I denne innstilling legger Presidentskapet fram forslag
om nye regler om dokumentoffentlighet for Stortinget, til erstatning
for de nåværende reglene som ble vedtatt 14. juni 2000. Reglene
må endres på flere punkter som følge av den nye loven av 19. mai
2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova), som
trådte i kraft 1. januar 2009. Også ut over dette foreslås noen
endringer i reglene for Stortinget, og det foreslås at reglene vedtas
på nytt.
Lov om offentlighet i forvaltningen av 19. juni 1970
nr. 69 (offentlighetsloven) bestemte i § 1 siste ledd at loven ikke
gjaldt for Stortinget, Riksrevisjonen, Stortingets ombudsmann for
forvaltningen og andre organer for Stortinget. Ved lov 15. desember
2000 nr. 98 ble følgende tilføyd i offentlighetsloven § 1: "Regler
om dokumentoffentlighet for disse organene fastsettes ved særskilte
lovbestemmelser eller plenarvedtak av Stortinget." 14. juni 2000
vedtok Stortinget i plenum "Regler om dokumentoffentlighet for Stortinget"
på grunnlag av Innst. S. nr. 234 (1999–2000) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Reglene trådte i kraft 1. januar 2001. Samtidig ble det vedtatt
regler om dokumentoffentlighet for Riksrevisjonen, Stortingets ombudsmann
for forvaltningen, Ombudsmannen for Forsvaret og Ombudsmannsnemnda for
sivile vernepliktige. Enkelte regler om dokumentoffentlighet for
Riksrevisjonen og sivilombudsmannen er for øvrig fastsatt i henholdsvis loven
om Riksrevisjonen og loven om sivilombudsmannen. De nåværende regler
om dokumentoffentlighet for Stortinget (forkortet SDO) er tatt inn
i vedlegg 1 til denne innstilling.
I innstillingen uttaler kontroll- og konstitusjonskomiteen
at den forutsetter at Stortinget praktiserer offentlighetslovens
prinsipper så langt det lar seg gjøre.
Utgangspunktet ifølge § 1 i reglene er at hos Stortinget
kan enhver kreve å få gjøre seg kjent med det offentlige innholdet
av dokumenter i en bestemt sak, når dokumentet er kommet inn til eller
sendt fra Stortinget. Bestemmelsene i offentlighetsloven av 1970
gjelder tilsvarende, så langt de passer, med de presiseringer og
unntak som følger av reglene for Stortinget. På dette grunnlaget
har reglene i offentlighetsloven blitt fulgt i Stortinget, så langt
de har vært aktuelle for Stortinget, bortsett fra på de områder
der noe annet har vært bestemt i reglene for Stortinget.
Reglene for Stortinget omfatter – foruten Stortinget
som kollegialt organ – Lagtinget, Odelstinget, stortingskomiteene,
Presidentskapet, Stortingets internasjonale delegasjoner, andre kollegiale
organer som har sekretariat i Stortingets administrasjon, og Stortingets
administrasjon, jf. § 1 annet ledd. At reglene gjelder for disse
organene, innebærer at enhver kan kreve innsyn hos disse organene
i organets saksdokumenter, dersom unntak ikke følger av reglene.
Ifølge § 2 første ledd gjelder reglene ikke
for stortingsrepresentantene, stortingsgruppene og gruppesekretariatene,
og heller ikke for dokumenter som utveksles mellom disse og stortingsorganer
som er nevnt i § 1. Representantene, gruppene og gruppesekretariatene
er ikke offentlige organer, derfor kan det ikke kreves innsyn hos
dem i deres dokumenter. (Jf. offentlighetsloven av 1970, som ifølge
§ 1 første ledd "gjelder den virksomhet som drives av forvaltningsorganer.
…. Som forvaltningsorgan regnes i loven ethvert organ for stat eller
kommune.") Et annet spørsmål er om det heller ikke hos Stortingets
administrasjon, presidentskap etc. bør kunne kreves innsyn i disse
organers brevveksling med representantene og gruppene. Dette blir
drøftet nærmere nedenfor.
Ifølge § 2 annet ledd gjelder reglene ikke for proposisjoner
og meldinger, representantforslag, komitéinnstillinger og andre
dokumenter som tas inn i de trykte stortingsforhandlingene. Det følger
av Grunnloven, sedvaner eller særskilte stortingsvedtak, jf. bl.a.
Stortingets forretningsorden § 18 siste ledd, om slike dokumenter
er offentlige og i tilfelle fra hvilket tidspunkt. Derimot gjelder
reglene for spørsmål til medlemmer av regjeringen til skriftlig
besvarelse, med svar. Reglene gjelder heller ikke for dokumenter
hvor spørsmålet om offentlighet er løst ved bestemmelse i Stortingets
forretningsorden eller ved særskilt vedtak av Stortinget.
Brev som et forvaltningsorgan har sendt til
Stortinget eller har mottatt fra Stortinget, er offentlige hos forvaltningsorganet
etter reglene i offentlighetsloven, hvis det ikke blir gjort unntak med
hjemmel i loven.
Alle brev til eller fra Stortinget, slik "Stortinget" er
definert i § 1 annet ledd, går inn under reglene om dokumentoffentlighet
for Stortinget, uansett om Stortinget har mottatt brevet fra eller
har sendt det til et forvaltningsorgan, en privatperson eller en
organisasjon.
Hvert av de kollegiale organene innen Stortinget som
reglene gjelder for, regnes som et eget organ, med den følge at
korrespondanse mellom dem er offentlig, hvis ikke dokumentet unntas
på grunn av sitt innhold, jf. § 4. Dette gjelder f.eks. korrespondanse
mellom Presidentskapet og en komité eller en internasjonal delegasjon.
Et unntak gjelder når et organ ber et annet organ om uttalelse,
i så fall kan både brevet der det bes om uttalelse og uttalelsen
unntas fra offentlighet.
Dokumenter som er utarbeidet av sekretariatet for
et av de kollegiale organene, til bruk for organet, kan unntas fra
offentlighet, jf. § 4. Et dokument som utveksles mellom en tilsatt
i Stortingets administrasjon og administrasjonen eller Presidentskapet,
kan unntas fra offentlighet.
Korrespondanse mellom Stortinget og Stortingets
organer (Riksrevisjonen, Sivilombudsmannen, Ombudsmannsnemnda for
Forsvaret og sivile vernepliktige samt EOS-utvalget) er som hovedregel
offentlig etter de samme regler som gjelder for korrespondanse med
andre eksterne organer. Dokumenter som gjelder disse organers budsjett
eller interne administrasjon, kan unntas fra offentlighet, jf. § 3
første ledd. Også dokumenter som utveksles mellom Stortinget og
et forvaltningsorgan og som gjelder budsjettet for Stortinget eller
et av Stortingets organer, kan unntas fra offentlighet, jf. § 3
annet ledd.
Opplysninger som er undergitt taushetsplikt
i henhold til instruks for tilsatte i Stortingets administrasjon,
er ikke offentlige, jf. § 7 i SDO. Ifølge instruksen har tilsatte
i Stortingets administrasjon taushetsplikt om følgende:
forhold av den art
som er omhandlet i forvaltningsloven § 13 (noens personlige forhold
eller tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller
forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning
å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår). Forvaltningsloven
§§ 13a-13f gjelder tilsvarende så langt de passer,
innholdet av dokumenter som er gradert
i henhold til sikkerhetsloven eller beskyttelsesinstruksen,
forhold som i henhold til Stortingets forretningsorden
skal holdes hemmelig,
andre forhold, dersom det vil kunne være
til betydelig skade for offentlige interesser at forholdet blir
kjent for uvedkommende.
Dokumenter påført gradering etter sikkerhetsloven
eller beskyttelsesinstruksen skal i sin helhet unntas fra offentlighet.
Ellers er det bare de deler av et dokument som inneholder taushetsbelagte
opplysninger, som er unntatt fra offentlighet. De øvrige deler av
dokumentet er offentlig, som hovedregel. Men hele dokumentet kan
unntas dersom de delene av det som er igjen, gir et åpenbart misvisende
bilde av innholdet, eller de unntatte opplysningene utgjør den vesentligste
del av innholdet, jf. § 5 a i den tidligere offentlighetsloven.
Taushetsplikt på området for § 13 i forvaltningsloven faller bort
hvis den som har krav på taushet, samtykker. Når den som krever
innsyn i et slikt dokument, ber om at spørsmålet om samtykke blir
tatt opp med vedkommende som har krav på taushet, må innsynskravet
forelegges for denne til uttalelse, med en passende frist. Svarer
vedkommende ikke, regnes dette som nektelse av samtykke (§ 10 i
den tidligere offentlighetsloven).
§ 10 i SDO fastsetter at Stortingets direktør
bestemmer hvilke stillingsinnehavere i administrasjonen som kan
avgjøre anmodninger om dokumentinnsyn. Den som har fått avslag på
en anmodning om innsyn, kan påklage avslaget til direktøren når
avgjørelsen er truffet av en tjenestemann som er underordnet direktøren. Avgjørelser
truffet av direktøren kan påklages til Presidentskapet.
I 2008 er det registrert i alt 139 anmodninger
om innsyn i Stortingets dokumenter, derav 79 som gjaldt komiteenes
dokumenter. 19 anmodninger ble avslått, derav ingen som gjaldt komitédokumenter.
Stortinget vedtok 30. september 2004 en ny § 100
i Grunnloven, der femte ledd har fått denne utforming: "Enhver har
Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne
i Retsmøder og folkevalgte Organer. Det kan i Lov fastsættes Begrænsninger
i denne Ret ud fra Hensyn til Personvern og af andre tungtveiende
Grunde."
I Innst. S. nr. 270 (2003–2004) om grunnlovsforslaget,
s. 59, gir kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykk for at prinsippet
om dokumentoffentlighet skal omfatte Stortinget og Stortingets organer.
Når det gjelder formuleringen om at unntak fra offentlighetsprinsippet
må vedtas ved "lov", viser komiteens flertall til at dagens offentlighetsbestemmelser
for Stortinget og Stortingets organer for en stor del er hjemlet
i plenarvedtak, og legger til grunn at en ny grunnlovsbestemmelse
ikke er til hinder for at disse kan videreføres. Det kan ikke sees
at mindretallet i komiteen tar avstand fra denne uttalelsen. Til
grunn for innstillingen ligger bl.a. St.meld. nr. 26 (2003–2004),
der Justisdepartementet på s. 140 uttaler om denne problemstillingen
at de hensyn som ligger bak lovskravet, er godt ivaretatt ved plenarbeslutningsformen.
Under henvisning til ovenstående
går Presidentskapet inn for at reglene om dokumentoffentlighet
for Stortinget fortsatt har form av plenarvedtak. Også for disse
reglene gjelder kravet i Grunnloven § 100 om at unntak fra hovedregelen
om rett til dokumentinnsyn må bygge på hensyn til personvern eller
andre tungtveiende grunner.
Den nye loven av 19. mai 2006 nr. 16 om rett
til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) trådte
i kraft 1. januar 2009. Det vises til forarbeidene i Ot.prp. nr.
102 (2004–2005), Ot.prp. nr. 9 (2005–2006) og Innst. O. nr. 41 (2005–2006).
§ 2 tredje ledd i den nye loven har en tilsvarende bestemmelse som
den tidligere loven om at den ikke gjelder for Stortinget, Riksrevisjonen,
Stortingets ombudsmann for forvaltningen og andre organer for Stortinget.
Loven er gjengitt i vedlegg 2 til denne innstillingen.
Ot.prp. nr. 102 (2004–2005) omtaler hovedinnholdet
i den nye loven slik at den utvider retten til innsyn i dokumenter
i offentlig virksomhet. Den omfatter flere virksomheter enn tidligere lov.
Den innebærer videre en utvidelse av hva slags informasjon det kan
kreves innsyn i, og innsnevrer adgangen til å gjøre unntak fra innsyn.
