i at mål og resultatindikatorer er vage.

Departementet er enig i at manglende og feilaktig resultatrapportering fra partner til ambassaden kan ha de nevnte uheldige effektene. Det pågår et kontinuerlig arbeid for å heve kvaliteten på rapporteringen. Departementet har satt inn tiltak som skal heve saksbehandlernes kompetanse. I tillegg er det utarbeidet nye og bedrede verktøy som manualer, veiledninger og støttehåndbøker. Det utføres løpende kontroll av tiltaksforvaltningen gjennom regelmessige forvaltningsgjennomganger ved ambassadene. NORAD produserte i 2007 for første gang en rapport om resultater av bistanden, og det tas sikte på at en slik vil bli utarbeidet årlig.

Bærekraft

Riksrevisjonen har også tidligere stilt spørsmål om det blir gjort tilstrekkelige vurderinger av bærekraft i prosjekter hvor Norge trekker seg ut.

Departementet understreker at det generelt blir lagt stor vekt på bærekraft i prosjektene og programmene som støttes. Vurdering av bærekraft inngår som en obligatorisk komponent i bevilgningsdokumentet.

Samarbeid med FN-organisasjoner på landnivå

I Nepal er en vesentlig del av den norske bilaterale bistanden kanalisert til programmer som gjennomføres ved hjelp av FN-organisasjoner. Det er gitt vesentlig støtte til store landprogrammer i regi av UNDP, WFP og UNICEF. Revisjonens gjennomgang ved ambassaden viste at koordineringen mellom programmene, FN-organisasjonene og myndighetene til dels er mangelfull.

Departementet opplyser at Norge sammen med andre nordiske land har arbeidet for en FN-reform siden 1990-årene. FNs generalsekretærs høynivåpanel for systemkoherens på områdene utvikling, humanitær assistanse og miljø la fram en rapport i 2006, som blant annet presenterte forslag om "Ett FN" på landnivå. "Ett FN" på landnivå er gjennomført i en rekke pilotland. Administrative reformer er en viktig del av FN-reformen. Dette gjelder blant annet harmonisering av administrative og finansielle regler og prosedyrer mellom sekretariatet, FNs fond og programmer og særorganisasjonene. Manglende kompatibilitet i administrative rutiner anses for å være et hinder for gjennomføring av reform i praksis.

Bilaterale avtaler som er inngått med FN-organisasjonene, er basert på organisasjonenes standardiserte avtalemaler. Dette betyr at norske bidrag skal følge de interne og eksterne prosedyrene for den aktuelle organisasjonen når det gjelder finansiell rapportering og revisjonsprosedyrer. Riksrevisjonen har bedt departementet informere om hvilke tiltak som er satt i verk for å forbedre den finansielle rapporteringen fra organisasjonene. Norge har støttet WFPs landprogram i Nepal med 100 mill. kroner i perioden 2002–2007. Gjennomgang av dokumentasjonen for siste avtaleperiode viser at ambassaden ikke har mottatt revisjonsrapporter. Riksrevisjonen har merket seg at det ikke er gjennomført revisjon av WFPs landkontor de siste 10–12 årene. Det foreligger ikke tilfredsstillende dokumentasjon på at Nepals riksrevisjon har gjennomført avtalt, regelmessig revisjon av programmet på landnivå.

Departementet svarer at oppfølging av bistandsmidler som er kanalisert gjennom multilaterale organisasjoner, skjer ved at departementet deltar i de styrende organene i organisasjonene hvor blant annet revisjonsrapporter blir behandlet. Kontrolladgangen for enkeltgivere reguleres av omforente revisjons- og kontrollregler. Hvis ambassaden rapporterer problemer med kontroll av midler som er kanalisert gjennom multilaterale organisasjoner, vil departementet bringe dette opp i styret hvis det er ønskelig fra ambassadens side. Når det gjelder Norges støtte til WFPs landprogram i Nepal, har ambassaden på årlig møte med WFP både i desember 2006 og i august 2005 tatt opp spørsmål vedrørende Nepals riksrevisjon og revisjon av WFP.

Finansieringsordningen i det utvidede EØS og framdrift i Utenriksdepartementets utbetalinger

EFTA Board of Auditors gjennomførte i samarbeid med Riksrevisjonen høsten 2007 en revisjon av søknadsprosessen, regnskapssystemet og utbetalingsrutinene i Financial Mechanism Office (FMO) i Brussel. Gjennom den nye EØS-avtalen som ble undertegnet i 2004, ble det opprettet en ny EFTA (EEA) Financial Mechanism og en Norwegian Financial Mechanism. Utvidelsen av EU innebar at de ti nye medlemslandene og Portugal, Spania og Hellas har rett til å søke om støtte fra EØS-EFTAs støtteordninger.

