Presidentskapet foreslår
at reglene om dokumentoffentlighet for Stortinget fortsatt skal
ha som utgangspunkt at bestemmelsene i loven om rett til innsyn
i dokumenter i offentleg verksemd (offentleglova) skal gjelde tilsvarende
for Stortinget, så langt de passer, jf. § 1. Det trengs imidlertid
fortsatt noen presiseringer i reglene for Stortinget, og det foreslås
enkelte unntak fra loven, på områder hvor det anses å være gode grunner
for dette.
Forskrifter fastsatt av Kongen med hjemmel i den
tidligere offentlighetsloven §§ 3 og 11 ble gjort direkte gjeldende
for Stortinget så langt de passet, på samme måte som loven, jf.
SDO § 1 første ledd, mens det i § 9 ble overlatt til Presidentskapet
å gi bestemmelser tilsvarende forskrift fastsatt av Kongen med hjemmel
i loven § 8 om betaling for kopier etc. Forskrift fastsatt med hjemmel
i andre bestemmelser i offentlighetsloven gjaldt formelt ikke for
Stortinget. Mange bestemmelser i den nye loven gir hjemmel til å
gi regler ved forskrift. "Offentlegforskrifta" er gitt ved kgl.res.
17. oktober 2008 og trådte i kraft 1. januar 2009 (bortsett fra
§ 6 om journaler på Internett, som blir omtalt nedenfor). Forskriften
er gjengitt i vedlegg 3 til denne innstilling. En del regler i denne
forskriften er etter sitt innhold ikke aktuelle for Stortinget.
Andre regler kan og bør gjelde også for Stortinget, helt eller delvis,
det gjelder bl.a. § 4 om at det kan kreves betaling for innsyn i
visse tilfelle, § 5 om enkelte unntak fra rett til kopi, § 6 om
innholdet i journaler som blir lagt ut på Internett, § 9 om visse
unntak fra rett til innsyn og § 10 om innsyn i graderte dokumenter.
Presidentskapet finner det i
utgangspunktet mest hensiktsmessig at også forskriftene som gis med
hjemmel i offentleglova skal gjelde tilsvarende for Stortinget,
så langt de passer, på samme måte som loven. Særlig av hensyn til
forskrifter som måtte bli gitt senere, foreslås likevel at Presidentskapet
kan bestemme at visse forskriftsregler ikke skal gjelde og eventuelt
at andre regler skal gjelde i stedet, jf. SDO § 1 første ledd tredje
punktum. Som følge av dette foreslås nåværende § 9 ikke videreført
i det nye regelverket.
Noen bestemmelser i den nye loven gjelder bare for
virksomheter som er omfattet av EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5k (direktiv
2003/98/EF) om viderebruk av informasjon fra offentlig sektor. Dette
gjelder forbud mot forskjellsbehandling, forbud mot avtaler om enerett
og unntak fra dette forbudet, offentliggjøring av eventuelle standardlisenser
for bruk av informasjon fra det offentlige, bestemmelser om hvor
høy pris som kan kreves ved utlevering av informasjon, at retten
til kopi gjelder alle eksisterende språkversjoner og formater, og
at det skal opplyses hvem som er rettighetshaver når det blir gitt tilgang
til informasjon som det knytter seg immaterielle rettigheter til.
For å gjennomføre direktivet trengs noen lovendringer, og direktivet
er i hovedsak gjennomført ved den nye offentlighetsloven. Derfor
er det fastsatt i loven § 2 siste ledd at reglene i loven som er
gitt for å gjennomføre direktivet, skal ha et videre virkeområde
enn de andre reglene i loven, ved at de skal gjelde i alle tilfelle
der virksomheter som er omfattet av direktivet, gir ut informasjon,
selv om virksomheten ikke er omfattet av de andre reglene i loven.
Direktivet gjelder for dokumenter som offentlige myndigheter er
i besittelse av. Det er lagt til grunn at Stortinget er omfattet
av direktivet, derfor gjelder disse bestemmelsene i offentleglova
direkte for Stortinget i kraft av loven § 2 siste ledd.