Presidentskapet foreslår
at reglene om dokumentoffentlighet for Stortinget fortsatt skal
ha som utgangspunkt at bestemmelsene i loven om rett til innsyn
i dokumenter i offentleg verksemd (offentleglova) skal gjelde tilsvarende
for Stortinget, så langt de passer, jf. § 1. Det trengs imidlertid
fortsatt noen presiseringer i reglene for Stortinget, og det foreslås
enkelte unntak fra loven, på områder hvor det anses å være gode grunner
for dette.
Forskrifter fastsatt av Kongen med hjemmel i den
tidligere offentlighetsloven §§ 3 og 11 ble gjort direkte gjeldende
for Stortinget så langt de passet, på samme måte som loven, jf.
SDO § 1 første ledd, mens det i § 9 ble overlatt til Presidentskapet
å gi bestemmelser tilsvarende forskrift fastsatt av Kongen med hjemmel
i loven § 8 om betaling for kopier etc. Forskrift fastsatt med hjemmel
i andre bestemmelser i offentlighetsloven gjaldt formelt ikke for
Stortinget. Mange bestemmelser i den nye loven gir hjemmel til å
gi regler ved forskrift. "Offentlegforskrifta" er gitt ved kgl.res.
17. oktober 2008 og trådte i kraft 1. januar 2009 (bortsett fra
§ 6 om journaler på Internett, som blir omtalt nedenfor). Forskriften
er gjengitt i vedlegg 3 til denne innstilling. En del regler i denne
forskriften er etter sitt innhold ikke aktuelle for Stortinget.
Andre regler kan og bør gjelde også for Stortinget, helt eller delvis,
det gjelder bl.a. § 4 om at det kan kreves betaling for innsyn i
visse tilfelle, § 5 om enkelte unntak fra rett til kopi, § 6 om
innholdet i journaler som blir lagt ut på Internett, § 9 om visse
unntak fra rett til innsyn og § 10 om innsyn i graderte dokumenter.
Presidentskapet finner det i
utgangspunktet mest hensiktsmessig at også forskriftene som gis med
hjemmel i offentleglova skal gjelde tilsvarende for Stortinget,
så langt de passer, på samme måte som loven. Særlig av hensyn til
forskrifter som måtte bli gitt senere, foreslås likevel at Presidentskapet
kan bestemme at visse forskriftsregler ikke skal gjelde og eventuelt
at andre regler skal gjelde i stedet, jf. SDO § 1 første ledd tredje
punktum. Som følge av dette foreslås nåværende § 9 ikke videreført
i det nye regelverket.
Noen bestemmelser i den nye loven gjelder bare for
virksomheter som er omfattet av EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5k (direktiv
2003/98/EF) om viderebruk av informasjon fra offentlig sektor. Dette
gjelder forbud mot forskjellsbehandling, forbud mot avtaler om enerett
og unntak fra dette forbudet, offentliggjøring av eventuelle standardlisenser
for bruk av informasjon fra det offentlige, bestemmelser om hvor
høy pris som kan kreves ved utlevering av informasjon, at retten
til kopi gjelder alle eksisterende språkversjoner og formater, og
at det skal opplyses hvem som er rettighetshaver når det blir gitt tilgang
til informasjon som det knytter seg immaterielle rettigheter til.
For å gjennomføre direktivet trengs noen lovendringer, og direktivet
er i hovedsak gjennomført ved den nye offentlighetsloven. Derfor
er det fastsatt i loven § 2 siste ledd at reglene i loven som er
gitt for å gjennomføre direktivet, skal ha et videre virkeområde
enn de andre reglene i loven, ved at de skal gjelde i alle tilfelle
der virksomheter som er omfattet av direktivet, gir ut informasjon,
selv om virksomheten ikke er omfattet av de andre reglene i loven.
Direktivet gjelder for dokumenter som offentlige myndigheter er
i besittelse av. Det er lagt til grunn at Stortinget er omfattet
av direktivet, derfor gjelder disse bestemmelsene i offentleglova
direkte for Stortinget i kraft av loven § 2 siste ledd.
Tittelen på den tidligere loven var "lov om
offentlighet i forvaltningen". Tittelen på den nye loven er "lov
om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd". Den tidligere
loven uttrykte det slik at dokumenter er offentlige eller kan unntas
fra offentlighet. Den nye loven uttrykker det tilsvarende slik at
dokumenter er åpne for innsyn eller kan unntas fra innsyn. Tilsvarende endringer
i terminologien foreslås i Stortingets regler, og tittelen på reglene
foreslås endret til "Regler om rett til innsyn i Stortingets dokumenter".
Ifølge § 2 første ledd gjelder SDO nå som nevnt ikke
for stortingsrepresentantene, gruppene og gruppesekretariatene,
og heller ikke for dokumenter som utveksles mellom disse og stortingsorganer
som er nevnt i § 1. Offentleglova gjelder "innsyn i dokument i offentleg
verksemd". Reglene for Stortinget kan fortsatt ikke gi rett til
innsyn hos stortingsrepresentantene, gruppene og gruppesekretariatene.
Spørsmålet om det hos Stortingets administrasjon,
presidentskap etc. bør kunne kreves innsyn i brevveksling med representantene
og gruppene, er drøftet på s. 10–11 i Innst. S. nr. 234 (1999–2000).
Der er det gitt følgende eksempler på dokumenter som utveksles mellom
representantene og Stortingets administrasjon eller et kollegialt organ
som administrasjonen er sekretariat for: Søknad om permisjon, reiseregning
m/vedlegg, telefonregning, søknad om dekning av spesielle utgifter
i forbindelse med reise, telefon etc., søknad om bruk av egen bil
mot refusjon etter km-godtgjørelse, regning for pårørendes besøksreise,
krav om etterlønn ut over en måned for representant som etter nyvalg
ikke fortsetter på Stortinget, søknad om forskudd på lønn, søknad om
tildeling av stortingsleilighet, korrespondanse vedrørende en tildelt
leilighet, korrespondanse om forsikringstilfelle under den kollektive forsikringsordningen,
krav om erstatning på områder hvor Stortinget er selvassurandør,
søknad om tildeling av barnehageplass, søknad om dekning av utgifter
til eksterne kurs. (Enkelte av disse eksemplene er ikke lenger aktuelle,
og nye er kommet til.)
Det er påpekt i innstillingen at dersom det
som hovedregel skal gjelde offentlighet for dokumenter som utveksles
mellom stortingsrepresentantene/gruppene og Stortingets administrasjon, vil
det også på dette området gjelde unntak for opplysninger som er
undergitt taushetsplikt. Som nevnt, har tilsatte i Stortingets administrasjon
taushetsplikt bl.a. for "noens personlige forhold", og dette unntaket
er aktuelt for en del opplysninger i dokumenter som utveksles mellom
representantene og administrasjonen. Vurderingen av hvilke opplysninger
som er undergitt taushetsplikt, kan i mange tilfelle bli vanskelig
fordi kriteriet "noens personlige forhold" er sterkt skjønnspreget.
I forarbeidene til § 13 i forvaltningsloven er det bl.a. uttalt
at dette uttrykket omfatter opplysninger som etter sin art er følsomme
og som kan bidra til å utlevere eller skade vedkommende person hvis
de blir kjent av andre. Det er ikke anledning til å gi innsyn i
opplysninger som er undergitt taushetsplikt.
Under hensyn til at det inntil da vanligvis
ikke hadde blitt praktisert offentlighet for denne type dokumenter,
og at det vil gjelde betydelige unntak fra en eventuell hovedregel
om offentlighet, ble det vedtatt at reglene om offentlighet for
Stortinget ikke skal gjelde for dokumenter som utveksles mellom
representantene/gruppene og Stortingets presidentskap etc. Gruppene
ble sidestilt med representantene fordi det kan være noe tilfeldig
om et brev går fra/til en representant eller fra/til gruppen på
vegne av representanten.
Det forhold at et dokument faller utenfor SDO innebærer
ikke et forbud mot å gi innsyn i dokumentet. Men innsyn kan ikke
gis i taushetsbelagte opplysninger. I noen tilfelle har det vært gitt
innsyn i dokumenter som utveksles mellom representantene/gruppene
og Stortingets presidentskap/administrasjon:
Det er gitt innsyn
i enslydende skriv til alle representantene
eller gruppene.
Presidentskapet besluttet 29. november
2001 at reglene om dokumentoffentlighet for Stortinget gis anvendelse
for representantenes reiseregninger. Unntak gjelder for opplysninger
som er undergitt taushetsplikt. Vedtaket omfatter også bilagene
til reiseregningene, bortsett fra utgifter som Stortinget ikke refunderer.
Noe av bakgrunnen for vedtaket var at det i praksis var lagt til grunn
at regjeringsmedlemmers og forvaltningstjenestemenns reiseregninger
er offentlige etter offentlighetsloven, som hovedregel. Det ble antatt
at slike reiseregninger ikke kunne unntas fra offentlighet med hjemmel
i den tidligere lovens § 5 om forvaltningens interne dokumenter.
Stortingets lønnskommisjon ba i 2006 Presidentskapet
fremskaffe en oversikt over hvilke ytelser representantene mottar
fra de tilskudd Stortinget har bevilget til partigruppene, og hvilke
av disse som er innberetningspliktige i forhold til skattemyndighetene.
Presidentskapet oversendte brevet til stortingsgruppene med anmodning
om bistand. Gruppenes brev til Presidentskapet med svar på spørsmålene
ble besluttet gjort offentlig.
I retningslinjene for bruk av tilskudd
fra Stortinget til stortingsgruppene, som ble vedtatt av Stortinget
9. oktober 2006, er det bestemt i § 7 at gruppene skal føre regnskap
og sende årlig regnskapsrapport til Presidentskapet. Regnskapene skal
revideres av en statsautorisert revisor oppnevnt av Presidentskapet,
og revisjonsberetningen for hvert grupperegnskap skal framlegges for
Presidentskapet. Regnskapsrapportene og revisjonsberetningene gjøres
offentlig tilgjengelige når de fremmes for Presidentskapet, heter det
i § 7 siste ledd i retningslinjene.
I denne sammenheng nevnes også at Presidentskapet
9. oktober 2008 besluttet at fra 1. januar 2009 skal det praktiseres
meroffentlighet omkring Stortingets dekning av representantenes
samlede utgifter til mobil- og andre telekommunikasjonstjenester.
Vedtaket gjelder ikke de enkelte telefonregningene, men sluttsummen
for den enkelte representant. Vedtaket går ut på å gi innsyn i visse
dokumenter som administrasjonen har utarbeidet for sin interne saksforberedelse,
og som derfor kan unntas fra offentlighet, jf. § 14 i den nye loven,
men som er undergitt regelen om merinnsyn. Presidentskapet la til
grunn at disse opplysningene ikke er undergitt taushetsplikt.
Den nye offentleglova har opprettholdt reglene som
er omtalt foran bl.a. om foreleggelse etter anmodning for den som
har krav på taushet, og om at de deler av dokumentet som ikke inneholder
taushetsbelagte opplysninger, som hovedregel er offentlig, jf. §§ 12
og 13. Dessuten er tilføyd en ny regel om at det kan gjøres unntak fra
offentlighet også for resten av dokumentet dersom det vil være urimelig
arbeidskrevende for organet å skille ut disse delene.
Presidentskapet har
kommet til at dokumenter som utveksles mellom representantene/gruppene
og Presidentskapet/Stortingets administrasjon, bør omfattes av reglene
om innsyn i Stortingets dokumenter. Den någjeldende unntaksregelen
går lenger enn det er grunn til ut fra hensynet til personvern.
Videre legger Presidentskapet vekt på at det er betydelig
offentlig interesse for innsyn i en del av disse dokumentene og
opplysningene, og at det i praksis er gitt innsyn i flere tilfelle.
Fortsatt vil det i en del av disse dokumentene være opplysninger om
enkeltpersoners personlige forhold som er undergitt taushetsplikt.
Etter Presidentskapets oppfatning kan og bør dette
vurderes når det blir bedt om innsyn. Presidentskapet foreslår
derfor at unntaksregelen for disse dokumentene blir tatt ut av § 2.
