Regjeringens hovedfokus for stortingsmeldingen
er tilgjengelighet til og finansiering av scenekunsten i Norge.
Målet er et profesjonelt scenekunsttilbud i alle fylker.
Scenekunst er en fellesbetegnelse for flere
kunstarter. Med bakgrunn i eksisterende infrastruktur og finansieringsordninger
er framstillingen i meldingen i hovedsak bygget opp omkring teater,
opera og dans. Dette gjelder både for den institusjonsbaserte og
den frie scenekunsten. Viktige tema for meldingen er blant annet fornyelse,
mangfold og likestilling.
Regjeringen har som mål at Norge skal være en ledende
kulturnasjon som legger vekt på kunst og kultur i alle deler av
samfunnslivet. Dette er bakgrunn for at Regjeringen gjennomfører
Kulturløftet. Kulturløftet er en omfattende satsing for kulturen
og frivillig sektor gjennom målrettede tiltak og generell budsjettmessig
styrking. Målet er at én prosent av statsbudsjettet skal gå til
kulturformål innen 2014.
Kulturløftet omfatter flere satsinger som berører scenekunsten.
Regjeringen har allerede startet arbeidet med å styrke avsetningene
til den frie scenekunsten, herunder dans, for å sikre mer forutsigbare
rammer og økt støtte. Dette arbeidet vil fortsette. Det er videre
et mål at dansen skal få økt anerkjennelse, og at alle skal få oppleve profesjonell
dansekunst gjennom flere produksjoner og økt formidling. Dette krever
økte ressurser.
Scenekunstfeltet er en viktig arbeidsplass for
ulike kunstnere og frilansere. Økt satsing på scenekunst har dermed
betydning for flere kunstnergruppers levekår. Scenekunsten er en
sentral og viktig del av innholdet i Den kulturelle skolesekken.
Også satsingen på kulturelt mangfold berører i stor grad scenekunsten.
Scenekunst består av forskjellige kombinasjoner av
scenekunstartene. Innenfor de etablerte institusjonene, men mest
i frie sceniske grupper, kan en oppleve interessante eksempler på
nye tverrkunstneriske uttrykk med elementer fra ulike scenekunstarter
og andre kunstformer, f.eks. billedkunst.
Betegnelsen teater samler en rekke sjangre,
fra det tradisjonelle taleteatret til figurteater og nyere tverrkunstneriske
former som performance. Det nye operahuset i Oslo vil gi kunstarten
opera et nasjonalt løft. Meldingen omfatter gjennomgang av og satsing
på opera herunder region- og distriktsoperavirksomheten. Dans som
begrep spenner fra klassisk ballett til samtidsdans. Rekrutteringen
til og publikums interesse for dans er økende.
Det talte ordet er kjernen i det klassiske teatret. Teatrene
er fortsatt svært viktige for det norske språk og bidrar til å sikre
norsk som levende språk.
På oppdrag fra Kultur- og kirkedepartementet har
Telemarksforsking nylig avsluttet en bredt anlagt undersøkelse om
kunstnernes leve- og arbeidsvilkår. Undersøkelsen vil bli sendt
på høring hos berørte instanser, og departementet vil vurdere oppfølgingen,
herunder særskilte tiltak på bakgrunn av undersøkelsen og høringsuttalelsene.
Særskilte spørsmål som omhandler kunstnerpolitiske tiltak vil derfor
ikke bli behandlet i denne stortingsmeldingen.
Det er særlig tildelinger gjennom ordninger
for fri scenekunst under Norsk kulturråd og fast støtte til ulike
scenekunstformål på statsbudsjettet som kan bli berørt av Løkenutvalgets innstilling.
Rapporten vil bli gjort til gjenstand for alminnelig høring og forslagene
er ikke behandlet her. Som et ledd i oppfølgingen av rapporten og
høringen av denne vil departementet vurdere postplassering av ulike
tiltak. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med dette på
egnet måte.
Meldingens kapittel 2 Scenekunstpolitiske mål gir
en presentasjon av dagens mål for tilskudd til scenekunst og det
blir foreslått nye mål.
I kapittel 3 Scenekunsttilbudet i Norge i dag
gis det en samlet oversikt over scenekunsttilbudet i 2006 i form
av produksjoner, forestillinger og publikumsoppslutning for landet
som helhet, og for det enkelte fylke fordelt på teater, opera og dans
basert på opplysninger innhentet av Norsk teater- og orkesterforening
i samarbeid med Danse- og teatersentrum. Oversikten skiller mellom
faste institusjoner og tiltak, frie scenekunstgrupper og festivaler.
Andelen av det samlede scenekunsttilbudet som er formidlet gjennom Den
kulturelle skolesekken, framgår også. Det blir også gitt en presentasjon
av scenekunstpolitikken i noen sammenlignbare EU-land.
I kapittel 4 Teatertilbudet presenteres institusjoner
og tiltak på teaterfeltet. Det blir videre gitt en beskrivelse av
amatørteaterfeltet og friluftsspill/historiske spill. Det gis også
en beskrivelse av faste scener og produksjonsselskap uten offentlige
driftstilskudd.
For å få gjort gode analyser av institusjonenes drift,
vil departementet sette i gang et arbeid for å belyse nærmere årsakene
til de store variasjonene i kostnader per forestillinger og publikum mellom
institusjonene, blant annet for å sørge for erfaringsoverføring
og reelle sammenligninger mellom de enkelte institusjonene.
I kapittel 5 Operatilbudet og i kapittel 6 Dansetilbudet
presenteres institusjoner og tiltak for henholdsvis opera og dans.
Kapittel 7 Statlige finansieringsordninger redegjør
for den statlige finansieringen av scenekunsten i Norge, herunder
tilskudd til faste institusjoner, tilskudd til scenekunstformål
under Norsk kulturråd/Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde, stipend
og garantinntekter, Fond for utøvende kunstnere, Utenriksdepartementets støtte
til scenekunst, Samiske kulturformål, Den kulturelle skolesekken
og Frifond teater.
I kapittel 8 Scenekunstinstitusjonenes inntekter gjøres
det nærmere rede for de faste institusjonenes og tiltakenes inntekter
fordelt på statlige tilskudd, andre tilskudd og egeninntekter, herunder
sponsorinntekter og gaver. Det gjøres også rede for sponsing av
scenekunstfeltet og omfanget av kultursponsing mer generelt.
I kapittel 9 Et profesjonelt teatertilbud over
hele landet redegjøres det for prioriteringer og tiltak for å sikre
et godt, profesjonelt tilbud av teater over hele Norge. Departementet
vil ta initiativ til å vurdere hvordan teatertilbudet i Buskerud,
Østfold, Akershus kan bli styrket i tillegg til det arbeid som alt
er satt i gang i Hedmark og Oppland. Departementet vil også invitere
til en prosess for å vurdere oppdraget for enkelte av region-/landsdelsteatrene,
herunder kunstnerisk profil og muligheter for samarbeid. Det blir
lagt opp til å styrke produksjon og formidling av teater utenfor
institusjonene. Det vil bli vurdert å foreslå å gi Riksteatret større
økonomisk handlefrihet i form av utvidet budsjettmessig fleksibilitet.
Departementet støtter utviklingen av et Dramatikkens
Hus. Det er behov for å gå gjennom kostnadsmessige og organisatoriske
konsekvenser.
Det er et mål at barn og unge skal ha tilgang
til et kunst- og kulturtilbud som er likeverdig med det de voksne
får. Det redegjøres for teatertilbudet for og med barn og unge og
det gis blant annet en omtale av scenekunst i Den kulturelle skolesekken.
Det redegjøres videre for teatrenes spillesteder, om
vedlikehold og fornyelse. Det foreslås tiltak for å bedre den framtidige
forvaltningen av teaterhusene. Det gis en presentasjon av Samisk scenekunst,
og det foreslås at statens aksjer i Beaivváð Sámi Teáhter blir overdratt
vederlagsfritt til Sametinget.
I kapittel 10 Styrket produksjon og formidling
av opera og kapittel 11 Styrket produksjon og formidling av dans
redegjøres det for prioriteringer og tiltak for opera og dans.
2008 er markeringsår for kulturelt mangfold.
I kapittel 12 Kulturelt mangfold redegjøres det for tidligere forsøksprosjekt
for å fremme kulturelt mangfold. Det refereres også fra Norsk teater-
og orkesterforenings kartlegging av hvordan kulturelt mangfold ivaretas
av deres medlemmer, og det foreslås at institusjonene skal utvikle
planer for å rekruttere og kvalifisere skuespillere og annet kunstnerisk
personale med minoritetsbakgrunn.
I kapittel 13 Likestilling gjøres det rede for
likestillingssituasjonen innenfor de norske scenekunstinstitusjonene,
både om fordelingen av kvinner og menn i styreverv og administrative
og kunstneriske stillinger ved de faste scenekunstinstitusjonene.
Det redegjøres også for et mentor- og rekrutteringsprogram som departementet
har tatt initiativ til. Og det foreslås at institusjonene skal utarbeide
strategier for å sikre at kvinner og menn gis like muligheter til
interessante oppgaver.
Kultur- og kirkedepartementet legger vekt på
at scenekunstinstitusjonenes kunstneriske virksomhet når et størst
mulig publikum. I kapittel 14 Transmisjoner og formidling gjennom
ny teknologi redegjøres det for utfordringer knyttet til transmisjon
fra scenekunstinstitusjonene og for status. Det ses også på hvilke
muligheter ny teknologi gir for framtidig formidling.
I kapittel 15 Utdanning, etterutdanning og rekruttering
gis det en beskrivelse av utdanningen av profesjonelle scenekunstnere
på universitets- og høgskolenivå og fagskolenivå. Det gis videre en
redegjørelse for høyere utdanning av scenekunstnere i utlandet,
og en beskrivelse av rekrutteringsutdanninger og eksisterende videre- og
etterutdanning.
I kapittel 16 Styring og regelverk blir det
redegjort for forslag til ny statlig styrerepresentasjon for funksjonsdelingsinstitusjonene.
Det blir også redegjort for styringssystemet, fortolkning av arbeidsmiljølovens
bestemmelse om midlertidige ansettelser samt finansiering av scenekunst
og forholdet til EØS-avtalen.
Meldingen understreker at et godt kunst- og
kulturtilbud oppnås ikke gjennom markedet alene. Det er nødvendig
med et offensivt offentlig økonomisk engasjement for å sikre bredde
og mangfold.
Det er tidligere utarbeidet mål for tilskudd
bevilget under statsbudsjettets kap. 324 Scenekunstformål til de
faste scenekunstinstitusjonene i et samarbeid med sektoren ved Norsk
teater- og orkesterforening. Disse målene er:
1. Gjøre scenekunst
av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest mulig.
2. Fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse.
3. Målrette virksomheten og utnytte ressursene best
mulig.
For å operasjonalisere målene er det videre utviklet
delmål og resultatmål.
Det er viktig å sørge for at midlene forvaltes
og at beslutningene fattes på en effektiv og ubyråkratisk måte slik
at mest mulig av kulturmidlene kommer kulturlivet til gode.
Departementet legger til grunn at institusjoner og
virksomheter som mottar fast årlig statstilskudd, selv tar ansvar
for å skape rom innenfor sine budsjetter for tiltak som kan fremme
forsøk og utvikling i egen virksomhet. Virksomheter med fast årlig
driftstilskudd skal derfor som hovedregel ikke søke Norsk kulturråd
om tilskudd.
Institusjonene må også selv bidra til fornyelse
og utvikling blant annet gjennom samarbeid både med ensembler og
frie grupper og med andre institusjoner.
