Fond for Nordvest-Russland, Øst-Europa og Innovasjon
(IN RØED: Innovasjon Norge, Russland og Øst-Europadivisjonen) ble
etablert i 1997. Formålet med fondene var å styrke samarbeidet mellom
bedrifter i området. Fondene for Nordvest-Russland omfatter fylkene
Murmansk, Arkhangelsk, området Nenets og republikken Karelen. Fondene
prioriterer prosjekter som skal gi næringsvirksomhet i Sør-Varanger
kommune. Denne prioriteringen ble foretatt med bakgrunn i omstillingsarbeidet
i Sør-Varanger og stedets dreining mot nye markeder i Nordvest-Russland. Prioriteringen
er sammenfallende med opprettelsen av Murmansk-korridoren, for å
gjøre Sør-Varanger til et brohode i den norske satsingen mot Nordvest-Russland,
og ikke minst nordområdesatsingen. IN RØED består av følgende fond:
Investeringsfondet for Nordvest-Russland, tilskuddsfondet for Nordvest-Russland
og investeringsfondet for Øst-Europa.
Investeringsfondet for Nordvest-Russland ble bevilget
med 150 mill. kroner i 1997. Fondet drives på forretningsmessig
bakgrunn, og kan knyttes til egenkapitalinnskudd i næringsvirksomhet
i disse regionene. Det forutsettes like stor deltagelse fra norsk
næringslivs side.
Investeringsfondet for Nordvest-Russland har som
formål å gå inn som langsiktig og profesjonell investor. Når tiden
er moden, ønsker investeringsfondet for Nordvest-Russland å selge seg
ut.
Investeringsfondet for Nordvest-Russlands avkastninger
og lave investeringsvirksomhet gjør at fondets saldo i dag er betydelig
høyere enn grunnkapitalen på 150 mill. kroner.
Tilskuddsfondet fikk en engangsbevilgning på 30
mill. kroner. Formålet med fondet var å styrke samarbeidet mellom
norske og russiske bedrifter. Fondet kan gi tilskudd til utredninger
rettet mot kommersielle prosjekter, samt prosjektplanlegging og
tilrettelegging.
Fondet kan delta med aksjekapital eller ansvarlige
lån til norske etableringer i virkeområdet og ble etablert i 1997
med en kapitalbase på 70 mill. kroner. Fondet ble tilført ytterligere
50 mill. kroner i 2000.
Som følge av geografisk virkeområde har søknadsmengden
naturlig nok falt betydelig. Den økonomiske situasjonen for mange
av landene som kommer innenfor rammen av tildeling, er i dag en
helt annen enn den var for 5 og 10 år siden.
Forslagsstillerne mener at konsekvensen av at investeringsfondet
for Nordvest-Russland ikke når målsettingene, gjør at det kan oppfattes
som at det ikke er behov for øremerkede midler overfor Nordvest-Russland.
Forslagsstillerne mener det er ønskelig å benytte disse virkemidlene
til å styrke innholdet i nordområdesatsingen. Disse virkemidlene
kan på en enkel og rasjonell måte stimulere til sterke grenseoverskridende næringslivssatsinger
og clustre med en reell forankring i Sør-Varanger. Det er også behov
for en prioritering av Sør-Varangers posisjon i en geopolitisk sammenheng.
Sør-Varanger er for norske geopolitiske interesser selve knutepunktet
med sin beliggenhet og grensetilknytning overfor Russland. Å flytte
større deler av forvaltningen av et slikt fond til Sør-Varanger
vil, i tillegg til å styrke ringvirkninger til eget næringsliv,
styrke både demokratisering, utvikling av rettssystem og det gjensidige
avhengighetsforhold mellom Norge og øvrige land. Den sikkerhets-
og utenrikspolitiske begrunnelse for en slik plassering av fondet
er etter forslagsstillernes mening åpenbar. Forslagsstillerne vil
særlig vise til at strategien for nordområdene vektlegger økonomisk
integrasjon som et element i en bredere norsk politikk overfor Russland.