Dermed vil de generelle reglene i SDO og offentleglova gjelde også
for disse dokumentene. Regelen som blir stående igjen i § 2 første
ledd om at SDO ikke gjelder for representantene og gruppene, innebærer
at det ikke kan kreves innsyn hos disse.
Som omtalt ovenfor, gjelder SDO ikke for proposisjoner,
meldinger, representantforslag, komitéinnstillinger og andre dokumenter
som tas inn i de trykte stortingsforhandlingene – bortsett fra spørsmål
til medlemmer av regjeringen til skriftlig besvarelse, med svar.
Reglene gjelder heller ikke for dokumenter hvor spørsmålet om dokumentoffentlighet
er løst ved bestemmelser i forretningsordenen eller ved særskilt
vedtak av Stortinget.
Den sistnevnte bestemmelsen foreslås opprettholdt,
men den først omtalte foreslås ikke videreført. Bestemmelsen må
anses som unødvendig fordi det følger av Grunnloven, forretningsordenen,
sedvaner eller særskilte stortingsvedtak om slike dokumenter er
offentlige og i tilfelle fra hvilket tidspunkt.
Presidentskapet foreslår
reglene på dette området opprettholdt.
I praksis er det også blitt reist spørsmål om
innsyn i korrespondanse mellom Stortinget og stortingsoppnevnte
granskingskommisjoner eller utredningsutvalg. Presidentskapet foreslår
at slike organer blir omfattet av de samme reglene som de andre
Stortingets organer. § 3 foreslås omformulert, bl.a. foreslås "Stortingets
eksterne organer" innført som fellesbetegnelse på disse organene.
§ 29 i den nye loven bestemmer at et organ som mottar
et innsynskrav, skal vurdere kravet konkret og selvstendig. Dette
fulgte også av den tidligere loven, og innebærer at et organ som mottar
et krav om innsyn, ikke har rett til å avvise kravet med den begrunnelse
at dokumentet er utarbeidet av et annet organ eller at et annet organ
er nærmere til å vurdere kravet. Organet kan heller ikke automatisk
legge til grunn påskrift gjort av avsenderorganet, men må vurdere
kravet selvstendig.
De gjeldende reglene for Stortinget har andre
regler enn dette på to områder. § 2 tredje ledd fastsetter at SDO
ikke gjelder for dokumenter som i original eller kopi også finnes
hos et forvaltningsorgan, bortsett fra brev til eller fra Stortinget.
I innstillingen s. 8 er dette begrunnet med at Stortinget får oversendt
kopi av mange brev som er adressert til eller sendt fra et forvaltningsorgan, og
at det ikke vil være hensiktsmessig om de som ønsker innsyn i forvaltningens
saksdokumenter, kan velge å rette krav om innsyn til Stortinget,
i stedet for å rette det til forvaltningsorganet. Men brev til eller
fra Stortinget går som nevnt inn under SDO. At reglene ikke gjelder,
innebærer ikke forbud mot at det kan gis innsyn i slike dokumenter,
og i noen tilfelle har det vært gitt innsyn, når det har vært åpenbart
at dokumentet er offentlig etter loven.
§ 6 i SDO fastsetter at når et forvaltningsorgan har
påført et dokument påtegning om at det er unntatt fra offentlighet
etter offentlighetsloven, kan det i Stortinget uten videre unntas
fra offentlighet. Regelen er begrunnet med at det ikke vil være
rimelig at et dokument som forvaltningen har unntatt fra offentlighet,
skal kunne kreves utlevert fra Stortinget, og at det heller ikke
kan være nødvendig at det i Stortinget foretas en ny vurdering av
spørsmålet om offentlighet når forvaltningen allerede har tatt stilling
til det. Men Stortinget vil ha anledning til å foreta en selvstendig
vurdering av spørsmålet.
På begge disse punkter finner Presidentskapet at
særreglene for Stortinget er godt begrunnet og at de bør opprettholdes,
i henholdsvis § 2 tredje ledd og § 6. Begrepet "forvaltningsorgan"
er brukt i gjeldende regler fordi den tidligere offentlighetsloven
gjaldt for forvaltningsorganer. Virkeområdet for den nye offentleglova
er utvidet til også å omfatte en del selvstendige rettssubjekter,
se § 2 i loven. Derfor foreslås at begrepet "forvaltningsorgan"
i de to omtalte bestemmelsene i SDO endres til "organ som offentleglova
gjelder for".
Bestemmelsen om unntak for innsyn i opplysninger
som er undergitt taushetsplikt i henhold til instruks for tilsatte
i Stortingets administrasjon, opprettholdes i § 7, jf. offentleglova
§ 13.
Den nye offentleglova har i §§ 17–26 bestemmelser
om adgang til å unnta opplysninger av bestemt innhold fra innsyn.
Dette gjelder bl.a. hvor unntak anses påkrevd av hensyn til Norges
utenrikspolitiske interesser, det offentliges forhandlingsposisjon,
gjennomføring av kontroll- og reguleringstiltak mv. Dessuten kan
det gjøres unntak for en del dokumenter i tilsettingssaker. Gjennom
henvisningen i SDO § 1 vil disse bestemmelsene gjelde tilsvarende
for Stortinget.
§ 5 i SDO bestemmer at møteprotokoll for de kollegiale
organene som er omhandlet i § 4 annet punktum, ikke er offentlig.
Dette gjelder stortingskomiteene, Presidentskapet, Stortingets internasjonale
delegasjoner og andre kollegiale organer som har sekretariat i Stortingets
administrasjon. Fordi disse organene holder sine møter for lukkede
dører (unntatt åpne høringer i komiteene), har møteprotokollene
vært ansett som fortrolige og har ikke vært tilgjengelige for innsyn
fra utenforstående. I § 8 i SDO er det bestemt at det heller ikke
skal vurderes meroffentlighet for disse møteprotokollene, men Presidentskapet
kan samtykke i innsyn. I enkelte tilfelle har Presidentskapet etter
søknad gitt forskere innsyn i komiteers møteprotokoller. Det ble
funnet behov for særreglene i SDO fordi offentlighetsloven ikke
ble antatt å gi tilstrekkelig hjemmel for unntak fra innsyn.
Praksis med hensyn til innsyn i komitéprotokollene
er blitt myket opp i de senere år. I april 2004 imøtekom Presidentskapet
anmodninger fra journalister om innsyn i alle fagkomiteers møteprotokoller
for så vidt gjaldt tilstedeværende eller fraværende medlemmer i
komitemøtene i samlingen 2003–2004. I november 2008 imøtekom Presidentskapet
en tilsvarende anmodning fra en journalist om å få opplyst hvert
komitémedlems "oppmøtefrekvens" i 2008.
SDO gjelder ikke for protokoller og referater
fra møter i den utvidede utenrikskomité og Europautvalget fordi
det her gjelder spesielle regler i henhold til FO og stortingsvedtak.
Stortinget vedtok 20. juni 1996, jf. Innst. S. nr. 295 (1995–1996),
bl.a. at protokoller og referater fra møter i den utvidede utenrikskomite
skal vurderes for avgradering etter 30 år. Når referatet inneholder redegjørelse
av medlem av regjeringen, skal det innhentes uttalelse om avgraderingsspørsmålet fra
vedkommende departement. Utvalget til å gjennomgå saker behandlet
for lukkede dører, legger fram tilråding for Presidentskapet, som kan
ta beslutning om avgradering. Det er ikke gitt regler om åpning
for innsyn etter en viss tid i andre komiteers og andre organers
møteprotokoller.
Presidentskapet har gitt følgende retningslinjer for
føring av komiteenes møteprotokoller i skriv av 19. mai 2004 til
komiteene:
"Protokollen for hvert møte skal inneholde opplysninger
om:
hvilke
komitemedlemmer som er til stede,
hvem som leder møtet,
hvilke saker som behandles,
hvilke organisasjoner/institusjoner/personer som
er til stede ved høringer,
alle beslutninger som blir tatt av komiteen,
forslag som blir fremsatt for avstemning
i komiteen, med navn på forslagsstiller og hva forslaget går ut
på. I tilfelle dissens ved avstemning protokolleres stemmetallene,
men ikke hvordan den enkelte stemte.
Et eller flere medlemmer som tilhørte mindretallet
ved en avstemning, kan under møtet kreve tatt inn en kort protokolltilførsel
som begrunnelse for sin stemmegivning. Et eller flere medlemmer som
tilhørte flertallet ved samme avstemning, kan kreve tatt inn en
kort protokolltilførsel som svar på en protokolltilførsel fra et
mindretall.
Protokollen skal ikke gjengi uttalelser
som er gitt av et medlem under møtet."
Presidentskapet viser
til de omtalte tilfellene hvor det er samtykket i innsyn i komitéprotokollenes
opplysninger om tilstedeværende/fraværende medlemmer. Videre vises
til vedtaket fra 1996 om at den utvidede utenrikskomités protokoller
og referater skal vurderes for avgradering etter 30 år. Presidentskapet finner
at det ikke lenger er grunn til å kreve samtykke av Presidentskapet
i det enkelte tilfelle som vilkår for innsyn i møteprotokollene
for Stortingets komiteer og andre kollegiale organer. Når det gjelder
komitéprotokollene, vil det etter Presidentskapets oppfatning
i alminnelighet ikke være betenkelig å gi innsyn, jf. retningslinjene ovenfor
om innholdet i protokollene. Generelt kan det være større betenkeligheter
med hensyn til å gi innsyn i møteprotokollene til Presidentskapet
og de andre organene. Presidentskapet foreslår § 5
endret slik at møteprotokollene for Stortingets kollegiale organer
kan unntas fra innsyn, dette innebærer at merinnsyn skal vurderes konkret.
I enkelte tilfelle kan en protokoll inneholde opplysninger som er
undergitt taushetsplikt.
§ 8 i SDO bestemmer at selv om et dokument kan
unntas fra offentlighet, skal det vurderes om det likevel bør kunne
gjøres kjent helt eller delvis. Dette gjelder ikke dokument som
er omhandlet i § 5, dvs. visse organers møteprotokoller, men som
nevnt kan Presidentskapet samtykke i innsyn i disse. Hovedregelen
var i samsvar med den tilsvarende i offentlighetsloven § 2 tredje
ledd. Bestemmelsen om merinnsyn i den nye offentleglova § 11 har
fått en tilføyelse om at organet bør gi innsyn dersom hensynet til offentlig
innsyn veier tyngre enn behovet for unntak. Reglene om merinnsyn
gjelder ikke for opplysninger som er undergitt taushetsplikt.
Som følge av forslaget som er omtalt ovenfor
om at de vanlige reglene om merinnsyn skal gjelde for møteprotokollene
for Stortingets kollegiale organer, er det ikke nødvendig å opprettholde særregelen
om merinnsyn i SDO § 8, og denne foreslås derfor ikke videreført.
Dermed vil § 11 i offentleglova gjelde fullt ut.
Den tidligere offentlighetsloven bestemte at journal
og lignende register er offentlig, og at forvaltningsorganene skal
føre journal etter bestemmelsene i arkivloven med forskrifter. Tilsvarende
bestemmelser er tatt inn i den nye loven §§ 3 og 10. Nærmere regler
om journalføring er gitt i arkivforskriften av 11. desember 1998,
som er gitt med hjemmel i arkivloven av 4. desember 1992 nr. 126.
Etter § 2-6 i arkivforskriften har organet plikt til å registrere
i journalen alle inngående og utgående saksdokumenter som er gjenstand
for saksbehandling og har verdi som dokumentasjon. Organinterne
dokumenter registreres i journalen så langt organet finner det tjenlig,
men visse organinterne dokumenter skal alltid journalføres. Etter
§ 2-7 i arkivforskriften skal innføring i journalen skje på en måte
som gjør det mulig å identifisere dokumentet, så langt dette kan
gjøres uten å røpe opplysninger som er undergitt taushetsplikt eller
som ellers kan unntas fra offentlig innsyn. Er det ikke mulig å registrere
et dokument uten å røpe opplysninger som er undergitt taushetsplikt
etc., kan det nyttes nøytrale kjennetegn, utelatelser eller overstryking
på den kopi eller utskrift av journalen som allmennheten kan kreve
innsyn i.