En av Norsk kulturråds oppgaver er å kartlegge de
nye initiativene og ideene, å legge til rette for at nye aktører,
arbeidsmetoder, estetiske uttrykk og strategier kan utvikle seg
og å stimulere til målrettet utforskning og produksjon. En annen viktig
oppgave er å legge til rette for at forestillingene som produseres,
når ut til et bredt og mangfoldig publikum.
Hovedmålet for scenekunstfeltet er å ha et scenekunsttilbud
av høy kunstnerisk kvalitet, som er mangfoldig, nyskapende og utfordrende og
som når hele befolkningen og forvalter kulturarven.
Dette skal nås gjennom:
1. Et profesjonelt tilbud
av teater-, opera-, danseforestillinger og andre scenekunstuttrykk
over hele landet
sterke institusjoner
med tydelige oppdrag
gode rammer for den frie scenekunsten
gode ordninger for gjestespill og turneer.
2. Høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelse
gode vilkår for nyskapende
scenekunst
støtte utviklingen av et Dramatikkens Hus
bredt samarbeid og utveksling av scenekunst med
utlandet.
3. Nå hele befolkningen
klare strategier
i institusjonene for å nå et bredere publikum
styrke produksjon og formidling av forestillinger rettet
mot barn og unge
styrke formidlingen av scenekunst til områder med
lav dekning.
4. Større mangfold
større andel kunstnerisk
personale med minoritetsbakgrunn
nå ut til et større publikum blant minoritetsbefolkningen
sikre jevn rekruttering av kvinner og menn
innen alle områder av scenekunsten.
5. Effektiv ressursutnyttelse
bredt og systematisk
samarbeid mellom institusjonene
systematisk evaluering av resultater av
kvalitativ, kvantitativ og økonomisk art og god forvaltning av bygningsmassen.
I 2006 fikk til sammen 65 institusjoner og tiltak tilskudd
over kap. 324 Scenekunstformål og kap. 320, post 74 Tilskudd til
faste scenekunsttiltak under Norsk kulturråd.
Meldingen viser at institusjonene og tiltakene med
fast statstilskudd sett under ett for 2006 hadde totale inntekter
på 1,4 mrd. kroner. De samlede offentlige driftstilskuddene utgjorde
1,03 mrd. kroner eller 73,3 pst. av de totale inntektene. Det samlede
statlige driftstilskuddet utgjorde til sammen 888 mill. kroner eller
63,4 pst. av inntektene. De regionale driftstilskuddene utgjorde
138,5 mill. kroner eller 9,9 pst. av inntektene.
Andelen offentlig tilskudd av totale inntekter
er høyest for de nasjonale institusjonene med 77,1 pst. mens den
er lavest for organisasjoner, foreninger o.a. med 51,9 pst.:
nasjonale institusjoner:
77,1 pst.
region-/landsdelsinstitusjoner: 74,8 pst.
andre scener og frie sceniske grupper:
68,5 pst.
region- og distriktsoperaer: 58,1 pst.
festivaler: 53,9 pst.
organisasjoner, foreninger o.a.: 51,9 pst.
Andre tilskudd utgjorde 80,3 mill. kroner eller 5,7
pst. av inntektene. Andelen andre tilskudd av de totale inntektene
er høyest for organisasjoner, foreninger o.a. med 35,4 pst. og lavest
for de nasjonale institusjonene med 2 pst. Av 65 institusjoner og
tiltak rapporterer 50 om andre tilskudd for 2006. Andelen andre
tilskudd av de totale inntektene fordelte seg for 2006 slik:
organisasjoner, foreninger
o.a.: 35,4 pst.
festivaler: 26,6 pst.
andre scener og frie sceniske grupper:
11 pst.
region- og distriktsoperaer: 10,5 pst.
region-/landsdelsinstitusjoner: 6,4 pst.
nasjonale institusjoner: 2 pst.
De samlede egeninntektene var på 293,5 mill. kroner
eller 21 pst. av totale inntekter. Dette fordelte seg med 2,5 pst.
på sponsorinntekter og gaver og 18,5 pst. på øvrige egeninntekter.
De samlede egeninntektenes andel av totale inntekter er høyest for
region- og distriktsoperaene med 31,5 pst. og lavest for organisasjoner, foreninger
o.a. med 12,8 pst. Den høye samlede egeninntekten for region- og
distriktsoperaene skyldes bl.a. relativt høye sponsorinntekter og gaver
som utgjorde 8,7 pst. av de totale inntektene. Andelen samlede egeninntekter
av de totale inntektene fordeler seg for 2006 slik:
region- og distriktsoperaer:
31,5 pst.
nasjonale institusjoner: 20,9 pst.
andre scener og frie sceniske grupper:
20,4 pst.
festivaler: 19,5 pst.
region-/landsdelsinstitusjoner: 18,9 pst.
organisasjoner, foreninger o.a.: 12,8 pst.
Andelen sponsorinntekter og gaver av totale inntekter
fordeler seg slik:
festivaler: 11,7
pst. (Det er Peer Gynt-stemnet alene som har generert disse inntektene)
region- og distriktsoperaer: 8,7 pst.
nasjonale institusjoner: 2,9 pst.
andre scener og frie sceniske grupper:
1,3 pst.
region-/landsdelsinstitusjoner: 0,7 pst.
organisasjoner, foreninger o.a.: 0,5 pst.
Ser man bort fra sponsorinntekter og gaver og ser
kun på øvrige egeninntekters andel av de totale inntektene, ser
man at region- og distriktsoperaene også her rapporterer om høyest
andel egeninntekter i forhold til totale inntekter med 22,8 pst.,
mens egeninntektsandelen for festivaler, andre scener og frie sceniske
grupper, region-/landsdelsinstitusjoner og nasjonale institusjoner er
noe lavere:
region- og distriktsoperaer:
22,8 pst.
festivaler: 19,5 pst.
andre scener og frie sceniske grupper:
19,1 pst.
region-/landsdelsinstitusjoner: 18,2 pst.
nasjonale institusjoner: 18 pst.
organisasjoner, foreninger o.a.: 12,3 pst.
Kulturmomsutvalgets utredning (NOU 2008:7) er
av Finansdepartementet sendt på en tre måneders høringsrunde med
frist 30. juni 2008. Spørsmålet om kulturmoms er derfor ikke drøftet
i denne meldingen.
Departementet viser i meldingen til at det offentlige
tilskuddet utgjør den viktigste delen av inntektene for mange institusjoner
og tiltak på scenekunstområdet. Når man ser bort fra de offentlige
tilskudd er inntektsgrunnlaget for institusjoner og tiltak på kulturområdet
sammensatt og varierende. Undersøkelser viser en økende interesse
fra kulturlivet for sponsing og samarbeid med næringslivet både
innenfor frivillig og profesjonell kultursektor.
Kultur- og kirkedepartementet mener det bør være
et klart mål at institusjonene øker sine egeninntekter. Alle tilskuddsmottakere
bør utnytte sitt egeninntektspotensiale og må aktivt arbeide for
å utvikle sine inntektskilder, herunder sponsorinntekter. Private
tilskudd kan bidra til at nye tiltak og satsinger kan bli realisert.
Samarbeid med næringslivet kan medvirke til publikumsutvikling,
til nye formidlingsarenaer og til utvikling av profesjonell kompetanse
i forbindelse med kultursektorens næringsaspekter. Samtidig er det
en verdi i seg selv at institusjonene har inntekter fra flere kilder.
Det reduserer institusjonens avhengighet av en enkelt instans, og
kan øke institusjonens selvstendighet, i tillegg til at det bidrar
til økte ressurser til scenekunsten. Det er derfor viktig at scenekunstinstitusjonene
og andre faste tiltak sikrer finansieringen av sin virksomhet også
gjennom andre bidrag enn det offentlige tilskuddet. Departementet
vil følge dette opp i dialog med den enkelte virksomhet. Departementet
vil sette i verk et program for å utvikle kompetanse og bidra til
erfaringsutveksling om inntektsarbeidet i institusjonene.
Departementet legger til grunn at private bidrag ikke
skal føre til at det offentlige tilskuddet blir redusert. Tilsvarende
legger departementet til grunn at bortfall av et privat bidrag ikke
vil medføre at det offentlige bidraget blir økt.
Som et virkemiddel for å nå målet om et styrket profesjonelt
scenekunsttilbud over hele landet, vil departementet etter en nærmere
vurdering av behovene og institusjonenes utfordringer ta initiativ
til å vurdere region-/landsdelsinstitusjoners oppdrag, herunder
programprofil, turnering og forutsetninger om å invitere til samarbeid med
andre institusjoner og frie scenekunstgrupper. En slik vurdering
kan ta utgangspunkt i den aktuelle situasjonen innenfor et fylke
eller i større områder. Det er allerede utviklet interessante samarbeid
innenfor og på tvers av fylkesgrenser. Departementet vil bidra til
å utvikle slike gode tiltak.
I Nord-Norge med store geografiske avstander er
det en utfordring å sørge for et desentralisert teatertilbud. Det
er viktig å styrke teatertilbudet her og særlig i Finnmark.
I Trøndelag vil det bli tatt initiativ til å
vurdere et nærmere samarbeid og en klarere ansvarsdeling mellom
Trøndelag Teater og Nord-Trøndelag Teater. Det bør vurderes om Nord-Trøndelag Teater
kan bli turnéteater for hele Trøndelag.
I Møre og Romsdal er Molde hovedsete for Teatret
Vårt, og de fleste forestillingene blir vist her. I tillegg, turnerer
teatret til andre byer og tettsteder i fylket. Det er naturlig å
vurdere behovet og muligheter for å styrke turnéaktiviteten.
Sogn og Fjordane Teater har sin faste scene
i Førde og spiller på turné i fylket.
Hordaland Teater reiser på turné i hele fylket, men
har også sin egen teatersal på Stend og spiller fast for barn og
unge på Ole Bull Scene i Bergen sentrum. Den Nationale Scene som
har status som nasjonal institusjon er i hovedsak et stasjonært
teater. Departementet legger til grunn at arbeidsdelingen mellom
de to teatrene i fylket blir videreført.
I Rogaland, som har to institusjoner med region-/landsdelsstatus,
synes også samarbeid og en klarere ansvarsdeling aktuelt, og departementet vil
ta initiativ til at dette blir vurdert nærmere. Haugesund Teater
har fast scene i Haugesund og spiller teater på turné hovedsakelig
på Haugalandet. Rogaland Teater har gjennom sin mangeårige satsing
på teater for og med barn og unge utviklet særskilt kompetanse her.
Departementet tar sikte på å styrke teatret for å sikre satsingen
som kompetansesenter for teater for og med barn og unge.
I Kristiansand er nytt teater- og konserthus
under bygging, og Agder Teater vil få sin hovedscene her. Det vil
innebære en styrking av tilbudet, og det er viktig at dette også
kommer publikum i begge fylkene til gode gjennom turneer.
Teater Ibsen spiller på sine faste scener i
Skien og i Tønsberg og gjennomfører turneer. Det er aktuelt å vurdere
nærmere behovet for å styrke disse aktivitetene.
De to nasjonale teaterinstitusjonene i Oslo,
Nationaltheatret og Det Norske Teatret, er en svært viktig del av
det brede teatertilbudet i hovedstaden. Teatrene spiller hovedsakelig
på sine faste scener i Oslo og turnerer i mindre grad. Departementet
legger til grunn at samarbeidet mellom de to teatrene om bl.a. teaterfestivaler
blir videreført.
Selv om publikum i Oppland, Akershus, Buskerud
og Østfold har relativt kort avstand til andre teatertilbud, for
eksempel i Oslo, er det ingen tvil om at scenekunsttilbudet til
befolkningen i disse fire fylkene er betydelig svakere enn landsgjennomsnittet.