Etter forslagsstillernes mening er Arktis, Barentshavet
og Nordvest-Russland et viktig satsingsområde for Norge i dag og
i fremtiden. Det å bruke ulike deler av forvaltningssystemet aktivt for
å hevde norsk tilstedeværelse og suverenitet bør inngå som en naturlig
del av denne satsing.
Forslagsstillerne mener det nå er riktig å flytte større
deler av forvaltningen til Sør-Varanger og Kirkenes, da det ikke
er Oslo som er fokus hva angår verken næringsetableringer eller
olje- og gassinteresser i regionen. Tvert imot er det Murmansk og
Kirkenes-regionen samt Arkangelsk-Nenets-Komi-regionen som i dag
er sentrum for et stort internasjonalt fokus på energiressurser og
fremtidige investeringer.
Regionen har gjennom flere år opparbeidet stor kompetanse
overfor Nordvest-Russland på utveksling og samarbeid innen næringsliv
og forståelse av de spesielle utfordringer som Norge står overfor.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
"I
Stortinget ber Regjeringen slå sammen Investeringsfondet
for Russland, SUS-landene og Balkan (ØSE), og Investeringsfondet
for Nordvest-Russland (NVR) slik at sannsynligheten for å få aktivert
kapital øker og flytte hovedforvaltningen av fondet til Kirkenes.
II
Stortinget ber Regjeringen fjerne begrensninger på
maksimal engasjementsstørrelse samt åpne for at fondene kan yte
ordinære lån gitt at det ikke finnes nesten like gode private tilbud.
III
Stortinget ber Regjeringen samlokalisere og
slå sammen forvaltningsorganisasjonene i Innovasjon Norge og Norfund
samt flytte fondsforvaltningen til Kirkenes for å styrke den regionale tilstedeværelsen.
IV
Stortinget ber Regjeringen videreutvikle Tilskuddsfondet
for Nordvest-Russland (TNR) samt vurdere det geografiske virkeområdet
for fondene på nytt."
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen
og Arne L. Haugen, frå Framstegspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, frå Høgre, Torbjørn Hansen og
Elisabeth Røbekk Nørve, frå Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan,
frå Kristeleg Folkeparti, Knut Arild Hareide, frå Senterpartiet,
leiaren Ola Borten Moe, og frå Venstre, Leif Helge Kongshaug,
viser til forslag frå stortingsrepresentantane Jan-Henrik Fredriksen
og Øyvind Korsberg om at Investeringsfondet for Nordvest-Russland
og investeringsfondet for Aust-Europa blir slått saman og at forvaltninga
av fonda blir lagt til Kirkenes.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser også til Dokument
nr. 8:8 (2005–2006) frå dei same representantane, om å flytte Investeringsfondet
for Nordvest-Russland til Kirkenes, som vart avvist av eit fleirtal
i Stortinget då Innst. S. nr. 80 (2005–2006) vart handsama den 14. mars
2006. Fleirtalet viser til at eit fleirtal i komiteen,
beståande av medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, i Innst. S. nr. 80 (2005–2006) rådde til at framlegget
vart avvist, og begrunna dette med at ei flytting av forvaltninga
av Investeringsfondet for Nordvest-Russland til Kirkenes vil gje
eit meir uoversiktleg verkemiddelapparat og dermed eit dårlegare tilbod
til næringslivet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at komiteens medlemmer
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. S. nr. 80 (2005–2006)
fremmet forslag om at representantforslaget ble lagt ved protokollen,
samt at "Stortinget ber Regjeringa kome tilbake til Stortinget våren
2006 med ei vurdering av administrasjon og lokalisering av fonda
som i dag blir administrerte av Innovasjon Norge".