Forvaltningen har hittil ikke hatt plikt til
å gjøre journaler elektronisk tilgjengelige, f.eks. på Internett,
men de elektroniske postjournalene i departementene og en del underliggende
organer har i noen år vært tilgjengelige på Internett for presse-
og andre medieredaksjoner. Etter offentleglova § 10 annet ledd kan
Kongen gi forskrift om at organ som fører elektronisk journal, skal
gjøre den allment tilgjengelig på Internett. Offentlegforskrifta
fastsetter i § 6 at en del nærmere bestemte forvaltningsorganer
som fører elektronisk journal, skal gjøre journalen tilgjengelig
for allmennheten på Internett. Dette omfatter bl.a. alle departementene.
Forskriften har også bestemmelser om innholdet i journaler som blir
gjort tilgjengelige på Internett. § 6 om "Offentlig elektronisk
postjournal" er ikke satt i verk fra 1. januar 2009 fordi de tekniske
løsningene må ferdigutvikles og nye rutiner må på plass. Justisdepartementet
har opplyst at problemer som kan oppstå med hensyn til personvern og
fare for bygging av personprofiler når journaler blir gjort allment
tilgjengelige på Internett, blir avhjulpet gjennom at det blir innført
visse begrensninger i søkemulighetene for de journaler som er omfattet
av den obligatoriske ordningen. Departementet opplyser at § 6 vil
tre i kraft i løpet av 2009.
Organ som er omfattet av offentleglova kan også gjøre
saksdokumenter allment tilgjengelige på Internett (med unntak for
opplysninger som er underlagt taushetsplikt mv.), jf. loven § 10
tredje ledd. Nærmere bestemmelser om dette er gitt i forskriften
§ 7.
Arkivforskriften gjelder ikke for Stortinget,
men Stortingets administrasjon fører elektronisk journal, og reglene
i arkivforskriften blir fulgt. Journalen er offentlig tilgjengelig
på papir i Stortinget. Administrasjonen arbeider med sikte på at
Stortingets elektroniske journal skal gjøres offentlig tilgjengelig
på Internett i løpet av 2009. For tiden er det ikke aktuelt å gjøre
Stortingets saksdokumenter offentlig tilgjengelige på Internett.
Etter Presidentskapets oppfatning
bør de regler som vil gjelde for bl.a. departementene om offentlig
elektronisk postjournal, gjelde tilsvarende for Stortinget. Bestemmelsen
i offentleglova § 10 første ledd om at det skal føres journal etter
reglene i arkivloven med forskrifter, vil gjelde for Stortinget
gjennom henvisningen til offentleglova i SDO § 1. Det foreslås tatt
inn en bestemmelse i § 8 om at Stortingets elektroniske journal
skal gjøres tilgjengelig for allmennheten på Internett i samsvar
med § 6 i offentlegforskrifta. § 8 i SDO foreslås satt i kraft samtidig
med § 6 i forskriften.
I samsvar med den tidligere offentlighetsloven § 2
fastsetter SDO i § 1 at retten til innsyn gjelder "dokumenter i
en bestemt sak". Den nye loven har i § 28 opprettholdt som hovedregel
at innsynskravet må gjelde en bestemt sak, men det er tilføyd at
det i rimelig utstrekning kan kreves innsyn i saker av en bestemt
art. Som begrunnelse er vist til at det på bakgrunn av den teknologiske
utviklingen i mange tilfelle ikke vil være særlig arbeidskrevende
eller vanskelig å etterkomme et innsynskrav som gjelder flere saker
av en bestemt art. Dersom det vil være urimelig arbeidskrevende
å etterkomme et slikt krav, vil det være anledning til å avslå kravet.
Presidentskapet tilrår
at Stortingets regler ikke gjør unntak fra offentleglova på dette
punkt.
Den nye loven har i § 9 fått en innholdsmessig sett
ny bestemmelse som innebærer at alle kan kreve at organet lager
en sammenstilling av opplysninger som er elektronisk lagret i databasene til
organet, dersom sammenstillingen kan gjøres med enkle fremgangsmåter.
Det kan kreves innsyn i en slik sammenstilling, dersom den ikke
inneholder opplysninger som unntas etter andre regler i loven. Hensynet
til den arbeidsbyrde organet vil bli påført, vil være avgjørende
for om et krav om å lage en sammenstilling må etterkommes. Dersom
det blir bedt om at det lages en sammenstilling av opplysninger
som det allerede i utgangspunktet skal eller kan gjøres unntak fra innsyn
i, vil organet ikke ha plikt til å gjennomføre sammenstillingen
dersom det ikke er aktuelt å utøve merinnsyn helt eller delvis.
Etter Presidentskapets oppfatning
bør denne paragrafen gjelde også for Stortinget.
SDO fastsetter i § 1 at retten til innsyn oppstår "når
dokumentet er kommet inn til eller sendt fra Stortinget". Dette
var i samsvar med § 3 i den tidligere loven. For øvrig gjaldt regelen
i loven § 3 om at dersom behandlingen av en sak blir avsluttet uten
at dokument blir sendt ut, blir saksdokumentene offentlige når saken
er ferdig behandlet. Disse reglene blir i hovedsak videreført i
den nye loven § 4, men når en sak blir avsluttet uten at noe dokument
blir sendt ut av organet, blir dokumentet omfattet av innsynsretten
allerede når det er ferdigstilt. (Dokument som er utarbeidet til
bruk for den interne saksforberedelsen i organet, kan likevel unntas
etter § 14 i den nye loven.)
Den tidligere offentlighetsloven ga en meget
begrenset adgang til å bestemme at det i en sak skulle gjelde offentlighet
fra et senere tidspunkt i saksforberedelsen. Vilkårene var at dokumentene
som foreligger antas å gi et direkte misvisende bilde av saken,
og at offentlighet derfor kan skade åpenbare samfunnsmessige eller
private interesser. Regelen ble gjort tilsvarende gjeldende for
Stortinget. Den nye loven viderefører i § 5 de tidligere reglene,
men det er tilføyd en ny regel om at innsyn kan utsettes inntil
dokumentet har kommet fram til den det vedkommer, eller inntil hendelsen
der det som skal offentliggjøres har funnet sted, i begge tilfelle
dersom vesentlige private eller offentlige hensyn tilsier det.
Presidentskapet tilrår
at reglene i offentleglova skal gjelde tilsvarende for Stortinget
også på disse punkter. Formuleringen av innledningen i § 1 foreslås
endret i samsvar med ordlyden i loven § 3.
Etter tidligere lov kunne forvaltningen ikke kreve
betaling for kopier mv. som ble gitt for å imøtekomme innsynsretten,
uten at betaling hadde hjemmel i forskrift. Det ble gitt få forskrifter om
betaling. I henhold til SDO § 9 kan Stortingets presidentskap gi
bestemmelser tilsvarende slike forskrifter, men det er ikke gitt slike
bestemmelser. Den nye loven § 8 opprettholder regelen om at betaling
bare kan kreves dersom det har hjemmel i forskrift. § 4 i forskriften
gir adgang til å ta betaling for innsyn i visse tilfelle.
Etter Presidentskapets oppfatning
bør hovedregelen om gratis innsyn fortsatt gjelde også for Stortingets
dokumenter. Reglene i forskriften foreslås gjort tilsvarende gjeldende
for Stortinget gjennom henvisningen i SDO § 1.
De nye reglene foreslås satt i kraft 1. april
2009, unntatt § 8 om elektronisk journal på Internett, jf. ovenfor.
Presidentskapet viser
til ovenstående og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I
Regler om rett til innsyn i Stortingets
dokumenter
§ 1
§ 2
§ 3
§ 4
§ 5
§ 6
§ 7
§ 8
§ 9
Alle kan hos Stortinget kreve innsyn i Stortingets
saksdokumenter, journaler og lignende registre, dersom ikke annet
følger av disse regler. Bestemmelsene i lov 19. mai 2006 nr. 16 om
rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)
gjelder tilsvarende, så langt de passer, med de presiseringer og
unntak som følger av disse regler. Det samme gjelder forskrift gitt
med hjemmel i offentleglova, hvis ikke Stortingets presidentskap
beslutter noe annet.
Begrepet «Stortinget» i disse regler omfatter
– foruten Stortinget som kollegialt organ – Lagtinget, Odelstinget,
stortingskomiteene, Presidentskapet, Stortingets internasjonale
delegasjoner, andre kollegiale organer som har sekretariat i Stortingets
administrasjon, og Stortingets administrasjon.
Disse regler gjelder ikke for stortingsrepresentantene,
stortingsgruppene og gruppesekretariatene.
Videre gjelder reglene ikke for dokumenter hvor spørsmålet
om innsyn er løst ved bestemmelse i Stortingets forretningsorden
eller ved særskilt vedtak av Stortinget.
Reglene gjelder heller ikke for dokumenter som i
original eller kopi også finnes hos et organ som offentleglova gjelder
for, bortsett fra brev til eller fra Stortinget.
Dokumenter som utveksles mellom Stortinget og
Stortingets eksterne organer, og som gjelder et av de eksterne organers
budsjett eller interne administrasjon, kan unntas fra innsyn. Stortingets
eksterne organer er i denne sammenheng: Riksrevisjonen, Stortingets
ombudsmann for forvaltningen, Ombudsmannsnemnda for Forsvaret, Ombudsmannsnemnda
for sivile vernepliktige, Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste og stortingsoppnevnte granskingskommisjoner
og utredningsutvalg.
Dokumenter som utveksles mellom Stortinget og
et forvaltningsorgan, og som gjelder budsjettet for Stortinget eller
et av de andre organene som er nevnt i første ledd, kan også unntas
fra innsyn.
Dokumenter som utveksles mellom to organer som
nevnt i § 1 annet ledd, er som hovedregel åpne for innsyn. Dokumenter
som er utarbeidet av sekretariatet for en stortingskomité, Stortingets
presidentskap, en av Stortingets internasjonale delegasjoner eller
et annet kollegialt organ som har sekretariat i Stortingets administrasjon,
til bruk for organet, kan unntas fra innsyn. Dersom et organ ber
et annet organ om uttalelse, kan både brevet der det bes om uttalelse
og uttalelsen unntas fra innsyn. Et dokument som utveksles mellom
Stortingets presidentskap eller Stortingets administrasjon og en
tilsatt i administrasjonen, kan unntas fra innsyn.
Møteprotokoll for de kollegiale organer som
er omhandlet i § 4 annet punktum, kan unntas fra innsyn.
Har et organ som offentleglova gjelder for, påført
et dokument påtegning om at det er unntatt fra innsyn etter offentleglova,
kan det i Stortinget uten videre unntas fra innsyn.
Opplysninger som er undergitt taushetsplikt
i henhold til instruks for tilsatte i Stortingets administrasjon,
er unntatt fra innsyn.
Stortingets elektroniske journal skal gjøres tilgjengelig
for allmennheten på Internett i samsvar med § 6 i offentlegforskrifta
av 17. oktober 2008.
Stortingets direktør bestemmer hvilke stillingsinnehavere
i administrasjonen som kan avgjøre anmodninger om dokumentinnsyn.
Den som har fått avslag på en anmodning om innsyn, kan påklage avslaget
til direktøren når avgjørelsen er truffet av en tjenestemann som
er underordnet direktøren. Avgjørelser truffet av direktøren kan
påklages til Presidentskapet.
II
Ikrafttreden mv.
Disse regler trer i kraft den 1. april 2009,
bortsett fra § 8, som trer i kraft samtidig med § 6 i offentlegforskrifta.
Fra det tidspunkt reglene trer i kraft, oppheves Regler
om dokumentoffentlighet for Stortinget, vedtatt av Stortinget 14. juni
2000.
Med virkning fra 1. oktober 2009 skal "Lagtinget,
Odelstinget," utgå av § 1 annet ledd.