Revisjonsrapporten som ble lagt fram for FMO i februar 2008, tok blant annet opp risikoen for forsinkelser i prosjektene i forhold til planlagte sluttdatoer av støtteberettigede prosjekter. Tall fra FMO per april 2008 viste at det for EFTA-ordningen og den norske ordningen samlet er gitt tilsagn på ca. 36 prosent av den totale bevilgningen som FMO forvalter (ca. 1,24 mrd. euro). Per april 2008 var det utbetalt over ordningene 4,2 prosent av samlet bevilgning.

I Utenriksdepartementets forklaringer til statsregnskapet for 2007 om mindreutgifter under kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner heter det at anslagene for utbetalinger tar utgangspunkt i prosjektbudsjetter for vedtatte prosjekter. Utbetalingstakten er avhengig av prosjektframdriften i mottakerlandene, noe som er utenfor departementets direkte kontroll. Høsten 2007 ble det således lagt fram estimater fra FMO i Brussel som viste et betydelig mindre behov enn i de anslagene for utbetalinger som var lagt fram tidligere.

Departementet har opplyst at prosjektvedtak kan fattes helt fram til 30. april 2009. Prosjektkostnader kan påløpe til og med 30. april 2011. Det vil si at prosjektkostnader som er påløpt etter denne datoen, ikke er berettiget til støtte, men utbetalinger kan pågå fram til og med 31. oktober 2011. I spesielle tilfeller kan Financial Mechanism Committee forlenge disse fristene fram til henholdsvis 30. april 2012 og 31. oktober 2012.

Departementet uttaler videre at budsjettanslagene i budsjettproposisjonen siden etableringen i 2004 har tatt utgangspunkt i forventede prosjekter under ordningene og senere i vedtatte prosjektbudsjetter for godkjente prosjekter. Det har imidlertid vist seg at det er betydelige forsinkelser i prosjektgjennomføring og innsendelse av betalingskrav. Prognosene som FMO har utarbeidet, viser at reduksjonene i anslagene mest sannsynlig vil forskyves fram mot 2011.

17.1.2 Regnskaper der Riksrevisjonen har vesentlige merknader

Riksrevisjonen har vesentlige merknader til Utenriksdepartementets regnskap. Merknadene er knyttet til:

17.1.2.1 Anskaffelser i Utenriksdepartementet

Riksrevisjonen har kontrollert anskaffelser i Utenriksdepartementet. Utvalget omfattet både avrop på rammeavtaler og kjøp på enkeltavtaler. Revisjonen har avdekket brudd på regelverket for offentlige anskaffelser i 8 av 20 kontrollerte kjøp, hvor 6 kjøp er gjort som ulovlige direktekjøp, og hvor det for 3 av anskaffelsene, inkludert ett ulovlig direktekjøp, ikke er utarbeidet anskaffelsesprotokoll som dokumenterer anskaffelsen.

Departementet opplyser at det er inngått avtale med Departementenes servicesenter (DSS) for å få bistand til å lage et nytt konkurransegrunnlag for utvikling av bistandsforvaltningssystem. Videre opplyser departementet at avtale om kabling av sikkerhetstjenesten som ble inngått i 2006, ble (som i 2002) unntatt konkurranse på grunn av sikkerhet. Når det gjelder kjøp av konsulenttjenester i forbindelse med innføring av nytt operativsystem, vedgår departementet at det ikke har ny avtale med leverandør etter juli 2004. Dette prosjektet ble splittet opp i 2005, og ny avtale for den graderte delen ble inngått og undertegnet i desember 2007.

Departementet erkjenner at det for leverandører med enkeltkontrakter burde ha vært gjennomført anbudskonkurranse i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser. Det opplyser at man internt har utviklet et kurstilbud innenfor offentlige anskaffelser, og at det har etablert en tjenesteavtale med DSS som også inneholder innkjøpstjenester.