Departementet vil derfor bidra særskilt til å styrke scenekunsttilbudet
i Hedmark, Oppland, Akershus, Buskerud og Østfold. Det vil bli satt
i gang et arbeid med sikte på å styrke scenekunsttilbudet i disse
fylkene med utgangspunkt i blant annet de eksisterende teatervirksomhetene,
andre institusjoner og det frie feltet.
Departementet legger til grunn at initiativ
til samarbeid over fylkesgrenser, utvidet forestillingsaktivitet,
utvidelse av målgrupper eller lignende for etablerte region-/landsdelsinstitusjoner
først bør skje etter forutgående drøfting med institusjonenes eiere
og på bakgrunn av lokale behov. Slike utvidelser skal skje innenfor
de budsjettmessige rammer som institusjonene til enhver tid disponerer,
men departementet legger til grunn at den styrking av teaterinstitusjonen
som blir foreslått i meldingen i stor grad vil gå med til å styrke
tilbudet til publikum.
Riksteatret skal være hele landets turnéteater,
og teatret skal også i årene framover videreutvikle strategier for
å styrke teatersamarbeidet i Norge. Departementet understreker behovet
for at Riksteatret må ha en aktiv holdning til utviklingen av spillestedene
og at dette må skje i tett dialog med kulturhusene og med regionale
og kommunale myndigheter.
Teater Manu har oppnådd svært positiv oppmerksomhet
for sine oppsetninger som både omfatter norske og utenlandske verk. Statstilskuddet
til Teater Manu for 2008 er 9,4 mill. kroner. Det er behov for å
styrke tilskuddet til Teater Manu.
Riksteatret er eneste teater organisert som statsinstitusjon.
Som statlig forvaltningsorgan er Riksteatret en del av staten som
juridisk person.
Økonomistyringen er underlagt de budsjett- og regnskapsmessige
krav og prinsipper som gjelder i staten, så som ettårsprinsippet,
kontantprinsippet og bruttoprinsippet. For en virksomhet som Riksteatret
med produksjon og formidling av scenekunst og med store egeninntekter
av billettsalg, kan disse prinsippene i utgangspunktet virke begrensende.
Det er ønskelig med en større økonomisk handlefrihet
i form av utvidet budsjettmessig fleksibilitet for teatret. På denne
bakgrunn vil det i budsjettsammenheng bli vurdert å foreslå å utstyre
teatret med budsjettfullmakter som imøtekommer teatrets behov for
overføring av midler fra det ene til det andre budsjettåret. Teatret
vil dermed få en økonomisk handlefrihet som er mer i tråd med de
behov virksomhetens karakter tilsier.
Figurteater er teater med dukker eller levende skuespillere.
Denne teaterformen som også inneholder dukketeatertradisjonen er
etter hvert blitt en del av den generelle teaterutviklingen med hybridformer
og såkalt crossover, og det er etablert egne utdanninger som Akademi
for figurteater ved Høgskolen i Østfold.
Det er behov for å ta vare på og styrke fornyelsen av
og ivareta rekrutteringen til dukketeatret i Norge.
Departementet vil
styrke det profesjonelle scenekunsttilbudet over hele landet.
Departementet vil ta initiativ til dialog
om oppdraget for det enkelte teater.
Det vil bli satt i gang et særskilt arbeid
med sikte på å styrke teatertilbudet i Østfold, Akershus, Buskerud,
Hedmark og Oppland.
Riksteatret videreføres som hele landets turnéteater,
og teatret må ha en aktiv strategi for utviklingen av spillestedene.
Departementet vil bidra til å styrke utviklingen av
og rekrutteringen til dukketeatret.
Teater Manu vil bli styrket.
Nyskaping og utvikling er viktige elementer
i forståelsen av scenekunstens kvalitet. Departementet vil utvikle
resultatvurderingen av institusjonene til å omfatte vurdering av
kvalitet.
Det er alminnelig enighet om at et hovedmål
for de kunstneriske satsingene er å oppnå høy kvalitet. Hva kvalitet
og ikke minst hva høy kvalitet er, er imidlertid vanskeligere å
definere.
Den enkelte institusjon/virksomhet må selv ta stilling
til hvordan virksomhetens kvalitet skal sikres, utvikles og fornyes.
Kunstnerisk repertoar er et kjerneelement i kvalitetsutviklingen, og
er også et viktig element når det gjelder å ta vare på og rekruttere
nye publikumsgrupper.
Systematiske evalueringer vil også bli et verktøy for
kvalitetsutvikling. Utgangspunktet for evalueringene vil være departementets
mål for tilskuddet.
Institusjonene har også utviklet viktige samarbeid,
både om kunstneriske og om praktiske spørsmål. Dette gjelder ikke
minst på festivalområdet.
Departementet legger til grunn at teatrene fortsetter
med og utvikler slikt samarbeid, og viser til initiativet som er
tatt av Ultimafestivalen og Nationaltheatret i samarbeid med Det
Norske Teatret og flere andre offentlig støttede kunstinstitusjoner
i Oslo, om å etablere en internasjonal samtidskunstfestival i Oslo
fra 2009. Det er en forutsetning at festivalen får bred forankring
i de offentlig støttede kunstinstitusjonene i Oslo, og at den etablerte
fordelingsnøkkelen for tilskudd til knutepunktfestivaler gjøres
gjeldende ved at Oslo kommune, eventuelt i et samarbeid med Akershus
fylkeskommune, påtar seg å dekke minimum 40 pst. av det offentlige
tilskuddet til festivalen, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008). Departementet
legger til grunn at berørte institusjoner bidrar med egne ressurser
og tar på sin side sikte på særskilt tilskudd til festivalen.
Departementet har også merket seg at Nationaltheatret
har behov for en budsjettmessig styrking for å kunne videreføre
Ibsen-festivalen på høyt kunstnerisk nivå, først og fremst for å
dekke kostnader forbundet med utenlandske gjestespill. Internasjonale
gjestespill med samtidsdramatikk eller oppsetninger av klassiske
drama kan være av stor kunstnerisk betydning, og har derfor stor
verdi både for publikum og for norsk teaterkunst. Departementet
tar derfor sikte på å styrke tilskuddet til Nationaltheatret for
å bidra til å sikre utenlandske gjestespill og Ibsen-festivalens
kunstneriske nivå.
DUS – Den unge scenen er et landsomfattende teaterprosjekt
med formål å heve nivået på ungdomsteater i Norge. Det Norske Teater
har hovedansvaret for prosjektet med Rogaland Teater som fast samarbeidspartner.
Prosjektet er ellers økonomisk selvstendig med egne midler fra det
offentlige og andre bidragsytere.
Å legge til rette for et godt tilfang av ny
norsk dramatikk er én av forutsetningene for å fremme videre kunstnerisk
utvikling og nyskaping i norsk scenekunst. Gode vilkår for å skrive
ny dramatikk er en nøkkelfaktor i denne sammenhengen.
Det Åpne Teater søkte for 2008 Kultur- og kirkedepartementet
og Norsk kulturråd om 11 mill. kroner til drift av et nytt Dramatikkens
Hus. Ifølge søknaden vil et Dramatikkens Hus bestå av Det Åpne Teater
og en ny enhet: Scenetekstutvikling. Scenetekstutviklingsenheten
skal lokaliseres sammen med eksisterende virksomhet i Det Åpne Teaters
lokaler i Oslo.
Forslaget er på oppdrag av departementet, gjennomgått
av tre fagpersoner: regissør Bentein Baardson, leder av Norske Dramatikeres
Forbund Gunnar Germundson og universitetslektor Siren Leirvåg ved
Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet
i Oslo.
Baardson, Germundson og Leirvåg støtter ideen om
et Dramatikkens Hus, som Det Åpne Teater med støtte av Norske Dramatikeres
Forbund har lansert. Gruppens konklusjon er at etablering av Dramatikkens
Hus er avgjørende for framdriften og vitaliteten innen dette feltet.
Gruppen ser følgende punkter som en forutsetning for opprettelsen
av en slik institusjon:
Dramatikkens Hus
skal være et autonomt, nasjonalt kompetansesenter for scenetekst.
Huset skal tilby utviklingsmuligheter på
et høyt profesjonelt nivå for forfattere av scenetekst.
Dramatikkens Hus skal sikre sterke faglige relasjoner
mellom dramatikere/scenetekstforfattere og teaterprodusenter – både
i det frie feltet og ved institusjonsteatrene. Huset skal formidle tekster
av høy kvalitet til egnede produsenter.
Dramatikkens Hus skal være et laboratorium
for scenekunst. Huset skal romme en tverrfaglig møteplass for utforskning
av scenisk uttrykk i møtet med tekst, og tilby verktøy og arena
for å utvikle tekst gjennom praktisk arbeid.
Dramatikkens Hus skal være et nasjonalt
tilbud med gode relasjoner til andre regionale institusjoner med
tanke på samarbeid om tekstutvikling og scenekunstutvikling.
Dramatikkens Hus skal samarbeide med Dramatikerforbundet,
Norsk teater- og orkesterforening og Danse- og teatersentrum for
å sikre en bred forankring i hele scenekunstmiljøet.
Gruppen mener det er naturlig å tenke seg en omlegging
av Det Åpne Teater til Dramatikkens Hus, hvor det legges et primært
fokus på manusprosess, ikke produksjon. Dette forutsetter utvidet
driftsstøtte for å sikre nødvendig nettverk for kompetanse, profesjonelt
og kvalifisert personell som konsulenter, dramaturgiat og laboratorievirksomhet.
Gruppen mener videre at en eventuell opprettelse av en slik institusjon
ikke må gå på bekostning av de muligheter man i dag har når det
gjelder ulike finansieringskilder for støtte til scenetekst. Dette
vil kunne medføre en reduksjon av spredningen i feltet, og man kan dermed
risikere redusert mangfold og estetisk bredde.
Baardson, Germundson og Leirvåg mener det ikke
bør være en motsetning mellom støtteordningen til scenetekstutvikling
gjennom Norsk kulturråd og en eventuell etablering av Dramatikkens
Hus med en utvidet scenetekstutvikling. Det er tvert imot viktig
med en arbeidsdeling og en bro mellom to pilarer i arbeidet med
utvikling av scenetekst, en støtteordning med et eget utvalg i Norsk
kulturråd og en praktisk og konkret laboratorievirksomhet ved et
Dramatikkens Hus. Prinsippet om "armlengdes avstand" som grunnlag
for Kulturrådets støtteordning er viktig for å sikre mangfold og kvalitet
på et mest mulig fritt grunnlag. Møte med, og et aktivt samarbeid
med, dramaturger og andre scenekunstnere er viktig for å ivareta
veien fra tekst til iscenesettelse, samt dramatikeres behov for
å forstå og erfare denne prosessen for å kunne skrive tekst for
scenen.
Når det gjelder Kulturrådets tredelte ordning
for scenetekstutviklingen mener Baardson, Germundson og Leirvåg
at formål 1, kortidsengasjement for forfatter, og formål 2, scenetekstutvikling,
fortsatt bør ivaretas av Kulturrådet, men at formål 3, oppfølgingsstøtte
for scenetekstutvikling, bør legges til Dramatikkens Hus. Det blir
også foreslått at nåværende tilskuddsordning for ny norsk og samisk
dramatikk, den såkalte refusjonsordningen, legges inn som en del
av finansieringen for aktivitetene i Dramatikkens Hus. Gruppen mener
ordningen er foreldet, og med fordel kan benyttes på en mer vital
måte til nytte for hele scenekunstfeltet.