Tittelen på den tidligere loven var "lov om
offentlighet i forvaltningen". Tittelen på den nye loven er "lov
om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd". Den tidligere
loven uttrykte det slik at dokumenter er offentlige eller kan unntas
fra offentlighet. Den nye loven uttrykker det tilsvarende slik at
dokumenter er åpne for innsyn eller kan unntas fra innsyn. Tilsvarende endringer
i terminologien foreslås i Stortingets regler, og tittelen på reglene
foreslås endret til "Regler om rett til innsyn i Stortingets dokumenter".
Ifølge § 2 første ledd gjelder SDO nå som nevnt ikke
for stortingsrepresentantene, gruppene og gruppesekretariatene,
og heller ikke for dokumenter som utveksles mellom disse og stortingsorganer
som er nevnt i § 1. Offentleglova gjelder "innsyn i dokument i offentleg
verksemd". Reglene for Stortinget kan fortsatt ikke gi rett til
innsyn hos stortingsrepresentantene, gruppene og gruppesekretariatene.
Spørsmålet om det hos Stortingets administrasjon,
presidentskap etc. bør kunne kreves innsyn i brevveksling med representantene
og gruppene, er drøftet på s. 10–11 i Innst. S. nr. 234 (1999–2000).
Der er det gitt følgende eksempler på dokumenter som utveksles mellom
representantene og Stortingets administrasjon eller et kollegialt organ
som administrasjonen er sekretariat for: Søknad om permisjon, reiseregning
m/vedlegg, telefonregning, søknad om dekning av spesielle utgifter
i forbindelse med reise, telefon etc., søknad om bruk av egen bil
mot refusjon etter km-godtgjørelse, regning for pårørendes besøksreise,
krav om etterlønn ut over en måned for representant som etter nyvalg
ikke fortsetter på Stortinget, søknad om forskudd på lønn, søknad om
tildeling av stortingsleilighet, korrespondanse vedrørende en tildelt
leilighet, korrespondanse om forsikringstilfelle under den kollektive forsikringsordningen,
krav om erstatning på områder hvor Stortinget er selvassurandør,
søknad om tildeling av barnehageplass, søknad om dekning av utgifter
til eksterne kurs. (Enkelte av disse eksemplene er ikke lenger aktuelle,
og nye er kommet til.)
Det er påpekt i innstillingen at dersom det
som hovedregel skal gjelde offentlighet for dokumenter som utveksles
mellom stortingsrepresentantene/gruppene og Stortingets administrasjon, vil
det også på dette området gjelde unntak for opplysninger som er
undergitt taushetsplikt. Som nevnt, har tilsatte i Stortingets administrasjon
taushetsplikt bl.a. for "noens personlige forhold", og dette unntaket
er aktuelt for en del opplysninger i dokumenter som utveksles mellom
representantene og administrasjonen. Vurderingen av hvilke opplysninger
som er undergitt taushetsplikt, kan i mange tilfelle bli vanskelig
fordi kriteriet "noens personlige forhold" er sterkt skjønnspreget.
I forarbeidene til § 13 i forvaltningsloven er det bl.a. uttalt
at dette uttrykket omfatter opplysninger som etter sin art er følsomme
og som kan bidra til å utlevere eller skade vedkommende person hvis
de blir kjent av andre. Det er ikke anledning til å gi innsyn i
opplysninger som er undergitt taushetsplikt.
Under hensyn til at det inntil da vanligvis
ikke hadde blitt praktisert offentlighet for denne type dokumenter,
og at det vil gjelde betydelige unntak fra en eventuell hovedregel
om offentlighet, ble det vedtatt at reglene om offentlighet for
Stortinget ikke skal gjelde for dokumenter som utveksles mellom
representantene/gruppene og Stortingets presidentskap etc. Gruppene
ble sidestilt med representantene fordi det kan være noe tilfeldig
om et brev går fra/til en representant eller fra/til gruppen på
vegne av representanten.