17.1.2.2 Utenriksdepartementets ikt-forvaltning

Revisjonen har vist at det er svakheter ved ikt-forvaltningen i departementet. Departementet har i 2006 i samarbeid med ekstern konsulent gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse som påpeker vesentlige mangler og tiltak som er nødvendige for å bringe ikt-sikkerheten opp på et akseptabelt nivå. Foreslåtte tiltak er i liten grad gjennomført. Svakhetene gjelder spesielt framdriften i arbeidet med ny ikt-strategi og ny policy for informasjonssystemsikkerhet i departementet. Policydokumentet for ugradert saksbehandling skal gi retningslinjer for de kontrollene som skal sikre betryggende ikt-forvaltning. Det er svake rutiner for oppfølging og analyse av hendelsesrapportering. Videre har ikke departementet utarbeidet en helhetlig beredskaps- og kriseplan for ikt-området.

Departementet har uttalt at arbeidet med ny ikt-strategi startet ved slutten av 2007 og vil være ferdigstilt i juni 2008. Arbeidet med ferdigstillelse av policy for informasjonssystemsikkerhet er forsinket på grunn av utskifting av datasikkerhetsleder. Dette arbeidet og ferdigstillelsen av tiltak som ble foreslått i risiko- og sårbarhetsanalysen fra 2006, er tatt inn i et nyopprettet datasikkerhetsprosjekt. Arbeidet ventes avsluttet i tredje kvartal i 2008. Utarbeidelse av beredskaps- og katastrofeplan for ugraderte systemer er ikke påbegynt. Arbeidet vil bygge på det som er utført i forbindelse med nytt begrenset nett i Utenriksdepartementet, og settes i gang når dette prosjektet er avsluttet.

17.1.3 Utenriksdepartementets oppfølging av tidligere rapporterte forhold

17.1.3.1 Departementets praktisering av arbeidsmiljølovens bestemmelser om overtid

I forbindelse med ordinær lønnsrevisjon i Utenriksdepartementet knyttet til regnskapsåret 2005 stilte Riksrevisjonen i brev til departementet spørsmål om departementets praksis ved besettelse av ulike vaktordninger som utføres i tillegg til ordinær arbeidstid, og ved eventuell dispensasjon til å overstige antall timer.

Departementet svarte da at det ikke har hatt kapasitet til å gjennomføre den varslede gjennomgangen av hvordan arbeidstidsbestemmelsene i departementet blir praktisert.

Departementet uttaler at arbeidet nå pågår for fullt, men er meget omfattende idet det er nødt til å se på arbeidstidsorganiseringen i departementet og utenriksstasjonene samlet og søke å finne en helhetlig ordning for hele utenrikstjenesten.

Saken blir fulgt opp.

17.1.4 Riksrevisjonen uttaler

Utenriksdepartementets regnskap

Riksrevisjonen har vesentlige merknader til departementets regnskap. Riksrevisjonen har avdekket vesentlige brudd på regelverket for offentlige anskaffelser i 8 av 20 kontrollerte kjøp. Bruddene omfatter avrop på utdaterte rammeavtale, ulovlige direktekjøp og unnlatelse av å føre anskaffelsesprotokoll. Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil iverksette ulike tiltak for å bedre styring og kompetanse på anskaffelsesområdet, samt at departementet har funnet å måtte etablere en sentral anskaffelsesseksjon. Riksrevisjonen ser alvorlig på departementets betydelige brudd på regelverket og mangelfulle rutiner, og forutsetter at de varslede tiltakene vil sikre etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser.

Riksrevisjonen har påvist at departementet har svakheter i sin ikt-forvaltning, og er kritisk til at arbeidet med å ferdigstille ikt-strategi og ikt-sikkerhetspolicy ikke forventes ferdig før utgangen av 2008. Riksrevisjonen stiller seg videre kritisk til om oppgaven med å sikre en trygg ikt-forvaltning har fått høy nok prioritet, særlig sett i lys av at departementet fortsatt ikke har fått på plass sin ikt-beredskapsplan.

Bilateral bistand til Nepal, Bangladesh og Sri Lanka

Riksrevisjonen har påvist svakheter ved målformuleringer, resultatindikatorer, risikovurderinger og krav til resultatrapportering i prosjektdokumentasjonen for bistand til Nepal, Bangladesh og Sri Lanka som kan være en kilde til at prosjekter ikke oppnår de resultater som er forventet. Riksrevisjonen har merket seg at departementet er enig i at dette må forbedres, og at det pågår et kontinuerlig arbeid for å heve kvaliteten på tiltaksforvaltningen. Riksrevisjonen understreker at dette er forhold som er påpekt tidligere år ved revisjon av tilskudd til ulike bistandsland, og finner det uheldig at departementet fortsatt ikke har tilfredsstillende kvalitet på tiltaksforvaltningen. Riksrevisjonen konstaterer at departementet vil iverksette tiltak for å forbedre rutinene på disse områdene og understreker viktigheten av at kvaliteten på prosjektdokumentasjonen bedres vesentlig slik at det er mulig i etterkant å vurdere måloppnåelse og om midlene blir brukt som forutsatt.