Departementet viser til vurderingene fra Baardson,
Germundson og Leirvåg og slutter seg til at det er ønskelig å satse
ytterligere på scenetekstutvikling. På denne bakgrunn støtter departementet
forslaget om å utvikle et Dramatikkens Hus.
Departementet slutter seg også til at refusjonsordningen
for de faste scenekunstinstitusjonene ved uroppføringer av ny norsk
og samisk dramatikk kan omdisponeres. Dette vil være i tråd med den
generelle holdningen at institusjonenes virksomhet bør støttes ved
det faste årlige rammetilskuddet og i minst mulig grad gjennom særskilte formålsbestemte
tilskudd etter søknad.
I det videre arbeidet med å utvikle Dramatikkens Hus
vil også tilskuddsordningen for ny norsk dramatikk og scenetekstutvikling
under Norsk kulturråd bli vurdert.
Det er behov for å gå nærmere gjennom de kostnadsmessige
og organisatoriske konsekvenser av en utvikling av Dramatikkens
Hus for å styrke norsk og samisk dramatikk, og departementet vil sette
i gang et slikt arbeid i kontakt med berørte parter.
Departementet vil
støtte oppbyggingen av en ny internasjonal festival for samtidskunst
i Oslo.
Departementet vil bidra til å sikre Ibsen-festivalens
kunstneriske nivå gjennom styrket tilskudd til Nationaltheatret.
Departementet støtter utviklingen av et
Dramatikkens Hus for å styrke norsk og samisk dramatikk og vil vurdere
kostnader og andre konsekvenser på bakgrunn av søknaden fra Det Åpne
Teater.
Refusjonsordningen for ny norsk og samisk
dramatikk vil bli omdisponert til andre formål for scenetekstutvikling.
Tilskudd til ny norsk dramatikk/scenetekstutvikling
styrkes.
Departementet støtter arbeidet med utviklingen av
Den Unge Scenen.
Det er Regjeringens målsetting at barn og unge skal
ha tilgang til et kunst- og kulturtilbud som er likeverdig med det
de voksne får. Møter med kunst og kultur gjennom oppveksten bidrar
til opplevelser og kunnskap som kan danne grunnlag for egen utfoldelse
og utvikling av evnen til å vurdere ulike kunst- og kulturuttrykk. En
omfattende kulturforståelse gjør barna bedre rustet til å møte utfordringene
i kunnskapssamfunnet.
I 2006 var 35 pst. av alle oppsetningene og
40 pst. av forestillingene i regi av de faste scenekunstinstitusjonene
beregnet på barn og unge. Dette var stabilt i forhold til 2004 og
2005. I rapportene til departementet blir det ikke differensiert
mellom tilbud rettet mot barn og tilbud rettet mot unge. Det synes
imidlertid som om den største delen er beregnet på barn. Det foreligger
heller ikke systematiske analyser av repertoaret som blir presentert.
Flere av de faste teatrene driver også teater
med barn og unge som fritidstilbud med profesjonell veiledning.
Svært mange har fått sin første introduksjon til teatret på denne
måten enten som skuespiller eller publikummer, og teater med barn
og unge er også viktig for utvikling av unge talenter. Barne- og
ungdomsteatret ved Rogaland Teater har lang erfaring og høy anseelse
og har søkt om midler for å utvikle et kompetansesenter for barne-
og ungdomsteater på grunnlag av sitt eget barne- og ungdomsteater.
Det planlagte kompetansesenteret skal inspirere og bidra til status-
og kompetanseheving for barne- og ungdomsteater gjennom utdanning,
kurs og seminarer og utvikling av ny og relevant faglitteratur.
Kompetansesenteret vil også inneholde et dokumentasjonssenter med
digitalisert manusbank som vil kunne være en ressurs i formidling og
spredning av barne- og ungdomsteatervirksomhet. Departementet vil
støtte dette tiltaket. Gjennom Den Unge Scenen vil kompetansesenteret
kunne initiere skriveprosjekter tilrettelagt for barn og unge og
fremme ny norsk barne- og ungdomsdramatikk.
Det er viktig at alle scenekunstinstitusjonene
gir et variert og kvalitativt godt tilbud til barn og unge som en
del av det alminnelige publikumstilbudet. Mange vil hevde at de
små scenene er vel så godt egnet som hovedscenene for tilbud til barn
og unge, fordi man i det lille formatet kan legge bedre til rette
for den direkte og unike kommunikasjon mellom scene og sal som er
et av kjennetegnene på scenekunst av høy klasse.
Det er ønskelig at flere institusjoner blir
leverandører til Den kulturelle skolesekken. De frie gruppene står
for 66 pst. av produksjonene og 68 pst. av forestillingene i Den
kulturelle skolesekken i 2006. Riksteatret, som det nasjonale turnéteatret
med bred erfaring i å produsere og formidle egne og andres produksjoner,
er ikke leverandør til Den kulturelle skolesekken i dag. Det må
vurderes om Riksteatret kan innpasse tilbud til skolene i den alminnelige
turnéaktiviteten, og bidra til kvalitetsheving av scenekunsttilbudet
gjennom samarbeid med andre scenekunstinstitusjoner og frie grupper.
De store scenekunstinstitusjonene har i varierende
grad vært aktive i Den kulturelle skolesekken, og det anses som
viktig at skoleelever får møte profesjonell scenekunst på profesjonelle
arenaer også utenfor sin egen skole.
I St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skolesekk for
framtida er det gjort rede for at det er et behov for flere scenekunstproduksjoner
både fra frie grupper og fra scenekunstinstitusjonene for å sikre
mangfold og høy kvalitet på tilbudet til barne- og ungdomsskoleelevene,
og i forbindelse med utvidelse av Den kulturelle skolesekken til
videregående opplæring. Det er ønskelig å sikre at det i alle fylkeskommuner
er mulig å velge scenekunstoppsetninger til Den kulturelle skolesekken
fra flere tilbydere.
Det er behov for en nasjonal aktør som kan samordne
hele feltet og som kan medvirke til å stimulere til produksjon av
ny scenekunst, kvalitetssikre produksjonene, danne nettverk, legge
til rette for kompetanseutvikling og gi faglige råd på feltet.
Norsk scenekunstbruk er pekt ut som en aktør
til å samordne scenekunstfeltet i Den kulturelle skolesekken. For
bedre å sikre sammenhengen mellom produksjon og formidling av fri scenekunst
vil departementet vurdere om Scenekunstbruket på sikt skal ta over
forvaltingen av prosjektmidlene til ny scenekunst som Norsk kulturråd
disponerer i dag, jf. St.meld. nr. 8 (2007–2008). Danse- og teatersentrum
har foreslått at Norsk scenekunstbruk også kan formidle oppsetninger
fra de faste institusjonene gjennom Den kulturelle skolesekken.
Departementet vil vurdere ulike sider av dette forslaget nærmere.
Norsk scenekunstbruk leverer med hjelp av et fagråd
kvalitetssikrede produksjoner fra frie grupper til medlemsfylkene,
dvs. alle fylker unntatt Finnmark som står på venteliste, og Oslo samt
Nord-Trøndelag som foreløpig ikke har søkt medlemskap.
Norsk scenekunstbruk er i dag organisert som
en avdeling i Danse- og teatersentrum. Det må vurderes om Norsk
scenekunstbruk skal organiseres som eget rettssubjekt.
Den Unge Scenen er også viktig for utviklingen av
ny norsk dramatikk.
Den videre statlige satsingen på scenekunst
for barn og unge vil dels skje gjennom rammetilskuddet til institusjoner
og tiltak og gjennom utvikling av Den kulturelle skolesekken.
Norsk scenekunstbruk
styrkes for å innlemme Finnmark og for å innlemme produksjoner fra
de faste scenekunstinstitusjonene i formidlingsordningen/Den kulturelle
skolesekken.
Det må vurderes om Riksteatret kan produsere tilbud
i Den kulturelle skolesekken og bidra med kompetanseutvikling og
kvalitetsheving av scenekunsttilbudet i Den kulturelle skolesekken.
Det foretas en systematisk analyse av det
repertoaret som presenteres for barn og unge ved de faste scenekunstinstitusjonene
og gjennom Den kulturelle skolesekken, for å få bedre kunnskap om
dette og som utgangspunkt for eventuelle tiltak, jf. også stortingsmeldingen
om Den kulturelle skolesekken.
Rogaland Teater styrkes med sikte på oppbygging
av kompetansesenter med manusbank.
Styrke tilskuddet til institusjoner som
driver teater for og med barn og ungdom på profesjonelt nivå.
Vurdere om Norsk scenekunstbruk skal ta
over forvaltningen av prosjektmidler til ny scenekunst som Norsk
kulturråd disponerer i dag.
Departementet støtter arbeidet med utviklingen av
Den Unge Scenen.
God eiendomsforvaltning krever god systematikk,
med langsiktige mål, strategier og planer for bygningsmassen. Det
er særlig viktig å ha eiendomsforvaltningens langsiktige karakter
for øye når det gjelder organisering av eiendomsforvaltningen og
fastlegging av de økonomiske rammebetingelsene.
Grunnlaget bør være langsiktige mål og strategier
i forhold til eiendommens utvikling, vedlikehold og drift. Strategiarbeid
for utvikling av bygningen, endringer, utvidelser osv., må integreres
i arbeidet med strategier for utviklingen av den kunstneriske virksomheten.
Vedtatte utviklingsplaner vil gi viktige premisser for langsiktige
planer for drift og vedlikehold. Mål og strategier bør dessuten
utarbeides på grunnlag av tilstandsanalyse og bygningsmessig dokumentasjon.
I tillegg til å realisere mål og strategier
for eiendommen vil eiendomsforvaltningen måtte omfatte ivaretakelse
av andre interesser og ansvar i forhold til lovverket, ansatte,
publikum, naboer, offentlige instanser og andre. Organisering og ledelse,
økonomiforvaltning, kompetanseutvikling og andre administrative
funksjoner bør inngå i en overordnet strategi for eiendomsforvaltningen.
Institusjonens mål og strategier for eiendommen og for eiendomsforvaltningen
bør inngå i styringsdialogen mellom departementet og institusjonen.
Eierne har det overordnede ansvaret for eiendomsforvaltningen.
Scenekunstinstitusjoner som eier bygninger, forholder seg til disse
både som eiere, forvaltere og brukere. Institusjoner som leier,
har enten et begrenset eller ikke noe ansvar for forvaltningen av
bygningen. Unntaket er Den Nationale Scene som har forvaltningsansvar
uten å ha formelt eieransvar. Eiendomsforvaltningen må organiseres
slik at ansvaret for mål, strategier, planer, budsjettering og gjennomføring
av tiltak er avklart. Ansvaret til de enhetene som ivaretar henholdsvis
eierskapet, forvaltningen og bruken, må være avklart. Det er særlig
viktig å tilstrebe at ansvarlige ledd for vedlikeholdet ikke har
mulighet til omprioritering av ressurser fra langsiktig forebyggende
vedlikehold til andre oppgaver. En slik organisatorisk avklaring
vil kunne hindre at de langsiktige hensynene taper i konkurranse
med kortsiktige behov.
Et godt og verdibevarende vedlikehold er uttrykk
for et optimalt vedlikehold i et langsiktig økonomisk perspektiv.
Vedlikeholds- og fornyelsesplaner må utarbeides på grunnlag av periodisk
kartlegging og vurdering av tilstanden i bygningsmassen og av det
scenetekniske utstyret. Tilstanden bør være dokumentert. Planen bør
inneholde mål, prioriteringer og hvilke rammer denne delen av eiendomsforvaltningen
skal styres etter. For lokaler som har verneverdi, bør institusjonene
etter kontakt med vernemyndighetene ha retningslinjer for vedlikehold
og renhold slik at dette gjøres på en måte som opprettholder verneverdien.
