Sammendrag

Norsk næringsliv hadde i 2006 57 mrd. kroner i administrative kostnader knyttet til etterlevelse av informasjonskrav i offentlig regelverk, noe som tilsvarer i overkant av 2,6 pst. av brutto nasjonalprodukt (BNP). Det er liten tvil om at utgifter i denne størrelsesorden har stor effekt på bedriftenes rammebetingelser i Norge, og dermed også på arbeidsplasser og verdiskaping. Forslagsstillerne ser at en del av disse utgiftene er nødvendige, men mener at staten i langt større grad enn i dag bør jobbe aktivt med tiltak som kan redusere utgiftene, samt hindre at nye byrder blir lagt til uten at dette er grundig konsekvensutredet i forkant.

Nærings- og handelsminister Sylvia Brustad la i august 2008 frem handlingsplanen "Tid til nyskaping og produksjon". Handlingsplanen inneholder imidlertid ikke noe mål for hvilken kostnadsreduksjon som skal oppnås. Forslagsstillerne er kritiske til denne mangelen på konkrete mål og ambisjoner, og mener at Norge bør ha en langsiktig ambisjon om en 25 pst. reduksjon i administrative utgifter for næringslivet. På mellomlang sikt er det nødvendig med konkrete mål og fortløpende oppfølging. Forslagsstillerne mener derfor at Regjeringen bør ha som mål å redusere utgiftene med 10 pst. i løpet av 4 år og at Regjeringen må rapportere status for forenklingsarbeidet i hvert års budsjett med hensyn til måloppnåelse. En reduksjon på 10 pst. over 4 år vil redusere næringslivets utgifter med om lag 5,7 mrd. kroner og utgjøre en materiell bedring av rammebetingelser.

Forslagsstillerne mener forenklingsarbeidet, basert på den store mengden informasjon som er kommet frem fra konsekvensanalysene, er sentralt i næringspolitikken og bør behandles i Stortinget i form av en stortingsmelding.

Forslagsstillerne mener videre at det både i lys av at Norsk registrert utenlandsk foretak (NUF) fremstår som stadig mer attraktivt og blir mye brukt, og utviklingen i EU, snarest bør igangsettes et arbeid for å få en forenklet aksjelovgivning for små selskaper.

Forslagsstillerne viser også til NOU 2008:12 om Revisjonsplikten for små foretak, hvor et mindretall gikk inn for å oppheve revisjonsplikten for små aksjeselskaper. Mindretallet la vekt på at kostnadene ved revisjon er betydelige for små foretak, at nytten er begrenset, at alle land i EU vurderer det som hensiktsmessig å avvikle eller ikke ha revisjonsplikt for små aksjeselskap, og at den internasjonale utviklingen tilsier en endring også ut ifra rene harmoniseringshensyn.

Etter bokføringsloven skal visse former for regnskapsmateriale oppbevares i 10 år, mens andre former for regnskapsmateriale skal oppbevares i 3,5 år. Ifølge Nærings- og handelsdepartementets kartleggingsprosess er bedriftenes samlede kostnader ved oppbevaring av regnskapsmateriale beregnet til ca. 630 mill. kroner årlig. Forslagsstillerne mener at dette regelverket må forenkles.

Den svenske regjeringen besluttet 15. mai 2008 å innføre et rådgivende organ, Regelrådet, som skal bistå regjeringen og myndighetene i arbeidet med regelforenklinger for næringslivet. Erfaringene fra de landene som alt i dag har et regelråd, har vist at kvaliteten på konsekvensanalysene har økt markant siden et regelråd ble innsatt. Forslagsstillerne mener det er grunn til å høste av andre lands erfaringer med regelråd som et virkemiddel for å oppnå forenkling, og mener Norge raskt bør innføre et forenklingsråd etter svensk modell.

Lov om meldeplikt ved nedlegging av næringsverksemd (omstillingslova) ble vedtatt våren 2008 og har som mål å etablere et rammeverk som kan gjøre det mulig for levedyktige bedrifter å drive videre. Forslagsstillerne mener at loven ikke vil ivareta intensjonene om å bevare lønnsomme arbeidsplasser som er truet av bedriftsnedleggelser, og at den derfor, som et ledd i arbeidet med å lette næringslivets byrder, må avvikles.

