Det er bred enighet om at Norge skal ha et sterkt jordbruk.
Nedgangen i antall bruk og antall sysselsatte i Norge har vært relativt
jevn og markant de siste 30 årene. I perioden 1989 til 2007 har
totalt antall jordbruksbedrifter gått ned med 50 prosent, fra 99 400
til 49 786. Siden 1999 har en stadig større andel av de jordbruksbedriftene som
går ut av drift hatt mer enn 200 dekar jord. Likevel har arealet
av dyrket mark og matproduksjonen holdt seg relativt stabil. Omstillingen
påvirker altså i liten grad jordbrukets evne til å opprettholde
andelen norskprodusert mat til husholdningene.
Omfanget av leid areal i jordbruket er mer enn fordoblet
siden 1979, og utgjorde i 2007 i overkant av 4 millioner dekar,
tilsvarende 39 prosent av totalt jordbruksareal. I 1989 leide 39
prosent av jordbruksbedriftene areal, mot 55 prosent i 1999. Å basere
seg på leie av jordbruksareal er således nå normalen i norsk landbruk. Forslagsstillerne
mener at dette er et strukturelt problem for den fremtidige utviklingen
til jordbruket i Norge.
Forslagsstillerne mener det er nødvendig med
en prinsipiell og åpen debatt rundt utfordringene aktive bøndene
møter, som ønsker å eie større del av den jorda de driver. Det bør
også utarbeides en strategi for hvordan dette kan oppnås. I den
forbindelse bør den virkningen blant annet konsesjonsplikten, boplikt,
priskontroll, odelsretten og jordlovens delingsbestemmelse har på
prosentandelen leiejord, vurderes nøye med hensyn til behov for
deregulering.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget
om en strategi for å gi aktive bønder større muligheter for å eie
de arealer de driver."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen
og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og
Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet,
lederen Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug,
mener framtidens landbruk er avhengig av menneskene som driver med
landbruk, og initiativet til disse. Derfor er det så viktig å være
åpen og fleksibel for å finne løsninger som gjør at de tiltakssomme,
kreative og initiativrike får anledning til å utvikle gårdsbruket
ut fra de mulighetene de ser. Komiteen viser til
at forslagsstillerne tar opp problemstillingen rundt leiejord i
landbruket, og viser til at omfanget av leiejord er fordoblet siden
1979, og tilsvarer 39 prosent av totalt jordbruksareal.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter Regjeringens vurdering, og mener at en andel leiejord kan bidra
til fleksibilitet og redusert kapitalbinding, sammenlignet med om
bøndene selv skulle eie de arealer de driver.
Flertallet er opptatt av at eiendomspolitikken står
i forhold til utviklingen i landbruket. Økningen av andelen leiejord
viser at eiendomsstrukturen og driftsstrukturen på sikt må harmoneres. Flertallet mener
at det på bakgrunn av dette, er behov for å øke omsetningstakten
på landbrukseiendommer, og imøteser statsrådens varslede endringer
i bo- og driveplikten mv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enige med forslagsstillerne
i at denne utviklingen er et strukturelt problem for den fremtidige
utviklingen av jordbruket i Norge, og at det er nødvendig med en
prinsipiell og åpen debatt rundt utfordringene dagens landbruk står
overfor.
Komiteen viser til
brev mottatt 12. februar 2009 (vedlagt) fra landbruks- og matminister Lars
Peder Brekk i forbindelse med behandlingen av denne saken. Statsråden
er ikke enig med forslagsstillerne i at dagens leieomfang ikke alltid
er uheldig, og sier "etter min mening er det for øvrig ikke alltid
uheldig å basere driften på leiejord". I samme brev fastholder statsråden
at det er "verdifullt både for den som driver landbruk og for samfunnet
i at de fleste bønder eier jorda de driver".
Komiteen viser videre til at
statsråden vil gjøre endringer i reglene om bo- og driveplikt mv.,
for å kunne utvikle et driftsopplegg basert på langsiktighet med
sikkerhet for produksjonsgrunnlaget over noe tid. Forslaget statsråden viser
til tar utgangspunkt i at de som vi leie bort jorda, må inngå en
avtale med minst 10 års varighet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at de endringene som statsråden skisserer i driveplikten,
på en god måte bidrar til både forutsigbarhet og mer langsiktig
forvaltning av jordressursene, men også ivaretar mulighetene for
fleksibilitet for aktive brukere, gjennom å fortsatt legge til rette
for jordleie.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at den foreslåtte
endringen statsråden viser til i sitt svarbrev kan løse noen problemer,
men er ikke en politikk for dagens og fremtidens jordbruksstruktur.