§ 1
Enhver kan hos Stortinget kreve å få gjøre seg kjent
med det offentlige innholdet av dokumenter i en bestemt sak, når
dokumentet er kommet inn til eller sendt fra Stortinget. Bestemmelsene i
lov av 19. juni 1970 nr 69 om offentlighet i forvaltningen gjelder
tilsvarende, så langt de passer, med de presiseringer og unntak
som følger av disse regler. Det samme gjelder forskrifter gitt med
hjemmel i offentlighetsloven § 3 og § 11.
Begrepet "Stortinget" i disse regler omfatter
- foruten Stortinget som kollegialt organ - Lagtinget, Odelstinget,
stortingskomiteene, Stortingets presidentskap, Stortingets internasjonale
delegasjoner, andre kollegiale organer som har sekretariat i Stortingets
administrasjon, og Stortingets administrasjon.
§ 2.
Disse regler gjelder ikke for stortingsrepresentantene,
stortingsgruppene og gruppesekretariatene, og heller ikke for dokumenter
som utveksles mellom disse og organer som nevnt i § 1 annet ledd.
Videre gjelder reglene ikke for kongelige proposisjoner
og meldinger, private forslag, komitéinnstillinger og andre dokumenter
som tas inn i de trykte Stortingsforhandlingene - bortsett fra spørsmål
til medlemmer av regjeringen til skriftlig besvarelse, med svar
- og for dokumenter hvor spørsmålet om dokumentoffentlighet er løst
ved bestemmelse i Stortingets forretningsorden eller ved særskilt
vedtak av Stortinget.
Reglene gjelder heller ikke for dokumenter som i
original eller kopi også finnes hos et forvaltningsorgan, bortsett
fra brev til eller fra Stortinget.
§ 3.
Dokumenter som utveksles mellom Stortinget og
Riksrevisjonen, Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Ombudsmannsnemnda
for Forsvaret, Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige eller
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste,
og som gjelder et av de sistnevnte organers budsjett eller interne
administrasjon, kan unntas fra offentlighet.
Dokumenter som utveksles mellom Stortinget og
et forvaltningsorgan, og som gjelder budsjettet for Stortinget eller
et av de andre organer som er nevnt i første ledd, kan også unntas
fra offentlighet.
§ 4.
Dokumenter som utveksles mellom to organer som
nevnt i § 1 annet ledd, er som hovedregel offentlige. Dokumenter
som er utarbeidet av sekretariatet for en stortingskomité, Stortingets presidentskap,
en av Stortingets internasjonale delegasjoner eller et annet kollegialt
organ som har sekretariat i Stortingets administrasjon, til bruk
for organet, kan unntas fra offentlighet. Dersom et organ ber et
annet organ om uttalelse, kan både brevet der det bes om uttalelse
og uttalelsen unntas fra offentlighet. Et dokument som utveksles
mellom Stortingets presidentskap eller Stortingets administrasjon
og en tilsatt i administrasjonen, kan unntas fra offentlighet.
§ 5.
Møteprotokoll for de kollegiale organer som
er omhandlet i § 4 annet punktum, er ikke offentlig.
§ 6.
Har et forvaltningsorgan påført et dokument påtegning
om at det er unntatt fra offentlighet etter offentlighetsloven,
kan det i Stortinget uten videre unntas fra offentlighet.
§ 7.
Opplysninger som er undergitt taushetsplikt
i henhold til instruks for tilsatte i Stortingets administrasjon,
er ikke offentlige.
§ 8.
Selv om et dokument kan unntas fra offentlighet, skal
det vurderes om det likevel bør kunne gjøres kjent helt eller delvis.
Dette gjelder ikke dokument som er omhandlet i § 5. Presidentskapet kan
likevel samtykke i innsyn i slike dokumenter.
§ 9.
Stortingets presidentskap kan gi bestemmelser tilsvarende
forskrifter som Kongen kan gi etter § 8 i offentlighetsloven.
§ 10.
Stortingets direktør bestemmer hvilke stillingsinnehavere
i administrasjonen som kan avgjøre anmodninger om dokumentinnsyn.
Den som har fått avslag på en anmodning om innsyn, kan påklage avslaget
til direktøren når avgjørelsen er truffet av en tjenestemann som
er underordnet direktøren. Avgjørelser truffet av direktøren kan
påklages til Presidentskapet.
Ikrafttreden
Disse regler trer i kraft den 1. januar 2001
og gjelder dokumenter som er kommet inn til eller sendt fra vedkommende
organ denne dato eller senere.
Formålet med lova er å leggje til rette for
at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje
informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga,
rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og
kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk
av offentleg informasjon.
Lova gjeld for
a) staten,
fylkeskommunane og kommunane,
b) andre rettssubjekt i saker der dei gjer
enkeltvedtak eller utferdar forskrift,
c) sjølvstendige rettssubjekt der stat,
fylkeskommune eller kommune direkte eller indirekte har ein eigardel
som gir meir enn halvparten av røystene i det øvste organet i rettssubjektet,
og
d) sjølvstendige rettssubjekt der stat,
fylkeskommune eller kommune direkte eller indirekte har rett til
å velje meir enn halvparten av medlemmene med røysterett i det øvste
organet i rettssubjektet.
Bokstavane c og d gjeld ikkje rettssubjekt som hovudsakleg
driv næring i direkte konkurranse med og på same vilkår som private.
For verksemder som etter offentleg oppkjøp eller liknande kjem inn
under bokstavane c eller d, gjeld lova frå og med fjerde månadsskiftet
etter den månaden da vilkåra vart oppfylte.
Kongen kan gi forskrift om at lova ikkje skal gjelde
for sjølvstendige rettssubjekt eller for visse dokument hos sjølvstendige
rettssubjekt som er omfatta av første ledd bokstavane c eller d,
dersom det må reknast som nødvendig ut frå omsynet til arten av
verksemda, konkurransesituasjonen eller andre særlege tilhøve. Det
same gjeld dersom det gjeld unntak frå innsynsretten for det alt
vesentlege av dokumenta til verksemda og særlege tungtvegande omsyn
tilseier det. Kongen kan gi forskrift om at lova heilt eller delvis
skal gjelde for sjølvstendige rettssubjekt som er knytte til stat
eller kommune utan å oppfylle vilkåra i første ledd bokstav c eller
d, eller som er unnatekne etter første ledd andre punktum.
Lova gjeld ikkje for Stortinget, Riksrevisjonen, Stortingets
ombodsmann for forvaltninga og andre organ for Stortinget.
Lova gjeld ikkje for gjeremål som domstolane har
etter rettsstellovene. Lova gjeld heller ikkje for gjeremål som
andre organ har etter rettsstellovene i eigenskap av rettsstellorgan.
Lova gjeld dessutan ikkje for gjeremål som politiet og påtalemakta
har etter straffeprosessloven. Kongen kan gi forskrifter om kva
lover som skal reknast som rettsstellover, og om at enkelte gjeremål
etter rettsstellovene likevel skal vere omfatta av lova.
Lova gjeld for Svalbard dersom ikkje anna blir fastsett
av Kongen.
Føresegnene i § 6, § 7 andre ledd, § 8 tredje
ledd andre punktum og fjerde og femte ledd og § 30 første ledd tredje
punktum og andre ledd gjeld uavhengig av føresegnene i paragrafen
her for alle verksemder som er omfatta av EØS-avtalen vedlegg XI
nr. 5k (direktiv 2003/98/EF) om vidarebruk av informasjon frå offentleg
sektor.
Saksdokument, journalar og liknande register for
organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller
forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i saksdokument,
journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ.
Med dokument er meint ei logisk avgrensa informasjonsmengd
som er lagra på eit medium for seinare lesing, lytting, framsyning,
overføring eller liknande.
Saksdokument for organet er dokument som er komne
inn til eller lagde fram for eit organ, eller som organet sjølv
har oppretta, og som gjeld ansvarsområdet eller verksemda til organet.
Eit dokument er oppretta når det er sendt ut av organet. Dersom
dette ikkje skjer, skal dokumentet reknast som oppretta når det
er ferdigstilt.
Følgjande skal ikkje reknast som saksdokument for
organet:
a) dokument
som inngår i bibliotek- eller museumssamling,
b) dokument som private har overlate til
offentleg arkiv for bevaring,
c) dokument som er overlate til eit organ
for offentleggjering i periodisk skrift som blir gitt ut av organet,
d) avis, tidsskrift, reklamemateriell og
liknande som organet mottek utan at det er knytt til ei bestemt
sak i organet, og
e) dokument som ein medarbeidar i organet
har motteke i annan eigenskap enn som tilsett i organet.
Omgrepet organ femner i lova her om alle verksemder
som lova gjeld for.
Organet kan fastsetje at det i ei bestemt sak
først skal vere innsyn frå eit seinare tidspunkt i saksførebuinga
enn det som følgjer av §§ 3 og 4, såframt det er grunn til å tru
at dei dokumenta som ligg føre, gir eit direkte misvisande bilete
av saka, og at innsyn derfor kan skade klare samfunnsmessige eller
private interesser.
For dokument som er utarbeidde av eller til
Riksrevisjonen i saker som han vurderer å leggje fram for Stortinget
som ledd i den konstitusjonelle kontrollen, gjeld innsyn først når
saka er motteken i Stortinget, eller når Riksrevisjonen har varsla
vedkommande organ om at saka er ferdigbehandla, jf. lov 7. mai 2004
nr. 21 om Riksrevisjonen § 18 andre ledd.
Dersom vesentlege private eller offentlege omsyn
tilseier det, kan innsyn i eit dokument utsetjast til det har komme
fram til den det vedkjem, eller hendinga der det skal offentleggjerast,
har funne stad.
Ved behandling av saker etter lova her eller
i andre tilfelle der det blir gitt tilgang til informasjon, er det
ikkje høve til noka slags forskjellsbehandling mellom samanliknbare
tilfelle eller til å avtale at nokon skal ha einerett på tilgang
til informasjon. At ein førespurnad er sett fram av ei offentleg
eller offentleg tilknytt verksemd, gir ikkje høve til forskjellsbehandling
når formålet med førespurnaden ikkje har samanheng med dei offentlege
gjeremåla til verksemda.
Forbodet i første ledd er ikkje til hinder for
at det kan gjerast avtalar om einerett dersom det er nødvendig for
å levere ei teneste i ålmenta si interesse. Det skal gjerast ei
ny vurdering av grunngivinga for å gjere slike avtalar kvart tredje
år. Avtalar om einerett som blir gjorde i medhald av leddet her,
skal vere offentlege. Det kan ikkje gjerast avtalar om einerett
til tilgang til informasjon som ålmenta etter føresegner i lov eller forskrift
har eit rettskrav på å få innsyn i.
Dersom ikkje anna blir fastsett av Kongen i
forskrift, gjeld føresegnene i paragrafen her berre for verksemder
som er omfatta av EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF)
om vidarebruk av informasjon frå offentleg sektor.
Informasjon som det er gitt tilgang til etter
lova her eller anna lovgiving som gir ålmenta rett til innsyn i
offentleg verksemd, kan brukast til eitkvart formål dersom ikkje
anna lovgiving eller retten til ein tredjeperson er til hinder for
det.
I verksemder som er omfatta av EØS-avtalen vedlegg
XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF) om vidarebruk av informasjon frå
offentleg sektor, skal eventuelle standardlisensar om bruk av offentleg
informasjon vere tilgjengelege i digitalt format, og dei må kunne
behandlast elektronisk. Kongen kan i forskrift fastsetje at det
same skal gjelde for verksemder som ikkje er omfatta av EØS-avtalen
vedlegg XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF) om vidarebruk av informasjon
frå offentleg sektor.
Organet kan berre krevje betaling for innsyn
etter denne lova dersom det har heimel i forskrift etter andre eller
tredje ledd.
Kongen kan gi forskrift om betaling for avskrifter,
utskrifter eller kopiar. Betalingssatsane skal vere slik at dei
samla inntektene ikkje blir større enn dei faktiske kostnadene ved
kopiering og utsending av dokument.
