Det er avgitt to avsluttende revisjonsbrev,
begge uten merknader.
Riksrevisjonen har kontrollert statsrådens forvaltning
av statens interesser i ett heleid særlovsselskap. Riksrevisjonen
har ikke merknader til statsrådens forvaltning.
Riksrevisjonen har som en del av den løpende
revisjonen av Utenriksdepartementets regnskap for 2007 gjennomført
revisjon av bilateral bistand til Nepal, Bangladesh og Sri Lanka.
Riksrevisjonen har sammenlignet rapporteringen
i St.prp. nr. 1 (2007–2008) for de tre utvalgte landene med planene
for 2006 i St.prp. nr. 1 (2005–2006).
Revisjonen viser at det er nivåmessige ulikheter i
rapporteringen for 2006 for de tre besøkte landene sett i forhold
til planene. Rapporteringen er også i stor grad aktivitetsorientert.
Manglende samsvar mellom plan og rapportering gjør at det er vanskelig
å se hvilke resultater som er oppnådd i forhold til nedfelte målsettinger
i planene.
Departementet er enig i Riksrevisjonens vurdering
når det gjelder manglende nivåmessig samsvar mellom planer og rapportering,
og at rapporteringen i mange tilfeller er aktivitetsbasert. Ambassadene
rapporterer i sin årlige rapport til departementet på resultater
av bistanden og ikke på detaljert prosjektnivå. Departementet rapporterer
heller ikke til Stortinget på prosjektnivå. For utfyllende informasjon
viser departementet i budsjettproposisjonen til "Årsrapport om norsk
bilateral bistand", hvor det blant annet fokuseres på resultater
fra prioriterte områder i samarbeidet, generelle utviklingstrekk
i landene og beskrivelse av det norske bidraget. Når det gjelder
manglende rapportering, opplyser departementet at det kan være at
ambassaden faktisk har rapportert, men at departementet har valgt
å ikke bringe detaljene videre i budsjettproposisjonen.
Ambassadene i de tre kontrollerte landene har vært
involvert i behandlingen av åtte mulige misligheter og korrupsjonssaker
innenfor utdanning, infrastruktur, oppbyggingen etter tsunamien
og finansministeriets forvaltning. Riksrevisjonen har merket seg
at det er forskjeller i saksbehandlingen knyttet til oppfølging og
avdekking av misligheter og korrupsjon i de tre landene. Ambassadene
opplyser at aktive antikorrupsjonstiltak vurderes løpende. Det er
imidlertid vanskelig å se hvordan ambassadene vurderer mulige mislighets-
og korrupsjonsfarer i prosjektene, og hvordan disse løpende vurderes av
saksbehandler.
Departementet opplyser at det er laget og tatt
i bruk oppdaterte retningslinjer for håndtering av mistanke om økonomiske
misligheter. I tilknytning til de oppdaterte retningslinjene er
det laget et standardskjema som skal benyttes ved innrapportering
av mistanke om økonomiske misligheter. Departementet etablerte i
desember 2007 en varslingstjeneste og er i ferd med å bygge opp
en sentral kontrollenhet. Hensikten er blant annet å avdekke og
forhindre misligheter gjennom å styrke internkontrollen og å sikre
ensartet behandling av saker som dreier seg om mistanke om misligheter.
For øvrig arbeider departementet og NORAD med å lage en "praktisk veileder"
for arbeidet med korrupsjon, spesielt beregnet på ambassadepersonellet.
Videre vil det bli gjennomført forskjellige korrupsjonsrelaterte
informasjons- og opplæringstiltak for hele utenrikstjenesten.
Riksrevisjonens gjennomgang har vist at det
i prosjektdokumentasjonen i enkelte prosjekter kan være store variasjoner
i hvordan målsettingene er formulert. I noen prosjektdokumenter har
målformuleringer og resultatindikatorer en vag og rund form og er
ikke kvantifiserbare. På generelt grunnlag er det reist spørsmål
om vage eller feilaktige målformuleringer og resultatindikatorer
kan være en kilde til at prosjekter ikke oppnår de resultatene som
er forventet.