Riksrevisjonen registrerer at departementet har etablert flere kontrolltiltak for å avdekke og forhindre økonomiske misligheter og korrupsjon på departementsområdet. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av dette arbeidet og forutsetter at arbeidet fortsatt blir gitt prioritet.

Riksrevisjonen har merket seg at departementet oppgir at FN-organisasjoner generelt og UNDP spesielt bare i noen grad har klart å spille den koordinerende rollen på utviklingsagendaen som de burde ha hatt. Riksrevisjonen har på bakgrunn av dette stilt spørsmål ved om iverksatte kontrolltiltak er tilstrekkelige med tanke på å få bedre resultatoppnåelse av den totale innsatsen av FN-støttede prosjekter på landnivå. Riksrevisjonen mener at disse kontrolltiltakene ikke er tilfredsstillende og forutsetter at dette arbeidet blir gitt tilstrekkelig prioritet.

Riksrevisjonen har stilt spørsmål ved om departementet, i land hvor bilaterale avtaler er inngått med en FN-organisasjon, i stor nok grad utnytter de mulighetene som finnes for oppfølging og kontroll på landnivå. Riksrevisjonen registrerer at departementets vurdering er at tilgjengelige kontrollmuligheter er utnyttet. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av at det oppnås tilstrekkelig sikkerhet for at de kontrolltiltak som gjennomføres, bekrefter at midlene blir brukt som forutsatt.

Finansieringsordningen i det utvidede EØS og framdrift i Utenriksdepartementets utbetalinger

Riksrevisjonen har merket seg at Utenriksdepartementet legger opp til en fortsatt god saksbehandling for alle prosjektsøknader som innsendes før 31. januar 2009, og at de risikodempende tiltak som er satt i verk i denne forbindelse blant annet inkluderer styrking av personellsituasjonen i sekretariatet i Brussel (FMO), effektiviseringstiltak i forhold til vurdering av søknader samt intensivert dialog med mottakerlandene i henhold til tidsfrister og kvalitetskrav for søknadene. Riksrevisjonen har videre merket seg at det er en forutsetning at prosjektene oppfyller krav til kvalitet, tidshorisont og relevans som er nedfelt i regelverket for EØS-finansieringsordningene. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av at kvalitetskravene nedfelt i regelverket, til tross for korte frister, blir etterlevd og kontinuerlig fulgt opp.

17.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har avgitt to avsluttende revisjonsbrev uten merknader. Riksrevisjonen har heller ikke hatt merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i ett heleid særlovselskap.

Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonen nå har avsluttet tidligere saker som gjelder inntektsområdene ved ambassadene, bilateral bistand til Zambia, Mosambik og Malawi, departementets oppfølging av tilskuddene til flodbølgekatastrofen i Sørøst-Asia og prosjektsamarbeidet med Russland. Komiteen er enig i at disse sakene avsluttes.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen fortsatt vil følge opp departementets praktisering av arbeidsmiljølovens overtidsbestemmelser. Dette er en sak som har vært påtalt fra Riksrevisjonen og Stortinget en rekke ganger. Komiteen mener arbeidet med oppfølging fra Utenriksdepartementets side har tatt alt for lang tid, og forventer nå en langt sterkere prioritering av dette arbeidet.

Komiteen vil peke på at Riksrevisjonen har gjennomført revisjon av bilateral bistand til Nepal, Bangladesh og Sri Lanka. Det fremkommer bl.a. at manglende samsvar mellom plan og rapportering gjør det er vanskelig å se hvilke resultater som er oppnådd i forhold til målsettingene. På enkelte planlagte aktiviteter i budsjettproposisjonen mangler det også rapportering.

Komiteen minner om sin merknad i Innst. S. nr. 172 (2007-2008) der det uttales:

"Komiteen vil peke på at dersom Stortinget skal utøve den nødvendige styring og kontroll, må en kunne følge bruken av pengene. Da må det fremkomme av budsjettproposisjonen hvor og til hvilket formål pengene skal brukes. I ettertid må det redegjøres for hva som er gjort og oppnådd. Det er ikke tilstrekkelig at rapportering av resultatoppnåelse innenfor de enkelte prioriterte områdene fremkommer i Norads årsmelding. Komiteen forutsetter at Utenriksdepartementet sørger for at omtalen av bistanden i budsjettproposisjonen skrives slik at det gir Stortinget mulighet for nødvendig kontroll med bruken av midlene."