Disse medlemmer foreslår at forslaget
bifalles.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget
om en strategi for å gi aktive bønder større muligheter for å eie
de arealer de driver."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er av den oppfatning at det å leie jord ikke nødvendigvis
er et problem. Ofte vil leie være et valg som passer den enkelte bonde,
og kan bidra til fleksibilitet og redusert kapitalbinding. Imidlertid
viser en undersøkelse fra Landbrukets Utredningskontor at over 60
pst. av norske bønder er avhengige av å leie jord for å få gården
til å være drivverdig. Ifølge undersøkelsen mener gårdbrukerne selv
at den utbredte bruken av leiejord er problematisk. Over halvparten
er enige i påstanden om at "omfanget av leiejord fører til at det
er vanskelig for mange å gjennomføre nødvendige investeringer i
drifta". Leder i Landbrukets Utredningskontor, Hanne Eldby, uttaler
til Nationen 3. februar 2009 at:
"Den omfattende bruken av leiejord svekker sikkerheten
og mulighetene til planlegging og investering i landbruket."
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget
om en strategi for å gi aktive bønder større muligheter for å eie
de arealer de driver.
Komiteens tilråding fremmes av komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å fatte følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:31 (2008–2009) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Gunnar Gundersen,
Olemic Thommessen og Elisabeth Røbekk Nørve om en strategi for å
gi aktive bønder større muligheter for å eie de arealer de driver
– bifalles ikke.
Jeg viser til brev fra Stortingets næringskomite datert
5. februar 2009 der jeg blir bedt om å gi min vurdering av forslaget
i Representantforslag nr. 8:31 (2008-2009) fra stortingsrepresentantene
Torbjørn Hansen, Gunnar Gundersen, Olemic Thommessen og Elisabeth
Røbekk Nørve som etterlyser en strategi for å gi aktive bønder større
muligheter for å eie de arealer de driver.
Jeg er glad for at både representantene fra
Høyre og jeg er enige om at det er verdifullt både for den som driver
landbruk og for samfunnet i at de fleste bønder eier jorda de driver.
Dette har vært et av flere hovedmål i eiendomspolitikken i landbruket
i mange år. Også jeg er oppmerksom på den strukturrasjonaliseringen
som har funnet sted i de siste tiårene som har resultert i en betydelig
vekst i leiejordarealet. Jeg er enig med forslagstillerne i at det
er grunn til å holde et våkent øye med utviklingen. Her har særlig
Statens landbruksforvaltning en sentral plass, fordi det rapporteres
inn opplysninger knyttet til leiejord i tilknytning til søknad om
produksjonstilskudd. Videre innhentes det jevnlig oppdatert kunnskapsgrunnlag
mht. omfang, priser og distriktsvariasjoner. Dette er jeg fornøyd
med.
Drøftingen i representantenes forslag synes
imidlertid å bygge på at dagens leieomfang i seg selv er uheldig.
Videre synes det som om forslagstillerne legger til grunn at landbrukslovgivningen
er den viktigste drivkraften i utviklingen av leiejordsomfanget.
Etter min mening er dette ikke riktig. Utviklingen er etter min
mening et resultat av mange ulike faktorer; bl.a. er det grunn til
å tro at mulighetene for å få arbeid innen andre sektorer er av
stor betydning. Vi står overfor et sammensatt spørsmål, og det er
grunn til å vise varsomhet med å ha absolutte svar. Jeg viser i
den forbindelse også til seniorforsker ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk
forskning Ola Flatens innlegg i Nationen 9. februar. Han sier bl.a.
følgende om leiejord: "….I vår heimlige debatt får man inntrykk
av at leiejordproblematikken er særnorsk. Men andre land har også
mye leiejord, innbefattet land med atskillig færre eiendomsreguleringer
enn oss." Etter min mening kan utfordringene ikke løses ved at en tvinger
fram et salg av eiendommen. En slik løsning ville uthule eiendomsretten.
Etter min mening er det for øvrig ikke alltid uheldig
å basere driften på leiejord. Jeg mener behovet for å styrke aktive
brukere gjennom mulighet for å få leid tilleggsjord er viktig også
i årene framover. Denne muligheten skaper fleksibilitet i landbruket,
og det er en fordel med tanke på best mulig utnyttelse av driftsapparatet. Mange
av de bøndene som leier jord ser også positivt på leiejord.
Når det er sagt, liker jeg ikke utviklingen
når det gjelder økningen av andelen av leiejord særlig fordi mange
av leieavtalene er kortvarige, og gjør det vanskelig for leietakerne
å planlegge langsiktig. For å kunne utvikle et driftsopplegg basert
på langsiktighet med sikkerhet for produksjonsgrunnlaget over noe
tid, ønsker jeg i forbindelse med forslag til endringer av reglene om
bo- og driveplikt mv., som om kort tid er planlagt framlagt for
Stortinget, å foreslå endringer i reglene om driveplikt. Forslaget
tar utgangspunkt i at driveplikten skal være varig, og at eiere
som ikke ønsker å drive selv kan leie bort på avtaler med minst
10 års varighet. Jeg legger også til grunn at slike avtaler må være
skriftlige, og at de må føre til en driftsmessig god løsning.
Oslo, i næringskomiteen, den 12. mars 2009
Ola Borten Moe |
Leif Helge Kongshaug |
leder |
ordfører |