Rapportene fra scenekunstinstitusjoner som har hatt planer for vedlikehold
og fornyelse/utskifting, viser at tilstanden er langt bedre enn
for institusjoner som ikke har hatt slike planer. Institusjonene
som eier egne bygninger og/eller sceneteknisk utstyr skal derfor
utarbeide planer for vedlikehold og utskifting. Kultur- og kirkedepartementet
skal ha oppdatert oversikt over dette arbeidet. Departementet legger
derfor opp til at de årlige rapportene fra scenekunstinstitusjonene
skal inneholde opplysninger om status i utarbeiding av flerårige vedlikeholds-
og forvaltningsplaner, og status i gjennomføringen i forhold til
planene og budsjettene.
I og med at ansvaret for, organiseringen av,
og håndteringen av vedlikeholdet av scenekunstbygningene og vedlikeholdet
og fornyelsen av det scenetekniske utstyret er så forskjellig innen scenekunstområdet,
vil det være vanskelig å gi entydige føringer om hvordan dette kan
organiseres. Rapportene fra institusjonene som eier bygningene,
viser at det ikke er noen entydig sammenheng mellom organisering
av vedlikeholdsansvaret og oppsamlingen av vedlikeholdsbehov. Rapportene
fra Trøndelag Teater og Rogaland Teater viser at en med god planlegging,
kompetanseoppbygging og budsjettering kan ivareta vedlikeholdet
og fornyelsen innenfor scenekunstinstitusjonens organisasjon.
Nationaltheatret, Det Norske Teatret og Den
Nationale Scene bør på bakgrunn av erfaringer med etterslep i vedlikehold
og fornyelse av bygninger og teknisk utstyr vurdere organiseringen
av vedlikeholdet og fornyelsen.
En avtale etter samme prinsipper som Hålogaland
Teaters avtale med Statsbygg Nord bør vurderes for scenekunstinstitusjoner
som har overordnet forvaltningsansvar for bygninger, men mangler
nødvendig kompetanse og kapasitet til å ivareta dette.
Gjennomføring av godt, planmessig og verdibevarende
vedlikehold og fornyelse vil, uavhengig av organiseringen, kreve
at scenekunstinstitusjonene avsetter tilstrekkelige budsjettmidler
til dette. I tillegg til budsjettering av utgifter til dette i de
årlige driftsbudsjettene er det nødvendig å avsette midler slik
at man har økonomiske virkemidler til å møte framtidige periodiske
behov for vedlikehold og fornyelse. Avsetningene må være tilstrekkelige
til å kunne dekke kostnadene til utskiftninger og andre vedlikeholdstiltak
som skjer regelmessig med flerårige intervaller.
Scenekunstinstitusjonenes årlige interne budsjetter
må besluttes i samsvar med de langsiktige planene. Selv om statusbeskrivelsen
i meldingen viser at eiendomsforvaltningen i enkelte institusjoner
har vært nedprioritert, vil departementet fastholde at det overordnede
ansvaret for prioriteringen av dette fortsatt skal ligge hos styrene. Det
er således ikke aktuelt for departementet å øremerke midler til
vedlikehold, fornyelse og andre investeringer innenfor de årlige
driftstilskudd. Prinsippet om rammebudsjettering innen scenekunstområdet
vil bli videreført. Dette innebærer at både årlige utgifter til
vedlikehold og fornyelse og årlige avsetninger til framtidige behov
må finansieres innenfor rammen av de ordinære offentlige driftstilskudd.
Inntil problemene med alvorlig vedlikeholdsetterslep
er overvunnet, vil det kunne være aktuelt for institusjonene å ta
opp lån for å finansiere tiltakene. Betjening av slike lån må da
skje innenfor institusjonenes ordinære budsjetter.
Kultur- og kirkedepartementet vil stille krav
om at ansvaret for eiendomsforvaltningen med drift og vedlikehold
av egne og leide bygninger og lokaler er organisert på en måte som
gir et klart og entydig ansvar, legger til rette for langsiktighet
og sikrer tilgang på relevant fagkompetanse. I forbindelse med styringsdialogen
mellom Kultur- og kirkedepartementet og scenekunstinstitusjonene
vil departementet få årlige rapporter om tilstanden og planer for
bygningsvedlikeholdet og utskifting av utstyr. Institusjonene har ansvaret
for at departementet mottar oppdatert oversikt fra denne delen av
scenekunstområdet. I tillegg forutsetter Kultur- og kirkedepartementet
at eierne av scenekunstbygningene sørger for eksternt tilsyn med
disse eiendommene minst hvert fjerde år. Slike tilsyn skal resultere
i rapporter om tilstand, planer, gjennomførte tiltak, kompetanse
og organisering av eiendomsforvaltningen. Rapport fra slike tilsyn
skal sammen med teatrets plan for oppfølgingen forelegges Kultur-
og kirkedepartementet.
For scenekunstinstitusjoner
som har overordnet forvaltningsansvar for bygninger, bør det vurderes
forvaltningsavtaler med for eksempel Statsbygg. Dette må det tas
stilling til i det enkelte tilfelle.
Innskjerping av årlig rapportering om:
planer for vedlikehold
av bygninger og vedlikehold/utskifting av teknisk utstyr
utgifter til gjennomført vedlikehold og
utskiftinger/avsetning til framtidig vedlikehold og utskiftinger
eventuelle nye avtaler om organisering
av vedlikeholdet.
Krav om at institusjonene gjennomfører
eksternt tilsyn hvert fjerde år, med rapporter om tilstand, planer,
gjennomførte tiltak, kompetanse og organisering av utstyrs- og eiendomsforvaltningen. Rapport
fra slike tilsyn med teatrets plan for oppfølgingen skal forelegges
Kultur- og kirkedepartementet.
Inntil problemene med alvorlig vedlikeholdsetterslep
er overvunnet, er det aktuelt for institusjonene å ta opp lån for
å finansiere tiltakene. Til gjengjeld må det kreves at institusjonene
inngår avtale med ekstern forvalter, jf. første strekpunkt.
Statens ansvar for samisk kulturpolitikk ivaretas ved
å legge til rette for at Sametinget kan føre en selvstendig kulturpolitikk,
og ved at samisk kultur inngår som en del av den nasjonale kulturpolitikken.
Statens ansvar for samisk kultur inngår i statens overordnede kulturpolitiske
ansvar. Regjeringen vil bedre Sametingets muligheter til å drive
en aktiv kulturpolitikk og bedre rammebetingelsene for samiske kunstnere og
kulturutøvere. Samisk kultur er også en viktig del av kulturløftet.
I tråd med utviklingen i Sametingets myndighet opprettet
Kultur- og kirkedepartementet i 2002 en ny budsjettpost, kap. 320
Allmenne kulturformål, post 53 Samiske kulturformål. Regjeringen
ønsker i minst mulig grad å legge føringer på eller øremerke disse
bevilgningene. Det vises for øvrig til St.meld nr. 28 (2007–2008)
Samepolitikken, som også omhandler samisk scenekunst.
Det er Sametingets ansvar å prioritere mellom behovene
på det samiske kulturfeltet innenfor de midler som stilles til disposisjon.
Det er Sametinget som fordeler midler til de samiske teatrene fra
midlene som er avsatt under kap. 320 Allmenne kulturformål, post
53 Samiske kulturformål.
Sametingsrådet har i sin melding om samisk kunst
fra 2005 uttrykt at Sametinget vil:
at Beaivváð Sámi
Teáhter sikres et forsvarlig økonomisk fundament for virksomheten
som samisk nasjonalteater, slik at de er i stand til å betjene hele
det samiske bosettingsområdet
arbeide for et eget teaterbygg til Beaivváð
Sámi Teáhter
arbeide for å øke antallet samiske teaterproduksjoner
og utvikle samiske dramatikere
arbeide for at det rekrutteres nye samiske skuespillere
og teaterarbeidere
at samisk amatørteatervirksomhet som særlig
er rettet mot barn og unge, prioriteres
sikre Åarjelhsaemien Teatere/Sydsamisk
teater permanent drift.
Som nevnt ovenfor ble det offentliges finansielle og
forvaltningsmessige ansvar for driften av Beaivváð Sámi Teáhter
overført til Sametinget fra budsjettåret 2002. Staten ved Kultur-
og kirkedepartementet står fortsatt som eier av 40 pst. av aksjene
i teatret. De øvrige aksjene er delt på Kautokeino kommune med 40
pst. og Samenes Landsforbund og Norske Samers Riksforbund med 10
pst. hver. Det er imidlertid Sametinget som har ansvar for å oppneve
de statlige styremedlemmene til styret for Beaivváð Sámi Teáhter.
For å oppnå forenkling og redusert byråkrati
bør forvaltningen av aksjene i teatret samordnes med tildeling og
forvaltning av det statlig finansierte tilskuddet. Det er derfor
naturlig at Sametinget som tildeler og forvalter statstilskuddet
til Beaivváð Sámi Teáhter også forvalter aksjene i teatret. Kultur-
og kirkedepartementet vil derfor foreslå å overføre departementets
aksjepost i Beaivváð Sámi Teáhter til Sametinget vederlagsfritt.
For at Beaivváð Sámi Teáhter, som viktig del
av det samlede teatertilbudet i Norge, skal kunne bli sett i sammenheng
med de øvrige teaterinstitusjonene, vil Kultur- og kirkedepartementet foreslå
at teatrets resultater blir presentert for Stortinget i de årlige
budsjettproposisjoner på samme måte som de øvrige faste institusjonene.
Det er Sametingets ansvar å prioritere mellom behovene
på det samiske kulturfeltet innenfor de midler som stilles til disposisjon.
Departementet vil likevel understreke Beaivváð Sámi Teáhters og
Sydsamisk Teater/Åarjelhsaemien Teateres betydning for samisk språk,
kultur og identitet, og at det er av vesentlig betydning at teatrene
har gode rammebetingelser for driften.
Departementet støtter utviklingen av et Dramatikkens
Hus for bl.a. å styrke utviklingen av samisk dramatikk. Det er viktig
for den samiske scenekunsten å ha manuskripter på samisk tilpasset
et samisk teater og et samisk publikum. Et Dramatikkens Hus vil
også være et tilbud til dramatikere som skriver på samisk og vil
dermed også bety en styrking av samisk scenekunst.
Departementet gjennomfører halvårlige kontaktmøter
med Sametinget hvor blant annet budsjettspørsmål blir drøftet. Det
vil være anledning for Sametinget å ta opp spørsmål knyttet til samisk
scenekunst i denne sammenheng.
Departementet gjennomfører
halvårlige kontaktmøter med Sametinget, og spørsmål vedrørende samisk
scenekunst kan tas opp i disse møtene. Med bakgrunn i statens overordnede
ansvar for samisk kultur, vil departementet legge til rette for
at samisk scenekunst kan videreutvikles.
Utviklingen av et Dramatikkens Hus vil
også komme samisk scenekunst til gode.
Departementet vil presentere Beaivváð Sámi Teáhters
resultater sammen med rapportering fra de øvrige teatrene i de årlige
budsjettproposisjonene slik at Beaivváð Sámi Teáhter blir sett i sammenheng
med resultater fra de øvrige teaterinstitusjonene med fast årlig
støtte. Departementet vil invitere til at også samisk scenekunst
skal kunne omfattes av den systematiske kvalitative vurderingen
som innfattes for de øvrige institusjonene.
For å samordne ansvaret for og oppfølging
av Beaivváð Sámi Teáhter, vil departementet foreslå at aksjene i
teatret overføres til Sametinget vederlagsfritt.