Komiteen har merket seg at det har vært flere saker med mistanke om korrupsjon i de undersøkte landene. Komiteen ser det som positivt at Utenriksdepartementet nå har utarbeidet standard skjema for rapportering og etablert en varslingstjeneste, samt tatt i bruk oppdaterte retningslinjer for håndtering av mistanker om økonomiske misligheter. Det ser nå ut til at departementet er godt i gang med å få på plass nødvendig verktøy i arbeidet med å avdekke og bekjempe korrupsjon. Komiteen legger til grunn at informasjons- og opplæringstiltak for hele utenrikstjenesten blir gjennomført som forutsatt.

Komiteen viser til Riksrevisjonens kommentarer til finansieringsordningen i den utvidede EØS-ordningen og at det per april 2008 bare var utbetalt 4,2 pst av samlet bevilgning. Det fremgår av departementets forklaringer at utbetalingstakten er avhengig av prosjektfremdriften i mottakerlandene, og at dette er utenfor departementets direkte kontroll. Komiteen vil understreke at det i denne sammenheng er viktig at prosjektene sikres en forsvarlig saksbehandling og at utbetalingene foretas på grunnlag av legitimerte, påløpte kostnader.

Komiteen har merket seg at det er avdekket brudd på regelverket for offentlige anskaffelser i 8 av 20 kontrollerte kjøp. Komiteen forventer at dette er forhold det blir ryddet opp i for fremtiden.

Komiteen har videre merket seg at det er svakheter ved ikt-forvaltningen i departementet. Ikt-sikkerheten er ikke på et forsvarlig nivå. Utenriksdepartementets svar viser at det nå er besluttet å etablere en sentral anskaffelsesseksjon for Utenriksdepartementet og at det er vedtatt en ny innkjøpsstrategi for 2008–2011. Komiteen legger til grunn at dette vil gi resultater og klare forbedringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at Riksrevisjonen peker på at koordineringen mellom programmene, FN-organisasjonene og myndighetene i Nepal til dels er mangelfull og at FN generelt og UNDP spesielt bare i noen grad har klart å spille en koordinerende rolle på den generelle bistandsagendaen. Disse medlemmer registrerer at ambassaden i Nepal ikke har mottatt revisjonsrapporter fra WFP for perioden 2002 til 2007, til tross for at Norge har støttet WFPs landprogram med 100 mill. kroner i perioden. Disse medlemmer mener samtidig det er svært alvorlig at det ikke er gjennomført revisjon av WFPs landkontor de siste 12 årene, og vil anmode om at det umiddelbart settes i gang tiltak for å gjøre dette.

Disse medlemmer viser til at Norge i forhold til folketall er den største bidragsyteren til FN og den 6. største bidragsyteren totalt. Disse medlemmer viser til FN rapporten "Delivering as One: Report of the Secretary-General’s High-Level Panel" hvor det slås fast at FN ikke vil være i stand til å leve opp til sine målsettinger uten ambisiøse og vidtrekkende reformer. Rapporten slår blant annet fast følgende:

"the UN’s status as a central actor in the multilateral system is undermined by lack of focus on results, thereby failing, more than anyone else, the poorest and most vulnerable […] the UN’s work on development and environment is often fragmented and weak. Inefficient and ineffective governance […] have contributed to policy incoherence, duplication and operational ineffectiveness across the system […] At the country level, operational incoherence between UN funds, programmes and agencies is most evident".

Disse medlemmer merker seg at Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om iverksatte tiltak for å bedre resultatoppnåelse i FN-prosjekter på landnivå er tilstrekkelige.

Det er disse medlemmers mening at tross mange visjoner og rapporter om reform i FN-systemet, så viser organisasjonen få tegn til å nå vedtatte målsettinger på området. Det er derfor av stor betydning at Regjeringen aktivt bruker Norges betydelige finansielle bidrag til FN for å fremskynde reformprosesser som vil gjøre organisasjonen mer effektiv, fokusert og konsentrert.

Disse medlemmer merker seg at Riksrevisjonen har avdekket betydelige og alvorlige brudd på regelverket for offentlige anskaffelser i 8 av 20, eller 40 prosent av kontrollerte kjøp. På denne bakgrunn vil disse medlemmer understreke viktigheten av at departementet gjennomgår sine rutiner hva gjelder inngåelse av enkelt- og rammeavtaler og treffer egnede tiltak for å rette opp i de avdekkede misligheter.