Departementet er enig i at det er benyttet noe
upresise og til dels ikke kvantifiserbare mål i enkelte av avtalene.
En mer presis bruk av mål vil bli tilstrebet i dialogen med partnere.
I lys av de justerte avtalemalene fra UD/NORAD i 2006 er arbeidet
med presisering av målhierarkiet med korresponderende indikatorer
og risikoanalyse styrket.
Revisjonen har vist at det i en del av de gjennomgåtte
prosjektene er svake eller mangelfulle risikovurderinger. I samband
med risikovurderinger er det i en del tilfeller lite fokus på vurderinger
av eventuelle risikodempende tiltak.
Revisjonen har også vist at resultatrapporteringen
i en del av de undersøkte prosjektene er mangelfull eller feilaktig.
Årsakene kan ligge i at mål og resultatindikatorer er vage.
Departementet er enig i at manglende og feilaktig
resultatrapportering fra partner til ambassaden kan ha de nevnte
uheldige effektene. Det pågår et kontinuerlig arbeid for å heve
kvaliteten på rapporteringen. Departementet har satt inn tiltak
som skal heve saksbehandlernes kompetanse. I tillegg er det utarbeidet
nye og bedrede verktøy som manualer, veiledninger og støttehåndbøker.
Det utføres løpende kontroll av tiltaksforvaltningen gjennom regelmessige forvaltningsgjennomganger
ved ambassadene. NORAD produserte i 2007 for første gang en rapport
om resultater av bistanden, og det tas sikte på at en slik vil bli
utarbeidet årlig.
Riksrevisjonen har også tidligere stilt spørsmål om
det blir gjort tilstrekkelige vurderinger av bærekraft i prosjekter
hvor Norge trekker seg ut.
Departementet understreker at det generelt blir lagt
stor vekt på bærekraft i prosjektene og programmene som støttes.
Vurdering av bærekraft inngår som en obligatorisk komponent i bevilgningsdokumentet.
I Nepal er en vesentlig del av den norske bilaterale
bistanden kanalisert til programmer som gjennomføres ved hjelp av
FN-organisasjoner. Det er gitt vesentlig støtte til store landprogrammer
i regi av UNDP, WFP og UNICEF. Revisjonens gjennomgang ved ambassaden
viste at koordineringen mellom programmene, FN-organisasjonene og
myndighetene til dels er mangelfull.
Departementet opplyser at Norge sammen med andre
nordiske land har arbeidet for en FN-reform siden 1990-årene. FNs
generalsekretærs høynivåpanel for systemkoherens på områdene utvikling,
humanitær assistanse og miljø la fram en rapport i 2006, som blant
annet presenterte forslag om "Ett FN" på landnivå. "Ett FN" på landnivå
er gjennomført i en rekke pilotland. Administrative reformer er
en viktig del av FN-reformen. Dette gjelder blant annet harmonisering av
administrative og finansielle regler og prosedyrer mellom sekretariatet,
FNs fond og programmer og særorganisasjonene. Manglende kompatibilitet
i administrative rutiner anses for å være et hinder for gjennomføring
av reform i praksis.
Bilaterale avtaler som er inngått med FN-organisasjonene,
er basert på organisasjonenes standardiserte avtalemaler. Dette
betyr at norske bidrag skal følge de interne og eksterne prosedyrene
for den aktuelle organisasjonen når det gjelder finansiell rapportering
og revisjonsprosedyrer. Riksrevisjonen har bedt departementet informere
om hvilke tiltak som er satt i verk for å forbedre den finansielle
rapporteringen fra organisasjonene. Norge har støttet WFPs landprogram
i Nepal med 100 mill. kroner i perioden 2002–2007. Gjennomgang av
dokumentasjonen for siste avtaleperiode viser at ambassaden ikke
har mottatt revisjonsrapporter. Riksrevisjonen har merket seg at
det ikke er gjennomført revisjon av WFPs landkontor de siste 10–12
årene. Det foreligger ikke tilfredsstillende dokumentasjon på at
Nepals riksrevisjon har gjennomført avtalt, regelmessig revisjon
av programmet på landnivå.