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser òg til at det
i 2006 vart oppretta eit kontor i Kirkenes, for å få større grad
av nærleik til det geografiske dekningsområdet for NVR, og at kontoret
i Kirkenes tilbyr dei same tenestene som kontoret i Oslo.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at hovudadministrasjonen av Investeringsfondet for Nordvest-Russland
(NVR), Tilskotsfondet for næringssamarbeid med Nordvest-Russland (TNR)
og Investeringsfond for Øst-Euopa (ØSE) framleis er ved Fondsavdelinga
hos Innovasjon Noreg sitt hovudkontor i Oslo, noko dette
fleirtalet stør, og viser til at slik kan fondsleiinga trekkje
vekslar på kompetansen i Innovasjon Norge. Dette fleirtalet har
elles merka seg at Innovasjon Norge har ein utstrakt kontakt med
sine distriktskontor i Nord-Noreg.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til statsråden
sitt brev til komiteen datert 5. desember 2008 (lagt ved innstillinga),
der det går fram at dei fleste av verksemdene som viser interesse
for disse fonda, hovudsakeleg er lokalisert i Sør-Noreg, og at
ei lokalisering i Oslo slik sett er betre for dei fleste verksemder
enn Kirkenes. I statsråden sitt svarbrev går det òg fram at NVR
og ØSE har ulike dekningsområder, og at etterspurnaden etter middel
frå ØSE er større enn etter middel frå NVR. Eit resultat av ei samanslåing
kan difor bli at fleire middel blir brukte i andre områder enn i
Nordvest-Russland, noko fleirtalet ikkje ønskjer.
Representantane foreslår også å fjerne grensa
for kor store beløp fondet kan investera i kvart enkelt prosjekt,
og samstundes opne for at fondet skal kunne gje ordinære lån. Fleirtalet stør ikkje
dette, og er samd med Regjeringa i at det ikkje vil vere hensiktsmessig
at fondet blir for mykje eksponert i enkeltsaker, men heller ha
ei god risikospreiing i høve til prosjekta dei går inn i. Fleirtalet vil
at fondet også i framtida skal styrkje bedriftene gjennom eigenkapital
i samband med investeringar, og ikkje gjennom lån, som foreslått
i representantforslaget.
Fleirtalet stør heller ikkje
forslaget om å samlokalisere og fusjonere forvaltningsorganisasjonane
i Innovasjon Noreg og Norfund, og ser ingen gode grunner til at
dette skal gjerast. Fleirtalet har merka seg at målgruppene
for desse fonda er svært ulike, og at dei òg rettar seg mot ulike
geografiske områder.
Når det gjeld forslaget om å vidareutvikle Tilskotsfondet
for næringssamarbeid med Nordvest-Russland (TNR), og om at det geografiske virkeområdet
for fonda skal vurderast på nytt, viser fleirtalet til
statsråden sitt brev til komiteen der det blir gjort greie for status
når det gjeld tilgjengelege midlar i fondet pr. desember 2009. Fleirtalet har
merka seg at det etter departementet si vurdering er nok midlar
tilgjengeleg i fondet no, og viser elles til at ei eventuell styrking
av fondet vil bli vurdert i samband med arbeidet med statsbudsjettet
for 2010, dersom det vert naudsynt.
Fleirtalet rår til at framlegget
blir avvist.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene
som kommer. Nordområdene har gått fra å være et sikkerhetspolitisk
område til et energipolitisk kraftsentrum og område for store miljøpolitiske utfordringer,
noe som har endret fokuset hos andre stater i regionen. Disse
medlemmer viser til at det er viktig å legge forholdene
til rette for økt samarbeid innenfor handel samt ivaretakelse av
norske økonomiske interesser. Disse medlemmer mener
at konsekvensen av at investeringsfondet for Nordvest-Russland ikke
når målsettingene, er at det kan oppfattes som at det ikke er behov
for øremerkede midler overfor Nordvest-Russland. Disse medlemmer mener det
er ønskelig å benytte disse virkemidlene til å styrke innholdet
i nordområdesatsingen. Disse virkemidlene kan på en enkel og rasjonell
måte stimulere til sterke grenseoverskridende næringslivssatsinger
og clustre med en reell forankring i Sør-Varanger. Disse
medlemmer mener det også er behov for en prioritering av Sør-Varangers
posisjon i en geopolitisk sammenheng. Sør-Varanger er for norske
geopolitiske interesser selve knutepunktet med sin beliggenhet og
grensetilknytning overfor Russland. Å flytte større deler av forvaltningen
av et slikt fond til Sør-Varanger vil, i tillegg til å styrke ringvirkninger
til eget næringsliv, styrke både demokratisering, utvikling av rettssystem og
det gjensidige avhengighetsforholdet mellom Norge og øvrige land. Disse
medlemmer mener at den sikkerhets- og utenrikspolitiske
begrunnelse for en slik plassering av fondet er åpenbar. Disse
medlemmer vil særlig vise til at strategien for nordområdene
vektlegger økonomisk integrasjon med Russland som et element i en
bredere norsk politikk overfor Russland.