Det forhold at et dokument faller utenfor SDO innebærer
ikke et forbud mot å gi innsyn i dokumentet. Men innsyn kan ikke
gis i taushetsbelagte opplysninger. I noen tilfelle har det vært gitt
innsyn i dokumenter som utveksles mellom representantene/gruppene
og Stortingets presidentskap/administrasjon:
Det er gitt innsyn
i enslydende skriv til alle representantene
eller gruppene.
Presidentskapet besluttet 29. november
2001 at reglene om dokumentoffentlighet for Stortinget gis anvendelse
for representantenes reiseregninger. Unntak gjelder for opplysninger
som er undergitt taushetsplikt. Vedtaket omfatter også bilagene
til reiseregningene, bortsett fra utgifter som Stortinget ikke refunderer.
Noe av bakgrunnen for vedtaket var at det i praksis var lagt til grunn
at regjeringsmedlemmers og forvaltningstjenestemenns reiseregninger
er offentlige etter offentlighetsloven, som hovedregel. Det ble antatt
at slike reiseregninger ikke kunne unntas fra offentlighet med hjemmel
i den tidligere lovens § 5 om forvaltningens interne dokumenter.
Stortingets lønnskommisjon ba i 2006 Presidentskapet
fremskaffe en oversikt over hvilke ytelser representantene mottar
fra de tilskudd Stortinget har bevilget til partigruppene, og hvilke
av disse som er innberetningspliktige i forhold til skattemyndighetene.
Presidentskapet oversendte brevet til stortingsgruppene med anmodning
om bistand. Gruppenes brev til Presidentskapet med svar på spørsmålene
ble besluttet gjort offentlig.
I retningslinjene for bruk av tilskudd
fra Stortinget til stortingsgruppene, som ble vedtatt av Stortinget
9. oktober 2006, er det bestemt i § 7 at gruppene skal føre regnskap
og sende årlig regnskapsrapport til Presidentskapet. Regnskapene skal
revideres av en statsautorisert revisor oppnevnt av Presidentskapet,
og revisjonsberetningen for hvert grupperegnskap skal framlegges for
Presidentskapet. Regnskapsrapportene og revisjonsberetningene gjøres
offentlig tilgjengelige når de fremmes for Presidentskapet, heter det
i § 7 siste ledd i retningslinjene.
I denne sammenheng nevnes også at Presidentskapet
9. oktober 2008 besluttet at fra 1. januar 2009 skal det praktiseres
meroffentlighet omkring Stortingets dekning av representantenes
samlede utgifter til mobil- og andre telekommunikasjonstjenester.
Vedtaket gjelder ikke de enkelte telefonregningene, men sluttsummen
for den enkelte representant. Vedtaket går ut på å gi innsyn i visse
dokumenter som administrasjonen har utarbeidet for sin interne saksforberedelse,
og som derfor kan unntas fra offentlighet, jf. § 14 i den nye loven,
men som er undergitt regelen om merinnsyn. Presidentskapet la til
grunn at disse opplysningene ikke er undergitt taushetsplikt.
Den nye offentleglova har opprettholdt reglene som
er omtalt foran bl.a. om foreleggelse etter anmodning for den som
har krav på taushet, og om at de deler av dokumentet som ikke inneholder
taushetsbelagte opplysninger, som hovedregel er offentlig, jf. §§ 12
og 13. Dessuten er tilføyd en ny regel om at det kan gjøres unntak fra
offentlighet også for resten av dokumentet dersom det vil være urimelig
arbeidskrevende for organet å skille ut disse delene.
Presidentskapet har
kommet til at dokumenter som utveksles mellom representantene/gruppene
og Presidentskapet/Stortingets administrasjon, bør omfattes av reglene
om innsyn i Stortingets dokumenter. Den någjeldende unntaksregelen
går lenger enn det er grunn til ut fra hensynet til personvern.
Videre legger Presidentskapet vekt på at det er betydelig
offentlig interesse for innsyn i en del av disse dokumentene og
opplysningene, og at det i praksis er gitt innsyn i flere tilfelle.
Fortsatt vil det i en del av disse dokumentene være opplysninger om
enkeltpersoners personlige forhold som er undergitt taushetsplikt.