Forslagsstillerne mener at kravet om flere opplysninger, innført med endringer i konkurranseloven § 18 andre ledd bokstav e, ikke står i forhold til byråkratiseringen det medfører for bedriftene, og vil foreslå at lovendringen blir reversert i forbindelse med forenklingsarbeidet.

Følgende forslag fremmes i dokumentet:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en stortingsmelding i løpet av våren 2009 om hvordan næringslivets administrative kostnader knyttet til etterlevelse av informasjonskrav i offentlig regelverk kan reduseres."

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser til Representantforslag nr. 7 (2008–2009), om å be Regjeringen fremme en stortingsmelding i løpet av våren 2009 om hvordan næringslivets administrative kostnader knyttet til etterlevelse av informasjonskrav i offentlige regelverk, kan reduseres.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner det er både turvande og framtidsretta å syta for gode rammevilkår for næringsverksemd i Noreg. Det synest klårt at ein sentral lekk i dette tidlause arbeidet lyt vera tiltak som tek sikte på å redusera dei administrative kostnadene til verksemdene. Difor bør emnet støtt stå på den politiske dagsordenen. Difor er det òg avgjerande å ta omsyn til innspel frå næringslivet og vera open for å læra av relevante, vellukka reformer i nærskylde land.

Fleirtalet viser til handlingsplanen "Tid til nyskaping og produksjon", som Regjeringa la fram i august i fjor. Planen inneheldt over 120 tiltak for å minska verksemdene sine administrative kostnader. Fleirtalet meiner dette er eit kraftfullt uttrykk for vilje til å betra rammevilkåra for bedriftene, og ser fram til å læra meir om effekten av desse tiltaka. Fleirtalet viser elles til brev frå Nærings- og handelsdepartementet, dagsett den 21. november 2008 (vedlagt innstillinga), der statsråden skriv at Regjeringa enno ikkje har teke stilling til mogleg talfesting av målet om slik kostnadsreduksjon. Fleirtalet legg til grunn at det overordna målet om monaleg reduksjon er og skal vera førande for politikken på dette feltet. Fleirtalet meiner òg at noka stortingsmelding om reduksjon av administrative kostnader ikkje er føremålstenleg no, og går dimed mot framlegget som vert fremja om dette.

Fleirtalet avviser elles at oppheving av den relativt ferske lov om meldeplikt ved nedlegging av næringsverksemd (omstillingslova) er noka aktuell problemstilling i dagens situasjon.

I det omtalte brevet frå Nærings- og handelsdepartementet stadfester statsråden at internasjonale utviklingstrekk vert fylgde noggrant når det gjeld både aksjelovgjeving for små verksemder og tiltak for forenkla regelverk meir ålment, jf. t.d. innføringa av eit forenklingsråd i Sverige. Fleirtalet er nøgd med desse signala: Over tid er internasjonale røynsler i regelen til stor hjelp for å identifisera nye vis å betra dei norske rammevilkåra for verksemdene på.

Like viktig er eit vedvarande ope, søkjande og kritisk offentleg ordskifte om desse problemstillingane. Fleirtalet meiner at Dokument nr. 8:7 (2008–2009) på sitt vis medverkar til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre deler forslagsstillernes målsetting om å forenkle og redusere næringslivets administrative byrder som følger av offentlig regelverk, og viser til at kostnadene for næringslivet for å etterleve dette regelverket er på hele 57 mrd. kroner årlig.

Disse medlemmer vil også vise til de innspill som har kommet til komiteen fra næringslivets interesseorganisasjoner, der det påpekes en rekke tiltak som bør tas i betraktning i Regjeringens forenklingsarbeid, og som vil være et betydelig bidrag til forenklingsarbeidet ut over Regjeringens handlingsplan Tid for nyskaping og produksjon.

Disse medlemmer vil påpeke at det forenklingsarbeidet som gjøres av Regjeringen, mangler den nødvendige forankringen i Stortinget som vil sørge for å opprettholde fremdriften i forenklingsarbeidet, og deler derfor forslagsstillernes ønske om en egen stortingsmelding fremlagt i løpet av våren 2009.