Disse medlemmer mener at Arktis,
Barentshavet og Nordvest-Russland er et viktig satsingsområde for
Norge i dag og i fremtiden. Det å bruke ulike deler av forvaltningssystemet aktivt
for å hevde norsk tilstedeværelse og suverenitet, bør inngå som
en naturlig del av denne satsing.
Disse medlemmer mener det nå
er riktig å flytte større deler av forvaltningen til Sør-Varanger
og Kirkenes, da det ikke er Oslo som er fokus hva angår verken næringsetableringer eller
olje- og gassinteresser i regionen. Tvert imot er det Murmansk og
Kirkenes-regionen samt Arkangels-Nenets-Komi-regionen som i dag
er sentrum for et stort internasjonalt fokus på energiressurser
og fremtidige investeringer.
Disse medlemmer minner om at
regionen gjennom flere år har opparbeidet stor kompetanse overfor
Nordvest-Russland på utveksling og samarbeid innen næringsliv og
forståelse av de spesielle utfordringer som Norge står overfor. Nordområdene
antas å ha 1/4 av jordas uutnyttede olje- og gassressurser.
Disse medlemmer viser til at
StatoilHydro i dag er deltagere i utviklingen av Sjtokman-feltet, og
også er deltagere i andre olje- og gassfelt i Barentsregionen. Selskapet
har iverksatt prosesser som trekker leverandørindustrien fra hele landet
til olje- og gassprosjekter i Finnmark og Nordvest-Russland. Det
pågår nå et leverandørutviklingsprosjekt med muligheter og utfordringer
for norske bedrifter som vil kunne generere arbeidsplasser og fremtidige
inntekter i regionen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen slå sammen Investeringsfondet
for Russland, SUS-landene og Balkan (ØSE), og Investeringsfondet
for Nordvest-Russland (NVR) slik at sannsynligheten for å få aktivert
kapital øker, og flytte hovedforvaltningen av fondet til Kirkenes."
"Stortinget ber Regjeringen vurdere å fjerne
begrensninger på maksimal engasjementsstørrelse samt åpne for at
fondene kan yte ordinære lån, gitt at det ikke finnes nesten like
gode private tilbud."
"Stortinget ber Regjeringen videreutvikle Tilskuddsfondet
for Nordvest-Russland (TNR) samt vurdere det geografiske virkeområdet
for fondene på nytt."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er enige i at Arktis, Barentshavet
og Nordvest-Russland er et viktig satsingsområde for Norge i dag
og i fremtiden. Disse medlemmer har merket seg at
en konsekvens av at investeringsfondet for Nordvest-Russland ikke
når målsettingene, er at det kan oppfattes som at det ikke er behov
for øremerkede midler overfor Nordvest-Russland. Disse medlemmer mener
det er gode grunner til at administrasjonen av et slikt fond bør
ha nærhet til dekningsområdet. Disse medlemmer viser
til at kontoret i Kirkenes ble opprettet for to år siden for å oppnå
nettopp slik nærhet, og at kontoret i Kirkenes skal tilby de samme tjenestene
som kontoret i Oslo. Disse medlemmer mener en sammenslåing
og flytting av hovedadministrasjonen til Kirkenes bør foretas dersom
det kan dokumenteres at det er den beste løsningen.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede om opprettelsen
av kontoret i Kirkenes i tilstrekkelig grad har bidratt til at fondene
for Nordvest-Russland når sitt formål, og fremme en egen sak for
Stortinget om hvordan fondene for Nordvest-Russland i større grad
kan nå sitt formål og i større grad bidra til resultater i nordområdesatsingen."
"Dokument nr. 8:14 (2008–2009) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Jan-Henrik Fredriksen og Øyvind Korsberg
om at investeringsfondene for Nordvest-Russland og investeringsfondet
for Øst-Europa blir slått sammen og forvaltningen av fondene legges
til Kirkenes – vedlegges protokollen."