Etter Presidentskapets oppfatning kan og bør dette
vurderes når det blir bedt om innsyn. Presidentskapet foreslår
derfor at unntaksregelen for disse dokumentene blir tatt ut av § 2.
Dermed vil de generelle reglene i SDO og offentleglova gjelde også
for disse dokumentene. Regelen som blir stående igjen i § 2 første
ledd om at SDO ikke gjelder for representantene og gruppene, innebærer
at det ikke kan kreves innsyn hos disse.
Som omtalt ovenfor, gjelder SDO ikke for proposisjoner,
meldinger, representantforslag, komitéinnstillinger og andre dokumenter
som tas inn i de trykte stortingsforhandlingene – bortsett fra spørsmål
til medlemmer av regjeringen til skriftlig besvarelse, med svar.
Reglene gjelder heller ikke for dokumenter hvor spørsmålet om dokumentoffentlighet
er løst ved bestemmelser i forretningsordenen eller ved særskilt
vedtak av Stortinget.
Den sistnevnte bestemmelsen foreslås opprettholdt,
men den først omtalte foreslås ikke videreført. Bestemmelsen må
anses som unødvendig fordi det følger av Grunnloven, forretningsordenen,
sedvaner eller særskilte stortingsvedtak om slike dokumenter er
offentlige og i tilfelle fra hvilket tidspunkt.
Presidentskapet foreslår
reglene på dette området opprettholdt.
I praksis er det også blitt reist spørsmål om
innsyn i korrespondanse mellom Stortinget og stortingsoppnevnte
granskingskommisjoner eller utredningsutvalg. Presidentskapet foreslår
at slike organer blir omfattet av de samme reglene som de andre
Stortingets organer. § 3 foreslås omformulert, bl.a. foreslås "Stortingets
eksterne organer" innført som fellesbetegnelse på disse organene.
§ 29 i den nye loven bestemmer at et organ som mottar
et innsynskrav, skal vurdere kravet konkret og selvstendig. Dette
fulgte også av den tidligere loven, og innebærer at et organ som mottar
et krav om innsyn, ikke har rett til å avvise kravet med den begrunnelse
at dokumentet er utarbeidet av et annet organ eller at et annet organ
er nærmere til å vurdere kravet. Organet kan heller ikke automatisk
legge til grunn påskrift gjort av avsenderorganet, men må vurdere
kravet selvstendig.
De gjeldende reglene for Stortinget har andre
regler enn dette på to områder. § 2 tredje ledd fastsetter at SDO
ikke gjelder for dokumenter som i original eller kopi også finnes
hos et forvaltningsorgan, bortsett fra brev til eller fra Stortinget.
I innstillingen s. 8 er dette begrunnet med at Stortinget får oversendt
kopi av mange brev som er adressert til eller sendt fra et forvaltningsorgan, og
at det ikke vil være hensiktsmessig om de som ønsker innsyn i forvaltningens
saksdokumenter, kan velge å rette krav om innsyn til Stortinget,
i stedet for å rette det til forvaltningsorganet. Men brev til eller
fra Stortinget går som nevnt inn under SDO. At reglene ikke gjelder,
innebærer ikke forbud mot at det kan gis innsyn i slike dokumenter,
og i noen tilfelle har det vært gitt innsyn, når det har vært åpenbart
at dokumentet er offentlig etter loven.
§ 6 i SDO fastsetter at når et forvaltningsorgan har
påført et dokument påtegning om at det er unntatt fra offentlighet
etter offentlighetsloven, kan det i Stortinget uten videre unntas
fra offentlighet. Regelen er begrunnet med at det ikke vil være
rimelig at et dokument som forvaltningen har unntatt fra offentlighet,
skal kunne kreves utlevert fra Stortinget, og at det heller ikke
kan være nødvendig at det i Stortinget foretas en ny vurdering av
spørsmålet om offentlighet når forvaltningen allerede har tatt stilling
til det. Men Stortinget vil ha anledning til å foreta en selvstendig
vurdering av spørsmålet.
