Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Silvia K. Kosmo, Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Bent Høie og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Anna Ceselie Brustad Moe, og fra Venstre, Vera Lysklætt, ser med bekymring på en utvikling hvor personsensitiv informasjon ofte kommer på avveie fra offentlige og private virksomheter og kommer uvedkommende i hende.

Komiteen ser at ny teknologi og informasjonsflyt gir stadig nye utfordringer for å sikre at personsensitiv informasjon bare anvendes til det formål den er innhentet for å tjene. Det at nevnte informasjon på grunn av lemfeldig sikkerhet eller dårlige rutiner tilflyter personer eller institusjoner uten rett til innsyn er høyst problematisk for innbyggerne og noe man må etterstrebe seg å bekjempe.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til vedlagte svarbrev fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet datert 22. oktober 2008.

I forslag I ønskes det at behandlingen av høringsforslaget om saksbehandlingsregler for Kredittilsynets innhenting av trafikkdata fra e-komtilbydere skal utsettes til spørsmålet om implementering av datalagringsdirektivet i norsk rett er avgjort. Flertallet viser til at spørsmål knyttet til implementering av datalagringsdirektivet fortsatt er til vurdering i Regjeringen.

Flertallet viser til at Stortinget i juni 2007 gikk inn for at pressen skulle ha mulighet til å offentliggjøre informasjon fra skattelistene i sin journalistiske virksomhet. Flertallet mener det ikke er aktuelt å oppheve denne ordningen.

Flertallet har merket seg at Helse- og omsorgsdepartementet i oktober sendte ut høringsforslag om tilgang til behandlingsrettede helseregistre på tvers av virksomhetsgrenser og etablering av virksomhetsovergripende behandlingsrettede helseregistre. Flertallet viser til at høringsfristen gikk ut 12. januar 2009 og at saken ligger til vurdering i Regjeringen.

Når det gjelder forslag IV viser flertallet til arbeids- og sosialkomiteens behandling av Ot.prp. nr. 76 (2007–2008) jf. Innst. O. nr. 35 (2008–2009).

Flertallet viser til at Regjeringen fastsatte forskriften til den nye offentlighetsloven 17. oktober 2008. Flertallet vil peke på at i arbeidet med forskriften er det lagt stor vekt på de hensyn som er nevnt i forslag V og bakgrunnsteksten til forslaget.

Flertallet viser til at ordningen med personvernombud vurderes i forbindelse med etterkontrollen av personopplysningsloven. Flertallet viser videre til at spørsmål knyttet til personvernombud i politiet må sees i sammenheng med ny politiregisterlov.

Når det gjelder forslag VII har flertallet merket seg at Nasjonal transportplan 2010–2019 vil inneholde en grundig omtale av ulike personvernspørsmål på samferdselsområdet.

Forslag X ber Regjeringen legge fram en plan for opptrapping av ressurssituasjonen til Datatilsynet. Flertallet viser til at regjeringen hvert år siden 2006 har styrket Datatilsynets ressurser.

Flertallet foreslår at forslaget vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti stiller seg i prinsippet bak intensjonene i forslag VI, men finner det ikke formålstjenlig å pålegge en ombudsordning nå. Disse medlemmer mener at et pålegg om ombudsmenn kan medføre en uhensiktsmessig ressursbruk i mindre foretak og ser det som mest riktig at dette punktet blir utredet i forbindelse med etterkontrollen av personopplysningsloven.

Komiteens medlem fra Venstre ønsker ikke å støtte forslag VI om å etablere personvernombud ved de store institusjonene i justissektoren og helsesektoren. Dette medlem er skeptisk til at det stadig ytres ønske om flere ombud og frykter en inflasjon i ombudsbegrepet. Dette medlem viser til familie- og kulturkomiteens behandling av representantforslag fra Høyre om å utrede en omgjøring av Likestillings- og diskrimineringsombudet, Forbrukerombudet og Barneombudet til organer under Stortinget og til merknad fra Venstres medlem i Innst. S. nr. 35 (2008–2009):

"Komiteens medlem fra Venstre er skeptisk til at det stadig ytres ønske om flere ombud og frykter en inflasjon i ombudsbegrepet. Dette medlem mener prinsipielt at det er de folkevalgte som bør være ulike gruppers ombud. Det er et demokratisk problem dersom ikke lenger de folkevalgte skal kunne være borgernes stemme i samfunnsdebatten. Dette medlem mener flere av de eksisterende ombudene i realiteten er tilsyn og det burde foretas en helhetlig gjennomgang av de ulike ombudene og tilsynene med sikte på en opprydding i ordbruken. Prinsipielt mener dette medlem at det er behov for en sivilombudsmann og et barneombud, men at de øvrige ombudene bør vurderes omgjort til tilsynsorganer."

