Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, frå Framstegspartiet, Carl
I. Hagen og leiaren Lodve Solholm, frå Høgre, Per-Kristian Foss,
frå Sosialistisk Venstreparti, Ingvild Vaggen Malvik, frå Kristeleg
Folkeparti, Ola T. Lånke, og frå Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen,
meiner Riksrevisjonen si undersøking av spesialisthelsetenesta sitt
tilbod til vaksne med psykiske problem viser at det er store skilnader
mellom dei fire (fem) helseregionane. Dette gjeld kapasiteten både
i døgnplassar og i poliklinisk verksemd. Komiteen viser
òg til at undersøkinga seier at det er ein klår samanheng mellom
kapasitet og tal på tilvisningar. Dette inneber etter komiteen si
meining at pasientar som skulle vore tilvist til spesialisthelsetenesta
ikkje får den naudsynte vurderinga dei etter lova har krav på.
Komiteen vil peike på at Riksrevisjonens
undersøking berre omfattar spesialisthelsetenesta, medan det er
det samla tilbodet som også omfattar dei kommunale tenestene, som
viser totaliteten i tilbodet til personar med psykiske lidingar.
Røynslene med opptrappingsplanen for psykisk helse peiker i retning
av at det har vært mest krevjande å omstille dei psykiske helsetenestene.
Dette var konklusjonen i budsjettproposisjonen for 2004, der det
blei lagt frem ein evalueringsrapport med gjennomgang av opptrappingsplanen.
I budsjettproposisjonen blei det synliggjort at manglande omstilling mange
stader var til hinder for betre utnytting av ressursane, mellom
anna stod det at den største utfordringa når det gjeld sjukehusplassar,
var å ha riktig type plassar tilgjengeleg i høve til behova til
dei ulike pasientgruppene. For det vidare arbeidet med opptrappingsplanen
blei det vektlagt at det var ei viktig utfordring for dei regionale
helseføretaka å mellom anna utvikle kulturar og holdningar med vekt
på brukarperspektivet, meistringsperspektivet, heilskap, samarbeid
og fokus på lokalbasert psykisk helsearbeid, og også betre tilgjenge
og reduksjon av ventetider. Ei godt utbygd kommunal helseteneste
bør kunne dempe behova i spesialisthelsetenesta, mellom anna gjennom
lav terskel for å få tidlig hjelp. Samstundes er eit utstrakt samarbeid
mellom nivåa gunstig for pasientanes oppleving av eit heilskapleg
pasienttilbod. Komiteen viser til at Regjeringa har
varsla ei stortingsmelding i nær framtid om samhandling.
Medlemmene fra Fremskrittspartiet mener
at nedbyggingen av døgnplasser ved sykehusene har gått raskere og
lengre enn hva opptrappingsplanen la opp til, og at rapporten nå avslører
alvorlig svikt i behandlingstilbudet og oppfølgingen av dem med
alvorlige psykiske diagnoser. Disse medlemmer mener
at behandlingstilbudet til dem med alvorlige psykiske diagnoser
må styrkes med flere døgnplasser, og at oppfølging av pasientene
må kvalitetssikres bedre.
Det er, slik komiteen ser
det, alvorleg at fastlegane har so ulike tersklar på tilvisningar
til spesialistvurdering, og at det faglege skjønnet i så stor grad
vert påverka av tilbodet. Komiteen meiner vidare
at det er urovekkande at mange tilvisningar er mangelfulle og at
spesialisthelsetenesta ved slike høve sjeldan spør etter meir informasjon. Komiteen meiner
det er alvorleg at ein slik praksis fører til at avgjerder om pasientane
sine rettar blir tatt ut frå mangelfull informasjon om tilstanden
til den einskilde pasient. Komiteen ber departementet
følgja opp problemstillingane knytt opp mot tilvisingspraksisen,
slik at pasientane får lik handsaming. Komiteen er
elles nøgd med at Helsedirektoratet utformer rettleiarar til føresegn
for prioritering, slik helseministeren uttala på komiteen si høyring
i saka.
Medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti ser det som alvorlig at det i mange
tilfeller ikke er pasientens helsetilstand som avgjør hva slags
behandling pasienten får. Disse medlemmer viser til
at legenes henvisningspraksis også preges av vurderinger om helseforetakenes
egen kapasitet, og om DPS har faglig god nok kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det bør iverksettes flere tiltak for å
løse utfordringene, bl.a. må pasientene få vurdert sitt behov for
behandling på et bedre faglig og mer uavhengig grunnlag.
Komiteen viser til
Riksrevisjonens funn om at kvaliteten på styringsdata ikkje er tilfredsstillande
og at til dømes data som er rapporterte til Norsk pasientregister
har klåre kvalitetsbrestar. Dårleg og manglande rapportering gjer
etter komiteen si meining det særs vanskeleg både
for dei regionale helseføretaka og for departementet å skaffa oversikt
over måloppnåing. Komiteen har merka seg at departementet
no har skjerpa krava til rapportering og laga ein mal for årleg melding
som skal gjera styringsdialogen betre. I tillegg har departementet
gjort oppdragsdokumentet til dei regionale helseføretaka tydelegare i
høve til kva som skal rapporterast. Desse tiltaka er etter komiteen si
meining naudsynte for at departementet skal kunne registrera måloppnåing
i behandlingstilbodet.