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen utrede om opprettelsen
av kontoret i Kirkenes i tilstrekkelig grad har bidratt til at fondene
for Nordvest-Russland når sitt formål, og fremme en egen sak for
Stortinget om hvordan fondene for Nordvest-Russland i større grad
kan nå sitt formål og i større grad bidra til resultater i nordområdesatsingen.
Forslag 2
Dokument nr. 8:14 (2008–2009) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Jan-Henrik Fredriksen og Øyvind Korsberg
om at investeringsfondene for Nordvest-Russland og investeringsfondet
for Øst-Europa blir slått sammen og forvaltningen av fondene legges
til Kirkenes – vedlegges protokollen.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen slå sammen Investeringsfondet
for Russland, SUS-landene og Balkan (ØSE), og Investeringsfondet
for Nordvest-Russland (NVR) slik at sannsynligheten for å få aktivert
kapital øker, og flytte hovedforvaltningen av fondet til Kirkenes.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen vurdere å fjerne
begrensninger på maksimal engasjementsstørrelse samt åpne for at
fondene kan yte ordinære lån, gitt at det ikke finnes nesten like
gode private tilbud.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen videreutvikle Tilskuddsfondet
for Nordvest-Russland (TNR) samt vurdere det geografiske virkeområdet
for fondene på nytt.
Komiteen si tilråding vert fremma av komiteens medlemmer
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen har elles
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjere følgjande
vedtak:
Dokument nr. 8:14 (2008–2009) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Jan-Henrik Fredriksen og Øyvind Korsberg
om at investeringsfondene for Nordvest-Russland og investeringsfondet
for Øst-Europa blir slått sammen og forvaltningen av fondene legges
til Kirkenes – vert å avvise.
Nærings- og handelsdepartementet (NHD) viser til
brev fra næringskomiteen av 27.11.08 vedlagt et Dokument 8-forslag
av 12.11.08 fremmet av stortingsrepresentantene Jan-Henrik Fredriksen og
Øyvind Korsberg. Næringskomiteen ber om departementets vurdering
av forslaget.
Stortingsrepresentantenes forslag er delt i
fire deler som følger:
"I: Stortinget ber Regjeringen
slå sammen ØSE og NVR slik at sannsynligheten for å få aktivert kapital
øker, og flytte hovedforvaltningen av fondet til Kirkenes.
II: Stortinget ber Regjeringen
fjerne begrensninger på maksimal engasjementsstørrelse samt åpne
for at fondene kan yte ordinære lån, gitt at det ikke finnes nesten
like gode private tilbud.
III: Stortinget ber Regjeringen
samlokalisere og slå sammen forvaltningsorganisasjonene i Innovasjon
Norge og Norfund, samt flytte fondsforvaltningen til Kirkenes for
å styrke den regionale tilstedeværelsen.
IV: Stortinget ber Regjeringen
videreutvikle Tilskuddsfondet (TNR), samt vurdere det geografiske
virkeområdet for fondene på nytt."
Hovedadministrasjonen av Investeringsfond for Nordvest-Russland
(NVR), Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland (TNR)
og Investeringsfond for Øst-Europa (ØSE) skjer ved Fondsavdelingen
(FOND) ved Innovasjon Norges hovedkontor i Oslo samt ved et kontor
i Kirkenes. Kontoret i Kirkenes ble opprettet for to år siden for
å få større grad av nærhet til det geografiske dekningsområdet for NVR.
Kontoret i Kirkenes tilbyr de samme tjenestene som kontoret i Oslo.
NVR og ØSE har ulike dekningsområder. NVR dekker
Murmansk oblast, Arkhangelsk oblast, det autonome området Nenets
og republikken Karelen. ØSE dekker SUS-landene og de landene i Øst-Europa
som ikke er medlemmer av EU. Tilskuddsfondet er knyttet opp mot
NVR. Fondet har en ramme på 30 mill. kroner, 21,16 mill. kroner
er gitt i tilskudd og det er derfor 8,84 mill. kroner tilgjengelig
til nye prosjekter.