Det er en viktig oppgave å legge til rette for
at forestillingene som produseres av frie grupper, når ut til et
bredt og mangfoldig publikum.
Den frie scenekunsten er i stadig utvikling
og det er viktig at tilskuddsordninger gir rom for at nye initiativ
og ideer kan bli fanget opp og at hele sjangerbredden blir ivaretatt.
Forskriften for tilskuddsordningen
for fri scenekunst/dans endres slik at det gjennom ordningen også
kan gis tilskudd til visninger av den ferdige produksjonen. For
at antall grupper som nyter godt av ordningen ikke skal bli redusert, må
avsetningene til fri scenekunst, dans, teater/annen scenekunst økes.
Det tas sikte på å styrke tilskuddsordningen
for basisfinansiering av frie scenekunstgrupper.
Departementet vil bidra til å styrke og
profesjonalisere produsentleddet for frie scenekunstgrupper innen
teater/annen scenekunst.
Departementet vil bidra til å legge forholdene bedre
til rette for formidling av nyskapende scenekunst gjennom å styrke
teatre som inngår i formidlingsnettverk.
Tilskuddet til Nettverket for scenekunst
fordeles på de tre medlemsinstitusjonene, Black Box Teater, BIT
Teatergarasjen og Teaterhuset Avant Garden.
Tilskuddsordningen for gjestespill styrkes
og utvides til å omfatte turneer.
De statlige tilskuddsordningene til gjestespill
og turneer både i utlandet og i Norge samordnes.
Tilskuddsordningen for historiske spill
endres og rettes inn mot sektorens behov.
Departementet tar sikte på å styrke virksomheten ved
Norsk teaterråd.
Bidra til at kulturpolitikken ivaretar
hele sjangerbredden innenfor teater/annen fri scenekunst.
Med det nye operabygget i Oslo har vi helt nye muligheter
for opera i Norge. Departementet har bidratt finansielt til å sikre
driftsgrunnlaget for Den Norske Opera & Ballett og tar sikte
på å styrke tilskuddet ytterligere. Samtidig er det viktig at operatilbudet
når ut til hele landet, og departementet vil styrke region- og distriktsoperavirksomhetene.
Disse tiltakene er imidlertid fortsatt få. Departementet vil derfor være
en samarbeidspartner for initiativ som kan gi region- og distriktsopera
en sterkere basis. I tillegg vil departementet legge til rette for
at Den Norske Opera & Ballett tar et ansvar for operavirksomhet
over hele landet. Det er også viktig at lokale operatiltak samarbeider
og støtter hverandre.
Det er departementets oppfatning at Den Norske Opera
& Ballett nå har gode forutsetninger for å kunne oppfylle målene
om fordobling av forestillinger og antall besøkende. Departementet
legger også til grunn at Den Norske Opera & Ballett vil være
seg sitt ansvar bevisst om å bidra til at norske komponister og
koreografer får anledning til å utvikle og føre opp nye verk innenfor
institusjonen.
Erfaringer så langt viser at nybygget oppfyller
de meget strenge krav som er satt for å kunne produsere og framføre
opera, ballett og konserter på høyt, internasjonalt kunstnerisk
nivå. Bygningen framstår i seg selv som en attraksjon og har vakt stor
oppmerksomhet i mediene og blant publikum. Driftstilskuddet til
Den Norske Opera & Ballett er de siste årene trappet opp betydelig
for å sette organisasjonen i stand til å ta i bruk det nye huset
på en god måte. Statstilskuddet for 2008 er 346 mill. kroner, og
er altså økt med 110 mill. kroner fra 239 mill. kroner for 2005.
Departementet tar sikte på videre styrking av tilskuddet til Den
Norske Opera & Ballett i henhold til omforent opptrappingsplan.
Når det gjelder norske komponister og librettister,
tar Den Norske Opera & Ballett sikte på at deres arbeid vies
særskilt oppmerksomhet gjennom et forpliktende utviklingsarbeid,
finansiert med øremerkede midler. Forutsetningen skal være at de
prosjektene som inviteres med, også forventes å bli oppført. Dette
opplegget vil innebære en intensivering og skjerping av det arbeidet
som til nå har vært gjennomført innenfor rammene av det såkalte
Operatoriet.
Den Norske Opera & Ballett skal også bidra
til å styrke operaformidlingen utover landet gjennom opera- og ballettproduksjoner
i egen regi eller i samarbeid med andre. Departementet viser også til
at det er viktig å ta vare på og videreføre erfaringer og kompetanse
som er skapt gjennom prosjektet AdOpera! Departementet er også kjent
med at flere av region- og distriktsoperavirksomhetene har behov
for budsjettmessig styrking for å kunne gi et bedre kunstnerisk
tilbud til publikum, herunder større repertoarmessig variasjon.
Departementet tar sikte på særlig å styrke Den Nye Opera, mindre
operavirksomheter og operavirksomheter som satser på nyskapende
virksomhet.
Departementet vil sette i gang et særskilt arbeid med
sikte på å styrke scenekunsttilbudet i Hedmark, Oppland, Akershus,
Østfold og Buskerud.
Tilskuddet til Den
Norske Opera & Ballett vil bli økt, og bidra til et løft for
opera- og dansekunsten i Norge.
Den Norske Opera & Ballett skal bidra
til at norske komponister og koreografer får anledning til å utvikle
og oppføre verk innenfor institusjonen.
Den Norske Opera & Ballett skal bidra
til å styrke formidlingen av opera og ballett i hele landet.
Det tas sikte på budsjettmessig styrking
av region- og distriktsoperavirksomhetene.
Samarbeid med andre offentlig finansierte
virksomheter vil bli vektlagt.
Andre relevante institusjoner med offentlig
tilskudd skal støtte opp om utviklingen av operaproduksjoner.
Erfaringer og kompetanse fra prosjektet
AdOpera! skal ivaretas og videreføres.
Departementet vil vurdere status som distriktsopera
for Opera Østfold.
Bidra til at kulturpolitikken ivaretar
hele sjangerbredden innenfor opera.
2008 er et merkeår for profesjonell dans i Norge. Med
åpningen av det nye bygget for Den Norske Opera & Ballett og
egne, særskilt tilrettelagte lokaler for Dansens Hus, er det lagt
et nytt grunnlag for profesjonell dans i Norge. Departementet har
forventninger om at denne satsingen sammen med den styrkingen av
tilskuddsordningen for dans som har skjedd i de senere år og som alt
i alt gir dansekunstnerne sterkt forbedrede vilkår, også skal resultere
i et fornyet, mangfoldig og variert tilbud til publikum.
Likevel er det fortsatt ønskelig å styrke dansekunsten
både innenfor institusjonene og i frie danseensembler. Det er lagt
en omforent opptrappingsplan for tilskuddet til Den Norske Opera
& Ballett som også vil komme Nasjonalballetten til gode. Departementet
vil også styrke tilskuddet til Carte Blanche for å styrke den publikumsrettede
virksomheten.
Ved finansielt å legge til rette for at Dansens
Hus fra 2008 kan drive virksomheten i egne lokaler for produksjon
og visninger, har departementet lagt til rette for et betydelig
løft for samtidsdansen, kunstnerisk og publikumsmessig. Dansens Hus
har utviklet en strategi for publikumsrekruttering som innebærer
at publikumsbesøket innen 2012 skal økes til 25 000 per år, som
innebærer en dekningsgrad på 73 pst. av tilgjengelig kapasitet i
Dansens Hus.
Departementet støtter det ønske Dansens Hus har
om å utvikle en nasjonal plan for dans. Det er viktig at et bredt
miljø innenfor teater- og dans blir trukket med i dette arbeidet.
Dansefestivaler er viktige arenaer for formidling av dans, og Riksteatret
som regelmessig turnerer danseoppsetninger, bidrar sterkt til å
styrke interesse for og oppslutning om dansen. Det er ønskelig å
styrke dansemiljøene rundt i landet gjennom flere tiltak. Lokalt
er flere sterke miljøer i utvikling. Departementet vil vurdere forsøkstiltak
lokalt for å stimulere slike miljøer ytterligere. Et referansepunkt
er den svenske ordningen med dansekonsulenter på fylkesnivå. Innenfor samtidsdansen
er det mange eksempler på vellykket kunstnerisk samarbeid mellom
frie grupper og institusjonene Den Norske Opera & Ballett og
Carte Blanche.
Det bør legges bedre til rette for å turnere
forestillinger. Med økte midler til produksjon øker også behovet
for midler til å vise forestillinger nasjonalt og internasjonalt.
Det er ønskelig at gjestespillordningen under Norsk kulturråd blir utvidet
til å gjelde turneer, og det er nødvendig å styrke avsetningen som
for 2008 er 3,6 mill. kroner. Løsningene på disse utfordringene
kan finnes ved å utvikle den aktuelle ordningen i et samspill med
utvikling av ordningene for basisfinansiering og for gjestespill
som også har det frie feltet som målgruppe. Det er dessuten behov for
å styrke ordningen for utvikling av koreografi.
Det er imidlertid flere grupper som i dag får
tilskudd via ordningen for dans, som har behov for en langsiktighet
i tildelingene av midler for å styrke den kunstneriske kvaliteten
på produksjonen. Departementet vil derfor bidra til at flere grupper
kan komme inn på ordningen for basisfinansiering gjennom økte budsjettmessige avsetninger.
Det vil også medføre at det blir frigjort midler til nye grupper
under støtteordningene for fri scenekunst, dans og teater/annen scenekunst.
Tilskudd til presentasjon av norsk scenekunst
i utlandet gis også over Utenriksdepartementets budsjett som reisestøtte
og støtte til kulturutveksling med land i sør. For 2008 utgjør reisestøtteavsetningen
1,7 mill. kroner. Kultur- og kirkedepartementet vil ta initiativ
til å samordne de ulike ordningene.
I Oslo er Riksscenen – scene for nasjonal og
internasjonal folkemusikk, joik og folkedans – under oppbygging.
Departementet legger til grunn at Riksscenen vil få en viktig rolle
for å ta vare på og videreføre norske folkedanstradisjoner og vil
bli viktig for utviklingen av norsk folkedans også som scenisk uttrykk.
Departementet vil styrke norsk dansekunst gjennom
å
Endre forskriften
for fri scenekunst dans for å åpne for tilskudd til visninger av
den ferdige produksjonen. Budsjettrammene for ordningen må økes
for å opprettholde omfanget av produksjoner.
Styrke tilskuddsordningen for basisfinansiering av
frie scenekunstgrupper.
Etablere ordninger for profesjonalisering
av produsentleddet.
Styrke formidling av dans gjennom formidlingsnettverk.
Tilskudd til gjestespill styrkes og kan
inkludere turneer.
Ulike statlige ordninger for formidling
av norsk scenekunst i utlandet samordnes og styrkes.
Styrke dansemiljøene rundt i landet gjennom
pilotprosjekt med utgangspunkt i sterke lokale dansemiljøer Tiltaket
forutsetter regional/lokal medfinansiering.
Bidra til utviklingen av riksscenen for
folkemusikk og folkedans og styrke folkedansen.
Styrke dans i Nord-Norge.
Styrke dansefestivaler.
Styrke Gratis Daglig Trening.
Bidra til å utvikle flere spillesteder
for dans gjennom kompetansebygging og nettverk.
Styrke Carte Blanche.
Støtte Riksteatrets arbeid for å inkludere
dans i sine turneer.
Bidra til at kulturpolitikken ivaretar
hele sjangerbredden innenfor dans.