Departementet svarer at oppfølging av bistandsmidler
som er kanalisert gjennom multilaterale organisasjoner, skjer ved
at departementet deltar i de styrende organene i organisasjonene
hvor blant annet revisjonsrapporter blir behandlet. Kontrolladgangen
for enkeltgivere reguleres av omforente revisjons- og kontrollregler.
Hvis ambassaden rapporterer problemer med kontroll av midler som
er kanalisert gjennom multilaterale organisasjoner, vil departementet
bringe dette opp i styret hvis det er ønskelig fra ambassadens side.
Når det gjelder Norges støtte til WFPs landprogram i Nepal, har ambassaden
på årlig møte med WFP både i desember 2006 og i august 2005 tatt
opp spørsmål vedrørende Nepals riksrevisjon og revisjon av WFP.
EFTA Board of Auditors gjennomførte i samarbeid
med Riksrevisjonen høsten 2007 en revisjon av søknadsprosessen,
regnskapssystemet og utbetalingsrutinene i Financial Mechanism Office
(FMO) i Brussel. Gjennom den nye EØS-avtalen som ble undertegnet
i 2004, ble det opprettet en ny EFTA (EEA) Financial Mechanism og
en Norwegian Financial Mechanism. Utvidelsen av EU innebar at de
ti nye medlemslandene og Portugal, Spania og Hellas har rett til
å søke om støtte fra EØS-EFTAs støtteordninger.
Revisjonsrapporten som ble lagt fram for FMO
i februar 2008, tok blant annet opp risikoen for forsinkelser i
prosjektene i forhold til planlagte sluttdatoer av støtteberettigede
prosjekter. Tall fra FMO per april 2008 viste at det for EFTA-ordningen
og den norske ordningen samlet er gitt tilsagn på ca. 36 prosent
av den totale bevilgningen som FMO forvalter (ca. 1,24 mrd. euro).
Per april 2008 var det utbetalt over ordningene 4,2 prosent av samlet
bevilgning.
I Utenriksdepartementets forklaringer til statsregnskapet
for 2007 om mindreutgifter under kap. 116 Deltaking i internasjonale
organisasjoner heter det at anslagene for utbetalinger tar utgangspunkt
i prosjektbudsjetter for vedtatte prosjekter. Utbetalingstakten
er avhengig av prosjektframdriften i mottakerlandene, noe som er
utenfor departementets direkte kontroll. Høsten 2007 ble det således
lagt fram estimater fra FMO i Brussel som viste et betydelig mindre
behov enn i de anslagene for utbetalinger som var lagt fram tidligere.
Departementet har opplyst at prosjektvedtak
kan fattes helt fram til 30. april 2009. Prosjektkostnader kan påløpe
til og med 30. april 2011. Det vil si at prosjektkostnader som er
påløpt etter denne datoen, ikke er berettiget til støtte, men utbetalinger
kan pågå fram til og med 31. oktober 2011. I spesielle tilfeller
kan Financial Mechanism Committee forlenge disse fristene fram til henholdsvis
30. april 2012 og 31. oktober 2012.
Departementet uttaler videre at budsjettanslagene
i budsjettproposisjonen siden etableringen i 2004 har tatt utgangspunkt
i forventede prosjekter under ordningene og senere i vedtatte prosjektbudsjetter
for godkjente prosjekter. Det har imidlertid vist seg at det er betydelige
forsinkelser i prosjektgjennomføring og innsendelse av betalingskrav.
Prognosene som FMO har utarbeidet, viser at reduksjonene i anslagene
mest sannsynlig vil forskyves fram mot 2011.