Kongen kan gi forskrift om at det kan krevjast betaling
for dokument dersom særlege tilhøve ved arten til dokumenta eller
verksemda gjer det rimeleg. Betalingssatsane skal fastsetjast slik
at dei samla inntektene ikkje blir større enn dei faktiske kostnadene
ved innsamling, produksjon, reproduksjon og formidling av informasjonen, med
tillegg av ei rimeleg avkastning av investeringane.
For verksemder som fell utanfor lova her, men som
er omfatta av anna lovgiving som gir ålmenta innsyn i offentleg
verksemd, eller av EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF) om
vidarebruk av informasjon frå offentleg sektor, må dei samla inntektene
ved informasjonsutlevering ikkje overstige dei faktiske kostnadene ved
innsamling, produksjon, reproduksjon og formidling av informasjonen,
med tillegg av ei rimeleg avkastning av investeringane.
Verksemder som krev betaling for informasjon, skal
offentleggjere betalingssatsane i elektronisk form dersom det er
mogleg og formålstenleg. På førespurnad skal verksemdene også gi
opplysningar om grunnlaget for utrekning av satsane og eventuelt
om kva faktorar som vil bli lagde til grunn for utrekninga i særlege
høve.
Dersom ikkje anna blir fastsett av Kongen i
forskrift, gjeld føresegnene i tredje ledd andre punktum og i fjerde
og femte ledd berre for verksemder som er omfatta av EØS-avtalen
vedlegg XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF) om vidarebruk av informasjon
frå offentleg sektor.
Alle kan krevje innsyn i ei samanstilling av
opplysningar som er elektronisk lagra i databasane til organet dersom
samanstillinga kan gjerast med enkle framgangsmåtar.
Organet skal føre journal etter reglane i arkivlova
med forskrifter.
Kongen kan gi forskrift om at organ som fører elektronisk
journal, skal gjere han allment tilgjengeleg på Internett, og om
korleis det skal gjerast.
Organ som er omfatta av lova her, kan gjere
dokument allment tilgjengelege på Internett, med unntak for opplysningar
som er underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov. Kongen
kan gi forskrift om tilgjengeleggjering av dokument på Internett
og om at visse typar personopplysningar, jf. personopplysningsloven
§ 2 nr. 1, og dokument som ein tredjeperson har immaterielle rettar
til, ikkje skal gjerast tilgjengelege på denne måten.
Når det er høve til å gjere unntak frå innsyn,
skal organet likevel vurdere å gi heilt eller delvis innsyn. Organet
bør gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn veg tyngre enn
behovet for unntak.
Når organet gjer unntak frå innsyn for delar
av eit dokument, kan det også gjere unntak for resten av dokumentet
dersom
a) desse delane
aleine vil gi eit klart misvisande inntrykk av innhaldet,
b) det vil vere urimeleg arbeidskrevjande
for organet å skilje dei ut, eller
c) dei unnatekne opplysningane utgjer den
vesentlegaste delen av dokumentet.
Opplysningar som er underlagde teieplikt i lov eller
i medhald av lov, er unnatekne frå innsyn.
Føresegnene i forvaltningsloven om teieplikt
gir sjølvstendige rettssubjekt som er nemnde i § 2 første ledd bokstav
c eller d i lova her, høve til å gjere unntak for dokument og opplysningar
i same omfang som dei gir forvaltningsorgan det.
Gjeld innsynskravet eit dokument som inneheld opplysningar
som er underlagde teieplikt, og denne plikta fell bort dersom den
som har krav på tystnad samtykkjer, skal innsynskravet saman med
ei eventuell grunngiving på oppmoding leggjast fram for vedkommande
med ein høveleg frist til å svare. Svarar vedkommande ikkje, skal dette
reknast som nekting av samtykke.
Eit organ kan gjere unntak frå innsyn for dokument
som organet har utarbeidd for si eiga interne saksførebuing.
Første ledd gjeld ikkje:
a) dokument
eller del av dokument som inneheld den endelege avgjerda til organet
i ei sak,
b) generelle retningslinjer for saksbehandlinga
til organet,
c) føredrag til saker som er avgjorde av
Kongen i statsråd, og
d) presedenskort og liknande, men ikkje
dersom kortet gjengir organinterne vurderingar.
Kongen kan gi forskrift om at det ikkje skal kunne
gjerast unntak etter første ledd i paragrafen her for bestemte dokument
i bestemte statlege eller statleg tilknytte organ.
Når det er nødvendig for å sikre forsvarlege
interne avgjerdsprosessar, kan organet gjere unntak frå innsyn for
dokument som organet har innhenta frå eit underordna organ til bruk
i den interne saksførebuinga si. Det same gjeld dokument som eit
departement har innhenta frå eit anna departement til bruk i den
interne saksførebuinga si.
Det kan vidare gjerast unntak for delar av dokument
som inneheld råd om og vurderingar av korleis eit organ bør stille
seg i ei sak, og som organet har innhenta til bruk for den interne saksførebuinga
si, når det er påkravd av omsyn til ei forsvarleg ivaretaking av
det offentlege sine interesser i saka.
Unntaka i paragrafen her gjeld tilsvarande for dokument
om innhenting av dokument som er nemnde i første og andre ledd,
og innkallingar til og referat frå møte mellom overordna og underordna
organ, mellom departement og mellom eit organ og nokon som gir råd
eller vurderingar som er nemnde i andre ledd.
Paragrafen her gjeld ikkje for dokument som
blir innhenta som ledd i allmenn høyring i ei sak.
Unntaka i §§ 14 og 15 gjeld ikkje:
a) saksframlegg
med vedlegg til eit kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalt organ,
b) sakliste til møte i folkevalde organ
i kommunar og fylkeskommunar,
c) dokument frå eller til kommunale og
fylkeskommunale kontrollutval, revisjonsorgan og klagenemnder, og
d) dokument i saker der ei kommunal eller fylkeskommunal
eining opptrer som ekstern part i høve til ei anna slik eining.
§ 14 gjeld likevel for dokument som blir utveksla
mellom kommunale og fylkeskommunale kontrollutval og sekretariatet
til utvalet.
Unntaket i § 14 gjeld ikkje for dokument frå
eller til eit kommunalt eller fylkeskommunalt særlovsorgan eller
eit kommunalt eller fylkeskommunalt føretak etter kommuneloven kapittel
11.
Unntaket i § 14 gjeld heller ikkje for dokument frå
eller til ei kommunal eller fylkeskommunal eining på område der
einingane har sjølvstendig avgjerdsrett. Unntaket i § 14 gjeld likevel
for dokument i saker der administrasjonssjefen eller kommunerådet
gjennomfører kontrolltiltak overfor ei eining, og for utkast til
vedtak og innstillingar som blir lagde fram for administrasjonssjefen
eller kommunerådet før det blir gjort vedtak, eller før ei innstilling
blir lagd fram for eit folkevalt organ. Unntaket i § 14 gjeld også
for merknader frå administrasjonssjefen eller kommunerådet til slike
utkast som er nemnde i førre punktum.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som
gjeld talar som medlemmer av kongehuset skal halde eller har halde,
og for dokument som gjeld reiseprogram for medlemmer av kongehuset.
Dette gjeld likevel ikkje for den endelege talen etter at han er
offentleg framført, og heller ikkje for dokument som gjeld reiseprogram,
etter at reisa er gjennomført eller reiseprogrammet er offentleggjort.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som
eit organ har utarbeidd eller motteke som part i ei rettssak for
norsk domstol.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som
blir utveksla mellom statlege organ og Sametinget og samiske organisasjonar
som ledd i konsultasjonar i samsvar med ILO-konvensjon nr. 169 om
urfolk og stammefolk i sjølvstendige statar artikkel 6. Dette gjeld
ikkje dokument som blir utveksla som ledd i allmenn høyring i ei
sak.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar
når det er påkravd av omsyn til Noregs utanrikspolitiske interesser
dersom:
a) det følgjer
av folkerettslege reglar at Noreg har plikt til å nekte innsyn i
opplysningane,
b) opplysningane er mottekne under føresetnad av
eller det følgjer av fast praksis at dei ikkje skal offentleggjerast,
eller
c) opplysningane gjeld norske forhandlingsposisjonar,
forhandlingsstrategiar eller liknande og forhandlingane ikkje er
avslutta. Etter at forhandlingane er avslutta, kan det framleis
gjerast unntak for slike opplysningar dersom det er grunn til å
tru at det vil bli teke opp igjen forhandlingar om den same saka.
Opplysningar i offisielle dokument som blir utveksla
mellom Noreg og ein mellomstatleg organisasjon i saker som gjeld
internasjonal normutvikling som kan få verknad for norsk rett, kan
det gjerast unntak for etter første ledd bokstav b berre dersom
det er påkravd av omsyn til tungtvegande utanrikspolitiske interesser.
Det same gjeld opplysningar om norske forhandlingsposisjonar etter
at posisjonane er lagde fram i forhandlingane.
I andre høve enn dei som er nemnde i første
og andre ledd, kan det gjerast unntak frå innsyn for opplysningar
når det er påkravd av særleg tungtvegande utanrikspolitiske interesser.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar
når det er påkravd av nasjonale tryggingsomsyn eller forsvaret av
landet.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som
er utarbeidde av eit departement, og som gjeld statlege budsjettsaker.
Det same gjeld for opplysningar om førebelse budsjettrammer fastsette
av regjering eller departement i dokument frå underliggjande organ
og etatar, og frå Det Kongelege Hoff, Domstoladministrasjonen og Sametinget.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar
når det er påkravd av omsyn til ei forsvarleg gjennomføring av økonomi-,
lønns-, eller personalforvaltninga til organet.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar
som gjeld forhandlingar om rammeavtalar med landbruks-, fiskeri-
og reindriftsorganisasjonane når det er påkravd av omsyn til ei
forsvarleg gjennomføring av forhandlingane.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for tilbod
og protokoll etter regelverk som er gitt i medhald av lov 16. juli
1999 nr. 69 om offentlege innkjøp, til valet av leverandør er gjort.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som
gjeld selskap der staten eller ein kommune eller fylkeskommune har
eigarinteresser, og som blir behandla av vedkommande organ som eigar, dersom
selskapet ikkje er omfatta av verkeområdet for lova her.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar
når det er påkravd fordi innsyn ville motverke offentlege kontroll-
eller reguleringstiltak eller andre pålegg eller forbod, eller føre til
fare for at dei ikkje kan gjennomførast.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for melding, tips
eller liknande dokument om lovbrot frå private. Andre dokument om
lovbrot, blant anna melding og tips frå offentlege organ, kan det gjerast
unntak frå innsyn for inntil saka er avgjord.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar
når unntak er påkravd fordi innsyn ville lette gjennomføringa av
straffbare handlingar. Det same gjeld opplysningar der unntak er
påkravd fordi innsyn ville utsetje enkeltpersonar for fare, eller
lette gjennomføringa av handlingar som kan skade delar av miljøet
som er særleg utsette, eller som er trua av utrydding.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument
i sak om tilsetjing eller forfremjing i offentleg teneste.
Unntaket i første ledd gjeld ikkje søkjarlister. Organet
skal snarast etter at søknadsfristen er gått ut, setje opp ei søkjarliste
som skal innehalde namn, alder, stilling eller yrkestittel og bustad-
eller arbeidskommune for kvar søkjar. Det kan likevel gjerast unntak
frå innsyn for opplysningar om ein søkjar dersom vedkommande sjølv
ber om det. Ved vurderinga av om ei slik oppmoding skal takast til
følgje, skal det leggjast vekt på om det knyter seg særleg offentleg
interesse til stillinga. I utlysinga skal det gjerast oppmerksam
på at opplysningar om søkjaren kan bli gjort offentlege sjølv om
søkjaren har oppmoda om ikkje å bli ført opp på søkjarlista. Dersom oppmodinga
ikkje blir teke til følgje, skal søkjaren varslast om dette. Det
skal gå fram av søkjarlista kor mange søkjarar det har vore til stillinga,
og kva kjønn dei har.