Norge er et flerkulturelt samfunn, og det er
et mål å utvikle et velfungerende flerkulturelt samfunn hvor kulturuttrykk
møtes og utvikles, og nye kulturuttrykk skapes. Regjeringen har
i Soria Moria-erklæringen slått fast at den vil synliggjøre det
flerkulturelle perspektivet på alle felter i kulturlivet, og bidra
til å skape bedre møteplasser mellom majoritets- og minoritetskulturer.
Det må derfor stimuleres og legges til rette for at minoritetskulturer
kan delta i kulturlivet på lik linje som majoritetssamfunnet. Det
er også behov for å bevisstgjøre og iverksette tiltak for å fremme
kulturelt mangfold for å sikre at kunstnere med minoritetsbakgrunn får
utviklet sitt hele og fulle potensial.
Departementet mener at det framover er nødvendig
å gjennomgå de mekanismer og strukturer som medfører at kulturlivet
i Norge ikke gjenspeiler det kulturelle mangfoldet som finnes i
Norge i dag.
Strategier for kulturelt mangfold i scenekunstinstitusjoner
må fremme kulturelt mangfold i det daglige arbeidet i repertoarutforming,
i publikumsarbeid, på scenen, i produksjon, i ledelse og administrasjon.
Det er viktig å samarbeide med lokale, regionale og nasjonale aktører
og organisasjoner med kompetanse på det flerkulturelle feltet for
å nå målsettingen om å gjenspeile det kulturelle mangfoldet i det
samfunnet der institusjonen holder til. For å lykkes er det avgjørende
at partene i slike samarbeid fremstår som likeverdige, og at små
aktører ikke tvinges inn i samarbeid på majoritetens og/eller institusjonens
premisser.
I flere av tilbakemeldingene Norsk teater- og orkesterforening
fikk fra institusjonene i forbindelse med kartlegging av kulturelt
mangfold, refereres det bl.a. til gjestespill og et internasjonalt
arbeid som enkeltinstitusjoner er involvert i. Dette er positivt,
men departementet vil understreke at mangfoldsarbeidet først og
fremst har et fokus på det nære ved at det skal avspeile det kulturelle
mangfoldet som finnes i dagens Norge. Erfaringen viser at estetisk
mangfold åpner for etnisk mangfold. For å styrke publikumsarbeid
og repertoarutvikling kan det imidlertid være hensiktsmessig å hente
internasjonale kunstnere med anerkjennelse i bestemte miljøer i
samarbeid med lokale flerkulturelle aktører.
Ved inngangen til Mangfoldsåret 2008 har departementet
mottatt signaler om at flere institusjonsteatre arbeider med å inkorporere Mangfoldsårets
intensjoner i sine strategiplaner. Nationaltheatret har eksempelvis
vedtatt en langsiktig mangfoldsstrategi. Etter initiativ fra Sekretariatet
for Mangfoldsåret er det satt i gang et manusutviklingsprosjekt
for uetablerte dramatikere med flerkulturell bakgrunn, Nye scenetekster.
Prosjektets hovedformål er å identifisere og rekruttere nye dramatikertalenter
fra det flerkulturelle Norge. Prosjektet skjer i samarbeid med Nationaltheatret,
Det Norske Teatret, Riksteatret, Oslo Nye Teater, NRK Radioteatret,
Det Åpne Teater, Norsk Dramatikkfestival og Nordic Black Theatre
og ble utlyst som konkurranse i juni 2007. Vinnere vil tilbys oppfølging
av en dramaturg ved Oslo-teatrene for videreutvikling av sceneteksten,
blant annet med tanke på en presentasjon under Riksteatrets planlagte
mangfoldsfestival i november 2008.
Departementet vil likevel understreke behovet for
at de faste institusjonene, tar de utfordringer som Norge er stilt
overfor når det gjelder integrering av etniske minoriteter, jf.
formålet med Mangfoldsåret 2008. I denne forbindelse må institusjonenes
repertoar i større grad enn i dag oppleves som relevant for minoritetsbefolkningen. Videre
må kvalifisering og rekruttering av skuespillere med minoritetsbakgrunn
gjennom institusjonene styrkes, og institusjonene må arbeide for
at publikum får en sammensetning som i større grad enn i dag gjenspeiler
den totale befolkningens sammensetning.
Institusjonene bør – hver for seg eller sammen
– utvikle strategier for og rekruttere og eventuelt bidra til å
kvalifisere skuespillere og annet kunstnerisk personale med minoritetsbakgrunn
– innenfor de rammer for faste og midlertidige tilsettinger som
tariffavtalene tillater.
Departementet vil på sin side bidra til at personer med
minoritetsbakgrunn blir oppnevnt til institusjonenes styrer.
Departementet har som intensjon å bidra til
å sikre og utvikle Nordic Black Theatre og Nordic Black Express’
styrke og potensial. Dette teatret viser et mangfold i valg av veier
for å utvikle, forsterke og synliggjøre den transkulturelle scenekunsten,
og i dette mangfoldet ligger teatrets styrke og potensial. I den
videre utviklingen for å realisere dette potensialet kan det være nødvendig
å se nærmere på teatrets organisering, økonomi og hvordan det plasserer
seg som en del av det totale scenekunstfeltet. Departementet vil initiere
en prosess for å vurdere hvordan dette kan oppnås i samarbeid med
blant andre teatret selv og Riksteatret.
Sette mål om at de
faste institusjonene utvikler strategier og planer for å rekruttere
og kvalifisere skuespillere og annet kunstnerisk personale med minoritetsbakgrunn.
Sette mål om at institusjonene utvikler
strategier for publikumsarbeid som inkluderer minoritetsbefolkningen.
Styrking av Nordic Black Theatre og Nordic Black
Express. Departementet vil initiere en prosess for å få en nærmere
vurdering av teatrets drift og se denne i sammenheng med Riksteatret.
Departementet vil bidra til at det blir
oppnevnt personer med minoritetsbakgrunn til styrer og andre verv
i institusjonene.
Departementet vil be institusjonene rapportere om
sine aktiviteter i Mangfoldsåret.
Likestilling mellom kvinner og menn, like muligheter
til å oppnå ulike posisjoner og arbeidsoppgaver er et viktig mål
innenfor scenekunsten.
I meldingen har departementet redegjort for fordelingen
av arbeidsoppgaver, kunstnerisk og administrativt og for fordelingen
av styreposisjoner. Meldingen viser at det fortsatt er et stykke igjen
før de mest ettertraktede posisjonene innenfor teatret er likt fordelt
mellom kvinner og menn.
Departementet har satt likestilling på dagsorden ved
blant annet å ta initiativ til programmet som skal bidra til å rekruttere
kvinner til ledende stillinger innenfor scenekunst, film, musikk
og tv. Det er interessant, men ikke overraskende, at antallet søknader
om å få være med på tiltaket er meget stor.
Scenekunstinstitusjonene må ta likestillingsutfordringene
på alvor og sørge for at kvinner får samme muligheter som menn til
å utvikle talenter og ferdigheter gjennom utfordrende oppgaver. Dette
er ikke bare et spørsmål om rettferdighet, men også om kunstnerisk
utvikling og resultater og om tilbudet til publikum. Departementet
vil følge dette opp som en del av styringsdialogen med institusjonene
blant annet gjennom den årlige rapporteringen.
Departementet vil:
kreve som en forutsetning
for statstilskuddet at institusjonene utarbeider strategier for
å sikre at kvinner og menn får like muligheter til kunstfaglige,
tekniske og administrative posisjoner
bidra finansielt til forsøksprogrammet
for rekruttering av kvinner til ledende stillinger innen scenekunst,
musikk, film og TV
sørge for lik fordeling av verv, herunder
lederverv for kvinner og menn.
Departementet har satt som forutsetning for
det årlige driftstilskuddet til de nasjonale scenekunstinstitusjonene
at de medvirker til at oppsetninger kan transmitteres for visning
på fjernsyn. Denne forutsetningen gjelder i dag ikke for region-/landsdelsinstitusjonene
eller øvrige scenekunstinstitusjoner. Årlig produseres det en rekke
oppsetninger av høy kvalitet ved scenekunstinstitusjonene landet
over. Flere av dem kan egne seg for visning i fjernsyn. Departementet
mener at forutsetningen som gjelder for de nasjonale institusjonene
også bør omfatte region-/landsdelsinstitusjonene.
En sentral utfordring for å få til flere transmisjoner
er kunstnernes opphavsrett som kan utløse krav om store økonomiske
vederlag. Den enkleste løsningen på denne utfordringen er at scenekunstinstitusjonene
som produsent av oppsetningen gjør avtaler som sikrer rett til kunstnergruppenes
opphavsrett, jf. den avtalen som er etablert mellom NRK og Den Norske
Opera & Ballett. Dette vil bidra til å gjøre det både enklere og
rimeligere for tv-selskapene og scenekunstinstitusjonene å inngå
avtale om transmisjon, og derigjennom øke sannsynligheten for flere
transmisjoner.
I dag har kunstnernes opphavsrett en mer teoretisk
verdi fordi scenekunstinstitusjonene og NRK likevel ikke har økonomi
til å utløse rettighetene i det omfang som kunne føre til flere transmisjoner.
Å få kunstnergruppene til gi fra seg opphavsretten er et forhandlingsspørsmål
og noe som antagelig vil kreve en viss økonomisk kompensasjon.
Spørsmålet om kunstnergruppenes opphavsrett blir
stadig mer aktualisert på grunn av digitale teknikker som gir store
muligheter for å utvikle nye formidlingstiltak i framtiden, muligheter som
vil bli vanskelig å utnytte dersom spørsmålet om opphavsretten ikke
finner en løsning.
Digitalisering og det pågående skifte fra analog til
digital teknologi gjør at stadig flere kan formidle og distribuere
forestillinger for direkte visning på en relativt rimelig måte.
Digital distribusjon kan skje via satellitt, kabel, bakkenett og
bredbånd.
I 2006 startet Metropolitan Opera i New York
å sende noen av sine operaforestillinger direkte til 30 digitalkinoer
i USA. I dag er antall produksjoner som sendes på denne måten økt
til åtte per år, og antall digitalkinoer som viser forestillingene,
er økt til 230 hvorav flere kinoer er i andre land, herunder Verdensteatret
kino i Tromsø. Verdensteatret har også vist forestillinger sendt direkte
fra Dramaten i Stockholm. Distribusjonen skjer over satellitt. I
Oslo har Gimle kino overført forestillinger fra Metropolitan Opera.
I Norge pågår det for tiden forsøk og utprøving av
digital kinodrift over hele landet. Som eksemplet med Metropolitan
Opera viser, vil digitaliserte kinosaler kunne bli fylt med langt
mer enn bare film i framtiden.
Opplevelsen av scenekunst vil selvsagt være
forskjellig om man sitter som publikum i salen sammenlignet med
om man sitter i en kinosal eller laster ned en direktesendt forestilling
over internett. Det er ønskelig at så mange som mulig får oppleve
"levende" scenekunst der de bor, men samtidig gir den nye teknologien
et mulig kulturtilbud for hele den norske befolkningen som for bare
kort tid siden var utenkelig.
Det er viktig at norske scenekunstinstitusjoner forholder
seg åpne til de nye formidlingsteknologiene og vurderer muligheten
av å ta disse i bruk for å nå bredere ut. Departementet vil imidlertid
understreke at de nye formidlingsteknologiene ikke kan erstatte
den fysiske opplevelsen av scenekunst, og at disse derfor må komme
i tillegg til det øvrige formidlingsarbeidet.
NRK-plakaten legger til rette for opptak og transmisjon
av flere norske scenekunstforestillinger enn i dag. Transmisjonsavtaler
lik Den Norske Opera & Balletts pilotprosjekt vil trolig kunne
være aktuell for de aller største teatrene. Imidlertid må scenekunstinstitusjonene
i framtiden være åpne for ulike samarbeidsmodeller med NRK. Andre
TV-kanaler er også viktige. Departementet vil i enkelttilfeller
vurdere å støtte eventuelle inngåtte transmisjonsavtaler og samarbeidsmodeller.