Komiteen viser til høyringa kor
det vart streka under frå fleire instansar at god samhandling mellom
kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta er avgjerande for
om pasientane skal ha eit kvalitativt godt behandlingstilbod. Komiteen meiner
dei tiltaka Regjeringa varsla i statsbudsjettet for 2009 om å betre
tilgongen til psykologhjelp og styrka lågterskeltilbodet i kommunane,
er naudsynte tiltak saman med vidare omstilling i spesialisthelsetilbodet.
Det er, etter komiteen si meining, rett av departementet
å gje tydelege signal til helseføretaka om å auka legespesialistutdanninga
innan psykiatri. Det er ikkje tilfredsstillande at DPS i fleire
helseføretak manglar kvalifiserte fagfolk for diagnostisering og
behandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti påpeker at målsettingen om 184 psykologer
i kommunene langt fra er nådd. Antallet psykologer må økes betraktelig
utover det Regjeringen har lagt opp til for å imøtekomme opptrappingsplanens
mål. Det må også opprettes flere lett tilgjengelig lavterskeltilbud
i kommunene som retter seg mot alle aldersgrupper.
Komiteen er tilfreds
med at avtalespesialistane skal knytast tettare opp mot helseføretaka
slik at dei i større grad vert ein integrert del av det totale behandlingstilbodet,
og at dei skal rapportera meir nøyaktig til Norsk pasientregister
om deira sitt virke.
Komiteen meiner at det må etablerast
gode ordningar som gjer pasientane betre informasjon om ulike tilbod
og om ventetider, samt eit betre system for tilvisning til avtalespesialistar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at mangel på døgnkapasitet og på spesialister
innenfor helseforetakenes egne virksomheter, i tillegg bør løses
ved å gi pasientene rett til behandling hos avtaleløse spesialister,
og ved private klinikker med adekvat kompetanse.
Komiteens medlem fra Høyre mener
imidlertid at det må etableres ordninger som sikrer god prioritering
og ressursbruk hos private aktører.
Komiteen er oppteken
av likeverdige tilbod innan psykisk helsevern skal vera tilgjengeleg
uavhengig av kor ein bur og meiner det er eit viktig nasjonalt mål.
Riksrevisjonen si undersøking viser at det er store skilnader på
behandlingstilbodet helseføretaka imellom. Komiteen forventar
at departementet i samband med handsaminga av Nasjonal helseplan
i 2010 viser vegen fram mot dette målet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er for øvrig bekymret for konsekvensene
av at øremerkingen av midler til psykiske helsetjenester har opphørt fra
2009, når Riksrevisjonens rapport avdekker at det fortsatt er store
udekkede behov på området. Disse medlemmer mener
Regjeringen må følge utviklingen tett og kontinuerlig for å vurdere
om den opphørte øremerkingen svekker det psykiske helsetilbudet
både i spesialisthelsetjenesten og i den enkelte kommune. Det må
også være en høyt prioritert oppgave å kontinuerlig iverksette tiltak
for å sikre likeverdige tjenester til denne pasientgruppen i hele
landet.
Komiteen vil avslutningsvis
gje uttrykk for at norsk psykiatri var i svært dårleg forfatning
då Opptrappingsplanen for psykisk helse blei sett i verk i 1998.
Mykje er blitt betre gjennom dette tiårige krafttaket. Men rapporten
frå Riksrevisjonen og dei synspunkta som kjem fram under komiteens
høyring, syner at det framleis gjenstår store utfordringar for å
sikre at tilbodet til personar med psykiske lidingar blir godt nok.
Komiteen vil peike på at det
dei seinare åra ved fleire høve har blitt debatt rundt det psykiske helsevernet
i tilknyting til drapssakar. Komiteen har merket
seg at helse- og omsorgsministeren har nedsett eit utval som skal
gå gjennom drap som er utført dei siste fem åra av menneskjer med
kjent psykisk liding. Komiteen ber om at Stortinget
– på egna måte – blir informert om resultata av denne gjennomgangen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til at mange psykisk syke personer som
soner i norske fengsler, ikke får det tilbudet de har behov for
grunnet manglende plasser ved sikkerhetsavdelinger innen psykiatrien.
Dette er personer med svært alvorlige psykiske lidelser og som helt
åpenbart skulle vært til behandling i helsevesenet og ikke måtte sitte
isolert i et fengsel grunnet fare for seg selv, de ansatte og medfanger. Disse
medlemmer viser til at antall plasser i sikkerhetspsykiatrien er
redusert fra 228 til 191 i perioden 2005 til 2008. Det er viktig,
slik disse medlemmer ser det, at det til enhver tid
er tilgjengelige plasser innen sikkerhetspsykiatrien slik at fengslene
kan få overført disse personene raskt fra fengsel og over til psykiatrien
der de kan får rask hjelp. Disse medlemmer vil i
den forbindelse vise til denne utfordringen som blant annet direktøren
ved Ila Landsfengsel har varslet om når det gjelder nettopp denne
problemstillingen. Disse medlemmer er av den oppfatning
at dette bare kan løses ved at en får til et bedre samarbeid mellom
helsemyndighetene og justissektoren. Det er derfor viktig at helse-
og omsorgsministeren og justisministeren sørger for at det raskt
kommer på plass en avklaring om hvordan en skal kunne løse problemene
knyttet til de fangene som har alvorlige psykiske lidelser og som
heller ikke får plass i sikkerhetspsykiatrien før etter svært lang tid. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det
er tilgjengelige plasser innen sikkerhetspsykiatrien til å kunne
motta alvorlig psykisk syke fanger fra norske fengsler."