Disse medlemmer vil også uttrykke skuffelse over at Regjeringen ikke ønsker en definert målsetting for sitt forenklingsarbeid, slik flere andre europeiske land har gjennomført. Disse medlemmer mener dette viser en manglende prioritering av forenklingsarbeidet fra Regjeringens side og er av den oppfatning at finanskrisen nå krever tiltak som sørger for at næringslivet kan konsentrere seg om produksjon fremfor administrasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en stortingsmelding i løpet av våren 2009 om hvordan næringslivets administrative kostnader knyttet til etterlevelse av informasjonskrav i offentlig regelverk kan reduseres."

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:

Stortinget ber Regjeringen fremme en stortingsmelding i løpet av våren 2009 om hvordan næringslivets administrative kostnader knyttet til etterlevelse av informasjonskrav i offentlig regelverk kan reduseres.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument nr. 8:7 (2008–2009) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Elisabeth Røbekk Nørve, Svein Flåtten og Øyvind Halleraker om reduksjon av bedriftenes administrative kostnader – bifalles ikke.

Vedlegg 1

Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 21. november 2008

Dokument 8:7 (2008 – 2009) – Representantforslag om reduksjon av bedriftenes administrative kostnader

Det vises til brev av 14. november d.å. fra næringskomiteen vedrørende representantforslag nr. 8:7 (2008-2009):

Stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Elisabeth Røbekk Nørve, Svein Flåtten og Øyvind Halleraker har fremmet forslag om at regjeringen fremmer en stortingsmelding i løpet av våren 2009 om hvordan næringslivets administrative kostnader knyttet til etterlevelse av informasjonskrav i offentlig regelverk kan reduseres.

Jeg viser til at regjeringen i august dette år har fremmet handlingsplanen "Tid til nyskaping og produksjon" som inneholder over 120 tiltak for å redusere bedriftenes administrative kostnader. Planen inneholder også en generell omtale av arbeidet der det blant annet redegjøres for hvordan reduksjon av administrative kostnader særlig kommer små og mellomstore bedrifter til gode.

Ett tiltak i denne sammenheng er at med unntak på HMS-området skal alt nytt regelverk vurderes ut fra om det kan differensieres mellom store bedrifter på den ene siden og små og mellomstore bedrifter på den annen side. Vi følger nå opp de tiltakene som ble fremlagt i handlingsplanen, og vil oppdatere kostnadsmålingene. På den måten kan vi følge med i utviklingen i bedriftenes administrative kostnader etter at tiltakene i handlingsplanen er gjennomført. Nye reguleringer er også kommet til etter at arbeidet ble satt i gang.

Jeg er enig med representantene bak forslaget i at dette er et viktig arbeid. Sett i lys av at vi ganske nylig har lagt frem en handlingsplan der det redegjøres for en rekke konkrete tiltak, ser jeg det ikke som hensiktsmessig å legge frem en stortingsmelding våren 2009, før vi har mer erfaring med metoden og kjenner effekten av tiltakene på bedriftenes administrative kostnader.

Regjeringen prioriterer arbeidet med å redusere bedriftenes administrative kostnader høyt. Jeg vil derfor benytte anledningen til å kommentere noen av de konkrete forslagene representantene fremmer:

Forslagsstillerne mener at Norge bør ha som mål å redusere næringslivets administrative kostnader med 10 prosent i løpet av fire år.

Regjeringen har et mål for reduksjon av bedriftenes administrative kostnader. Målet er at kostnadene skal "reduseres betydelig" – med andre ord en ambisiøs målsetning. Om det skal settes et måltall har regjeringen ikke tatt stilling til ennå. Før vi eventuelt setter et måltall, vil vi analysere hvilke muligheter som faktisk foreligger for å redusere kostnader knyttet til administrative ordninger i regelverk.

Stortingsrepresentantene viser til det som skjer i EU gjennom Den europeiske kommisjons "Small Business Act for Europe", og deres forslag knyttet til etablering av bedriftsformen SPE. Videre vises det til økningen i antall NUF. På bakgrunn av denne utviklingen mener representantene at en snarest bør igangsette et arbeid for å få en forenklet aksjelovgivning for små selskaper.