Med bakgrunn i NRK-plakaten
legger departementet til grunn at det bør utarbeides avtaler mellom
NRK og statsstøttede teatre om transmisjon av oppsetninger, jf.
pilotprosjekt mellom NRK og Den Norske Opera & Ballett.
Scenekunstinstitusjonene bør vurdere de mulighetene
ny teknologi gir for formidling for å sikre at scenekunsttilbudet
når nye publikumsgrupper.
Forutsetningen om at de nasjonale scenekunstinstitusjonene
skal medvirke til at oppsetninger kan transmitteres for visning
på fjernsyn, gjøres også gjeldende for regional-/landsdelsinstitusjonene.
Departementet vil i enkelttilfeller vurdere
å støtte avtaler om opphavsrettigheter som sikrer transmisjonsavtaler.
Utdanningsfeltet er dynamisk. Institusjoner
som er godkjent som høyere utdanningsinstitusjoner, har anledning
til selv å opprette de studier på bachelornivå de ønsker ut fra
registrerte behov og økonomiske og faglige ressurser. Kunsthøgskolen
i Bergen har lenge vurdert å starte utdanning i scenekunst, uten
å ha funnet økonomisk rom for det. Kunsthøgskolen i Oslo arbeider
med å utvide sitt tilbud av masterstudier. Også private institusjoner
på lavere nivå har på lignende måte mulighet for å tilpasse sine
tilbud til tilstrømning og behov.
Kunnskapsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet
har mottatt en felles henvendelse fra Kunsthøgskolen i Oslo, Norges
musikkhøgskole og Den Norske Opera & Ballett om ny operautdanning
og repetitørutdanning. De to høgskolene ønsker i samarbeid å skape
en mer kompakt og helhetlig operautdanning med mulighet for en ettårig
praktikantordning ved Den Norske Opera & Ballett. I tillegg
ser man et stort behov for å etablere en ny type utdanning i Norge,
en masterutdanning for repetitører, med mulighet for spesialisering
som sangrepetitør eller danserepetitør. Kunnskapsdepartementet og
Kultur- og kirkedepartementet vil vurdere disse søknadene i forbindelse
med de årlige statsbudsjett.
Spørsmål knyttet til utdanning, etterutdanning og
rekruttering vil i første rekke være forhold som berører skuespillere,
dansere og andre kunstneriske yrkesgrupper på scenekunstområdet. Utdanning
og rekruttering har derfor nær sammenheng med kunstnerpolitikken.
Over Kultur- og kirkedepartementets budsjett gis
årlig støtte til Norsk Skuespillersenter. Dette er et viktig tiltak.
Slike tiltak vil bli vurdert også for andre deler av scenekunstfeltet.
Kunstnerundersøkelsen som er gjennomført av Telemarksforsking-Bø
på oppdrag av Kultur- og kirkedepartementet, vil være et viktig
grunnlag for en nærmere vurdering av utfordringer og behov for tiltak
på utdanning, etterutdanning og rekruttering. Resultatene av kunstnerundersøkelsen
er lagt frem i juni 2008 og vil gi en kartlegging av kunstnergruppenes
arbeids- og inntektsforhold, der forhold knyttet til utdanning inngår
som en viktig del av datainnsamlingen. Departementet vil derfor
komme tilbake til spørsmål om utdanning, etterutdanning og rekruttering
i forbindelse med oppfølgingen av kunstnerundersøkelsen i kunstnerpolitisk
sammenheng.
Departementet vil
komme tilbake til spørsmål om utdanning, etterutdanning og rekruttering
i forbindelse med oppfølging av kunstnerundersøkelsen.
Søknaden om ny operautdanning og repetitørutdanning
vil bli vurdert i budsjettsammenheng.
Støtte kompetanseutviklingstiltak for scenekunstfeltet
som for eksempel Norsk Skuespillersenter.
I dag oppnevner staten v/Kultur- og kirkedepartementet
et flertall av styremedlemmene til styrene i de nasjonale institusjonene
og i region-/landsdelsinstitusjonene inkludert styreleder.
Departementet ser på oppnevning av styremedlemmer
som et bidrag til å sikre at institusjonene får gode styrer som
kan se til at forvaltingen av virksomheten følger lover og regler,
og at institusjonene lever opp til de forutsetningene som staten
har satt for tilskuddet. Statens styring med institusjonene skjer
likevel først og fremst gjennom forutsetningene for statstilskuddet.
Departementet vil likevel understreke viktigheten av at det oppnevnes kompetente
styrer slik at styret som kollegium har bred kompetanse, både når
det gjelder virksomhetenes faglige oppgaver og de økonomiske og
administrative oppgavene.
Med referanse til St.meld. nr. 12 (2006–2007) Regionale
fortrinn – regional framtid, og Stortingets behandling av meldingen,
jf. Innst. S. nr. 166 (2006–2007), foreslår departementet at regionene
skal ha større ansvar for oppnevning av styreledere og styremedlemmer
til region-/landsdelsinstitusjonene og knutepunktinstitusjonene
fra 2010. Hovedregelen er at det regionale forvaltingsnivået skal
ha ansvar for å oppnevne styreleder og eventuelt noen av eller alle
de offentlig oppnevnte styremedlemmene, men at regjeringen i særskilte
tilfeller kan fravike denne regelen. I hvert enkelt tilfelle må
en gjennomgå og ta stilling til nøyaktig fordeling. På scenekunstområdet
innebærer dette at en går bort fra praksisen med statlig styreflertall
i region-/landsdelsinstitusjonene og oppnevning av styreleder i
knutepunktinstitusjonene.
Ettersom det skal gjennomføres valg i mange
av region-/landsdelsinstitusjonene innen utgangen av juni 2008 har
departementet, i påvente av konklusjoner med hensyn til gjennomføringen av
St.meld. nr. 12 (2006–2007) Regionale fortrinn – regional framtid,
allerede nå gjort endringer i statens styrerepresentasjon. Departementet
går bort fra kravet om statlig styreflertall og vil begrense oppnevningen
av styremedlemmer til maksimalt tre inkludert styreleder og ett
varamedlem. Denne endringen gir en gradvis overgang til en framtidig
modell der den statlige styrerepresentasjonen reduseres ytterligere.
Staten foreslår i dag også et visst antall medlemmer
og varamedlemmer til bedriftsforsamlingene ved Nationaltheatret
og Rogaland Teater. Ifølge aksjeloven er utgangpunktet at bedrifter med
over 200 ansatte skal ha bedriftsforsamling, men det kan også bestemmes
i vedtektene at selskaper som ikke oppfyller dette vilkåret skal
ha bedriftsforsamling, slik som ved Rogaland Teater. Departementet
vil se nærmere på mulighetene for å endre vedtektene ved disse institusjonene
slik at staten ikke lenger foreslår valg av medlemmer til bedriftsforsamlingene.
Fra 2008 har Nord-Trøndelag Teater fått status som
region-/landsdelsinstitusjon og Peer Gynt-stemnet fått status som
knutepunktinstitusjon. Knutepunktinstitusjonene har ikke vært omfattet av
kravet om statlig styreflertall, men det har vært en forutsetning
om at staten skulle oppnevne styreleder og et styremedlem med vararepresentanter.
St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt, punkt 5.3,
er oppnevning av styre og valg av organisasjonsform for knutepunktene
omtalt. Det sies om dette bl.a. at departementet vil gå inn for
at staten oppnevner ett styremedlem med varamedlem til styre for
knutepunktene.
Videre uttales det:
"Departementet legg til grunn at stifting framleis skal
vere den vanlege organisasjonsforma for eit knutepunkt. Ein vil
like vel ikkje sjå bort frå at andre organisasjonsformer kan bli
vurderte i særskilde tilfelle.
Det er under alle omstende
ein føresetnad at verksemda er organisert slik at det er mogleg
å kontrollere at tilskotet blir brukt i samsvar med formålet."
Fra 2010 overføres
som hovedregel statens ansvar for å oppnevne flere offentlige styremedlemmer
inkludert styreleder i region-/landsdelsinstitusjonene til det regionale
forvaltningsnivået. I særskilte tilfeller kan departementet fravike
dette. Departementet vil gjennomgå og ta stilling til den endelige
fordelingen.
Departementet understreker at det fortsatt
må legges stor vekt på å oppnevne kompetente styrer som kan følge
opp at forutsetningene for statstilskuddet til institusjonene blir
oppfylt.
Departementet går bort fra kravet om statlig
styreflertall fra 2008 og begrenser oppnevningen til tre styremedlemmer
inkludert styreleder og ett varamedlem.
Departementet vil se nærmere på mulighetene for
å endre vedtektene ved Nationaltheatret og Rogaland Teater slik
at staten ikke lenger foreslår valg av medlemmer til bedriftsforsamlingene.
Departementet viser til at det er besluttet
å innføre evaluering av kvalitativ måloppnåelse for knutepunktinstitusjonene,
jf. St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt og Innst. S. nr. 168 (2007–2008).
Slike evalueringer bør også foretas for musikk- og scenekunstinstitusjonene
på en systematisk måte og med noen års mellomrom for den enkelte
institusjons vedkommende. Med innføring av systematisk kvalitativ
evaluering av institusjonene kan kravene til årlig rapportering
reduseres. Det er imidlertid ønskelig å sikre rapportering om status
for institusjonenes arbeid med likestilling og mangfold. Departementet
vil ta initiativ til et samarbeid med institusjonene om dette gjennom
Norsk teater- og orkesterforening.
Parallelt er det ønskelig å utvikle rapporteringen om
resultatet av tilskudd til fri scenekunst. Departementet vil i samarbeid
med berørte organisasjoner og Norsk kulturråd vurdere målformuleringene
for tilskudd til frie grupper innen dans og teater, og på denne
bakgrunn også vurdere rapportering, innsamling og presentasjon av
data med hensyn til bl.a. produksjoner og visninger, kunstnerisk
fornyelse og publikumsoppslutning. Dette er også aktuelt for tilskudd til
prosjekter m.m. innenfor andre utenominstitusjonelle kunstområder.
Det innføres evaluering
av kvalitativ måloppnåelse, men med noen års mellomrom for scenekunst-
og musikkinstitusjonene.
Det tas initiativ til å gjennomgå dagens
mål- og resultatmål med tanke på forenkling.
Mål for og kriterier for likestilling og
mangfold skal inngå i resultatrapporteringen.
Det tas initiativ til å utvikle rapportering, innsamling
og presentasjon av data vedrørende fri scenekunst.
Det har vært reist spørsmål om offentlige tilskudd
til scenekunstformål kan stride mot reglene i EØS-avtalen.
Departementet legger til grunn at dagens scenekunsttilbud
ikke vil kunne opprettholdes uten den statstøtte som ytes, og at
statsstøtten til de norske scenekunstinstitusjonene ikke er i strid med
EØS-avtalen artikkel 59.
Departementet anser at den støtte som gis til scenekunstformål
ikke omfattes av forbudet mot statstøtte i artikkel 61. Det er en
forutsetning for forbudet i EØS-avtalen artikkel 61 at støtten påvirker
samhandelen mellom landene i EØS-området. Dette er ikke tilfellet
for statsstøtten til scenekunstinstitusjoner i Norge.
Scenekunstpolitikken er et sentralt element
i norsk kulturpolitikk. Det offentlige tilskuddet er en helt nødvendig
forutsetning for at dette mangfoldige tilbudet skal kunne bli opprettholdt.