På begge disse punkter finner Presidentskapet at
særreglene for Stortinget er godt begrunnet og at de bør opprettholdes,
i henholdsvis § 2 tredje ledd og § 6. Begrepet "forvaltningsorgan"
er brukt i gjeldende regler fordi den tidligere offentlighetsloven
gjaldt for forvaltningsorganer. Virkeområdet for den nye offentleglova
er utvidet til også å omfatte en del selvstendige rettssubjekter,
se § 2 i loven. Derfor foreslås at begrepet "forvaltningsorgan"
i de to omtalte bestemmelsene i SDO endres til "organ som offentleglova
gjelder for".
Bestemmelsen om unntak for innsyn i opplysninger
som er undergitt taushetsplikt i henhold til instruks for tilsatte
i Stortingets administrasjon, opprettholdes i § 7, jf. offentleglova
§ 13.
Den nye offentleglova har i §§ 17–26 bestemmelser
om adgang til å unnta opplysninger av bestemt innhold fra innsyn.
Dette gjelder bl.a. hvor unntak anses påkrevd av hensyn til Norges
utenrikspolitiske interesser, det offentliges forhandlingsposisjon,
gjennomføring av kontroll- og reguleringstiltak mv. Dessuten kan
det gjøres unntak for en del dokumenter i tilsettingssaker. Gjennom
henvisningen i SDO § 1 vil disse bestemmelsene gjelde tilsvarende
for Stortinget.
§ 5 i SDO bestemmer at møteprotokoll for de kollegiale
organene som er omhandlet i § 4 annet punktum, ikke er offentlig.
Dette gjelder stortingskomiteene, Presidentskapet, Stortingets internasjonale
delegasjoner og andre kollegiale organer som har sekretariat i Stortingets
administrasjon. Fordi disse organene holder sine møter for lukkede
dører (unntatt åpne høringer i komiteene), har møteprotokollene
vært ansett som fortrolige og har ikke vært tilgjengelige for innsyn
fra utenforstående. I § 8 i SDO er det bestemt at det heller ikke
skal vurderes meroffentlighet for disse møteprotokollene, men Presidentskapet
kan samtykke i innsyn. I enkelte tilfelle har Presidentskapet etter
søknad gitt forskere innsyn i komiteers møteprotokoller. Det ble
funnet behov for særreglene i SDO fordi offentlighetsloven ikke
ble antatt å gi tilstrekkelig hjemmel for unntak fra innsyn.
Praksis med hensyn til innsyn i komitéprotokollene
er blitt myket opp i de senere år. I april 2004 imøtekom Presidentskapet
anmodninger fra journalister om innsyn i alle fagkomiteers møteprotokoller
for så vidt gjaldt tilstedeværende eller fraværende medlemmer i
komitemøtene i samlingen 2003–2004. I november 2008 imøtekom Presidentskapet
en tilsvarende anmodning fra en journalist om å få opplyst hvert
komitémedlems "oppmøtefrekvens" i 2008.
SDO gjelder ikke for protokoller og referater
fra møter i den utvidede utenrikskomité og Europautvalget fordi
det her gjelder spesielle regler i henhold til FO og stortingsvedtak.
Stortinget vedtok 20. juni 1996, jf. Innst. S. nr. 295 (1995–1996),
bl.a. at protokoller og referater fra møter i den utvidede utenrikskomite
skal vurderes for avgradering etter 30 år. Når referatet inneholder redegjørelse
av medlem av regjeringen, skal det innhentes uttalelse om avgraderingsspørsmålet fra
vedkommende departement. Utvalget til å gjennomgå saker behandlet
for lukkede dører, legger fram tilråding for Presidentskapet, som kan
ta beslutning om avgradering. Det er ikke gitt regler om åpning
for innsyn etter en viss tid i andre komiteers og andre organers
møteprotokoller.