Unntaket i første ledd gjeld ikkje nominasjonsvedtak
og røysteresultat ved utnemning av biskop.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for svar til
eksamen eller liknande prøve og innleverte utkast til konkurranse
eller liknande. Det same gjeld tilhøyrande oppgåver inntil vedkommande
eksamen eller prøve er halden eller vedkommande konkurranse er lyst
ut. Det kan dessutan gjerast unntak frå innsyn for karakterar og
vitnemål frå utdanning.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar
om kven som skal få ein pris, eit heidersteikn eller liknande inntil
tildelinga er gjort. For opplysningar om kven som har vore vurdert
for ein pris, eit heidersteikn eller liknande, gjeld dette også
etter tildelinga.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for personbilete
som er teke inn i eit personregister. Det same gjeld opplysningar
som er innhenta ved vedvarande eller regelmessig gjenteken personovervaking.
Kongen kan i forskrift fastsetje at det kan
gjerast unntak frå innsyn for journalar og alle dokument på saksområde
der det kan eller skal gjerast unntak frå innsyn for det alt vesentlege
av dokumenta. Slik forskrift kan berre fastsetjast når særleg tungtvegande
grunnar taler for det.
Kongen kan i forskrift fastsetje at det kan
gjerast unntak frå innsyn for dokument i arkivdepot når det er påkravd
av arkivtekniske omsyn.
Innsyn kan krevjast skriftleg eller munnleg.
Innsynskravet må gjelde ei bestemt sak eller
i rimeleg utstrekning saker av ein bestemt art. Dette gjeld ikkje
når det blir kravd innsyn i ein journal eller liknande register.
Eit organ som mottek eit innsynskrav, skal vurdere
kravet konkret og sjølvstendig. Kravet skal avgjerast utan ugrunna
opphald.
Kongen kan i forskrift gi reglar om kva organ som
på dei forskjellige saksområda skal ta avgjerd etter paragrafen
her.
Organet fastset ut frå omsynet til forsvarleg saksbehandling
korleis eit dokument skal gjerast kjent. Det kan krevjast papirkopi
eller elektronisk kopi av dokumentet. Hos verksemder som er omfatta
av EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF) om vidarebruk
av informasjon frå offentleg sektor, og hos andre verksemder der
det er fastsett av Kongen i forskrift, gjeld retten til kopi alle
eksisterande format og språkversjonar. Retten til kopi gjeld ikkje
format eller versjonar av eit dokument som er allment tilgjengelege.
Kongen kan gi forskrift om at retten til elektronisk kopi ikkje
skal gjelde for dokument som ein tredjeperson har immaterielle rettar
til, og for dokument der det er påkravd av arkivtekniske omsyn.
Når verksemder som er omfatta av EØS-avtalen vedlegg
XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF) om vidarebruk av informasjon frå
offentleg sektor, gir innsyn i informasjon som det knyter seg immaterielle
rettar til, skal organet, dersom det har kjennskap til det, opplyse
om kven som er innehavar av rettane, eller kva lisenshavar organet har
fått informasjonen frå. Dette gjeld likevel ikkje når det er klart
unødvendig å gi slike opplysningar. Kongen kan fastsetje i forskrift
at føresegnene i leddet her også skal gjelde for verksemder som
ikkje er omfatta av EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF).
Avslag på innsynskrav skal vere skriftleg. Organet
skal alltid vise til den føresegna som gir grunnlag for avslaget,
og til kva ledd, bokstav eller nummer i føresegna som er brukt.
Dersom § 13 er grunnlag for avslaget, skal organet også vise til
føresegna som pålegg teieplikt. Byggjer avslaget på forskrift, må
organet opplyse om dette, og kva punkt i forskrifta avslaget byggjer på.
Avslaget skal også opplyse om høvet til å klage og om klagefristen.
Den som har fått avslag, kan innan tre veker
frå avslaget vart motteke, krevje ei nærare grunngiving for avslaget
der hovudomsyna som har vore avgjerande for avslaget, skal nemnast.
Organet skal gi skriftleg grunngiving snarast råd og seinast innan
ti arbeidsdagar etter at kravet vart motteke.
Avgjerder etter denne lova kan påklagast til
det forvaltningsorganet som er nærmast overordna det forvaltningsorganet
som har gjort vedtaket. Avgjerder om å gi innsyn kan likevel ikkje
påklagast. Fylkesmannen er klageinstans for vedtak i kommunalt eller
fylkeskommunalt organ. Kongen kan gi forskrift om kva organ som
skal vere klageinstans for avgjerder tekne av statlege organ. Kongen
kan også gi forskrift om kva organ som skal vere klageinstans for
avgjerder av rettssubjekt som er omfatta av § 2 første ledd bokstavane
b til d. Når det blir klaga på ei avgjerd frå eit departement, skal
departementet opplyse klagaren om at retten til å klage til Sivilombodsmannen
ikkje gjeld for avgjerder gjorde av Kongen i statsråd.
Dersom den som har kravd innsyn, ikkje har fått svar
innan fem arbeidsdagar etter at organet mottok kravet, skal dette
reknast som eit avslag som kan påklagast etter første ledd. Dette
gjeld likevel ikkje når Kongen i statsråd er klageorgan. Regelen
i første punktum gjeld heller ikkje i slike tilfelle som fell inn
under § 13 tredje ledd, og når spørsmål om nedgradering må leggjast fram
for eit anna organ.
Klaga skal førebuast og avgjerast utan ugrunna opphald.
Elles gjeld reglane i forvaltningsloven kapittel VI så langt dei
passar.
Vedtaket til klageinstansen er særleg tvangsgrunnlag
etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 overfor kommunar og fylkeskommunar
og rettssubjekt som er omfatta av § 2 første ledd bokstavane b til
d.
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
I kraft 1 jan 2009, etter res. 17 okt 2008 nr. 1118.
Frå same tid blir lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i
forvaltningen oppheva.
For rettssubjekt som blir omfatta av lova etter § 2
første ledd bokstav c eller d, gjeld innsynsretten og plikta til
å føre journal berre for dokument som er komme inn til eller oppretta
av rettssubjektet etter at lova her tek til å gjelde.
Avtalar om einerett til tilgang til informasjon som
eksisterer når lova tek til å gjelde, og som ikkje oppfyller vilkåra
i § 6 andre ledd, skal opphøyre når avtalen går ut, men likevel
seinast den 31. desember 2008.
Endra med lov 30 juni 2006 nr. 52 (i kraft 1
juli 2006, etter res. 30 juni 2006 nr. 727).
Heimel: Fastsett ved kgl.res. 17. oktober 2008 med
heimel i lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i
offentleg verksemd (offentleglova) § 2 andre og fjerde ledd, § 8
andre og tredje ledd, § 10 andre og tredje ledd, § 14 tredje ledd,
§ 27, § 29 andre ledd, § 30 fyrste ledd, § 32 fyrste ledd og lov
10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)
§ 18a andre ledd. Fremja av Justis- og politidepartementet.
Offentleglova gjeld ikkje for desse rettssubjekta:
Offentleglova gjeld heller ikkje for:
a) sjølvstendige
rettssubjekt utan fast tilsette i administrativ stilling
b) sjølvstendige rettssubjekt som utelukkande har
til oppgåve å vareta medlemmene sine interesser som arbeidsgivar
eller liknande (interesseorganisasjonar).
Offentleglova gjeld ikkje for desse dokumenta hos
sjølvstendige rettssubjekt:
a) dokument
som gjeld kunstnarleg og fagleg programmering og planlegging av
repertoar i kulturinstitusjonar
b) dokument knytte til formuesforvaltning
hos rettssubjekt som har slik forvaltning som føremål
c) dokument hos arbeidsmarknadsføretak
godkjent av Arbeids- og velferdsetaten (NAV) som gjeld enkeltpersonar
som får bistand frå føretaket
d) dokument knytte til sak om kommersiell
utnytting av forskingsresultat og sak om bidrags- eller oppdragsforsking
i rettssubjekt innanfor universitets- og høgskulesektoren
e) dokument i sak om søknad om finansiering
hos Enova SF
f) dokument knytte til forvaltning av statens
interesser i CO2-handteringsprosjekt
hos Gassnova SF
g) dokument i sak om søknad om finansiering hos
Innovasjon Noreg, med unntak for positive avgjerder, og dokument
knytte til Innovasjon Noregs eksportfremmande verksemd og rådgivingsverksemd
overfor idéskaparar og oppfinnarar
h) dokument i sak om utferding av garantiar
hos Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK)
i) dokument i saker om finansiering og
investering hos Statens investeringsfond for næringsverksemd i utviklingsland
(NORFUND)
j) dokument hos NRK AS som er knytte til
redaksjons- og programverksemda i selskapet
k) dokument hos Statnett SF som kan påverke prisane
på kraftmarknaden, inntil opplysningane som går fram av dokumenta
er offentleggjorde gjennom formelle kanalar, og dokument hos Statnett
SF knytte til internasjonale samarbeidsforhold og kommersielle prosjekt
som Statnett SF tek del i
l) dokument i sak om registrering av domenenamn
hos UNINETT Norid AS
m) korrespondanse mellom NSB AS og dotterselskap
av dette selskapet, samt mellom NSB AS og kundar av selskapet.
Bokstavane e, i og l gjeld ikkje for positive avgjerder.
Paragrafen her gjeld ikkje i saker der eit sjølvstendig
rettssubjekt gjer enkeltvedtak eller utferdar forskrift. Føresegnene
i offentleglova § 6, § 7 andre ledd, § 8 tredje ledd andre punktum,
fjerde ledd og femte ledd og § 30 fyrste ledd tredje punktum og
andre ledd gjeld uavhengig av paragrafen her for alle verksemder
som er omfatta av EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF)
om vidarebruk av informasjon frå offentleg sektor.
Offentleglova gjeld for Stiftelsen Nasjonalmuseet
for kunst. Lova gjeld likevel berre for dokument som er komne inn
til eller som er oppretta av Stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst
etter at forskrifta her tek til å gjelde.
Domstollova, straffeprosesslova, tvistelova, skilsdomslova
(voldgiftslova), tvangsfullføringslova, skjønnslova, gjeldsordningslova, konkurslova,
skiftelova og jordskiftelova skal reknast som rettsstellover etter
offentleglova § 2 fjerde ledd. Offentleglova gjeld for saker om gebyrfastsetjing
og om salærfastsetjing til forsvararar, prosessfullmektigar og sakkunnige.
Offentleglova gjeld ikkje for gjeremål som Arbeidsretten
har etter arbeidstvistlova andre kapittel og tenestetvistlova sjette
kapittel. Lova gjeld heller ikkje for gjeremål som Rikslønnsnemnda har
etter lønnsnemndlova § 1 andre ledd og tenestetvistlova sjuande
kapittel, og gjeremål som Husleigetvistutvalet har i tvistar etter
husleigelovene, jf. husleigelova § 12-5.
Det kan krevjast betaling for innsyn i form
av vanlege avskrifter, utskrifter eller kopiar til papir, og for
utsendinga, når talet overstig hundre ark i A4-format i éi sak.
I slike tilfelle kan organet krevje éi krone per ark utover hundre
og betaling for kostnadene for heile utsendinga (porto). Dersom
same person krev innsyn fleire gonger i same sak kan det takast
omsyn til det ved vurderinga opp mot grensa etter fyrste punktum,
dersom dei dokumenta som det blir kravd innsyn i låg føre da eit
tidlegare innsynskrav vart framsett.
Det kan vidare krevjast betaling for utskrifter eller
kopiar til papir når det gjeld uvanlege format, høgkvalitetskopiar
eller liknande dersom kostnadene med dette i vesentleg grad overstig kostnadene
ved vanleg kopiering. Det same gjeld ved kopiering til anna lagringsmedium
enn papir. Betalinga skal ikkje overstige dei faktiske kostnadene
organet blir påført. Det kan ikkje takast omsyn til tida som går
med til å behandle innsynskrav, skrive ut eller kopiere dokument
og til å sende ut dokument. Det kan ikkje krevjast betaling når
dokument som alt er tilgjengeleg i elektronisk versjon blir sendt
som elektronisk post.