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til Utenriksdepartementets
regnskap. Merknadene er knyttet til:
Riksrevisjonen har kontrollert anskaffelser
i Utenriksdepartementet. Utvalget omfattet både avrop på rammeavtaler
og kjøp på enkeltavtaler. Revisjonen har avdekket brudd på regelverket for
offentlige anskaffelser i 8 av 20 kontrollerte kjøp, hvor 6 kjøp
er gjort som ulovlige direktekjøp, og hvor det for 3 av anskaffelsene,
inkludert ett ulovlig direktekjøp, ikke er utarbeidet anskaffelsesprotokoll
som dokumenterer anskaffelsen.
Departementet opplyser at det er inngått avtale med
Departementenes servicesenter (DSS) for å få bistand til å lage
et nytt konkurransegrunnlag for utvikling av bistandsforvaltningssystem. Videre
opplyser departementet at avtale om kabling av sikkerhetstjenesten
som ble inngått i 2006, ble (som i 2002) unntatt konkurranse på grunn
av sikkerhet. Når det gjelder kjøp av konsulenttjenester i forbindelse
med innføring av nytt operativsystem, vedgår departementet at det ikke
har ny avtale med leverandør etter juli 2004. Dette prosjektet ble
splittet opp i 2005, og ny avtale for den graderte delen ble inngått
og undertegnet i desember 2007.
Departementet erkjenner at det for leverandører med
enkeltkontrakter burde ha vært gjennomført anbudskonkurranse i henhold
til forskrift om offentlige anskaffelser. Det opplyser at man internt har
utviklet et kurstilbud innenfor offentlige anskaffelser, og at det
har etablert en tjenesteavtale med DSS som også inneholder innkjøpstjenester.
Revisjonen har vist at det er svakheter ved
ikt-forvaltningen i departementet. Departementet har i 2006 i samarbeid
med ekstern konsulent gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse
som påpeker vesentlige mangler og tiltak som er nødvendige for å
bringe ikt-sikkerheten opp på et akseptabelt nivå. Foreslåtte tiltak
er i liten grad gjennomført. Svakhetene gjelder spesielt framdriften
i arbeidet med ny ikt-strategi og ny policy for informasjonssystemsikkerhet
i departementet. Policydokumentet for ugradert saksbehandling skal
gi retningslinjer for de kontrollene som skal sikre betryggende
ikt-forvaltning. Det er svake rutiner for oppfølging og analyse
av hendelsesrapportering. Videre har ikke departementet utarbeidet
en helhetlig beredskaps- og kriseplan for ikt-området.
Departementet har uttalt at arbeidet med ny
ikt-strategi startet ved slutten av 2007 og vil være ferdigstilt
i juni 2008. Arbeidet med ferdigstillelse av policy for informasjonssystemsikkerhet
er forsinket på grunn av utskifting av datasikkerhetsleder. Dette
arbeidet og ferdigstillelsen av tiltak som ble foreslått i risiko-
og sårbarhetsanalysen fra 2006, er tatt inn i et nyopprettet datasikkerhetsprosjekt.
Arbeidet ventes avsluttet i tredje kvartal i 2008. Utarbeidelse
av beredskaps- og katastrofeplan for ugraderte systemer er ikke
påbegynt. Arbeidet vil bygge på det som er utført i forbindelse
med nytt begrenset nett i Utenriksdepartementet, og settes i gang
når dette prosjektet er avsluttet.
I forbindelse med ordinær lønnsrevisjon i Utenriksdepartementet
knyttet til regnskapsåret 2005 stilte Riksrevisjonen i brev til
departementet spørsmål om departementets praksis ved besettelse
av ulike vaktordninger som utføres i tillegg til ordinær arbeidstid,
og ved eventuell dispensasjon til å overstige antall timer.
Departementet svarte da at det ikke har hatt
kapasitet til å gjennomføre den varslede gjennomgangen av hvordan
arbeidstidsbestemmelsene i departementet blir praktisert.
