Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv
Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Erna Solberg og Finn Martin
Vallersnes, fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra Kristelig
Folkeparti, Dagfinn Høybråten, fra Senterpartiet, Alf Ivar Samuelsen,
og fra Venstre, Anne Margrethe Larsen, viser til at den
internasjonale finanskrisen har ført til store vanskeligheter i
Islands økonomi, med betydelige negative virkninger for statsfinansene, næringsliv,
sysselsetting og husholdningenes økonomi.
Komiteen mener at Norge må vise
solidaritet med Island i en krisetid og bidra til at landet kan komme
ut av de økonomiske vanskelighetene.
Komiteen merker seg at den økonomiske
situasjonen har ført til en fornyet debatt på Island om EU-medlemskap
og tilknytning til euro-samarbeidet.
Det er foreløpig usikkert hva konklusjonen av denne
debatten vil bli, og om eller når Island eventuelt vil søke om medlemskap
i EU.
Utenriksministeren har i brev til komiteen av 5. februar
2009 sagt at Regjeringen nøye følger situasjonen på Island og løpende
vil informere Stortinget i lys av utviklingen. Videre vil Regjeringen
foreta en vurdering av mulige konsekvenser for Norge dersom Island
beslutter å søke medlemskap, og formidle vurderingen til Stortingets
organer på den mest egnede måte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, mener på denne bakgrunn at intensjonene
i forslaget i Dokument nr. 8:25 (2008–2009) er ivaretatt.
Komiteens medlemmer fra Høyre er
skuffet over flertallets manglende vilje til å diskutere de dramatiske
konsekvensene et islandsk EU-medlemskap kan medføre for Norges viktigste utenrikspolitiske
tilknytning og for viktige norske næringsinteresser.
Disse medlemmer viser til en
stadig pågående debatt på Island om landets fremtidige tilknytning
til EU og mulig deltakelse i euro-samarbeidet, og til at flere ledende
politikere på Island har tatt til orde for en svært rask søknads-
og forhandlingsprosess med EU.
Disse medlemmer minner om at
Island i dag utgjør én av kun tre EFTA-partnere i EØS, og at landets
eventuelle EU-inntreden ifølge EØS-avtalens artikkel 127 vil måtte
medføre en diplomatisk konferanse for å gjøre nødvendige endringer
i avtalen, og at omfanget av dette i noen grad er ukjent. Flere
uavhengige EØS-eksperter peker på at EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-domstolen
vil miste sin troverdighet som uavhengige overvåkere når det kun
er to land igjen i EFTA-søylen.
Disse medlemmer viser til at
sentrale organisasjoner innen norsk fiskerinæring, som Fiskarlaget
og Fiskebåtredernes Forbund, har uttrykt bekymring for de konsekvenser
et islandsk EU-medlemskap kan få for deres rammevilkår og konkurransesituasjon.
Fiskeriforhandlinger hvor Island tidligere har vært motpart, vil
nå måtte føres med hele EU, og Island vil ha hele EUs tyngde i ryggen
i slike forhandlinger. Bortfall av toll på islandske fiskeprodukter
til EU-markedet vil føre til en markert dårligere konkurransesituasjon
for visse norske fiskeprodukter som fortsatt vil være underlagt
toll. Disse medlemmer påpeker at denne effekten i
særlig grad vil ramme foredlede fiskeprodukter, og dermed ikke kun
primærleddet, men også landbasert foredling og produksjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til statsministerens uttalelse i spørretimen 19. november 2008,
der han sa at EØS-avtalen er en god avtale for det politiske Norge
som vi bør ta godt vare på. Disse medlemmer frykter
at dette ønsket om å unngå politisk uro rundt EØS-avtalen fører
til en manglende evne eller vilje til å ta inn over seg utviklingstrekk
som på kortere eller lengre sikt svekker vår nåværende tilknytning
til EU. Ved ikke å ha en beredskap for et eventuelt islandsk EU-medlemskap
i form av en konsekvensutredning risikerer man å svekke norsk handlingsrom
og norske interesser.