Arkivdepot kan krevje betaling for avskrifter, utskrifter
og kopiar til papir av arkivmateriale etter satsar fastsette av
Kultur- og kyrkjedepartementet. Andre ledd tredje til femte punktum gjeld
tilsvarande.
Det kan krevjast betaling for informasjon som blir
produsert eller tilarbeidd utelukkande for å dekkje eit behov hos
eksterne aktørar. Betalingssatsane skal ikkje overstige kostnadene
ved innsamling, produksjon, reproduksjon og formidling av informasjonen,
med tillegg av ei rimeleg avkastning av investeringane.
Det kan krevjast betaling for geodata (kart
mv.) og eigedomsinformasjon. Betalingssatsane skal vere slik at
inntektene ikkje overstig dei faktiske kostnadene ved innsamling,
produksjon, reproduksjon og formidling av informasjon. Organ som
har utarbeiding og utlevering av geodata eller eigedomsinformasjon
som ei hovudoppgåve i si verksemd, kan likevel krevje betaling for
informasjon etter fyrste punktum etter slik betalingssats at inntektene
tilsvarar dei faktiske kostnadene ved innsamling, produksjon, reproduksjon
og formidling av informasjon, med tillegg av ei rimeleg avkastning
av investeringane.
Organ som skal drivast på kommersiell basis, eller
som heilt eller dels skal vere sjølvfinansierande, kan ta betaling
for informasjon, så langt det er fastsett at betaling for informasjon
skal vere ein del av inntektsgrunnlaget til organet. Reglane om
betalingssatsar i femte ledd tredje punktum gjeld tilsvarande.
Føresegnene i paragrafen her eller offentleglova § 8
gjeld ikkje høvet til å ta betalt for tenester som går ut over innsynsretten
etter offentleglova eller anna lovgiving.
Det kan ikkje givast elektronisk kopi av materiale
som ein tredjeperson har immaterielle rettar til, så langt materialet
har økonomisk verdi, og det medfører fare for at materialet kan
bli misbrukt i kommersiell samanheng om kopi blir gitt. Unntaket
etter fyrste punktum gjeld ikkje for søknadar, argumentasjonsskriv,
høyringsfråsegner og liknande vanleg materiale som blir sendt inn
i samband med ei sak.
Retten til kopi gjeld ikkje for journalar og
dokument som er avleverte til arkivdepot, og som er i så dårleg
stand at dei kan bli skadde eller øydelagde ved kopiering.
Følgjande organ som fører elektronisk journal, skal
gjere journalen tilgjengeleg for ålmenta på Internett:
a) alle departementa
og Statsministerens kontor
b) alle dei statlege direktorata som har
heile landet som verkeområde
c) alle dei statlege tilsyna som har heile
landet som verkeområde
d) fylkesmennene.
Plikta til å gjere journalen tilgjengeleg på
Internett omfattar berre den sentrale eininga i eit direktorat eller
eit tilsyn som også har regionale einingar. Utanriksdepartementet
kan fastsetje at utanriksstasjonar som fører eigen elektronisk journal,
skal gjere han tilgjengeleg for ålmenta på Internett. Det overordna
departementet avgjer i tvilstilfelle om eit underlagt organ er omfatta
av plikta til å gjere journalen tilgjengeleg på Internett.
Følgjande organ er ikkje i noko tilfelle omfatta av
plikta til å gjere elektronisk journal tilgjengeleg på Internett:
a) Regjeringsadvokaten
b) Riksadvokaten
c) Etterretningstenesta
d) Politiets tryggingsteneste (PST)
e) Patentstyret
f) Nasjonalt tryggingsorgan
g) Norsk pasientskadeserstatning
h) Pasientskadenemnda.
Innhaldet i journalar som blir gjorde tilgjengelege
på Internett, skal vere i samsvar med arkivforskrifta § 2-7 fyrste
ledd andre punktum. I tillegg skal journalen opplyse om kontaktpunkt for
den enkelte sak hos det aktuelle organet. Når opplysningar ikkje
er tekne med i offentleg journal, jf. arkivforskrifta § 2-7 andre
ledd, skal utelatinga og fullstendig unntaksheimel gå fram av journalen.
Dersom det er teke avgjerd om at eit dokument heilt eller dels skal
vere unnateke frå innsyn, kan journalen innehalde opplysning om dette
i form av fullstendig unntaksheimel og med opplysning om unntaket
gjeld heile eller delar av dokumentet.
Opplysningar som er nemnde i § 7 andre ledd, skal
ikkje gå fram av offentleg elektronisk journal. Slike opplysningar
skal heller ikkje gå fram av journal eller liknande register som
eit organ som ikkje er omfatta av ordninga etter fyrste ledd gjer
tilgjengeleg på Internett. Offentleg elektronisk journal for organ
som er omfatta av ordninga etter fyrste ledd, skal innrettast slik
at det ikkje skal vere mogleg å få treff på personnamn i innførslar
i journalane som er eldre enn eit år.
Trer i kraft når departementet bestemmer.
Organ som er omfatta av offentleglova, kan gjere dokument
tilgjengelege for ålmenta på Internett.
Følgjande skal ikkje gjerast tilgjengeleg på
Internett:
a) opplysningar
som er underlagde teieplikt i lov eller i medhald av lov
b) opplysningar som det kan gjerast unntak
frå innsyn for etter § 9 i forskrifta her
c) opplysningar som nemnde i personopplysningslova
§ 2 nr. 8
d) fødselsnummer, personnummer og nummer med
tilsvarande funksjon
e) opplysningar om lønn og godtgjering
til fysiske personar, med unntak for opplysningar om lønn og godtgjering
til personar i leiande stillingar i det offentlege og i leiande
stillingar eller i styret i sjølvstendige rettssubjekt
f) materiale som ein tredjepart har immaterielle rettar
til, med unntak for slikt materiale som er nemnd i § 5 fyrste ledd
andre punktum og for materiale der rettshavaren samtykkjer til at
materialet blir gjort tilgjengeleg.
Organ som gjer dokument tilgjengeleg for ålmenta
på Internett, skal opplyse kva for kriterium som ligg til grunn
for utvalet av dokument.
Unntaket i offentleglova § 14 fyrste ledd for
organinterne dokument gjeld ikkje for dokument frå administrasjonen
til styret i føretak etter helseføretakslova, dokument frå administrasjonen
til kollegial eining ved universitet og høgskular og dokument som
blir utveksla mellom fakultet ved universitet og høgskular.
Det kan gjerast unntak frå innsyn i dokument
og journalar som er avleverte til arkivdepot når originalane er
i så dårleg stand at dei ikkje toler handtering eller kopiering,
eller arkivordninga gjer det urimeleg arbeidskrevjande å finne materialet
eller å sikre at opplysningar som er underlagde teieplikt eller
graderte ikkje blir leverte ut.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for tilbod
og protokollar i tilbodskonkurransar som gjeld kjøp av flyrutetenestar
etter regelverk gitt i medhald av luftfartslova, inntil val av leverandør
er gjort.
Det kan gjerast unntak frå innsyn i dokument som
gjeld saker hos Etterretningstenesta og hos Politiets tryggingsteneste
(PST) og frå innsyn i journalar hos desse organa.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for journalinnføringar
og dokument i enkeltsaker hos Meklingsnemnda for arbeidstakaroppfinningar,
og i enkeltsaker etter utlendingslova, pasientskadelova og statsborgarlova.
Det kan gjerast unntak frå innsyn for journalinnføringar
i følgjande sakstypar:
a) enkeltsaker
om adopsjon, ekteskap, partnarskap, separasjon, skilsmål, farskap,
nedstamming, barnefordeling og bidrag
b) enkeltsaker som gjeld konsulær bistand
frå utanrikstenesta
c) enkeltsaker etter barnevernlova, sosialtenestelova,
psykisk helsevernlova og verjemålslova.
Ved krav om innsyn i dokument som inneheld materiale
som er påført gradering etter sikkerheitslova eller beskyttelsesinstruksen,
skal spørsmål om avgradering leggjast fram for den som har oppretta
dokumentet, for avgjerd i samsvar med informasjonssikkerheitsforskrifta
§ 2-13 eller i samsvar med beskyttelsesinstruksen § 5. Organet som
mottek innsynskravet kan likevel avslå eit krav om innsyn, utan
at spørsmålet om avgradering fyrst har vore lagt fram etter fyrste
punktum, dersom
a) det uavhengig
av graderinga ikkje skal givast innsyn i dokumentet, eller
b) det uavhengig av graderinga kan gjerast unntak
frå innsyn i dokumentet, og organet som mottek innsynskravet finn
at meirinnsyn ikkje skal givast.
Finn det forvaltningsorganet som mottek kravet grunn
til å tru at det ikkje kan gjerast unntak frå innsyn etter offentleglova,
eller at ei gradering elles ikkje kan oppretthaldast, skal det følgje prosedyren
for omgradering som er fastsett i informasjonssikkerheitsforskrifta
§ 2-9 til § 2-12 eller i beskyttelsesinstruksen § 5.
Det organet som eit uavhengig forvaltningsorgan
administrativt høyrer inn under, er klageinstans når det uavhengige
organet har avslått eit krav om innsyn.
Eit statleg organ som utøvar eigarskap til eit sjølvstendig
rettssubjekt som nemnt i offentleglova § 2 fyrste ledd bokstav c,
eller står for utveljing av medlemmer til det øvste organet i eit sjølvstendig
rettssubjekt som nemnt i offentleglova § 2 fyrste ledd bokstav d,
er klageinstans når det sjølvstendige rettssubjektet har avslått
eit krav om innsyn. Organet kan i staden bestemme at eit underordna
forvaltningsorgan skal vere klageinstans.
Dersom ein kommune eller fylkeskommune utøvar
eigarskap til eit sjølvstendig rettssubjekt som er omfatta av offentleglova
§ 2 fyrste ledd bokstav c, eller står for utveljing av medlemmer til
det øvste organet i eit sjølvstendig rettssubjekt som er omfatta
av offentleglova § 2 fyrste ledd bokstav d, er Fylkesmannen klageinstans
når det sjølvstendige rettssubjektet har avslått eit krav om innsyn.
Tilsvarande skal gjelde dersom fleire kommunar, eller ein fylkeskommune
og ein eller fleire kommunar, saman utøvar eigarskap til, eller
saman står for utveljing av medlemmer til det øvste organet i, eit
slikt sjølvstendig rettssubjekt som nemnt i fyrste punktum. Dersom
kommunane etter andre punktum høyrer til ulike fylke skal klageinstansen
vere fylkesmannen i det fylket som flest av kommunane tilhøyrer, men
dersom ein fylkeskommune inngår i samanslutninga skal likevel fylkesmannen
i dette fylket alltid vere klageinstans. Er det like mange kommunar
som høyrer til fleire av dei aktuelle fylka etter tredje punktum,
skal fylkesmennene der bli einige om kven av dei som skal vere klageinstans.
Dersom fleire fylkeskommunar saman utøvar eigarskap til eit sjølvstendig rettssubjekt
som nemnt i fyrste punktum, eller saman står for utveljing av medlemmer
til det øvste organet i eit slikt sjølvstendig rettssubjekt, gjeld
fjerde punktum tilsvarande.
Kultur- og kyrkjedepartementet er klageinstans dersom
Stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst, jf. § 2, har avslått eit krav
om innsyn.
Dersom Sametingets administrasjon har avslått eit
krav om innsyn er Sametingsrådet klageinstans.
Forskrifta gjeld frå 1. januar 2009 med unntak for
§ 6 som gjeld frå den tida Justis- og politidepartementet fastset.
For organ der det tidlegare kunne gjerast heilt eller
delvis unntak frå innsyn i journalen, gir ikkje offentleglova rett
til innsyn i journalinnførslar som vart gjorde før
Oslo, i Stortingets presidentskap, den 26. februar 2009
Thorbjørn Jagland |
Carl I. Hagen |
Inge Lønning |
Berit Brørby |
Ola T. Lånke |
Olav Gunnar Ballo |