Presidentskapet har gitt følgende retningslinjer for
føring av komiteenes møteprotokoller i skriv av 19. mai 2004 til
komiteene:
"Protokollen for hvert møte skal inneholde opplysninger
om:
hvilke
komitemedlemmer som er til stede,
hvem som leder møtet,
hvilke saker som behandles,
hvilke organisasjoner/institusjoner/personer som
er til stede ved høringer,
alle beslutninger som blir tatt av komiteen,
forslag som blir fremsatt for avstemning
i komiteen, med navn på forslagsstiller og hva forslaget går ut
på. I tilfelle dissens ved avstemning protokolleres stemmetallene,
men ikke hvordan den enkelte stemte.
Et eller flere medlemmer som tilhørte mindretallet
ved en avstemning, kan under møtet kreve tatt inn en kort protokolltilførsel
som begrunnelse for sin stemmegivning. Et eller flere medlemmer som
tilhørte flertallet ved samme avstemning, kan kreve tatt inn en
kort protokolltilførsel som svar på en protokolltilførsel fra et
mindretall.
Protokollen skal ikke gjengi uttalelser
som er gitt av et medlem under møtet."
Presidentskapet viser
til de omtalte tilfellene hvor det er samtykket i innsyn i komitéprotokollenes
opplysninger om tilstedeværende/fraværende medlemmer. Videre vises
til vedtaket fra 1996 om at den utvidede utenrikskomités protokoller
og referater skal vurderes for avgradering etter 30 år. Presidentskapet finner
at det ikke lenger er grunn til å kreve samtykke av Presidentskapet
i det enkelte tilfelle som vilkår for innsyn i møteprotokollene
for Stortingets komiteer og andre kollegiale organer. Når det gjelder
komitéprotokollene, vil det etter Presidentskapets oppfatning
i alminnelighet ikke være betenkelig å gi innsyn, jf. retningslinjene ovenfor
om innholdet i protokollene. Generelt kan det være større betenkeligheter
med hensyn til å gi innsyn i møteprotokollene til Presidentskapet
og de andre organene. Presidentskapet foreslår § 5
endret slik at møteprotokollene for Stortingets kollegiale organer
kan unntas fra innsyn, dette innebærer at merinnsyn skal vurderes konkret.
I enkelte tilfelle kan en protokoll inneholde opplysninger som er
undergitt taushetsplikt.
§ 8 i SDO bestemmer at selv om et dokument kan
unntas fra offentlighet, skal det vurderes om det likevel bør kunne
gjøres kjent helt eller delvis. Dette gjelder ikke dokument som
er omhandlet i § 5, dvs. visse organers møteprotokoller, men som
nevnt kan Presidentskapet samtykke i innsyn i disse. Hovedregelen
var i samsvar med den tilsvarende i offentlighetsloven § 2 tredje
ledd. Bestemmelsen om merinnsyn i den nye offentleglova § 11 har
fått en tilføyelse om at organet bør gi innsyn dersom hensynet til offentlig
innsyn veier tyngre enn behovet for unntak. Reglene om merinnsyn
gjelder ikke for opplysninger som er undergitt taushetsplikt.
Som følge av forslaget som er omtalt ovenfor
om at de vanlige reglene om merinnsyn skal gjelde for møteprotokollene
for Stortingets kollegiale organer, er det ikke nødvendig å opprettholde særregelen
om merinnsyn i SDO § 8, og denne foreslås derfor ikke videreført.
Dermed vil § 11 i offentleglova gjelde fullt ut.
Den tidligere offentlighetsloven bestemte at journal
og lignende register er offentlig, og at forvaltningsorganene skal
føre journal etter bestemmelsene i arkivloven med forskrifter. Tilsvarende
bestemmelser er tatt inn i den nye loven §§ 3 og 10. Nærmere regler
om journalføring er gitt i arkivforskriften av 11. desember 1998,
som er gitt med hjemmel i arkivloven av 4. desember 1992 nr. 126.