Departementet uttaler at arbeidet nå pågår for fullt,
men er meget omfattende idet det er nødt til å se på arbeidstidsorganiseringen
i departementet og utenriksstasjonene samlet og søke å finne en
helhetlig ordning for hele utenrikstjenesten.
Saken blir fulgt opp.
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til
departementets regnskap. Riksrevisjonen har avdekket vesentlige
brudd på regelverket for offentlige anskaffelser i 8 av 20 kontrollerte kjøp.
Bruddene omfatter avrop på utdaterte rammeavtale, ulovlige direktekjøp
og unnlatelse av å føre anskaffelsesprotokoll. Riksrevisjonen har merket
seg at departementet vil iverksette ulike tiltak for å bedre styring
og kompetanse på anskaffelsesområdet, samt at departementet har funnet
å måtte etablere en sentral anskaffelsesseksjon. Riksrevisjonen
ser alvorlig på departementets betydelige brudd på regelverket og mangelfulle
rutiner, og forutsetter at de varslede tiltakene vil sikre etterlevelse
av regelverket for offentlige anskaffelser.
Riksrevisjonen har påvist at departementet har svakheter
i sin ikt-forvaltning, og er kritisk til at arbeidet med å ferdigstille
ikt-strategi og ikt-sikkerhetspolicy ikke forventes ferdig før utgangen av
2008. Riksrevisjonen stiller seg videre kritisk til om oppgaven
med å sikre en trygg ikt-forvaltning har fått høy nok prioritet,
særlig sett i lys av at departementet fortsatt ikke har fått på
plass sin ikt-beredskapsplan.
Riksrevisjonen har påvist svakheter ved målformuleringer,
resultatindikatorer, risikovurderinger og krav til resultatrapportering
i prosjektdokumentasjonen for bistand til Nepal, Bangladesh og Sri
Lanka som kan være en kilde til at prosjekter ikke oppnår de resultater
som er forventet. Riksrevisjonen har merket seg at departementet
er enig i at dette må forbedres, og at det pågår et kontinuerlig
arbeid for å heve kvaliteten på tiltaksforvaltningen. Riksrevisjonen
understreker at dette er forhold som er påpekt tidligere år ved
revisjon av tilskudd til ulike bistandsland, og finner det uheldig
at departementet fortsatt ikke har tilfredsstillende kvalitet på
tiltaksforvaltningen. Riksrevisjonen konstaterer at departementet
vil iverksette tiltak for å forbedre rutinene på disse områdene
og understreker viktigheten av at kvaliteten på prosjektdokumentasjonen
bedres vesentlig slik at det er mulig i etterkant å vurdere måloppnåelse
og om midlene blir brukt som forutsatt.
Riksrevisjonen registrerer at departementet
har etablert flere kontrolltiltak for å avdekke og forhindre økonomiske
misligheter og korrupsjon på departementsområdet. Riksrevisjonen
vil understreke viktigheten av dette arbeidet og forutsetter at
arbeidet fortsatt blir gitt prioritet.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet oppgir
at FN-organisasjoner generelt og UNDP spesielt bare i noen grad
har klart å spille den koordinerende rollen på utviklingsagendaen
som de burde ha hatt. Riksrevisjonen har på bakgrunn av dette stilt
spørsmål ved om iverksatte kontrolltiltak er tilstrekkelige med
tanke på å få bedre resultatoppnåelse av den totale innsatsen av FN-støttede
prosjekter på landnivå. Riksrevisjonen mener at disse kontrolltiltakene
ikke er tilfredsstillende og forutsetter at dette arbeidet blir gitt
tilstrekkelig prioritet.
Riksrevisjonen har stilt spørsmål ved om departementet,
i land hvor bilaterale avtaler er inngått med en FN-organisasjon,
i stor nok grad utnytter de mulighetene som finnes for oppfølging
og kontroll på landnivå. Riksrevisjonen registrerer at departementets
vurdering er at tilgjengelige kontrollmuligheter er utnyttet. Riksrevisjonen vil
understreke viktigheten av at det oppnås tilstrekkelig sikkerhet
for at de kontrolltiltak som gjennomføres, bekrefter at midlene
blir brukt som forutsatt.