NVR er på 150 mill. kroner og ØSE er på 120 mill.
kroner. NVR har pr. dags dato foretatt 13 investeringer med et utbetalt
beløp på 49,09 mill. kroner. Tre nye investeringer i Nordvest-Russland
er foretatt etter at kontoret i Kirkenes ble opprettet –to i Murmansk
(Rambøll Engineering og TechnoparkNOR) og ett i Arkhangelsk (White
Sea Innovation). Tilsagn under fondet er på 4,25 mill. kroner.
ØSE har foretatt 19 investeringer med et utbetalt beløp
på 75,47 mill. kroner. Tilsagn under fondet er på 23,95 mill. kroner.
Både NVR og ØSE er kommersielt rettede investeringsfond,
noe som innebærer at fondene deltar i prosjekter på samme vilkår
som private partnere. Fondene tar aldri majoritetsposisjon ved at
det maksimalt kan investeres tilsvarende 49 pst. eierandel i selskapet,
beløpsmessig begrenset oppad til norske medinvestorers investering,
dog slik at fondenes investeringer ikke kan overstige henholdsvis
30 og 15 mill. kroner. Kommersielle, privatøkonomiske kriterier
vektlegges ved investeringsbeslutningene.
Norfund er et statlig særlovsselskap som investerer
i private virksomheter i utviklingsland. Det ble opprettet i 1997
og er eiet av staten ved Utenriksdepartementet. Norfunds investeringskapital bevilges
over bistandsbudsjettet. Norfund har hovedkontor i Oslo med lokale
kontorer i Costa Rica, Sør-Afrika og Kenya. Norfunds mål er å bidra
til utvikling i fattige land gjennom lønnsomme investeringer. Definisjonen
på fattige land er slik at den omfatter de fleste land i Afrika,
Asia og Latin-Amerika. I tillegg har fondet noe aktivitet på Balkan.
"Stortinget ber Regjeringen
slå sammen ØSE og NVR slik at sannsynligheten for å få aktivert
kapital øker, og flytte hovedforvaltningen av fondet til Kirkenes."
Det fremgår av det ovenstående at utnyttelsen
av ØSE er relativt høy, mens NVR har betydelig ledig kapasitet.
Da fondene ble opprettet ga dette uttrykk for regjeringens prioriteringer
på tidspunktet for opprettelsen. Disse prioriteringene har ikke
endret seg. Etterspørselen etter midler fra ØSE er større enn etter
midler fra NVR. Fondsmidlene vil kunne bli ytterligere aktivert ved
sammenslåing, men de vil da trolig bli brukt i andre områder enn
i Nordvest-Russland. Dette vil etter departementets mening være
uheldig.
Innovasjon Norge har opplyst at den faktiske
etterspørselen fra norske selskaper etter midler fra investeringsfondene
gjør at det i stor grad er snakk om saksbehandling av prosjekter
andre steder i Russland enn i Murmansk. Når det gjelder Arkhangelsk
eller Karelen og det øvrige Russland samt de andre 16 landene ØSE
kan investere i, er tilgjengeligheten fra Oslo bedre enn fra Kirkenes.
Søkere til midler under NVR og ØSE finner det ofte praktisk å ha
møter med FOND i Oslo på reise til eller fra investeringsprosjektet.
En hovedtyngde av bedriftene som viser interesse for fondene er
hovedsakelig lokalisert til Sør-Norge.
FOND har også opparbeidet et betydelig nettverk
gjennom de trettitalls investeringer som er gjort fra Murmansk i
nord til Baku i sør. Av institusjonelle bilaterale og multilaterale
medinvestorer kan nevnes IFC (Verdensbankens investeringsfond),
EBRD (Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling), NEFCO
(nordisk miljøinvesteringsfond), SITRA (finsk statlig investeringsfond),
FMO (nederlandsk statlig investeringsfond) i tillegg til ca. 60
norske bedrifter og et minst like stort antall private investorer.
FONDs kontor i Oslo mottar den overveiende delen
av søknader om investeringsmedvirkning, men gjennom samarbeid med
kontoret i Kirkenes ivaretas nærhet til Nordvest-Russland og vel
integrerte bedriftsnettverk som bidrar positivt til NVR og ØSE.