Etter § 2-6 i arkivforskriften har organet plikt til å registrere
i journalen alle inngående og utgående saksdokumenter som er gjenstand
for saksbehandling og har verdi som dokumentasjon. Organinterne
dokumenter registreres i journalen så langt organet finner det tjenlig,
men visse organinterne dokumenter skal alltid journalføres. Etter
§ 2-7 i arkivforskriften skal innføring i journalen skje på en måte
som gjør det mulig å identifisere dokumentet, så langt dette kan
gjøres uten å røpe opplysninger som er undergitt taushetsplikt eller
som ellers kan unntas fra offentlig innsyn. Er det ikke mulig å registrere
et dokument uten å røpe opplysninger som er undergitt taushetsplikt
etc., kan det nyttes nøytrale kjennetegn, utelatelser eller overstryking
på den kopi eller utskrift av journalen som allmennheten kan kreve
innsyn i.
Forvaltningen har hittil ikke hatt plikt til
å gjøre journaler elektronisk tilgjengelige, f.eks. på Internett,
men de elektroniske postjournalene i departementene og en del underliggende
organer har i noen år vært tilgjengelige på Internett for presse-
og andre medieredaksjoner. Etter offentleglova § 10 annet ledd kan
Kongen gi forskrift om at organ som fører elektronisk journal, skal
gjøre den allment tilgjengelig på Internett. Offentlegforskrifta
fastsetter i § 6 at en del nærmere bestemte forvaltningsorganer
som fører elektronisk journal, skal gjøre journalen tilgjengelig
for allmennheten på Internett. Dette omfatter bl.a. alle departementene.
Forskriften har også bestemmelser om innholdet i journaler som blir
gjort tilgjengelige på Internett. § 6 om "Offentlig elektronisk
postjournal" er ikke satt i verk fra 1. januar 2009 fordi de tekniske
løsningene må ferdigutvikles og nye rutiner må på plass. Justisdepartementet
har opplyst at problemer som kan oppstå med hensyn til personvern og
fare for bygging av personprofiler når journaler blir gjort allment
tilgjengelige på Internett, blir avhjulpet gjennom at det blir innført
visse begrensninger i søkemulighetene for de journaler som er omfattet
av den obligatoriske ordningen. Departementet opplyser at § 6 vil
tre i kraft i løpet av 2009.
Organ som er omfattet av offentleglova kan også gjøre
saksdokumenter allment tilgjengelige på Internett (med unntak for
opplysninger som er underlagt taushetsplikt mv.), jf. loven § 10
tredje ledd. Nærmere bestemmelser om dette er gitt i forskriften
§ 7.
Arkivforskriften gjelder ikke for Stortinget,
men Stortingets administrasjon fører elektronisk journal, og reglene
i arkivforskriften blir fulgt. Journalen er offentlig tilgjengelig
på papir i Stortinget. Administrasjonen arbeider med sikte på at
Stortingets elektroniske journal skal gjøres offentlig tilgjengelig
på Internett i løpet av 2009. For tiden er det ikke aktuelt å gjøre
Stortingets saksdokumenter offentlig tilgjengelige på Internett.
Etter Presidentskapets oppfatning
bør de regler som vil gjelde for bl.a. departementene om offentlig
elektronisk postjournal, gjelde tilsvarende for Stortinget. Bestemmelsen
i offentleglova § 10 første ledd om at det skal føres journal etter
reglene i arkivloven med forskrifter, vil gjelde for Stortinget
gjennom henvisningen til offentleglova i SDO § 1. Det foreslås tatt
inn en bestemmelse i § 8 om at Stortingets elektroniske journal
skal gjøres tilgjengelig for allmennheten på Internett i samsvar
med § 6 i offentlegforskrifta. § 8 i SDO foreslås satt i kraft samtidig
med § 6 i forskriften.
I samsvar med den tidligere offentlighetsloven § 2
fastsetter SDO i § 1 at retten til innsyn gjelder "dokumenter i
en bestemt sak". Den nye loven har i § 28 opprettholdt som hovedregel
at innsynskravet må gjelde en bestemt sak, men det er tilføyd at
det i rimelig utstrekning kan kreves innsyn i saker av en bestemt
art. Som begrunnelse er vist til at det på bakgrunn av den teknologiske
utviklingen i mange tilfelle ikke vil være særlig arbeidskrevende
eller vanskelig å etterkomme et innsynskrav som gjelder flere saker
av en bestemt art. Dersom det vil være urimelig arbeidskrevende
å etterkomme et slikt krav, vil det være anledning til å avslå kravet.