Når det gjelder Kommisjonens "Small Business Act" er flere av de sentrale prinsippene omtalt og tatt inn i handlingsplanen "Tid til nyskaping og produksjon". Jeg vil også se hen til EUs arbeid på dette området i departementets arbeid fremover.

Etableringen av nye NUF har flatet ut i den senere tid. Vi vil følge utviklingen videre, også med henblikk på eventuelle behov for endringer i den eksisterende aksjeselskapslovginingen.

Stortingsrepresentantene viser til at de støtter adgang for skattekontorene til å pålegge aksjeselskaper å få utført revisjon i inntil tre år dersom det konstateres vesentlige brudd på bestemmelser i eller i medhold av ligningsloven, merverdiavgiftsloven, skattebetalingsloven og bokføringsloven, og at dette samlet vil begrense ulempene ved å frita mindre foretak fra revisjonsplikt.

Jeg viser til at NOU 2008:12 om revisjonsplikt for små foretak har vært på høring. Det er foreløpig ikke konkludert i saken.

Stortingsrepresentantene foreslår at regelverket knyttet til oppbevaringstid av visse former for regnskapsmateriale må forenkles.

Dette spørsmålet vil bli vurdert i forbindelse med iverksetting av tiltak i handlingsplanen knyttet til reduksjon av administrative kostnader.

Stortingsrepresentantene mener at Norge raskt bør innføre et forenklingsråd etter svensk modell.

Jeg er enig i at det er viktig å arbeide aktivt og kontinuerlig med gode analyser av konsekvenser for næringslivet av nytt regelverk. Erfaringer fra andre land er viktige for å finne måter å styrke og videreutvikle dette arbeidet på. Jeg har imidlertid ikke planer om å opprette et regelråd etter svensk modell.

Forslagsstillerne er av den oppfatning av omstillingsloven må avvikles.

Formålet med omstillingsloven er å redusere negative konsekvenser for lokalsamfunnet og de ansatte når det er på tale å legge ned en bedrift, samtidig som bedriftenes muligheter til å omstille seg opprettholdes. Dagens situasjon på finansmarkedet skaper uroligheter på arbeidsmarkedet som igjen kan resultere i bedriftsnedleggelser. I denne situasjonen er det viktig å ha det verktøy som omstillingsloven representerer. En god prosess i samarbeid mellom næringsliv og myndigheter vil sikre at alle alternativer kommer på bordet og blir vurdert med sikte på å finne muligheter for videre drift, herunder mulighetene for å legge til rette for ny virksomhet. I disse tider er det derfor enda viktigere enn ellers å ha verktøyet som loven representerer. Opphevelse av loven er ikke en aktuell problemstilling.

Vedlegg 2

Vedlegg fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 13. januar 2009

Dokument 8:7 ( 2008–2009 ) – Representantforslag om reduksjon av bedriftenes administrative kostnader – Spørsmål fra stortingsrepresentant Kåre Fostervold

Jeg viser til brev av 6. januar d.å. der representanten Kåre Fostervold ber om status for en rekke av tiltakene i handlingsplanen for å redusere bedriftenes administrative kostnader som ble lagt fram i august i fjor. Tiltakene følges opp i de ansvarlige fagdepartementene. Nærings- og handelsdepartementet har innhentet en kort status fra de ansvarlige departementer.

• Innføring av elektronisk søknad og raskere saksbehandling ved rekruttering av utenlandsk arbeidskraft: Det er angitt at "nye elektroniske løsninger for utlendingsforvaltningen vil etter planen bli implementert og tatt i bruk gradvis i perioden 2008 – 2010".

Status: Det ble i desember 2008 innført et felles elektronisk arkiv for utgående korrespondanse i Utlendingsdirektoratet, Politiet, Utlendingsnemnda og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Utenriksdepartementet kobles på dette i mars 2009. I 2009 vil det bli utviklet løsning slik at også inngående korrespondanse lagres i dette felles elektroniske arkivet, og i 2010 tar en sikte på å innføre dette. Da vil en få et felles elektronisk dokumentarkiv for hele utlendingsforvaltningen, som betyr at en får en mer effektiv, rimeligere og mer fleksibel saksflyt.

