Det vises til brev m/vedlegg fra Næringskomiteen
datert 12. februar 2009.
Et forslag til endringer i "Forskrift om seter
og tilleggsjord m.v." ble sendt ut på høring i juni 2008 med høringsfrist
1. november samme år. Flere høringsinstanser bad om utsettelse av høringsfristen,
og den ble forlenget til 15. desember 2008. Forslaget bygget i det
alt vesentligste på konklusjonene fra den arbeidsgruppen som ble
nedsatt i 2006 for å vurdere rammene for utøvelsen av bruksrettene
i statsallmenningene. Det er kommet inn 19 høringsuttalelser, som
departementet nå går gjennom.
I høringen ble det lagt til grunn at begrepet
"tida og tilhøva" er knyttet til bruksrettene i bygde- og statsallmenningene.
Utvisning av tilleggsjord er ikke en bruksrett i de to typer allmenning. Høringsutkastet
bygget her på Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 37 (1991-1992)
om nye allmenningslover, og den praksis staten har ført på dette
grunnlaget.
I forslaget til endringer i seterforskriften
har departementet likevel foreslått enkelte justeringer i gjeldende
praksis når det gjelder utvisning av tilleggsjord, som tar hensyn
til nye forutsetninger for og driftsforhold i landbruket.
Jeg har foreløpig ikke tatt stilling til de
enkelte høringsuttalelser.
Forslagsstillerne tar også opp spørsmål knyttet til
inngrepsfri natur. Som kjent er det Direktoratet for naturforvaltning
som administrerer databasen for inngrepsfri natur i Norge (INON),
og mer spesifikke spørsmål om INON må derfor tas opp med Miljøverndepartementet.
Inngrepsfrie naturområder defineres som områder som ligger en kilometer
eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep, og veier, jernbanelinjer,
vassdragsinngrep og større kraftlinjer er eksempler på tyngre tekniske
inngrep.
Jeg er enig med forslagsstillerne i at det må stilles
strenge krav til fagrapporter og informasjonsbaser som skal legges
til grunn for forvaltningsvedtak. Når det gjelder inngrepsfri natur
og skogbruket vet vi at INON-områdene samlet sett berører over 30
% av det produktive skogarealet. Det er derfor nødvendig å finne
gode avveiinger som både ivaretar naturkvalitetene og som muliggjør
en fortsatt utvikling av et bærekraftig skogbruk. På denne bakgrunn
har Landbruks- og matdepartementet i flere sammenhenger drøftet med
Miljøverndepartementet hvordan informasjon om inngrepsfri natur
kan legges til grunn ved behandling av enkeltsaker etter for eksempel forskrift
om planlegging og bygging av landbruksveier.
Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet
følger derfor opp dette ved å se nærmere på både definisjoner og
kriterier for inngrepsfrie områder, de data for inngrepsfrie områder
som foreligger, og behovet for bygging av skogsveier. Det er nå
gitt et oppdrag til Direktoratet for naturforvaltning og Statens
landbruksforvaltning der de to forvaltningsorganene skal se nærmere
på hvordan en slik avveiing kan foretas. Jeg regner med at vurderinger
fra de to organene er klare i løpet av sommeren.