En sammenslåing av fondene vil kunne føre til
at hoveddelen av investeringsmidlene kanaliseres til prosjekter
i Øst-Europa på bekostning av prosjekter i Nordvest-Russland. En
slik utvikling vil ikke være ønskelig. Fondene investerer sammen
med bedrifter fra hele landet. Dagens administrative løsning med
medarbeidere både i Kirkenes og Oslo er derfor mest hensiktsmessig
for å ivareta behovet for kontakt med norsk næringsliv og med markedene
for fondenes virksomhet.
"Stortinget ber Regjeringen
fjerne begrensninger på maksimal engasjementsstørrelse samt åpne
for at fondene kan yte ordinære lån, gitt at det ikke finnes nesten
like gode private tilbud."
Mht. størrelsen på engasjementer fra NVR, så
er denne begrenset til 30 mill. kroner pr. prosjekt. For ØSE er
begrensningen i størrelsen på enkeltengasjementer 15 mill. kroner
pr. prosjekt. Begrunnelsen for begrensningene i engasjementsstørrelse
i begge fond er at fondene ikke skal bli for eksponert i enkeltsaker.
Det er videre et viktig poeng at det skal foreligge god risikospredning
i porteføljen.
Når det gjelder forslaget om at fondene skal kunne
tilby ordinære lån, så vil departementet vise til at formålet med
opprettelsen av fondene var å bidra til å styrke norske bedrifters egenkapital i forbindelse med investeringer
i øst. Det er egenkapital som sammen med aktiva skal danne grunnlag
for lånefinansiering. Det er etter departementets vurdering uheldig
å operere med lån og egenkapital fra samme institusjon. En løsning med
slike lån vil videre kreve en sterk utbygging av administrasjonen.
"Stortinget ber Regjeringen
samlokalisere og slå sammen forvaltningsorganisasjonene i Innovasjon
Norge og Norfund, samt flytte fondsforvaltningen til Kirkenes for
å styrke den regionale tilstedeværelsen."
Innovasjon Norges to investeringsfond og Norfund
har totalt forskjellige formål. Innovasjon Norges fond investerer
i Nordvest-Russland og Sentral- og Øst-Europa, mens Norfund investerer
i utviklingsland. Bak opprettelsen av Norfund ligger bistandsmessige
betraktninger, mens NVR og ØSE er kommersielt rettet.
Etter departementets mening er forslaget om
å fusjonere tre så totalt forskjellige fond lite hensiktsmessig.
Til det er målgruppen fondene imellom for forskjellig, og de retter
seg primært mot forskjellige geografiske områder. Norfund er et bistandspolitisk
virkemiddel med en investeringskapital på 4,3 mrd. kroner, og med geografisk
fokus på Afrika, Asia og Mellom-Amerika. Det er videre ingen krav
om medvirkning fra norske bedrifters side. NVR og ØSE er et næringspolitisk
virkemiddel så godt som uten geografisk overlapping med Norfund
og de saminvesterer med norsk næringsliv i sine virkeområder. Det
synes derfor ikke å foreligge gode grunner for sammenslåing og flytting.
"Stortinget ber Regjeringen
videreutvikle Tilskuddsfondet (TNR), samt vurdere det geografiske
virkeområdet for fondene på nytt."
TNRs retningslinjer fastslår at bruken av midlene
i fondet er forbeholdt prosjekter som kan lede til investeringer
i dekningsområdet til Investeringsfond for Nordvest-Russland. Pr.
i dag er det 8,84 mill. kroner tilgjengelige midler i fondet, noe
departementet anser som tilstrekkelig.
En styrking av fondet vil kreve midler over
statsbudsjettet. Eventuelle bevilgninger til fondet vurderes årlig
i forbindelse med arbeidet med St.prp. nr. 1.
Fondenes geografiske virkeområde reflekterer regjeringens
prioriteringer av de aktuelle områdene, og disse prioriteringene
er ikke endret.
Oslo, i næringskomiteen, den 26. februar 2009
Ola Borten Moe |
Sigvald Oppebøen Hansen |
leiar |
ordførar |