Dette medlem støtter dette og viser til at Datatilsynet gjør en god jobb med å håndheve personvernet i en tid der personvernet blir utfordret på stadig flere områder og i stadig økende omfang. Dette medlem kan ikke se behovet for at det opprettes egne personvernombud, men vil vise til Budsjett-innst. S. I (2008–2009) og Venstres alternative budsjett der det ble foreslått å styrke Datatilsynet med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at helseopplysninger om enkeltpasienter kan være svært sensitive, og at hensynet til personvernet derfor må tillegges særlig vekt ved forvaltning av slik informasjon. Ulike tilsynsrapporter og høringsuttalelser fra Datatilsynet dokumenterer betydelig svikt i ivaretakelse av personvernet i helsetjenesten, både i form av uberettiget tilegnelse av sensitiv personinformasjon, spredning av usikrede pasientopplysninger og omfattende registrering som innebærer en betydelig risiko for misbruk av sensitive helseopplysninger. I lys av dette fremstår det som nødvendig å opprette personvernombud ved helseforetakene.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sikre at det etableres personvernombud i/ved de store institusjonene og etatene justissektoren og helsesektoren."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er kritisk til forslag IX om å innføre bestemmelse om at innhenting og lagring, samt overførsel av personopplysninger mellom barnehage og skole, kun skal skje etter informert samtykke fra foreldre/foresatte. Dette medlem er kritisk til en slik innskjerping i regler rundt samarbeid mellom barnehage og skole. Av hensyn til den enkelte elev må det ikke lages for høy terskel for samarbeid og dialog mellom barnehage og skole.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre støtter forslag IX i dokumentet og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak for å skolere barnehageeier og barnehageansatte i personvernloven, samt innføre bestemmelse om at innhenting og lagring, samt overførsel av personopplysninger mellom barnehage og skole, kun skal skje etter informert samtykke fra foreldre/foresatte."

Komiteens medlem fra Venstre er enig med forslagsstillerne i at personvernet er under press på mange områder. Den teknologiske utviklingen og ulike krav til kontroll og sikkerhet stiller oss overfor store utfordringer knyttet til personvern. Dette medlem viser til at gode hensikter ligger bak de aller fleste saker og initiativ hvor personvernet svekkes. Dette gjør at det er viktig å stadig ha et fokus på personvern, det stiller store krav til politikken som føres, og dette medlem er derfor glad for at forslagsstillerne fremmer en rekke forslag som vil bedre personvernet.

Dette medlem mener ikke at en løsning på personvernutfordringene er å registrere enda mer informasjon om enkeltmennesker, slik forslag II og III legger opp til. Dette medlem mener forslagene bygger på en underlig tankegang om at personvernet vil bli bedre dersom en registrerer dem som vil snoke i andres opplysninger. Dette medlem vil derfor ikke støtte disse forslagene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti støtter forslag II og III i dokumentet og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at informasjon om inntekt og skatt gjøres offentlig tilgjengelig ved forespørsel, der forespørrerens navn blir registrert og personen det innhentes opplysninger om, får varsel (etter dagens modell for innhenting av kredittopplysninger)."

"Stortinget ber Regjeringen sikre at de store offentlige registrene og opplysningsbankene, slik som i helsevesenet, etablerer logg for hvem som innhenter informasjon, og at den enkelte får rett til innsyn i loggen knyttet til sin person."

Komiteens medlem fra Venstre mener forslag IV om pasientjournaler er viktig. Det er etter dette medlems mening svært betenkelig at pasienter ikke kan ha trygghet for at fortrolig informasjon forblir mellom lege og pasient. Dette medlem er bekymret over at Nav stadig får tilgang til større mengder sensitive personopplysninger, og ønsker bedre rutiner og sanksjonsmuligheter ved overtramp. Dette medlem vil videre vise til representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim, Trine Skei Grande og Gunvald Ludvigsen om helseforsikringer og personvern (Dokument nr. 8:36 (2006–2007)) som også omhandler utlevering av pasientjournaler.

Dette medlem vil derfor i tillegg fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre et forbud mot bruk av opplysninger i pasientjournaler til kommersielle aktører som f.eks. forsikringsselskaper."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre anser at de øvrige tiltak som foreslås i dokumentet, er hensiktsmessige for å sikre et bedre personvern og en mer forsvarlig forvaltning av personsensitiv informasjon.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å stille i bero forslaget om Kredittilsynets mulighet til å innhente trafikkdata."

"Stortinget ber Regjeringen begrense Navs mulighet til å innhente komplette pasientjournaler, og legger til grunn at den berørte pasient gis kjennskap til at journalen er utlevert."

"Stortinget ber Regjeringen, i forskriften til den nye offentlighetsloven, etablere klare regler for hva som kan publiseres på Internett, hvordan det publiseres og kontrollrutiner for å forhindre menneskelige feil og systemsvikt, samt sørge for vern mot eksponering via søkemotorer."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om fjerning av Skattedirektoratets hjemmel i ligningsloven til å kreve innsyn i opplysninger knyttet til konkrete kjøretøy benyttet i næringsvirksomhet ved elektronisk bompassering."

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer for å sikre personvernet i forbindelse med innhenting og bruk av personopplysninger i skolen. Retningslinjene må sikre at personopplysninger blir behandlet, oppbevart og slettet på forsvarlig vis."

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2009 legge fram en opptrappingsplan for Datatilsynets ressurssituasjon for å møte de økte oppgavene."