• Vurdering av skjemaordningen: Det er angitt at man vil nedsette en arbeidsgruppe i 2008.

Status: Arbeidsgruppen er nedsatt.

• SafeSeaNet-prosjekt: Det er angitt at forventet oppstart for SafeSeaNet er 1. januar 2009.

Status: Det er utarbeidet en revidert milepælsplan hvor oppstart av pilotdrift/begrenset prøvedrift er planlagt å komme igang 20. april 2009. Utsettelsen skyldes i hovedsak Kystverkets innføring av "NJORD", et nytt losformidlingssystem, som medfører at det må utføres endringer i den samme databasen som skal benyttes for SSN/TOLL.

• SafeSeaNet – tilpasse meldingstjenesten til andre offentlige etater: Det er angitt at det skal lages en pilot mot tollvesenet og forsvaret høsten 2008.

Status: Pilotprosjektet SafeSeaNet-Toll er nesten ferdig utviklet. Dette betyr at testing i Tollvesenets regioner sør og vest kan startes. Testen av SafeSeaNet-Toll vil utover året utvides til å dekke flere og flere brukere samtidig. Eventuelle feil blir rettet opp fortløpende. Kystverket forventer å ha en evalueringsrapport om testen klar i slutten av året, og at tollapplikasjonen blir innført i selve SafeSeaNet fra begynnelsen av 2010.

Forsvaret arbeider med å oppgradere sitt eget program for meldingshåndtering. Dette medfører at samarbeidet er blitt noe forsinket. Kystverket vil likevel tilby en minimumsløsning sammen med Forsvaret, frem til deres egen oppgradering er klar.

• Evaluering av bokføringsregelverket: Det er angitt at man tar sikte på å sende aktuelle forslag til regelendringer på høring i løpet av annet halvår 2008.

Status: Bokføringsregelverket er sendt på høring som angitt med høringsfrist 20. mars i år.

• Skjemaforenkling – registrering i merkeregisteret: Det er angitt at arbeidet med skjema skal være ferdig i løpet av 2008.

Status: Fiskeridirektoratet anslår at arbeidet vil bli ferdig innen utgangen av 2009. Hovedbegrunnelsen for forsinkelsen er prioritering i direktoratet mellom ulike IT-prosjekt.

• Evaluering av ISPS-arbeidet – sårbarhetsvurdering: Det er angitt at en evaluering skal finne sted i løpet av 2008.

Status: Arbeidet er igangsatt, men ikke ferdig.

• Evaluering av ISPS-arbeidet – sikkerhets- og terrorberedskapsplan: Det er angitt at informasjonskravet skal evalueres i løpet av 2008.

Status: Dette er en del av ovennevnte evaluering og er noe forsinket.

• Elektronisk rapportering av sykemeldinger og legeerklæringer til NAV: Det er angitt at planen er å etablere en forskriftshjemmel i folketrygdloven § 21-4 pr. 1. januar 2009.

Status: Odelstinget behandlet Ot.prp. nr. 76 (2007–2008) jf. Innst O. nr. 35 (2008–2009) 08.01.09 hvor den nevnte forskriftshjemmelen er foreslått. Saken er nå oversendt Lagtinget for endelig lovvedtak. Lovendringen trer i kraft fra det tidspunkt Lagtinget fatter sitt vedtak. Helse- og omsorgsdepartementet vil ta kontakt med Arbeids- og inkluderingsdepartementet som ansvarlig fagdepartementet for et samarbeid om iverksettingen av forskriften, herunder avklare hvilke forutsetninger som må være på plass før dette myndighetskravet kan innføres.

• Elektronisk kommunikasjon i Statens legemiddelverk: Det er angitt at det i løpet av 2008 vil bli gjennomført et forprosjekt.

Status: Forprosjektet vil bli avsluttet 10. februar 2009.

• Reduksjon av antall forskrifter – informasjonskrav: Det er antatt fortløpende implementering av anbefalt HMS-regelverksmodell frem til 1. januar 2011.

Status: Det er ikke implementert endringer i forskriftene i 2008, men en rekke forskrifter er eller har vært på høring, og arbeidet går etter planen. De første forskriftene vil bli implementert i løpet av 2009.