Riksrevisjonen har merket seg at Utenriksdepartementet
legger opp til en fortsatt god saksbehandling for alle prosjektsøknader
som innsendes før 31. januar 2009, og at de risikodempende tiltak
som er satt i verk i denne forbindelse blant annet inkluderer styrking
av personellsituasjonen i sekretariatet i Brussel (FMO), effektiviseringstiltak
i forhold til vurdering av søknader samt intensivert dialog med mottakerlandene
i henhold til tidsfrister og kvalitetskrav for søknadene. Riksrevisjonen
har videre merket seg at det er en forutsetning at prosjektene oppfyller
krav til kvalitet, tidshorisont og relevans som er nedfelt i regelverket
for EØS-finansieringsordningene. Riksrevisjonen vil understreke
viktigheten av at kvalitetskravene nedfelt i regelverket, til tross
for korte frister, blir etterlevd og kontinuerlig fulgt opp.
Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen har avgitt to avsluttende revisjonsbrev uten merknader.
Riksrevisjonen har heller ikke hatt merknader til statsrådens forvaltning
av statens interesser i ett heleid særlovselskap.
Komiteen har videre merket seg
at Riksrevisjonen nå har avsluttet tidligere saker som gjelder inntektsområdene
ved ambassadene, bilateral bistand til Zambia, Mosambik og Malawi,
departementets oppfølging av tilskuddene til flodbølgekatastrofen
i Sørøst-Asia og prosjektsamarbeidet med Russland. Komiteen er
enig i at disse sakene avsluttes.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
fortsatt vil følge opp departementets praktisering av arbeidsmiljølovens
overtidsbestemmelser. Dette er en sak som har vært påtalt fra Riksrevisjonen og
Stortinget en rekke ganger. Komiteen mener arbeidet
med oppfølging fra Utenriksdepartementets side har tatt alt for
lang tid, og forventer nå en langt sterkere prioritering av dette
arbeidet.
Komiteen vil peke på at Riksrevisjonen
har gjennomført revisjon av bilateral bistand til Nepal, Bangladesh
og Sri Lanka. Det fremkommer bl.a. at manglende samsvar mellom plan
og rapportering gjør det er vanskelig å se hvilke resultater som
er oppnådd i forhold til målsettingene. På enkelte planlagte aktiviteter
i budsjettproposisjonen mangler det også rapportering.
Komiteen minner om sin merknad
i Innst. S. nr. 172 (2007-2008) der det uttales:
"Komiteen vil peke på at dersom Stortinget skal utøve
den nødvendige styring og kontroll, må en kunne følge bruken av
pengene. Da må det fremkomme av budsjettproposisjonen hvor og til hvilket
formål pengene skal brukes. I ettertid må det redegjøres for hva
som er gjort og oppnådd. Det er ikke tilstrekkelig at rapportering
av resultatoppnåelse innenfor de enkelte prioriterte områdene fremkommer
i Norads årsmelding. Komiteen forutsetter at Utenriksdepartementet sørger
for at omtalen av bistanden i budsjettproposisjonen skrives slik
at det gir Stortinget mulighet for nødvendig kontroll med bruken
av midlene."
Komiteen har merket seg at det
har vært flere saker med mistanke om korrupsjon i de undersøkte
landene. Komiteen ser det som positivt at Utenriksdepartementet
nå har utarbeidet standard skjema for rapportering og etablert en varslingstjeneste,
samt tatt i bruk oppdaterte retningslinjer for håndtering av mistanker
om økonomiske misligheter. Det ser nå ut til at departementet er
godt i gang med å få på plass nødvendig verktøy i arbeidet med å
avdekke og bekjempe korrupsjon. Komiteen legger til grunn
at informasjons- og opplæringstiltak for hele utenrikstjenesten
blir gjennomført som forutsatt.