Presidentskapet tilrår
at Stortingets regler ikke gjør unntak fra offentleglova på dette
punkt.
Den nye loven har i § 9 fått en innholdsmessig sett
ny bestemmelse som innebærer at alle kan kreve at organet lager
en sammenstilling av opplysninger som er elektronisk lagret i databasene til
organet, dersom sammenstillingen kan gjøres med enkle fremgangsmåter.
Det kan kreves innsyn i en slik sammenstilling, dersom den ikke
inneholder opplysninger som unntas etter andre regler i loven. Hensynet
til den arbeidsbyrde organet vil bli påført, vil være avgjørende
for om et krav om å lage en sammenstilling må etterkommes. Dersom
det blir bedt om at det lages en sammenstilling av opplysninger
som det allerede i utgangspunktet skal eller kan gjøres unntak fra innsyn
i, vil organet ikke ha plikt til å gjennomføre sammenstillingen
dersom det ikke er aktuelt å utøve merinnsyn helt eller delvis.
Etter Presidentskapets oppfatning
bør denne paragrafen gjelde også for Stortinget.
SDO fastsetter i § 1 at retten til innsyn oppstår "når
dokumentet er kommet inn til eller sendt fra Stortinget". Dette
var i samsvar med § 3 i den tidligere loven. For øvrig gjaldt regelen
i loven § 3 om at dersom behandlingen av en sak blir avsluttet uten
at dokument blir sendt ut, blir saksdokumentene offentlige når saken
er ferdig behandlet. Disse reglene blir i hovedsak videreført i
den nye loven § 4, men når en sak blir avsluttet uten at noe dokument
blir sendt ut av organet, blir dokumentet omfattet av innsynsretten
allerede når det er ferdigstilt. (Dokument som er utarbeidet til
bruk for den interne saksforberedelsen i organet, kan likevel unntas
etter § 14 i den nye loven.)
Den tidligere offentlighetsloven ga en meget
begrenset adgang til å bestemme at det i en sak skulle gjelde offentlighet
fra et senere tidspunkt i saksforberedelsen. Vilkårene var at dokumentene
som foreligger antas å gi et direkte misvisende bilde av saken,
og at offentlighet derfor kan skade åpenbare samfunnsmessige eller
private interesser. Regelen ble gjort tilsvarende gjeldende for
Stortinget. Den nye loven viderefører i § 5 de tidligere reglene,
men det er tilføyd en ny regel om at innsyn kan utsettes inntil
dokumentet har kommet fram til den det vedkommer, eller inntil hendelsen
der det som skal offentliggjøres har funnet sted, i begge tilfelle
dersom vesentlige private eller offentlige hensyn tilsier det.
Presidentskapet tilrår
at reglene i offentleglova skal gjelde tilsvarende for Stortinget
også på disse punkter. Formuleringen av innledningen i § 1 foreslås
endret i samsvar med ordlyden i loven § 3.
Etter tidligere lov kunne forvaltningen ikke kreve
betaling for kopier mv. som ble gitt for å imøtekomme innsynsretten,
uten at betaling hadde hjemmel i forskrift. Det ble gitt få forskrifter om
betaling. I henhold til SDO § 9 kan Stortingets presidentskap gi
bestemmelser tilsvarende slike forskrifter, men det er ikke gitt slike
bestemmelser. Den nye loven § 8 opprettholder regelen om at betaling
bare kan kreves dersom det har hjemmel i forskrift. § 4 i forskriften
gir adgang til å ta betaling for innsyn i visse tilfelle.
Etter Presidentskapets oppfatning
bør hovedregelen om gratis innsyn fortsatt gjelde også for Stortingets
dokumenter. Reglene i forskriften foreslås gjort tilsvarende gjeldende
for Stortinget gjennom henvisningen i SDO § 1.
De nye reglene foreslås satt i kraft 1. april
2009, unntatt § 8 om elektronisk journal på Internett, jf. ovenfor.