• Elektronisk søknad i plan- og byggesaker: Det er angitt at antall kommuner som benytter ByggSøk skal økes fra 105 til 250 i 2008.

Status: Det er registeret 134 kommuner som bruker ByggSøk ved utgangen av 2008. 70 kommuner forbereder eller tester mottak av elektroniske byggesøknader. 66 prosent av innbyggerne kan nå sende elektronisk søknad til kommunen.

• Skjemaforenkling – skogfond: Det er angitt at man i løpet av 2008 vil vurdere å fjerne informasjonskrav samt oppdatere skjemaene.

Status: Søknadsskjemaene for skog ble i løpet av 2008 oppdatert med sikte på at disse enkelt kan fylles ut og sendes elektronisk.

• Markedsføre elektronisk skogfondsordning: Det er angitt at man i løpet av 2008 vil vurdere å markedsføre de nye reglene i skogfondsordningen enda bedre.

Status: Det gjennomføres en kampanje i januar 2009 med formål å markedsføre fordelene ved bruk av skogfond, samt den nye og brukervennlige versjonen av skogfondssystemet (Web-Skas) som ble satt i drift november 2008. Dette gjøres i infoskriv som sendes skogeiere sammen med årlig kontoutskrift, og gjennom tidsskrifter og medlemsblader i skogeierorganisasjonene.

• Effektivisere journalføringen til dyrehelsepersonell: Det er angitt at man vil utarbeide veileder og endre forskriften i løpet av 2008.

Status: Dette vil bli gjort i løpet av 2009.

• Fritak for panteattest ved søknad om BU-midler: Det er angitt at man i løpet av 2008 vil fjerne kravet om panteattest.

Status: Kravet er fjernet. Opplysningene blir nå hentet fra IBM infobank.

• Redusert rapportering om dyresykdommer: Det er antatt at man i løpet av 2008 vil oppheve forskriftskrav om å melde fra om ikke-funn.

Status: Dette vil bli gjort i løpet av 2009.

• Enklere rapportering – fjørfekjøttforskriften: Det er angitt at man tidligst 1. oktober 2008 vil forenkle fjørfekjøttprodusentenes plikt til å føre driftsregister.

Status: Forskriften som vil oppheve fjørfeforskriften ble gitt 22. desember 2008. Ikrafttredelsen kan ikke skje før Alltinget på Island har gjort sine nødvendige vedtak i "Hygienepakken".

• Standardiserte krav til små og mellomstore bedrifter som kan gi fritak fra søknad ved forurensende tiltak: Det er angitt at en meldeplikt skal erstatte konsesjonssøknad i løpet av høsten 2008.

Status: Tiltaket er forsinket på grunn av mange merknader i høringsrunden.

• Færre tiltakshavere må gjennomføre undersøkelse i tilfeller med "forurenset grunn": Det er angitt at forskriftenes definisjon av "forurenset grunn" vurderes endret i 2008.

Status: Tiltaket er forsinket.

• Forenkle forskrift om kontroll av maritim tjeneste: Det er angitt at prosjektet forventes avsluttet innen utgangen av 2008.

Status: Tiltaket er noe forsinket. Forskriften blir sendt ut på høring i løpet av våren 2009.

• Ny damsikkerhetsforskrift: Det er angitt at forskriftsendring vil bli fremmet i løpet av 2008. Er dette gjennomført?

Status: Arbeidet er noe forsinket, men er nå i sluttfasen.

• Klargjøre veiledning til ordinær søknad om utvinningstillatelse: Det er angitt at veiledning til ordinær søknad vil bli klargjort i løpet av 2008.

Status: Veiledningen til ordinær søknad om utvinningstillatelse er gjennomgått og det er gjort endringer som skal klargjøre veiledningen.

• Oppheving av konsesjonsordninger for taubaner og kabelbaner: Det er angitt at forslag til endringer i forskriften vil bli sendt på høring i 2008 med etterfølgende vurdering av regelverksendringer.

Status: Høringsrunden er ferdig, og saken behandles videre utover våren.

• Revisjon av Ekomloven – konsekvensutredning: Det er angitt at autorisasjonsforskriften vil bli sendt på høring i løpet av 2008.

Status: Høringen er forsinket.