Komiteen viser til Riksrevisjonens
kommentarer til finansieringsordningen i den utvidede EØS-ordningen
og at det per april 2008 bare var utbetalt 4,2 pst av samlet bevilgning.
Det fremgår av departementets forklaringer at utbetalingstakten
er avhengig av prosjektfremdriften i mottakerlandene, og at dette
er utenfor departementets direkte kontroll. Komiteen vil
understreke at det i denne sammenheng er viktig at prosjektene sikres
en forsvarlig saksbehandling og at utbetalingene foretas på grunnlag
av legitimerte, påløpte kostnader.
Komiteen har merket seg at det
er avdekket brudd på regelverket for offentlige anskaffelser i 8
av 20 kontrollerte kjøp. Komiteen forventer at dette
er forhold det blir ryddet opp i for fremtiden.
Komiteen har videre merket seg
at det er svakheter ved ikt-forvaltningen i departementet. Ikt-sikkerheten
er ikke på et forsvarlig nivå. Utenriksdepartementets svar viser
at det nå er besluttet å etablere en sentral anskaffelsesseksjon
for Utenriksdepartementet og at det er vedtatt en ny innkjøpsstrategi
for 2008–2011. Komiteen legger til grunn at dette
vil gi resultater og klare forbedringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at Riksrevisjonen peker på at koordineringen mellom programmene,
FN-organisasjonene og myndighetene i Nepal til dels er mangelfull
og at FN generelt og UNDP spesielt bare i noen grad har klart å
spille en koordinerende rolle på den generelle bistandsagendaen. Disse
medlemmer registrerer at ambassaden i Nepal ikke har mottatt
revisjonsrapporter fra WFP for perioden 2002 til 2007, til tross
for at Norge har støttet WFPs landprogram med 100 mill. kroner i
perioden. Disse medlemmer mener samtidig det er svært
alvorlig at det ikke er gjennomført revisjon av WFPs landkontor
de siste 12 årene, og vil anmode om at det umiddelbart settes i
gang tiltak for å gjøre dette.
Disse medlemmer viser til at
Norge i forhold til folketall er den største bidragsyteren til FN
og den 6. største bidragsyteren totalt. Disse medlemmer viser
til FN rapporten "Delivering as One: Report of the Secretary-General’s
High-Level Panel" hvor det slås fast at FN ikke vil være i stand
til å leve opp til sine målsettinger uten ambisiøse og vidtrekkende
reformer. Rapporten slår blant annet fast følgende:
"the UN’s status as a central actor in the multilateral
system is undermined by lack of focus on results, thereby failing,
more than anyone else, the poorest and most vulnerable […] the UN’s
work on development and environment is often fragmented and weak.
Inefficient and ineffective governance […] have contributed to policy
incoherence, duplication and operational ineffectiveness across
the system […] At the country level, operational incoherence between
UN funds, programmes and agencies is most evident".
Disse medlemmer merker seg at
Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om iverksatte tiltak for å bedre
resultatoppnåelse i FN-prosjekter på landnivå er tilstrekkelige.
Det er disse medlemmers mening
at tross mange visjoner og rapporter om reform i FN-systemet, så
viser organisasjonen få tegn til å nå vedtatte målsettinger på området.
Det er derfor av stor betydning at Regjeringen aktivt bruker Norges
betydelige finansielle bidrag til FN for å fremskynde reformprosesser
som vil gjøre organisasjonen mer effektiv, fokusert og konsentrert.
Disse medlemmer merker seg at
Riksrevisjonen har avdekket betydelige og alvorlige brudd på regelverket
for offentlige anskaffelser i 8 av 20, eller 40 prosent av kontrollerte
kjøp. På denne bakgrunn vil disse medlemmer understreke
viktigheten av at departementet gjennomgår sine rutiner hva gjelder
inngåelse av enkelt- og rammeavtaler og treffer egnede tiltak for
å rette opp i de avdekkede misligheter.